Jeg leser endel på nett ang. kosthold og trening, og har lest flere ganger at insulinfølsomhet og hva man spiser er en viktig faktor i forhold til energiflyt, og at mennesker med lav insulinfølsomhet tjener på å spise lite karbohydrater.
Insulinfølsomhet er noe som varierer avhenig av hvor aktiv man er osv, men hva forklarer da at jeg er så forskjellig fra de fleste jeg kjenner? Jeg er forholdsvis aktiv og spiser variert kost.
Jeg prøver å samle info og bygge opp kunnskapsnivået mitt rundt kosthold, da jeg hittil i livet har levd på vanlig norsk kost, med brød til frokost og poteter til middag. Lavkarbo har imidlertid endret hele mitt syn på hva jeg burde spise, og hva som er en reell kostholdsmodell for meg.

Ved å spise mat med lite karber, men rik på fett og proteiner, får jeg en helt annen driv - jeg føler meg bra, tenker mye klarere og er liksom 'klar'. Kondisjonstrening som sykling og jogging, blir plutselig morsomt og noe jeg kan gjøre lenge. Om jeg ikke trener, eller gjør noe krevende fysisk, kan jeg gå nærmest en halv dag uten å føle behov for mat. Tanker om godteri og søtsaker er ikke-eksisterende. Jeg drikker plutselig mer vann, og får oftere lyst på å drikke vann. Til vanlig får jeg hverken lyst vann, ei drikker jeg heller vann utenom trening, ved 'vanlig' kosthold.
Sammenlignet med vanlig kost, blir jeg sulten etter under to timer, og jeg må spise en god del av det for å bli mett. Samtidig føler jeg daglig ubehag i magen. Den eser ut og gir ubehag i form av luft, og annet tarmrelatert. Sulten er også mer akutt i from av rumling og ubehag i magen, hvor lavkarbo mat gjør at sulten kommer mye langsommere og føles mer nødvendig etter flere timer.


Jeg er interessert i finne ut mer om dette temaet, og om det insulinfølsomhet - og om det ikke er det - hva som er skyld i denne forklaringen.
Jeg ser for meg at det finnes flere forskjellige 'fodøyelsesmodeller' hos mennesker, som i liten grad er tilbøyelige og som dikterer hvordan folk reagerer på forskjellige næringsstoffer.

Dette er et veldig interessant tema, og jeg ønsker å finne artikler og litteratur, erfaringer og diskusjon rundt temaet. :ja:

Det er mer som styrer sult og energi, både insulin og leptin, samt andre reaksjoner hormonelt på blodsukkerstigningen. Dette kan jeg ikke nok om, men leptin skilles ut av fettcellene som et stoff for å regulere ned sultfølelsen.

Det du beskriver er på en prikk slik jeg og mange har det. Og jeg tror grunnen er enklere enn du spør om.

Når man spiser karborik mat vil blodsukkeret øke markant. Dersom sammensetningen av maten er slik at den gir en stigning i blodsukkeret vil som vi vet insulin slå inn. Samtidig er vi stort sett godt fødde, har fulle glykogenlagre og dersom blodsukkeransamlingen er større enn det vi trenger i nuet, vil det begynne å lagres fett, om enn begrenset. Når det lagres fett og er nok blodsukker til energi for cellene vil fettforbrenningen stoppe.
Så lenge blodsukkeret er høyt nok til å gi nok energi vil man føle seg fin. Problemet er at vi kommer til et punkt hvor det ikke er nok blodsukker til det samme energinivået, insulinnivået går ned, fettforbrenningen øker, men henger etter. Etter en topp i blodsukkeret får vi en bunn. Jo høyere topp jo lavere bunn siden variasjonene kommer for raskt for kroppens hormonsystem.

Dersom man klarer å spise lavt nok glykemisk og spise før blodsukkeret går for lavt, kan en vanlig kost fungere bra, om man spiser nok protein og fett hjelper dette også til. Dropper man et måltid blir man slapp.
Dersom man sterkt begrenser karbo vil man ikke få blodsukkervariasjonene og forbrenningen vil ikke påvirkes særlig av hva og om man spiser. Derfor kan du gå sulten uten å bli sliten, kortsiktig.

Hvordan magen reagerer har med bakterieflora å gjøre tror jeg, så det er egentlig en annen sak.

Fysisk aktivitet bedrer insulinfølsomheten.
Hvis du er insulinresistent må kroppen din produsere mer insulin for å få glukosen over i cellene.

Forklaring på insulinresistens (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=1159&highlight=insulinresistens)

Takker for et velfylt svar!
Det er nok som du sier, at det er et spekter av næringsstoffer, med (kort sagt) cola i den ene enden og et saftig kyllinglår i den andre. Jeg forstår det slik at stoffene i cola er mindre komplekse og derfor brytes ned kjapt, mens sistnevnte brytes ned tregere og derfor gir en gjevnere kurve? Man kan jo nesten si at hurtige karbohydrater er for folk i farta, og at cola derfor passer som drivstoff når man jobber hardt og trenger noe kjapt.
Ikke rart folk vokser seg ut av stolene sine :D

Men det sies at å følge GI-boka, gir store helsefordeler. Folk har forskjellig forbrenning, men de fleste burde føle seg temmelig tiltaksløs etter inntak av loff og cola?

Jeg er ikke topptrent, men er i relativt grei form. Derimot har jeg en rekke allergier og astma (ingen matallergier, dog). Det er jo alltids mulig at allergien bidrar til at jeg merker endinger fortere. Det var en periode jeg røkte litt, men det fant jeg fort ut var noe dritt. Snusing er mye verre. Nikotinen er reine drepen - i form av rastløshet, hjertedunk og andre ting. Alle blir jo påvirket på samme måte, men mulig effektene 'tolkes' forskjellig fra person til person.
Takker for innspillene hittil!

Nille og flere skrev interessante ting for noen dager siden om hva som skjer når man legger om kosten til sunnere mat, og mindre karbo. Nille tror jeg brukte ordet plakk i tarmene og det er noe jeg tror på. Jeg har blitt (og flere her) mye mer følsomme for en type mat. Ikke allergi eller intoleranse, men rask reaksjon fra kroppen. Jeg får utslett eller kviser ila dager om jeg spiser for mye sukker/karbo, jeg blir sur i magen ila 1 time om jeg spiser frukt jeg ikke tåler så bra (feks pære, banan, appelsin), mens sjokolade (70% kakao minst), druer, plomme, surt eple går bra om jeg spiser 1 og sammen med mat. Korn er blitt helt umulig, selv om det er meget fiberrikt.

Egentlig synes jeg det er synd at endel god karbomat ikke funker. Det blir litt mer trøbbel i sosiale sammenhenger og jeg liker brød og frukt veldig godt. Men, om jeg må velge mellom den psykiske og fysiske energien jeg har fått så er jeg ikke i tvil om hva jeg velger.

Selv trener jeg som en aktiv mosjonist ( stort sett hver dag) og aldri har jeg restituert meg bedre enn nå.

Men det viktigste er velværen, energien, tiltakslysten, humøret.

Jeg ville ikke bli overrasket over at allergiene endres for deg over tid.