Sist gang da jeg gikk på lavkarbo forsvant kiloene, om ikke superraskt, så hvertfall raskere enn nå. Jeg har lest meg til at det at jeg har gjort det før kan være en av grunnene til at fettet ikke renner av meg nå som jeg prøver igjen.

MEN, nå har jeg spist lavkarbo siden 25/2, altså 8 uker, som har medført et vekttap på 5 kilo. (fra 127 til 122) Ikke så verst kanskje, men ikke som forventet heller. Men jeg syns det går veeeeldig tregt.

Jeg merker de fem kiloene på klærne. Men så blir jeg veldig i tvil da, ER lavkarbo noe for meg? Fordi, den vektnedgangen, i det tempoet jeg har nå, er ikke noe forskjellig fra da jeg telte kalorier...

Så- hvis dere klarer å se bort fra at lavkarbo.no er min kirke, en objektiv mening på om lavkarbo faktisk er noe for meg eller ikke ville jeg satt stor pris på. Hvor mye lenger bør jeg evt fortsette før jeg bestemmer meg for å kutte eller ikke?

Jeg veier meg ikke hver dag, men nå har vekta stått BOM stille i 3 uker.
Jeg er ikke frustrert/ sinna/ deppa, prøver bare å se meg selv litt utenfra- men jeg tror jeg trenger dere til å "se meg" også. Stille de rette spørsmålene.

Kosten er variert, med mengden:
Karb: 35-50 g
Prot: 70-100 g
Fett: ca 140 g

Takker for ALLE innspill som måtte komme.

hvordan kjenner du deg ifht dette kostholdet da? Det er jo evt noe du må leve med og på videre i en eller annen form, og dermed ingen vits i hvis du ikke er komfortabel med å tenke og leve lavkarbo. SEr du det bare som en kur så er det kanskje ikke det riktige å gjøre, tenker jeg. Jeg trives med det, liker maten, er vant til å tenke sånn nå og vet at dette klan jeg i støre eller minmdre grad regulere og leve etter. Skjønner at du er interessert i å gå ned, det er jo derfro vi begynte :). Du har jo gått ned også, og sånne platå kommer jo ...

hvordan kjenner du deg ifht dette kostholdet da? Det er jo evt noe du må leve med og på videre i en eller annen form, og dermed ingen vits i hvis du ikke er komfortabel med å tenke og leve lavkarbo. SEr du det bare som en kur så er det kanskje ikke det riktige å gjøre, tenker jeg.

Jeg ELSKER maten. Savner hverken brød, pasta, poteter, sukker eller sjokolade. Sluttet i går tilogmed med suketter i teen. Jeg kan fint leve på dette, men så for meg at vektnedgangen skulle være litt raskere, og at jeg etterhvert kanskje ikke trengte å være sååå obs på karbene (dvs telle dem så nøye som jeg gjør nå).

ja men da syns jeg du har svaret selv :-) Selvsagt skal du forsette.Vektnedgangen kommer. Start en journal og før inn mat, og så får vi se da vettu.

Jeg fører maten min på somebody. Da trenger jeg bare å klikke inn hva jeg har spist, så regner den ut alt for meg. Veldig praktisk.

Jeg er helt enig med Luringen. Jeg tror nok ikke nødvendigvis at lavkarbo er for alle (selv om det nok er bra for veldig veldig mange :p). Du kan jo ikke gjøre annet enn å spørre deg selv om du vil leve på lavkarbo-kost i en eller annen grad resten av livet, eller om du vil gjøre det på kalorimåten, og leve lett og fettfattig. Jeg tror uansett du vet med ditt erfaringsgrunnlag at du ikke kan gå tilbake til måten du har spist på før.
Jeg vet man må være obs resten av livet, men etter knapt to år på dette kostholdet, så vet jeg ganske instinktivt hva jeg kan og ikke kan spise.

Og som du sier selv; Å gå ned for andre gang vil gjerne være litt vanskeligere, når man har begynt å forvirre kroppen med forskjellige forbrenningsmåter. Men et platå på 3 uker er ikke så mye (prøv ni måneder du! :eek:!). Og du har i grunn hatt en fin nedgang så langt. For å motivere deg selv ytterligere kan det være greit å måle med målebånd i tillegg.
Og sist men ikke minst: Ikke stress! Det hjelper i hvert fall ikke på vektnedgangen, heller motsatt ;)

Hvilken filosofi følger du forresten?