Jeg har merket det, at den en del av eldre generasjonen er veldig snar å grine på nesen og virkelig vise at dette ikke er noe de har tro på...

Jo, jeg greier vel å heve meg over kommentarene deres, men jeg føler likevel at jeg må få dette "ut". :) Greia er, at jeg fikk en kommentar på jobben idag: "Du greier aaaldri å kutte ut brød og potet. Kanskje du greier det ei stund...". Jeg gadd bare ikke å svare jeg, da. :D

Men, heldigvis, - så er her andre som er nysgjerringe og tollererer at ikke alle spiser samme mat. :)


Flere som opplever noe sånt?

Dessuten, så føler jeg meg sterkere og sterkere for hver gang jeg fint og høflig takker nei til hjemmebakte lefser, kaker o.l. som folk har med på jobb innimellom. :heia:

Jeg opplever stadig vekk dette og særlig på jobb. Har en som er veldig bastant om at det kun er kaloritelling og trening som kan få en ned i vekt.

Mitt bevis er jo at jeg har gått ned :D

Svigermor ringer stadig og er veldig bekymret fordi vi ikke spiser brød og poteter. Hun mener at vi ikke spiser *ordentlig* mat. :rolleyes:

Når jeg forsøker å fortelle henne at det faktisk finnes masse mat i TILLEGG til brød og poteter blir hun nesten litt snurt.

Hun og svigerfar spiser over et brød om dagen...og minst 3-4 poteter hver.

At de er overvektige...nei, det snakkes ikke om. :eek:

Velkommen i klubben.

På jobben hos meg er de fleste lange i maska over at jeg gikk ned 25 kilo på de deilige nistene mine med egg og bacon og nydelige middagsrester :D

Uansett, ingen har behov for hvitt mel og sukker, det tror jeg de fleste innerst ikke vet. Så jeg sier det hver gang noen påpeker kosten min.

Men... jeg forstår ikke hvorfor noen må legge seg opp i andres kost hele tiden. :rolleyes: