Klara Dahle(26) har cytisk fibrose, og snart er lungetransplantasjon det eneste som kan hjelpe henne.

- Jeg lever i et vakuum. Jeg har ikke fått svar på om jeg har et håp om å få et håp. Å komme på transplantasjonsliste betyr ikke at jeg får nye lunger, men jeg får et håp. http://www.fvn.no/nyheter/kristiansa...icle538812.ece (http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article538812.ece)


Innslaget fra lokaltv.
http://www.fvn.no/ftv/index.jsp?id=7274 (http://www.fvn.no/ftv/index.jsp?id=7274)

Det ER vondt å se henne lide. Tankene som kommer når man hører henne hoste og hoste og hoste. Er det en ny lungeblødning som kommer nå?
http://www.fvn.no/nyheter/kristiansa...icle538955.ece (http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article538955.ece)



Sitat:
Slik blir du donor
- Det viktigste er å ta stilling og fortelle dine nærmeste hva du mener, sier daglig leder Hege Kuhle i Stiftelsen organdonasjon.

På sykehus og legekontor finner du donorkortet, som også kan lastes ned fra hjemmesidene til stiftelsen.

«Ved min bortgang ønsker jeg å gi bort mine organer for transplantasjon» heter det. I tillegg plikter man å sørge for underskriften fra to pårørende.
- Du må sørge for å informere disse om din beslutning. Det er pårørende som følger kampen for å redde livet, og siden blir spurt hvordan den døende stiller seg til donasjon, sier Kuhle.
http://www.fvn.no/nyheter/kristiansa...icle538956.ece (http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article538956.ece)


Her kan du laste ned og skrive donorkort.
http://www.organdonasjon.no/ (http://www.organdonasjon.no/)

Søsteren min kan kanskje ikke reddes, men utrolig mange andre kan reddes dersom fler tar et valg angående donasjon av organer.
Å ta valget er ikke lett, men tenk på at dine organer kan være livreddende for andre.

Mennesket har 7 organer som kan doneres bort: Hjerte, 2lunger, 2 nyrer, lever og bukspyttkjertel.

Anbefaler alle å skrive ut det kortet, fylle det ut og ha det i lommeboka. Ta en skikkelig samtale med de rundt dere.

Her er kortet på plass i vertfall.

Har også kortet på plass. Og familien er underrettet.

Det KAN jo være JEG som en dag trenger en donor, og det minste jeg kan gjøre igjen er å være donor selv.

Sender de varmeste tankene til din søster.... Dere har det ikke lett, noen av dere... :klem:

Er ikke i norge enda da, men gubben og resten av familien har fått klar melding om at jeg skal "pilles ren"... Og i USA har jeg det på førerkortet. Dessverre kommer ikke mine lunger noen til nytte med den astmaen jeg har...

Krysser fingrene for din søster da...

Donorkortet er ikke nødvendig, familien kan overstyre ønsket uansett.


Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde hadde tatt en positiv beslutning, enten muntlig eller skiftlig i form av for eksempel et donorkort, er det denne som skal legges til grunn for gjennomføring av donasjon. Dersom pårørende likevel sterkt motsetter seg donasjon har donoransvarlig lege under visse omstendigheter anledning til å avvike fra avdødes ønske.

Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres.
I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positiv til dette.


Hentet herfra (http://www.organdonasjon.no/).

Jeg har selvsagt underrettet ALLE mine nærmeste om at jeg vil donere mine organer om jeg kan. Jeg synes det er en selvfølge at så lenge man ønsker å MOTTA organer, bør man også ønske å donere sine egne. Det samme gjelder barna sine. Jeg synes det blir feil å gladelig motta organer fra barn, samtidig som man nekter å donere bort sine barns organer. Dobbeltmoralsk.

Egentlig synes jeg ALLE burde stå på organdonasjonsliste fra fødselen av, og så kan de heller skrive seg av listen om de ønsker det, men da bør de muligens også miste retten til å motta organer.

Trist å høre at du har en alvorlig syk søster Tusta, føler med dere.

Min gode venninne døde i fjor pga C.F. og det var trist å se henne lide........

Donorkortet er ikke nødvendig, familien kan overstyre ønsket uansett.




Hentet herfra (http://www.organdonasjon.no/).

Jeg har selvsagt underrettet ALLE mine nærmeste om at jeg vil donere mine organer om jeg kan. Jeg synes det er en selvfølge at så lenge man ønsker å MOTTA organer, bør man også ønske å donere sine egne. Det samme gjelder barna sine. Jeg synes det blir feil å gladelig motta organer fra barn, samtidig som man nekter å donere bort sine barns organer. Dobbeltmoralsk.

Egentlig synes jeg ALLE burde stå på organdonasjonsliste fra fødselen av, og så kan de heller skrive seg av listen om de ønsker det, men da bør de muligens også miste retten til å motta organer.

Ja, det er klart at familie kan overstyre, men det er lettere å si ja dersom man vet hva den avdøde ville ønsket.
Så jo, donorkortet er viktig og nødvendig. Da forteller man leger og familie at man har tatt stilling til dette og at man ønsker å hjelpe andre.

Her er både kort på plass samt familie underrettet. Jeg og mannen tok en prat om dette for mange år siden. Det vil si, det var ikke rare praten. Vi var saktens enige! Gode mannen min.

Masse tanker til deg og søsteren din Tusta. :klemme:

Ja, det er klart at familie kan overstyre, men det er lettere å si ja dersom man vet hva den avdøde ville ønsket.
Så jo, donorkortet er viktig og nødvendig. Da forteller man leger og familie at man har tatt stilling til dette og at man ønsker å hjelpe andre.

Det er derfor jeg synes det holder at jeg har fortalt ALLE rundt meg hva jeg ønsker, og jeg har spurt ALLE rundt meg om hva DE ønsker. Det holder i lange baner. Kortet er ikke viktig om man gjør det på den måten. Fastlegen min vet også hvordan jeg stiller meg til organdonasjon. Det var faktisk en lege som sa til meg at kortet helst var nødvendig om man ikke har familie eller om familien ikke er enige i ens eget valg. Min er heldigvis det og stiller seg utelukkende positive til donasjon selv. Det har aldri vært noe nei-issue i vår familie der.
Forresten, stor klem til deg. :klem:

Jeg sa tydelig fra om at jeg vil donere bort organer om jeg dør da jeg var 15, og siden har jeg sagt fra med jevne mellomrom til mine nærmeste, så alle vet det, og jeg har ikke kort i lommeboka... Alle vet hva jeg føler, og jeg er tryggpå at om noe skulle skje så blir organene mine gitt til de som behøver de :)

Jeg har gitt beskjed til familie og venner OG jeg har kort i lommeboka..da er det iallefall ingen tvil!!
Og det er jo såre enkelt!!

Innslaget fra lokaltv.
http://www.fvn.no/ftv/index.jsp?id=7274 (http://www.fvn.no/ftv/index.jsp?id=7274)

Det ER vondt å se henne lide. Tankene som kommer når man hører henne hoste og hoste og hoste. Er det en ny lungeblødning som kommer nå?
http://www.fvn.no/nyheter/kristiansa...icle538955.ece (http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article538955.ece)




Her kan du laste ned og skrive donorkort.
http://www.organdonasjon.no/ (http://www.organdonasjon.no/)

Søsteren min kan kanskje ikke reddes, men utrolig mange andre kan reddes dersom fler tar et valg angående donasjon av organer.
Å ta valget er ikke lett, men tenk på at dine organer kan være livreddende for andre.

Mennesket har 7 organer som kan doneres bort: Hjerte, 2lunger, 2 nyrer, lever og bukspyttkjertel.

http://front.xstream.dk/fvn/player/m...er.php?id=7712

En liten påminnelse bare. Noen kan ikke reddes, men det er utrolig mange andre som kan reddes.

Desverre så er linken fjernet fra fvn.no ser det ut som. Men hun får ikke nye lunger pga feil bakterietype.

... og litt rørt når jeg ser at dere engasjerer dere i donor-saken. Og også veldig takknemlig for at viljen til å donere organer er så stor.

Mine tanker går tilbake til tunge år med en hjertesyk pappa. Når livet så ut til å ebbe sakte og grufullt ut var han så heldig å komme på transplantasjonsventeliste. Han var en av de svært heldige som slapp å stå lenge i kø - faktisk i underkant av en uke.

Vi var vanvittig heldige som fikk beholde en ektemann, pappa, svigerfar og bestefar. Og tankene går ofte til h*n som donerte bort sitt hjerte og dennes familie og etterlatte. Mitt hjerte er fylt med takknemlighet og ydmykhet for alle de som tar valget om å bære donorkort i fall ulykken skulle være ute.

Idag - 8 år senere - har jeg en frisk pappa - over 70 år og sprek som en gyngehest. Men ikke alle er så heldige som oss ..... dessverre!

Mine varmeste tanker går ut til dere med familiemedlemmer/venner som står på venteliste og også de som ikke får den hjelpen de trenger:klem:

Ble helt rørt da jeg leste historien til Strutsen, det er så godt å se hvordan noe så enkelt kan gjøre så mye forskjell:roert:

Jeg har ikke fått skaffet meg donorkort ennå, men det skal jeg gjøre. Har selvsagt også informert familien om mitt ønske. Dersom man ønsker å motta organer bør man også være villig til å gi, det er bare rett og rimelig synes jeg. Dessuten, hva skal man egentlig med organene når man er kommet trygt i havn på den andre siden? Bedre at noen som virkelig trenger dem får dem enn at de råtner i jorden eller blir brent til aske.