dingpot
02-09-08, 10:55
Jeg har tatt meg den frihet å sette sammen en artikkel om migrene. Håper noen får nytte av dette. Kom gjerne med flere/andre synspunkter.
Migrene og kosthold
Migrene er en kronisk anfallsykdom med kraftig hodepine ledsaget av lyd- og lysskyhet og/eller kvalme og oppkast. Blant den voksne befolkningen forekommer migrene hos ca 18% kvinner og 6% menn. Migrene forekommer også hos barn. Sykdommen kommer ofte når man minst venter det og særlig om man har planlagt noe ekstra. Noen unge får for eksempel alltid migrene rett før de skal i bursdag eller oppleve noe annet spennende. Det er derfor lett å forstå at migrene er mer plagsomt enn bare en hodepine.
Sykdomstegn
Noen får flimringer for øynene og ser sikksakk-tegninger eller lysglimt når anfallet starter. Noen kan få vanskelig for å snakke, bli klønete i armer og ben, kjenne prikkinger i huden eller bli svimle og ustø under migreneanfallene (aurafase). Det finnes en type migrene hvor man bare får denne typen symptomer, og ikke noen hodepine i det hele tatt.
Selve hodepinefasen varer som regel mellom 4 og 72 timer ubehandlet. Smertene sitter ofte på den ene siden av hodet, men det trenger ikke være den samme siden som er smertefull ved hvert anfall. Den kan også skifte side under samme anfall. Smertene er ofte bankende og så sterke at daglige gjøremål ikke er mulig. Hodepinen blir verre av fysisk aktivitet. Kvalme og oppkast er vanlig, likeledes lysskyhet og lydvarhet. Mange er følsomme overfor lukter (parfyme, blomster, røyk). De fleste ønsker å ligge stille i et mørkt rom når anfallet er sterkt. Søvn kan hjelpe, og kan øke effekten av den naturmedisinske behandling.
Å leve med migrene
Mange føler at sykdommen ikke blir tatt på alvor, og at den av andre klassifiseres som «bare en hodepine». De som får anfall blir ute av stand til å gjøre dagligdagse gjøremål, og må være hjemme fra jobben. Studier viser at den årlige kostnaden for migrene er 11.8 milliarder dollar på verdensbasis. Migrene kan også være et stort hinder for et aktivt familie- og fritidsliv. For mange er trusselen om å få et migreneanfall en konstant bekymring. En av fem kvinner som lider av migrene får dessuten problemer med sexlivet.
Mange skjuler problemene og stapper bare i seg vanlige smertestillende, men har du eller mistenker du at du har migrene bør du oppsøke lege og få stilt en diagnose. Legen kan i samarbeid med deg finne ut hvilken behandling som passer best.
Kostholdets innvirkning
Flere og flere eksperter våkner for ideen om at kostoldet har større betyning for migrene enn tidligere antatt. Mange som har endret sitt kosthold til et lavkarbohydrat-kosthold, har merket forbedringer både i anfallenes hyppighet og intensitet. En viktig faktor i kostholdet er å holde blodsukkeret stabilt. Mange som har migrene, sliter også med hypoglykemi. De er ekstra følsomme for insulin og sukker i blodet. Migrene kan også komme som en følge av intoleranse eller allergi mot enkelte matvarer. (mitt notat: candida og migrene har ikke vært særlig i søkelyset, men også her kan det være en sammenheng ).
Ved å kutte ut hvetemel, sukker, melkeprodukter, tilsetningsstoffer og raske karbohydrater generelt, kan man få en bedring av situasjonen. Dette har mange opplevd allerede, etter å ha byttet til et lavkarbo-kosthold. Mange får migrene i startfasen, men det stabiliserer seg vanligvis etter hvert.
Kosttilskudd som kan forebygge/lindre anfall:
- Magnesium (magnesiumoksid har dårlig opptak), 360 mg daglig. 2 tabletter når man merker at et anfall er på vei
- B vitamin kompleks i større doser, bestilles fra utlandet
- Omega 3/6 balansen, spis mer omega 3 (fisk, kapsler, tran) minst 4 gram daglig
- E-vitaminer (400 I.E)
- Matrem (en urt som kan redusere anfallenes hyppighet)
- Nattlysolje (200mg)
- C-vitamin (500mg x2 daglig)
- Ingefær ved kvalme
Behandling:
- Kiropraktikk
- Akupunktur
- Massasje
- Homøopati
- Tradisjonell medisin (triptaner o.l, samt afipran eller andre kvalmestillende).
- Avslappingsøvelser (yoga, uttøying, meditasjon)
Matvarer som kan utløse anfall:
- Sukker
- Msg (smaksforsterker)
- Vin/alkohol
- Nøtter
- avocado
- Muggost og lagrede oster
- Eddik
- Bananer, plommer, rosiner
- Loff, boller, kaker
- Gjærbakst
- Koffeinholdig mat og drikke
- Sjokolade
- Røkte matvarer
- Sitrusfrukter og ananas
Annet som kan utløse:
- Menstruasjon
- Stress
- Sterke lukter (sigarettrøyk, parfyme)
- Søvnforandringer (sover lenger i helgene, mandag morgen)
- Sterkt lys (kraftig sol, enkelte lamper)
- Utmattelse
- Klimaforandringer (f.eks tordenvær, varme/kulde)
- P-piller
- Medikamenter (bruk av medisiner), også overforbruk av smertestillende
Artikkelen er sammensatt av uttalelser fra bl.a Fedon Lindberg, utklipp fra migrene.no og andre artikler om migrene funnet etter søk på nett. Kom gjerne med tilføyelser om du har noe relevant informasjon med tanke på forebygging og lindring av migrene. Kom gjerne med egne erfaringer.
Nyttige artikler og nettsted:
http://www.migrene.no/
http://www.drlindbergs.no/page/index.php?structid=11&joinid=7142
http://www.helsenytt.no/artikler/migrene.htm
http://www.migreneinfo.no/
Min personlige erfaring
Har hatt migrene siden ungdomsskolen, med gradvis økende hyppighet over 10 år. Har ikke vært hos lege før nå nylig, for et par uker siden, og fått diagnosen og noen medisiner som skal prøves ut. Det å ha diagnosen hjelper litt på samvittigheten ovenfor arbeidskollegaer og venner.
Det jeg imidlertid har merket meg, er at så lenge jeg går på streng lavkarbo (atkins) så har jeg ikke hatt anfall. Da har jeg samtidig tatt omega 3, magnesium og B-vitaminer. Så snart jeg spiser karbomat, særlig hvetemelbasert, så får jeg dundrende migrene dagen derpå. Trolig har jeg en intoleranse for enkelte matvarer, eller kombinasjoner av matvarer, men dette må jeg forske litt mer på (provokasjonstester). Jeg har også mistanker til sammenheng mellom migrenen og candida, for jeg får også kraftig migrene når jeg kutter ut karboen og skal tilbake på lavkarbo; candidasoppen sultes og dør. Igjen- dette skal jeg teste ut etter hvert.
Jeg vil finne ut hva jeg reagerer på, hva jeg kan spise, hvor høyt jeg kan gå i karber for å etter hvert kunne ha en migrenefri hverdag. Er ikke videre interessert å stappe i meg på tabletter så snart jeg kjenner et anfall er på vei, men heller ha et strengt kostholdsregime som virker. Nå skal jeg ha en ”renseperiode” før jeg provoserer med forskjellige matvarer og mengder. Krysser fingrene for at jeg finner en mulig løsning på dette.
Migrene og kosthold
Migrene er en kronisk anfallsykdom med kraftig hodepine ledsaget av lyd- og lysskyhet og/eller kvalme og oppkast. Blant den voksne befolkningen forekommer migrene hos ca 18% kvinner og 6% menn. Migrene forekommer også hos barn. Sykdommen kommer ofte når man minst venter det og særlig om man har planlagt noe ekstra. Noen unge får for eksempel alltid migrene rett før de skal i bursdag eller oppleve noe annet spennende. Det er derfor lett å forstå at migrene er mer plagsomt enn bare en hodepine.
Sykdomstegn
Noen får flimringer for øynene og ser sikksakk-tegninger eller lysglimt når anfallet starter. Noen kan få vanskelig for å snakke, bli klønete i armer og ben, kjenne prikkinger i huden eller bli svimle og ustø under migreneanfallene (aurafase). Det finnes en type migrene hvor man bare får denne typen symptomer, og ikke noen hodepine i det hele tatt.
Selve hodepinefasen varer som regel mellom 4 og 72 timer ubehandlet. Smertene sitter ofte på den ene siden av hodet, men det trenger ikke være den samme siden som er smertefull ved hvert anfall. Den kan også skifte side under samme anfall. Smertene er ofte bankende og så sterke at daglige gjøremål ikke er mulig. Hodepinen blir verre av fysisk aktivitet. Kvalme og oppkast er vanlig, likeledes lysskyhet og lydvarhet. Mange er følsomme overfor lukter (parfyme, blomster, røyk). De fleste ønsker å ligge stille i et mørkt rom når anfallet er sterkt. Søvn kan hjelpe, og kan øke effekten av den naturmedisinske behandling.
Å leve med migrene
Mange føler at sykdommen ikke blir tatt på alvor, og at den av andre klassifiseres som «bare en hodepine». De som får anfall blir ute av stand til å gjøre dagligdagse gjøremål, og må være hjemme fra jobben. Studier viser at den årlige kostnaden for migrene er 11.8 milliarder dollar på verdensbasis. Migrene kan også være et stort hinder for et aktivt familie- og fritidsliv. For mange er trusselen om å få et migreneanfall en konstant bekymring. En av fem kvinner som lider av migrene får dessuten problemer med sexlivet.
Mange skjuler problemene og stapper bare i seg vanlige smertestillende, men har du eller mistenker du at du har migrene bør du oppsøke lege og få stilt en diagnose. Legen kan i samarbeid med deg finne ut hvilken behandling som passer best.
Kostholdets innvirkning
Flere og flere eksperter våkner for ideen om at kostoldet har større betyning for migrene enn tidligere antatt. Mange som har endret sitt kosthold til et lavkarbohydrat-kosthold, har merket forbedringer både i anfallenes hyppighet og intensitet. En viktig faktor i kostholdet er å holde blodsukkeret stabilt. Mange som har migrene, sliter også med hypoglykemi. De er ekstra følsomme for insulin og sukker i blodet. Migrene kan også komme som en følge av intoleranse eller allergi mot enkelte matvarer. (mitt notat: candida og migrene har ikke vært særlig i søkelyset, men også her kan det være en sammenheng ).
Ved å kutte ut hvetemel, sukker, melkeprodukter, tilsetningsstoffer og raske karbohydrater generelt, kan man få en bedring av situasjonen. Dette har mange opplevd allerede, etter å ha byttet til et lavkarbo-kosthold. Mange får migrene i startfasen, men det stabiliserer seg vanligvis etter hvert.
Kosttilskudd som kan forebygge/lindre anfall:
- Magnesium (magnesiumoksid har dårlig opptak), 360 mg daglig. 2 tabletter når man merker at et anfall er på vei
- B vitamin kompleks i større doser, bestilles fra utlandet
- Omega 3/6 balansen, spis mer omega 3 (fisk, kapsler, tran) minst 4 gram daglig
- E-vitaminer (400 I.E)
- Matrem (en urt som kan redusere anfallenes hyppighet)
- Nattlysolje (200mg)
- C-vitamin (500mg x2 daglig)
- Ingefær ved kvalme
Behandling:
- Kiropraktikk
- Akupunktur
- Massasje
- Homøopati
- Tradisjonell medisin (triptaner o.l, samt afipran eller andre kvalmestillende).
- Avslappingsøvelser (yoga, uttøying, meditasjon)
Matvarer som kan utløse anfall:
- Sukker
- Msg (smaksforsterker)
- Vin/alkohol
- Nøtter
- avocado
- Muggost og lagrede oster
- Eddik
- Bananer, plommer, rosiner
- Loff, boller, kaker
- Gjærbakst
- Koffeinholdig mat og drikke
- Sjokolade
- Røkte matvarer
- Sitrusfrukter og ananas
Annet som kan utløse:
- Menstruasjon
- Stress
- Sterke lukter (sigarettrøyk, parfyme)
- Søvnforandringer (sover lenger i helgene, mandag morgen)
- Sterkt lys (kraftig sol, enkelte lamper)
- Utmattelse
- Klimaforandringer (f.eks tordenvær, varme/kulde)
- P-piller
- Medikamenter (bruk av medisiner), også overforbruk av smertestillende
Artikkelen er sammensatt av uttalelser fra bl.a Fedon Lindberg, utklipp fra migrene.no og andre artikler om migrene funnet etter søk på nett. Kom gjerne med tilføyelser om du har noe relevant informasjon med tanke på forebygging og lindring av migrene. Kom gjerne med egne erfaringer.
Nyttige artikler og nettsted:
http://www.migrene.no/
http://www.drlindbergs.no/page/index.php?structid=11&joinid=7142
http://www.helsenytt.no/artikler/migrene.htm
http://www.migreneinfo.no/
Min personlige erfaring
Har hatt migrene siden ungdomsskolen, med gradvis økende hyppighet over 10 år. Har ikke vært hos lege før nå nylig, for et par uker siden, og fått diagnosen og noen medisiner som skal prøves ut. Det å ha diagnosen hjelper litt på samvittigheten ovenfor arbeidskollegaer og venner.
Det jeg imidlertid har merket meg, er at så lenge jeg går på streng lavkarbo (atkins) så har jeg ikke hatt anfall. Da har jeg samtidig tatt omega 3, magnesium og B-vitaminer. Så snart jeg spiser karbomat, særlig hvetemelbasert, så får jeg dundrende migrene dagen derpå. Trolig har jeg en intoleranse for enkelte matvarer, eller kombinasjoner av matvarer, men dette må jeg forske litt mer på (provokasjonstester). Jeg har også mistanker til sammenheng mellom migrenen og candida, for jeg får også kraftig migrene når jeg kutter ut karboen og skal tilbake på lavkarbo; candidasoppen sultes og dør. Igjen- dette skal jeg teste ut etter hvert.
Jeg vil finne ut hva jeg reagerer på, hva jeg kan spise, hvor høyt jeg kan gå i karber for å etter hvert kunne ha en migrenefri hverdag. Er ikke videre interessert å stappe i meg på tabletter så snart jeg kjenner et anfall er på vei, men heller ha et strengt kostholdsregime som virker. Nå skal jeg ha en ”renseperiode” før jeg provoserer med forskjellige matvarer og mengder. Krysser fingrene for at jeg finner en mulig løsning på dette.