Det slo meg en tanke i dag.... Blandt de vakre høstkledde fjellene i sogn... Skjer mye konstruktivt der... :)

Stadig vekk hører vi folk si: Jammen, det er jo ikke sånn jeg egentlig er...
Spesielt når vi skryter av hvor flinke de er eller hvor godt vi synes om dem...

For egentlig så er de ganske håpløse... og fæle og sinte osv...

Og om vi sier til noen at de er jo pene, så får vi gjerne til svar at vi har jo ikke egentlig sett hvordan de ser ut... Sånn som de gjør når de står opp om morgenen vet dere... gjerne som litt forkjøla også...:p

Hvorfor er det slik at folk tror at den ene lille negative siden av dem, er den egentlige store fulle sannheten og alt annet bare er skuespill?

I utgangspunktet så er vi jo fantastisk flotte mennesker allesammen, med små og store særegenheter som gjerne ikke er så store eller ille som vi selv skal ha det til...og det er heller ikke sikkert at det vi ser på som negativt blir sett på som negativt av andre heller...;)

For når vi ser på små babyer, så er jo den egentlige delen av dem at de er vakre små fantastiske skapninger. også har de en del av seg som gjør dem kravstore, men det ligger jo i deres natur... Og det synet synes jeg vi kan ta med oss og se på oss selv også... Det ligger i vår natur å bli sinte av og til og å være triste, og det er bare en liten del av hvem vi er, og ikke hvem vi egentlig er... :)

Ta vare på dere selv, dere er fantastiske, husk det! :blomster:

det synes jeg var en veldig fin tanke :).

er synd det skal være sånn, dette kan kanskje komme av kulturen vi har,janteloven(du skal ikke tro du er noe.. osv), og ennå mer at vi har et såpass kroppsfiksert samfunn der vi nærmest tilber det "perfekte".

Hei Lise

Du har så helt rett , vi har så ofte lett for å glemme enkelte sider ved oss.

Eller skal jeg si det på en annen måte. Vi blir av og til litt lei av det samme gamle fjeset, kroppen hele oss...akkurat som med maten:p . Matleie. Har lyst på noe annet, være litt anderledes. Ikke er vi flinke til å ta i mot ros heller, så da må vi på en måte forklare hvorfor vi er så lei oss selv, når de andre ikke kan se det. Ikke alle er lei røkelaks på samme tid:D ...men mat trenger vi...

Lise takk for at du minner oss på at vi faktisk er enestående og fine mennesker som noen trenger:klem:

For når vi ser på små babyer, så er jo den egentlige delen av dem at de er vakre små fantastiske skapninger. også har de en del av seg som gjør dem kravstore, men det ligger jo i deres natur... Og det synet synes jeg vi kan ta med oss og se på oss selv også... Det ligger i vår natur å bli sinte av og til og å være triste, og det er bare en liten del av hvem vi er, og ikke hvem vi egentlig er... :)

Ta vare på dere selv, dere er fantastiske, husk det! :blomster:
Så sant, så sant Lise!:)

God Helg!!!

det synes jeg var en veldig fin tanke :).

er synd det skal være sånn, dette kan kanskje komme av kulturen vi har,janteloven(du skal ikke tro du er noe.. osv), og ennå mer at vi har et såpass kroppsfiksert samfunn der vi nærmest tilber det "perfekte".
Jeg tror du nærmer deg svaret på spørsmålet her, ja. Det er vanskelig å føle seg bra nok, for kravene som stilles til å være perfekt, er enormt store. Det har vel noe å gjøre med at vi lever i en rik del av verden, hvor vi stadig skaper oss nye behov etterhvert som de grunnleggende behovene er dekket.

Jeg tror også at det enorme informasjons-samfunnet vi lever i, gjør at vi hele tiden har opplysning om hvordan vi kunne/burde hatt det. Tenk på alt man kan kjøpe for penger i dag; kropp, ansikt, livsstil i tillegg til enorme materielle verdier.
Man leser/hører fra media HVER DAG (hvis man leser aviser) om: sånn får du den perfekte kropp, helse, interiør, garderobe, sex, forhold, kosthold!, ferien osv.

Ikke bare-bare å leve i den velstående delen av verden heller. På store undersøkelser om folks følelse av lykke, kommer veldig mange fattige land bedre ut enn oss.

Apropos perfekt - jeg sitter nå også og skriver på min MUP - og DER er det mye perfeksjonisme ute og går...huff og huff! Må endres!

Ha en rik kveld!
marianne