...at jeg fatter ikke hvordan det går an å IKKE spise et lavkarbo kosthold? Hva holdt jeg på med før liksom? Jeg har egentlig bare lyst til å ROPE det ut - særlig til de jeg kjenner som jeg VET sliter med vekt, overspising osv. Men det er jo på grensen av hva man kan gjøre, og det ender stort sett bare opp med å måtte "forsvare" det man spiser.....

Det funker - det er jeg et levende eksempel på. Og her inne er det jo tusenvis flere eksempler!

Det er uansett utrolig deilig å ha fått et "normalt" forhold til mat....

Hehe! Helt enig! Har det akkurat på samme måte som deg.

:)

Endelig føler jeg meg normal i forhold til mat, matmengde, og at vekten for første gang går ned.

Ja det er en fantastisk følelse :):):)

Sååå enig :)
Jeg trodde jeg kunne det meste. Jeg har alltid vært, og er, lidenskaplig interessert i trening, kosthold og helse.
Jeg synes dette er latterlig enkelt og helt genialt :)

JA! :ja: Helt enig. Jeg prøver å spre det glade budskap, hehe. Men noen blir ganske frekke når jeg forteller om det fantastiske kostholdet, og da gir jeg bare opp. Jeg prøver å hjelpe ved å informere om noe fantastisk som altfor få vet om. Får jeg negative kommentarer, så tenker jeg: "Sucker, du skal få lov til å fortsette på din helsefarlige måte og tro at det er sunt."

F.eks en kveld så var jeg hyper over at jeg hadde gått ned 7 kg på to måneder. Fyren jeg snakket med var en jeg hadde snakket med om dette før og da kom han med negative kommentarer.
Gunn: "Har holdt på i to måneder nå, og jeg har gått ned 7 kg!"
Øystein: "Jeg gikk ned 5 kg en måned ved å følge Arnstein sin diett."
Gunn: "Å? Hva går den ut på?"
Øystein: "Spis mindre, tren mer"

Jeg ble litt paff og fikk ikke sagt noenting til det... Hvis noen sier slikt igjen, så kommer jeg til å svare:
"Gratulerer, du gjorde deg selv en bjørnetjeneste ved å slanke bort muskler. Hvordan gikk det med vekta etterpå? Vanskeligere å holde? Ved å sulte deg selv senker du stoffskiftet og forbrenningen. Jeg har slanket bort FETT og beholdt muskler mens jeg spiste meg mett. I tillegg øker forbrenningen på fett- og proteinrik kost. Neste gang vil jeg tipse deg om å spise lite karbohdyrater, mye fett og en del proteiner og så hadde du sannsynligvis gått ned 5kg FETT mens du følte deg bra."

Hi hi hi - ja jeg kjenner til typen tilbakemeldinger. Men det kommer vel en dag hvor noen kanskje får litt mer kunnskap om dette slik at befolkningen generelt også får vite. Jeg har noen venner og noen i familien som faktisk er interesserte i å høre fakta om dette, og det synes jeg er veldig hyggelig! Det er jo ikke slik at jeg maser om at de skal spise på samme måten, det er jo opp til de selv, men de hører iallefall etter om hva det går ut på.

Gudskjelov har mannen min vært med på hele opplegget fra dag 1, men det er nok mest fordi han elsker biff med bernaise - he he he!!!!!!

Javisst har jeg møtt på mange som er positive til det. Tror jeg har fått flere til å kutte ned på karbohydrater. Og mora mi vil begynne på lavkarbo etter nyttår. Og da blir det vel kanskje lillebroren min og faren min også? Tviler på at hun gidder å lage to middager. :geip:

Jeg prøvde også å omvende andre, men fikk bare beskjed om å holde kjeften for det viste ikke jeg noe om!
Så tenkte som dere. "javel, bare spis de smulene du, vær sur og grinete og tren som en gaaal og aldri prioritere venner og familie - fordi du skal trene". "JEG deriomot lever normalt, trener fordi jeg vil og det er bra for kropp og sinn, og vil jeg lese en bok så gjlr jeg det!"

Mange henger nok fortsatt igjen i de gamle kostholdsrådene fra staten. Jeg har også fått noen hevde øyebryn, mest da jeg startet for noen år siden. Folk så på det som noe fryktelig alternativt. Da jeg forklarte at idrettsfolk på toppidrettsnivå har kjent til dette siden 1960 - tallet, var det fortsatt endel som var skeptiske. Særlig dette med alt fettet er egnet til å øke skepsisen. Og det at man ikke kan spise så mye frukt. Selv mener jeg lavkarbo er logisk. Enhver som kan anatomien sin og kjenner til hvordan kroppen fungerer, forstår at lavkarbo er det beste.

Det morsomme er at de av vennene mine som var skeptiske til dette for noen år siden, nå har begynt med lavkarbo i det små de også. :D;)

Ja men det er jo ikke rart at folk er skeptiske, jeg var faktisk det selv i starten! Det var en kollega som fortalte meg om det for 2 år siden, han hadde rast ned over 20 kilo, noe jeg bare nikket og smilte til og sa jeg hadde prøvd noe liknende ala Fedon men ikke fått noen resultater. (ikke var det 100% fedon, og ikke var det over lang tid.....)Så jeg tenkte - ja det funker vel best for menn! Så trangsynt var jeg for bare et par år siden. Og for ca et år siden var det ei jeg var i barselgruppe med som skulle drive med lavkarbo, og det lo jeg litt av, for etter 8 mnd var hun akkurat like stor! Så da tenkte jeg at lavkarbo var noe tull. Men så kom jeg jo over denne siden da, og da leste jeg litt mer om hva lavkarbo - LCHF osv egentlig er - og da gikk det opp et lys! OG det jeg merker er at det handler om kunnskap! Før visste jeg ikke bedre, og de jeg snakket med forklarte ikke så mye heller, men nå som jeg vet alt det jeg vet - da er jeg ikke i tvil :)

Ååå, husker så godt da jeg hadde føst og var så fortvilet over, tja kan ha vært, 5-8 kilo for mye. Støvsugde maten for fett, trente masse. Gikk ikke ned en dritt, konstant sulten. Spiste mer brød og frukt for det hadde jeg jo lært var sunt. 3 år senere hadde jeg 30 kilo overvekt.

En runde med Fedon for fem år siden fikk meg ned 5 kilo, men var ikke så lenge jeg holdt på. Og ikke særlig konsekvent. Igrunn bare lunsjen som var lav-karbo. Alle andre måltider var jo med familien..

Nå bestemmer jeg, mannen er positiv til mitt kosthold og backer meg - han ser det fungerer. Jeg går ned jevnt og trutt. Uten å være sulten, uten å ofre noe. (ja jeg ofrer brødskiver, men nå synes jeg det ikke er særlig godt, får bare vondt i magen!)