Hei:)

I går hadde jeg en skummel opplevelse, gitt! Litt bakgrunn først: For de som ikke "kjenner" meg, så har jeg gått på en ketogen diett i litt over 1 måned. Jeg har problemer med å være i ketose, kroppen reagerer negativt på det, mister ALL energi og hjernen fungerer ikke (har prøvd det før også, akkurat det samme skjedde da). Har derfor planlagt å øke karbohydratene litt, for jeg vil IKKE gi opp:)

Anyway, i går kjente jeg virkelig at jeg var i ketose. Absolutt ingen apetitt og en slapphetsfølelse av en annen verden. Det gikk forsåvidt greit på jobb, men kjente at jeg ble verre utover dagen. Etter jobb dro jeg på et kjøpesenter i nærheten, skulle gjøre noen ærend (idiotisk påfunn). Jeg begynte å føle meg verre og verre, men var helt utafor og klarte ikke å komme meg ut av kjøpesenteret! Vanskelig å forklare følelsen, men det var akkurat som om hverken hjernen eller kroppen lystret meg. Jeg begynte å virre rundt uten mål og mening og kjente at jeg var kvalm og fryktelig uvel, det kjentes akkurat som om jeg var veldig bilsyk, for de som vet hvordan det er. Men, ikke slik at jeg ville kaste opp.

Jeg traff på en bekjent, hilste på ham, men hørte selv at jeg ikke snakket helt sammenhengende. - Er du syk, spurte ham? Jeg bare mumlet noe til svar og nærmest snublet ut derfra. Jeg kom meg underlig nok i bilen og klarte å kjøre hjem. Akkurat DET var en trafikkfarlig opplevelse! Da jeg kom hjem, så jeg meg i speilet og ble helt fælen. Jeg var helt KRITTHVIT i ansiktet. Skikkelig lik- bleik! Jeg har aldri sett meg selv sånn, det var kjempeekkelt!

Jeg karret meg inn i stua og fikk lagt meg på sofaen, men kjente at jeg holdt på å besvime (tror jeg, har aldri besvimt, så jeg vet egentlig ikke hvordan det føles). Jeg klarte å ringe en kamerat for å si fra, ble så redd noe galt skulle skje mens jeg var helt alene hjemme (ungene var hos pappaen). Kameraten min vet om kostholdet mitt, og beordret meg med en gang til å drikke juice eller noe med sukker. Etter telefonsamtalen var jeg så dårlig at jeg ikke klarte å reise meg opp av sofaen. Om jeg besvimte eller sovnet vet jeg ikke, men jeg var "borte" ei stund. Etterpå klarte jeg heldigvis å karre meg på kjøkken og fikk drukket et glass av ungenes eplejuice. Det kjentes bedre ganske raskt. Så tok jeg med meg ei gulrot og et knekkebrød tilbake til sofaen. Fikk trøkket dette i meg - det var ikke lett! Deretter sovnet jeg en halvtime ca, og da jeg våknet følte jeg meg heldigvis mye bedre.

Huff! Det var kjempeekkelt! Jeg ble skikkelig skremt, og tenker nå at dette kan jeg ikke holde på med lengre. Min kropp tåler rett og slett ikke å være i dyp ketose, jeg får en svært negativ reaksjon hver gang. Jeg har skrevet mye om dette i journalen min (Kristin kjører ketolyse), hvis det er noen som har lyst til å lese mer. "For spesielt interesserte", tenker jeg vi sier;)

Nå blir utfordringen å ikke falle tilbake til gamle synder:eek: Jeg VIL leve sunnere, og jeg VIL slanke meg. Men, den opplevelsen jeg hadde i går, vil jeg IKKE ha igjen! Jeg ble faktisk skremt.

Jeg forstår godt at du ble skremt og synes du bør ta kopi av innlegget ditt og sende til Torkild på PM.

Å være i ketose høres ikke ut som noe for deg siden du reagerer så sterkt, men du kan jo fint leve Lindberg eller Atkins Vedlikehold siden man der ikke skal være i ketose.

Kanskje og lurt å telle karber en stund slik at du passer på å ikke havne i ketose? Slik at du vet hvor din grense er og at du ikke må gå under denne.

Uff, dette hørtes ikke noe særlig ut, skjønner veldig godt at du ble skremt.

Blir selv veldig energiløs til tider, men heldigvis ikke på samme måten.
Men engergien andre skryter så fælt av å ha fått har dessverre ikke jeg sett noe til. :(

Hei!
Høres absolutt ut som om det er blodsukkeret ditt som har vært veldig lavt,og du har hatt en "føling".. Når jeg har skikkelig lavt blodsukker og er "helt borte" oppleves det på samme måte. (Jeg har diabetes type 1)
Heldigvis var det sjelden jeg hadde de før,og etter jeg startet på ketolysekuren har jeg ikke hatt en eneste.
Jeg måler blodsukker ofte,og tar mindre insulin enn før.
Kanskje du burde spise oftere,for å holde blodsukkeret oppe?
Eller,som du sier,kanskje dette ikke er "din" måte..
Lykke til videre,hvertfall :blomster:

Hei!
Høres absolutt ut som om det er blodsukkeret ditt som har vært veldig lavt,og du har hatt en "føling".. Når jeg har skikkelig lavt blodsukker og er "helt borte" oppleves det på samme måte. (Jeg har diabetes type 1)
Heldigvis var det sjelden jeg hadde de før,og etter jeg startet på ketolysekuren har jeg ikke hatt en eneste.
Jeg måler blodsukker ofte,og tar mindre insulin enn før.
Kanskje du burde spise oftere,for å holde blodsukkeret oppe?
Eller,som du sier,kanskje dette ikke er "din" måte..
Lykke til videre,hvertfall :blomster:

Ja, det var det jeg begynte å tenke på, at det var en slags "føling". Huff, så redd jeg ble! Jeg har egentlig ikke målt blodsukkeret mitt på ordentlig, men unntak av en gang i fjor da jeg for gøy målte på min fars måler, og han påsto at det var helt fint. Nå er jo han ingen lege, men han visste hva verdiene skulle være, påsto han (er borderline type 2 diabetes). Jeg burde uansett spise mer og oftere, det er min konklusjon so far.

Takk for oppmuntringen:)

Uff, dette hørtes ikke noe særlig ut, skjønner veldig godt at du ble skremt.

Blir selv veldig energiløs til tider, men heldigvis ikke på samme måten.
Men engergien andre skryter så fælt av å ha fått har dessverre ikke jeg sett noe til. :(

Ja, dette store energikicket etterlyses STERKT av meg også:) Blir nesten lei meg når jeg leser om alle som springer rundt og har det så topp. Jeg vil også ha det sånn:)

Jeg forstår godt at du ble skremt og synes du bør ta kopi av innlegget ditt og sende til Torkild på PM.

Å være i ketose høres ikke ut som noe for deg siden du reagerer så sterkt, men du kan jo fint leve Lindberg eller Atkins Vedlikehold siden man der ikke skal være i ketose.

Kanskje og lurt å telle karber en stund slik at du passer på å ikke havne i ketose? Slik at du vet hvor din grense er og at du ikke må gå under denne.

Ja, jeg må visst begynne med veiing og telling... Har ikke hatt så lyst å gå den veien, men ser at det nok må til. Er ganske sikker på at jeg har spist for lite karbohydrater og for liten mengde mat rett og slett. Jeg har så lyst til at dette skal være enkelt og greit:)

Kristin1964- ikke alle av oss som har det så topp hvis det er noen trøst...men det at vekten går nedover gjør at man kan komme seg igjennom ganske mye ubehag..men når det er sagt så har jeg aldri vært så dårlig som det som er skrevet om her. Venter fortsatt på den enorme energien:p ...hadde nøyd meg meg med bare litt overskudd også... og hvor klartenkt og konsentrert jeg er kan nok diskuteres :D I tillegg så har jeg hatt et langvarig platå og til og med litt vektøkning. Men jeg gir meg ikke for jeg ser at jeg er lettere og kjenner at det ikke er fullt så tungt å flytte kroppen min rundt. For hvert trinn jeg tar flytter jeg 10 kg mindre enn det jeg gjorde i begynnelsen av mai og det holder meg motivert (nesten hver dag). Og vissheten om at jeg ikke vil tilbake dit jeg var hjelper også. Det tok noen år å få på denne vekten og jeg har etterhvert motvillig innsett at det må ta litt tid å bli kvitt den også.
Lykke til! Ikke gi deg du heller.

Heisan.
Den opplevelsen du hadde var skikkelig skummel. Hadde blitt skremt jeg også. Her kommer et lite innlegg fra en som holder på å miste motivasjonen. vekta gikk fint ned i begynnelsen, så skvatt den litt opp, og ned og opp osv....
Nå er jeg i ca 5 kg minus fra slutten av juli. Forventa jo at vekta skulle rase ned, men det har den altså ikke gjort. Er flink og spiser ikke noe karber utenom det som er i grønnsaker og melkeprodukter( Fløte og rømme). Den store energien som mange snakker om har uteblitt her også.
Vi er 2 her hjemme som går på lavkarbo, og begge er slapp og daff.
Det er et lite problem med tanke på at vi skulle ha innredet et nytt bad i kjelleren. Jeg skal gi denne metoden en sjanse til, men om det ikke hjelper så skal jeg prøve noe annet.