Jeg prøvde meg på ketolysedietten i ca 1,5 uke før jul (da uten bok og tabl.) gikk ned 2,2 kg og inn 23 cm..
Så tok jeg en pause gjennom jul og nyttår og begynte på igjen 4 januar, jeg veide meg ikke da i frykt for og se hva vekta viste etter jula men jeg målte meg og noen cm hadde kommet på igjen.

Nå etter ca 1,5 uke på dietten (denne gangen med bok og tabl i boks) så føler jeg meg helt forferdelig, uten motivasjon, ikke føler jeg at jeg har hatt noe utbytte av det så langt enda (sist så følte jeg meg i mye bedre form, humøret ble på topp etter bare noen dager, jeg følte meg lettere og bare mye bedre generelt).

Denne gangen har jeg heller ikke minsket en eneste cm når jeg målte meg og bare det tok jo litt motivasjon bort..
Selv om det bare har gått 1,5 uke så er jeg på nippet til og gi opp.
Føler at alle andre rundt meg har så mye bedre resultater og at de ser så mye finere/slankere ut etter kort tid på dietten, jeg veit vi alle er forskjellige og at jeg ikke burde sammenligne men er ikke så lett når venniner har gått ned kjempe mye på dietten (og de har ikke fulgt boka engang, bare spist max 15 karber om dagen).

Føler bare at jeg ikke får det til, og at jeg allerede er matlei og mister matlysta ved og tenke på mat (kan være sulten men så begynner jeg tenke på hvilken mat jeg kan spise og kjenner jeg har mest lyst og spy).

Ble et veldig suttrete innlegg dette, men håper noen kan komme med noen solskinshistorier som gir litt motivasjon tilbake..

HOLD UT! :heia:
I starten blir man sliten, og man kan ikke ha mirakelresultater hver gang. Men det løsner snart. Men pass på å variere mat, ellers blir det tungt.

Jeg er sååå klar over det du sier og veit jeg burde være mer tolmodig, jeg skal hvertfall holde ut frem til 23 jan, da kommer svigermoren min på besøk og henne har jeg ikke sett siden julen og hun er veldig flink til og komme med gode kommentarer når hun ser at jeg har gått ned, så kansje hun klarer se det jeg ikke klarer (at jeg har minska i cm selv om jeg ikke klarer se det selv, og litt vanskelig og klare og måle på akkurat de samme plassene hver gang).
Men jeg er nå desverre bare en veldig utolmodig sjel som ønsker og se store resultater med engang :-P

Men jeg er nå desverre bare en veldig utolmodig sjel som ønsker og se store resultater med engang :-P
Jeg også.. Men det går trått. Men det jeg har oppdaget, er at det er så mye annet positivt med dette, at etterhvert er det minst like viktig. Bedre humør, mer energi, mer våken.. plutselig er ting GØY igjen! :)

Jeg også.. Men det går trått. Men det jeg har oppdaget, er at det er så mye annet positivt med dette, at etterhvert er det minst like viktig. Bedre humør, mer energi, mer våken.. plutselig er ting GØY igjen! :)


jeg savner det jeg fikk sist, finere hud, bedre humør mer overskudd..
Men er så skuffa over at jeg ikke går inn i cm jeg da, etter to tette graviditeter så har jeg litt ekstra på magen som jeg gjerne skulle hatt bort så fort som mulig :-P

har nøyaktig 11 cm rundt magen som jeg ønsker bort..

Det går i rykk og napp... :rolleyes: Men det med huden kan komme av at kroppen fikk litt sjokk i jula, når du først begynte å komme inn i det, og så hoppet av igjen. Jo mer avvendt kroppen blir med karbohydrater, jo mer følsom blir den for de.
Og en og en halv uke er jo virkelig ikke lenge, i den store sammenhengen... :D
For min egen del veit jeg at sikkert godt over halvparten av de kiloene jeg har for mye skyldes utålmodige ekstremkurer i tenårene og 20-åra.

Når jeg så meg i speilet når jeg passerte 20kg i vekttap så jeg en like feit gubbe som før. Er ikke lett å endre selvbildet oppi hodet.

Man ønsker selvfølgelig å oppnå mest mulig på kortest mulig tid, men man kan ikke forvente mirakler. Sett deg langsiktige mål istedet, løft blikket. Er det samme som å kjøre bil, hvis du kun ser på den nærmeste meteren foran bilen kommer du ikke dit du hadde tenkt deg.

Bedre å satse 110% på at de 11cm SKAL være borte til 1.juni f.eks. eller en annen dato som passer deg.

Når jeg så meg i speilet når jeg passerte 20kg i vekttap så jeg en like feit gubbe som før. Er ikke lett å endre selvbildet oppi hodet.

Man ønsker selvfølgelig å oppnå mest mulig på kortest mulig tid, men man kan ikke forvente mirakler. Sett deg langsiktige mål istedet, løft blikket. Er det samme som å kjøre bil, hvis du kun ser på den nærmeste meteren foran bilen kommer du ikke dit du hadde tenkt deg.

Bedre å satse 110% på at de 11cm SKAL være borte til 1.juni f.eks. eller en annen dato som passer deg.


Ja er vell noe i det også, så tror nok jeg må høre det fra andre at dem kan se at jeg har gått ned for jeg ser det absolutt ikke selv.
Jeg har som mål og komme ned i mine 65 kg som jeg var før graviditet innen juni, har ca 9-10 kg igjen, også har jeg som målog passe inn i bunaden min til min bror sin komfirmasjon i mai :)

Ja du sier noe, er jo cm som er viktig og ikke selve vekta igrun, så i går var det rockeringen i ca 20-25 min og 20x3 med sittups så får vell bare fortsette slik fremover og hååååpe det funker..