Jeg gikk ketolysekuren i fjor, og gikk ned mange kilo. (var det 12-14 tro?)
Var kjempefornøyd fra første dag, ikke noe søtsug, energien kom raskt, og jeg hadde det helt topp.:D
Så ble jeg lei, og skulle ta en pause. Pausen ble måneder lang, og kostholdet gikk etterhvert over til å bli helt utpå viddene.
Jeg har hatt spiseforstyrrelser i mange år, og overspiser kjapt.

Jeg gikk opp alle kiloene:(, pluss et par til, og startet på ny nå 12 januar.
Denne gangen ble jeg dritdårlig, for å si det mildt.
Det verste var at jeg konstant var kvalm de to ukene jeg holdt ut, faktisk så kvalm at jeg tok en graviditetstest for å være sikker (negativ, selvsagt)
Min teori er at det var en blanding av karboabstinenser og fettmengden. Forrige gang trappet jeg litt mer gradvis ned på karbene, denne gang var det sjokkis til kvelds på søndag, og strengt ketolyse fra mandag.:rolleyes:
Jeg spiser til vanlig veldig, veldig lite fett.

Jeg har en tendens til å spise helt desperat etter et sånt slankeforsøk som ikke funket (klarte det jo ikke likevel, derfor er det bare å spise, sier hodet mitt...:rolleyes:) Og belønningen har selvsagt kommet i form av enda flere kilo.
Jeg veier nå mer enn jeg noen gang har gjort, og er rett og slett rimelig desperat.

Noen som kjenner seg igjen, og har erfaringer for hvordan man best bør innlede ketolysekuen for å unngå å få såpass kraftige reaksjoner?
Jeg kan selvsagt velge en annen type lavkarbo, men ketolysekuren funker godt for meg når jeg først er kommet godt inn i den, jeg går fort ned, og det er enklere å følge denne kuren slavisk, enn å stadig ha dråper av det for meg fristende sukkerlivet innen rekkevidde.

Jeg merket også at etter en liten pause fra ketolyse (noen uker pga operasjon av mandler) så var det tøft å komme inn i ketose igjen, gikk raskt, men det var ett helvete. Var dårlig og i det hele tatt.
Grunnen til din reaksjon er nok at du kuttet tvert. Tror også at det er det lureste å gjøre, kvitte seg fortest mulig med giftstoffene man har tilført og heller lide seg igjennom dagene det tar før alle karbsene er ute av kroppen.
Hvis du legger ut en dagsmeny så er det kanskje lettere å komme med råd ang maten :)
Masse lykke til :)

Jeg gikk også ned ca 12-13 kg for et par år siden.
Følte meg pigg og rask. Alt gikk som smurt.
Jeg holdt kg borte intill jeg fikk en stillesittende jobb. Da snek en del av dem seg på igjen. Så derfor kom jeg igang igjen.
Denne gangen føler jeg ikke helt at jeg er like pigg. Trenger like mye søvn som før. Tyngre i beina denne gangen enn sist. Men ellers i fin form. Har begynt å trene og merker at jeg har kommet over en liten kneik. Ikke så tung i kroppen på trening nå lenger. Men syns jeg hadde så mye mere overskudd sist jeg gikk på Ketolyse. Og vekta gikk nok fortere nedover... Blir nok vanskligere for hver gang. (Og jo eldre vi blir tror jeg også...)

Noen som kjenner seg igjen, og har erfaringer for hvordan man best bør innlede ketolysekuen for å unngå å få såpass kraftige reaksjoner?

Selv har jeg prøvd å være "flink" å spise litt mindre og sunnere før jeg innser at jeg bare blir gående å være sulten. Så bestemmte jeg meg for å gå på Ketolyse. Mye hyggeligere. Jeg kom fort i ketose og hadde ingen abstinenser. Tror dette skyldes nedtrapping først.
For noen år siden var jeg på Fedon før jeg gikk på Ketolyse og da hadde jeg heller ingen plager. Men da fikk jeg med meg mannen min, og han går rett i gulvet og har sååå vondt i hodet og kvalm og ekkel. Og sååå sulten... Han har nok abstinenser og er ikke psykisk tilstede i mat verden.
Så lenge han spiser små måltider så blir han ikke mett...:rolleyes:

Jeg har noen ganger prøvd meg så smått på litt slanking det siste året, men så går det en uke eller to og så skeier jeg ut.
Det viktigste er motivasjonen! Nå psyket jeg meg opp et par måneder. Satte meg et startpunkt som passet greit, uten for mye "festligheter" rett etter start, så er lettere å komme skikkelig i gang uten å lett falle ut.
Når jeg nå startet var jeg 100% motivert. Og så langt går det bra.
Har stått stille (faktisk litt opp)en uke nå, men i dag var det litt ned igjen.

Prøv igjen! Vær motivert! Trapp ned litt før start, så blir det kanskje ikke så ubehagelig. Lykke til :ja: Du kan klar det.
Og så må vi begge være flinke etterpå....:o For neste gang blir det nok ennå vanskligere å gå ned.