:rolleyes: den mentale helsen min er visst på bånn...
tror eg hadde harr godt av å snakka med noen...men føler ikkje for å snakke med vennene mine ...dessuten bor dem 15 mil borte...( mine skikkelige vennen altså)
tror eg hadde hatt godt av å finne meg en nett venn
men så er jo eg ikkje den letteste å prate med heller...sier liksom ikkja hva som plager meg..iallefall ikkje til folk som eg kjenner godt
må bør bli meir sosial!!
Må bli mer sosial jeg og!
Det er jo litt sosialt her på forumet, da..
Er ikke så lett å skaffe seg nye venner når man er voksen, av en eller annen grunn.
Jeg er også litt vanskelig å komme innpå, og kan bli veldig sjenert..:o
Jeg er heller ikke sosial. Jeg er egentlig veldig sjenert og hater å prate om ingenting. Da trives jeg mye bedre i situasjoner hvor jeg har et mål med samtalen. Noen ganger så er det fantastisk artig å høre på andres historier , men jeg kommer sjelden frem med mine egne, i hvertfall i edru tilstand. Nå er jeg fotball supporter og er blitt kjent med mange på den måten ,men det blir mest overfladiske bekjentskaper. Virkelig gode venner er særdeles vanskelig å finne så man må ta vare på dem man har.
Må nesten henge meg på her, gitt.
Prater så godt som aldri med noen.
Har ingen venner, så har jo ingen jeg kan prate med egentlig.
Og det er neimen ikke lett å få venner når man er litt "oppi åra".
Må bli mer sosial jeg og!
Det er jo litt sosialt her på forumet, da..
Er ikke så lett å skaffe seg nye venner når man er voksen, av en eller annen grunn.
Jeg er også litt vanskelig å komme innpå, og kan bli veldig sjenert..:o
synes det er litt letter å treffe dem på nettet føsrt ..å kanskje gå over til msn og telefon etterhvert
men er jo ikkje lett å vite om du liker enn person egentlig før du snakker med dem på telefon
innviklet
Må nesten henge meg på her, gitt.
Prater så godt som aldri med noen.
Har ingen venner, så har jo ingen jeg kan prate med egentlig.
Og det er neimen ikke lett å få venner når man er litt "oppi åra".
nei det er utrolig vanskelig dette her
Det er ikke lett å være sosial om en er sjenert. Har selv slitt mye med det.
Men begynte å chatte og fikk mye god sosial trening der. Møtte noen og har god kontakt med flere som jeg har truffet der.
Selv om en i utgangspunktet savner noen spesielt gode venner, så kan det være lurt også å prate med folk en ikke har så mye til felles med, for å lære seg å argumentere, finne ut hvor sterkt en står, osv. Dette egner chattekanaler seg ganske godt til.
Har meldt meg inn på Nettby for ikke lenge siden, og anbefaler dette stedet. De har flere temagrupper en kan melde seg inn i, så det ville være fint om flere folk herfra kan melde seg inn der og snakke litt varmt om lavkarbo i egnete grupper der. I det minste komme med små drypp... (Eller på et tilsvarende nettsted.)
Jeg føler meg egentlig litt utenfor her jeg, for jeg elsker å snakke om alt og ingenting, både på nett og IRL. Men jeg er ikke veldig typen til å ta kontakt med andre jeg heller... men hvis jeg kommer i prat med folk så har jeg ikke problemer med å holde det gående. Har vel egentlig alltid vært sånn, i tillegg til at jeg har hatt endel forskjellige jobber som har tvungetmeg til å forholde meg til veldig mye forskjellige typer folk.
Men det er et godt poeng det med å snakke med folk man tror man ikke har noe til felles med. For det første kan det hende de er glad i å snakke og derfor holder satalen igang uten at man trenger å bidra med noe selv, også kan man plukke opp masse ting man selv kan dra nytte av i smalltalk seinere.
Men, dere som sier dere ikke har noe å snakke med folk om... hvorfor skal dere ha mindre interressante ting å si enn andre? Og husk at de fleste elsker å snakke om seg og sitt, så man kan være like stor bidragsyter ved å lytte som ved å snakke.