Var en av min mors favorittsitater en gang i tid. Tror aldri hun mente noe vondt med det, men at det var en måte å si at, nå har du faktisk gjort noe du ikke skal, og får kjenne konsekvensene.

Jeg hadde en real sprekk igår,med litt ostekake(himmelsk!),hjemmelaget godteri og endel kjøtt, og selvfølgelig kjenner jeg konsekvensen av dèt idag. Jeg har gått ut av ketose_(føles sånn hvertfall) og kommer nok bruke noen dager på å komme meg inn igjen. Men jeg føler meg merklig "rolig", kanskje fordi jeg visste at når jeg begynte å spise igår, at jeg kom til å måtte "begynne på nytt" idag.

Hadde jo ikke planlagt å sprekke heller, har gått 6 uker på xtravaganza uten en eneste sprekk sånn sett, fordi jeg ikke har villet ta konsekvensen for å sprekke, og fordi før igår, så har det vært rimelig okey å ikke spise. Har jo hatt fryktlig lyst på mat i perioder, men alltid klart å la være. Og jeg har bestemt meg for å klare å unngå å sprekke igjen, helt til jeg er ferdig med shakene og helfarten. Ca 20ende november.

Hva er deres erfaring med å sprekke? Verdens undergang, eller ser dere positivt på det, en erfaring rikere, og så er det å "start over"?

Det føles forskjellig å unne seg en sprekk, i forhold til det å sprekke uten å ville det.

Det føles forskjellig å unne seg en sprekk, i forhold til det å sprekke uten å ville det.

Ja det gjør det nok, føles forskjellig. Men konsekvensen er vel det samme? At (om man) følger man et opplegg, så "må" man tilbake på det. Og hva er følelsen i forhold til det? Uff formulerer meg dårlig føler jeg, får liksom ikke fram hva jeg prøver å si her:o
Skal ta meg tid senere ikveld når jeg kommer hjem, er forsen til jobb her nå
Ha en topp dag godt folk :)

Konsekvensen er ikke det samme følelsesmessig. Man straffer ikke seg selv om man unner seg en sprekk med en overbærende holdning for å være svak for f.eks sjokolade. Om man på den andre siden sprekker uten kontroll på seg selv, blir man fortvilet av sin manglende kontroll. Det blir da et nederlag. Man takler det negativt eller positivt, altså. Ha selv en finfin dag!

bare reis deg opp å gåd vidre,,glem det som var i går , i dag er det en ny dag,
du kan uansett ikke gjøre noe med det ,, spist er spist

Det er ingen hensikt å straffe seg selv for å ha sprukket.
Det virker bare mot sin hensikt og øker "slankestresset". Gjort er gjort og spist er spist. Det ville være urealistisk å leve på et slikt kosthold uten å sprekke innimellom. Jeg regner bla inn sprekker når det ikke er realistisk å klare å følge kostholdet av sosiale grunner feks julebord. Sørger bare for at jeg er tilbake på kostholdet påfølgene dag.

Hehe, jeg har alltid trudd at det var synden som straffet seg selv, ikke synderen, men det hørtes jo litt mer logisk ut :P

Men det er jo det som er så fint med lavkarbo, synden straffer seg selv såpass at man ikke vil synde :)
Ikke tenk så mye på det som har skjedd, tenk på det som kommer til å skje heller :)