Adriane
27-10-08, 13:38
Har funnet noen linker til jordskokk her inne, men er fortsatt usikker på om karbene forsvinner ut av kroppen uten å gjøre noe skade. Er det noen som har peil? Fant jordskokk i Sverige til halve prisen av her hjemme. Skrelte de, delte de i staver og hadde i frityrgryte. Rotselleri smakte også godt.
300 år etter at den ble utkonkurrert av poteten, kan jordskokk få sin renessanse. Ved siden av en søt, spennende og nøttaktig smak, er denne grønnsaken et funn for personer med diabetes. De kan nemlig bruke store mengder jordskokk i kostholdet uten fare for forhøyet blodsukkernivå.
-Det er innholdet av inulin i stedet for stivelse som gjør denne grønnsaken til et godt alternativ for personer med diabetes. Inulin har søt smak, men går ufordøyd gjennom tarmen og regnes til gruppen kostfiber. Derfor er stoffet godt egnet som glukoseerstatning, sier forsker Randi Seljåsen ved Planteforsk Landvik i Grimstad. Hun har tidligere arbeidet ved Matforsk og har doktorgrad på innholdsstoff og smak i gulrot. Randi Seljåsen har også fordypet seg innenfor området grønnsaker og helse, og prøver nå få i stand et prosjekt om jordskokk som ingrediens i diabetestilpasset kosthold. For den ukjente grønnsaken gir mange muligheter:
-Jordskokk har en søt, frisk og særegen nøtteaktig smak. Knollene er saftige og sprø, og er særlig velegnet til råkost og snacks. De kan kokes hele og brukes som potet, eller som en viktig bestanddel i purèer, supper og stekte retter. I bakverk kan purè av jordskokk erstatte 20-50 prosent av hvetemelet. Det kan også utvikles et mel av jordskokk for bruk i produksjon av pasta og bakverk. Inulinets søtssmak gjør jordskokken velegnet som søtningsmiddel flere typer bakverk.
Men det er ikke bare jordskokkens egenskaper i forhold til et diabetes-tilpasset kosthold som gjør denne grønnsaken interessant. Randi Seljåsen understreker at jordskokk har en veldig spennende smak som gjør den interessant for alle. Derfor er det også en viss etterspørsel gjennom restaurantbransjen her i landet. Men jordskokk er ikke tilgjengelig i vanlige dagligvareforretninger.
-Det ikke mange som driver kommersiell dyrking her i landet, og det meste importeres fra Frankrike. Noen har det riktignok i kjøkkenhagen, men det bør ligge godt til rette for økt norsk produksjon, mener Randi Seljåsen. Ved Planteforsk Landvik har de samlet inn 40 varianter av jordskokk fra hele landet, og det er dette materialet hun vil bygge videre på.
-Jordskokk er en av våre få flerårige grønnsakplanter, og dyrkes omtrent som potet. Den kom til Norge første gang i 1639, men ble raskt utkonkurrert av poteten, som var både lettere og høste og lettere å skrelle. Men økt fokus på kosthold med lavt innhold av karbohydrater gjør at jordskokk kan få sin renessanse. Diabetes har nærmest blitt en folkesykdom, og derfor er det viktig å få mer kunnskap om jordskokk som alternativ i kostholdet. Samtidig har jordskokk som grønnsak et stort potensiale i det vanlige markedet, mener forsker Randi Seljåsen ved Planteforsk Landvik.
300 år etter at den ble utkonkurrert av poteten, kan jordskokk få sin renessanse. Ved siden av en søt, spennende og nøttaktig smak, er denne grønnsaken et funn for personer med diabetes. De kan nemlig bruke store mengder jordskokk i kostholdet uten fare for forhøyet blodsukkernivå.
-Det er innholdet av inulin i stedet for stivelse som gjør denne grønnsaken til et godt alternativ for personer med diabetes. Inulin har søt smak, men går ufordøyd gjennom tarmen og regnes til gruppen kostfiber. Derfor er stoffet godt egnet som glukoseerstatning, sier forsker Randi Seljåsen ved Planteforsk Landvik i Grimstad. Hun har tidligere arbeidet ved Matforsk og har doktorgrad på innholdsstoff og smak i gulrot. Randi Seljåsen har også fordypet seg innenfor området grønnsaker og helse, og prøver nå få i stand et prosjekt om jordskokk som ingrediens i diabetestilpasset kosthold. For den ukjente grønnsaken gir mange muligheter:
-Jordskokk har en søt, frisk og særegen nøtteaktig smak. Knollene er saftige og sprø, og er særlig velegnet til råkost og snacks. De kan kokes hele og brukes som potet, eller som en viktig bestanddel i purèer, supper og stekte retter. I bakverk kan purè av jordskokk erstatte 20-50 prosent av hvetemelet. Det kan også utvikles et mel av jordskokk for bruk i produksjon av pasta og bakverk. Inulinets søtssmak gjør jordskokken velegnet som søtningsmiddel flere typer bakverk.
Men det er ikke bare jordskokkens egenskaper i forhold til et diabetes-tilpasset kosthold som gjør denne grønnsaken interessant. Randi Seljåsen understreker at jordskokk har en veldig spennende smak som gjør den interessant for alle. Derfor er det også en viss etterspørsel gjennom restaurantbransjen her i landet. Men jordskokk er ikke tilgjengelig i vanlige dagligvareforretninger.
-Det ikke mange som driver kommersiell dyrking her i landet, og det meste importeres fra Frankrike. Noen har det riktignok i kjøkkenhagen, men det bør ligge godt til rette for økt norsk produksjon, mener Randi Seljåsen. Ved Planteforsk Landvik har de samlet inn 40 varianter av jordskokk fra hele landet, og det er dette materialet hun vil bygge videre på.
-Jordskokk er en av våre få flerårige grønnsakplanter, og dyrkes omtrent som potet. Den kom til Norge første gang i 1639, men ble raskt utkonkurrert av poteten, som var både lettere og høste og lettere å skrelle. Men økt fokus på kosthold med lavt innhold av karbohydrater gjør at jordskokk kan få sin renessanse. Diabetes har nærmest blitt en folkesykdom, og derfor er det viktig å få mer kunnskap om jordskokk som alternativ i kostholdet. Samtidig har jordskokk som grønnsak et stort potensiale i det vanlige markedet, mener forsker Randi Seljåsen ved Planteforsk Landvik.