I det siste har jeg vært innom noen tråder på forumet hvor det ivrig diskuteres hvor effektive slike lavkalori/lavkarbodietter er. Det snakkes om inntak av mellom 600-1000 kalorier om dagen, og noen ser ikke faren i å leve på et slik kosthold.
Derfor ønsker jeg å dele min egen erfaring med et slikt kosthold med dere. Det var noe mer karbohydrater på dette kostholdet, men samtidig er det mange likheter. Jeg deler dette for å fortelle hvor skadelig det faktisk kan være, hvor skremmende det kan være å bli så syk av feilernæring.
Jeg skrev dette i 2008, da jeg var ny på forumet her:

Om hvorfor du bør være litt obs når du trener på SHAPING.

Hørt om Shaping? Hvis du bor i Bergen har du sikkert hørt om det, og andre også siden man til stadighet har lest om vellykkede resultater i ukeblader og i aviser.
Shaping er et treningssenter i Bergen som driver med figurforming, trening og kostholdsveiledning. Her skal jeg fortelle om mitt møte med Shaping, på mange måter et fatalt møte som fikk store konsekvenser for meg i mange måneder.

Shaping har en litt spesiell kostholdsfilosofi utarbeidet og forsket på i Russland. Lite proteiner (ca 50 gram pr dag) og mye karbohydrater (150 gram om dagen), langsomme karbohydrater selvsagt. Også grønt og frukt selvsagt. Fettinntaket var minimalt bestående av litt olje over salaten. Du er anbefalt å trene to ganger i uka. Treningen er lagt opp til å følge ferdigkonstruerte program hvor du trener alle store muskelgrupper, faktisk veldig bra trening. De dagene du trener skal du følge et meget spesielt måltidsmønster. 5 timer før trening skal du spise et måltid med karbohydrater og proteiner. 3 timer før trening skal du spise en salat uten proteiner eller fett. Så trener du i en time. Tre timer etter treningen skal du spise en salat uten proteiner (eller fett, olje nøtter etc). Fem timer etter treningen kan du spise et måltid med proteiner. Dvs hvis det er før klokken 7-8 om kvelden. Etter det skal du ikke spise. Med andre ord, du er i en fastelignende fase, og dere kloke mennesker her inne har allerede skjønt tegningen tenker jeg!

Jeg begynte på Shaping våren 2005 fordi jeg hadde behov for å redusere vekten min. Jeg turde ikke gjøre dette på egenhånd en gang til, for jeg var redd for å skade kroppen min om jeg ikke var bevisst hvordan jeg slanket meg. Jeg husker ikke vekten da jeg begynte, men jeg brukte størrelse 44+. Fettprosenten var på rundt 40%. Jeg ble målt, veid, fikk treningsveiledning og innføring i kostholdet av de hyggelige damene på Shaping. De første månedene gikk det bra. Midjen ble redusert noen cm, og jeg klarte å følge kostholdsprogrammet ganske bra. Det var vanskelig de dagene jeg trente, men med mengder av te gikk det bra. Etter noen måneder begynte jeg faktisk å like de dagene med faste. Så jeg begynte å trene 3 dager i uka. Utover høsten 2006 stoppet det opp. Trenerne målte og veide meg og undret seg. Hadde jeg for lav puls da jeg trente? For høy puls? Jeg begynte sakte men sikkert å legge på meg, øke fettprosent og øke midjemålet. Og jo mer jeg økte jo mer innbitt var jeg på å følge programmet. Utover våren ble det stadig verre. Jeg begynte å bli skrekkelig trøtt. Hele tiden var jeg trøtt. Uansett. Jeg kunne sove 15 timer om dagen og fortsatt være trøtt. Sommeren 2006 ble det bare verre og verre, og høsten falt jeg sammen. Jeg sluttet på Shaping, for gjennom veiledning der ble vi enige om at det var best å sjekke hormonene mine. De mente at jeg hadde lavt stoffskifte. Jeg oppsøkte lege som ikke fant noe. Jeg besvimte flere ganger, kunne sovne uansett hvor jeg var, begynte å rote med hukommelse og glemme navn, telefonnummer og enda mer skremmende, jeg begynte å glemme hva ord og uttrykk betydde. jeg gikk meg vill når jeg gikk ute i parken. Kunne bare falle om mens jeg gikk. Jeg ble sykemeldt, og var sykemeldt 100 % hele høsten, og 50% våren 2007. Jeg var konstant trøtt og redd. Jeg veide opp mot 100 kg, brukte nå størrelse 46+, og hadde et midjemål på over 100 cm.

En natt våknet jeg opp, og visste at jeg måtte oppsøke Fedon Linderg klinikken her i Bergen. En utvidet blodprøve ble tatt, og jeg har insulinresistens.

Jeg har fortalt denne historien til noen venner, men vært forsiktig med å kritisere Shaping offentlig. Men her inne på forumet kan jeg gjøre det. Jeg lurer på hvor mange kvinner her i Bergen som har opplevd det samme? Hvis det stemmer at 5-10 % av kvinner har insulinresistens (som ikke blir oppdaget hos vanlig leger), er jeg overbevist om at dette gjelder flere. Samtidig vet jeg at det er langt fra alle som følger denne litt underlige og i enkelte tilfeller farlige kostholdsfilosofien når de trener på Shaping. Jeg håper det. Jeg håper at de er smartere enn meg og ikke tenker: Det kan jo ikke skade å prøve det ut selv om det virker litt sprøtt! For det kan nemmelig skade…. Jeg er i dag lykkelig over å være frisk igjen, tilbake på fullt i jobben og med god hjelp fra legen på Lindberg-klinikken.

Dette var altså en liten historie om mitt møte med Shaping – dere er herved advart!

Dette skrev jeg altså i 2008 og var på vei til å bli frisk. Men veien har vært lang. Nå er jeg 100% frisk igjen, normalvektig og jobber for fullt. I april skal jeg tilbake til legen og ta nye blodprøver, men vi regner med at jeg ikke er insulinresistent mer og at jeg er helt frisk.
Jeg synes det er ille at det er noen her inne på forumet som deler av sine erfaringer om hvor vellykket et fettredusert kosthold er. Jeg mener ikke man trenger å velte seg i fett, jeg gjør ikke det på mitt Lindbergkosthold. Men at det er rom for slike kostholdsråd her liker jeg ikke.
Jeg håper at de av dere som leser dette og som tenker på å prøve ut et slikt kosthold tenker dere nøye om det er verdt å risikere helsa på dette. Også håper jeg at det ikke er rom for å spre kostholdsråd som er helseskadelig her inne.

Du skrev i sted at min mor kanskje er insulinresistent, hva går det ut på da? Hun har jo aldri vært overvektig og hun har jo heller ikke problemer med å gå ned... Det er kun magen som er problemet, og den har både jeg og søsteren min også. Men jeg som går så lett ned, tror du jeg kan være insulinresistent da?

Du skrev i sted at min mor kanskje er insulinresistent, hva går det ut på da? Hun har jo aldri vært overvektig og hun har jo heller ikke problemer med å gå ned... Det er kun magen som er problemet, og den har både jeg og søsteren min også. Men jeg som går så lett ned, tror du jeg kan være insulinresistent da?

Jeg kan jo ikke si dette med sikkerhet, det er jo noe man må sjekke hos legen. men det er faktisk en veldig vanlig årsak til at magefettet sitter så godt ja. Man trenger ikke være overvektig når man er insulinresistent.
Uansett er du jo på korrekt vei når du reduserer karbohydratene!

Hmm, jeg trodde dem som var insulinresistent hadde problemer med å gå ned, og det har jo ikke jeg, men kan jo sikkert ikke skade å sjekke. Kan være jeg slipper å gjøre noe med det siden jeg spiser lite karbohydrater da, vi får håpe det.. Og at jeg bare er vanlig epleformet, hehe :p

Vanlig lavkaloridietter hvor antall kcal tilsvarer en teoretisk kg/uke eller mindre går det fint an å leve på uten å få noe skade av det vil jeg tro, men det du beskriver er langt fra det. Jeg har også lest at man bør testes for diabetes-2 eller andre metabolske sykdommer hvis det spriker mye mellom antatt vektnedgang og reel vektnedgang over tid. Jeg er somregel spot on og har ingen problemer med å gå ned på noen som helst diett, men akkurat nå koser jeg meg med Atkins :)

Lavkalori på 1500 + kalorier er helt fint for friske mennesker det, men det er ikke dem Vibeke sikter til. Hun sikter til at det i det siste har vært noen diskusjoner/anbefalinger rundt ekstremdietter med svært lite karbohydrater, fett og kalorier (som PSFM dietten). Det er skadelig for kroppen og mange av oss (bl.a. meg) vil at dette skal være et forum som fremmer et kosthold som er bra for helsa. Vi ønsker ikke å få KimKins-tilstander her inne igjen :nei:

Jeg reagerer også negativt på at det gis råd som kan være helseskadelige. :cool:

Hva angår det der med mengde kalorier i seg selv - jeg er ingen tilhenger av å telle verken den ene eller den andre veien. (Men jeg erkjenner at noen etterhvert finner det nødvendig!) De 3 månedene jeg gikk på Eurodiet for noen år siden hadde jeg det fryktelig, jeg var slapp og trøtt og kroppen "stengte ned" så jeg slet med å få i meg mer mat, selv om jeg jo skjønte at det var dét jeg trengte.

Men, nå som jeg spiser skikkelig mat, etter regelen "spis når du er sulten, til du er mett", har jeg det bra - selv om dagsinntaket iblant blir lavere kalorimessig enn det var på Eurodiet. Så jeg tror tilstrekkelig med fett er nøkkelen for meg - samt å senke skuldrene og slappe av, og ikke få panikk om sulten enten glimrer med sitt fravær eller er tilstede for fullt. :p

Takk for at du deler, Vibeke!

Det jeg trekker utfra den erfaringen er at en med insulinresistens ikke bør basere sitt kosthold på karbohydrater som energi. Om hun i tillegg reduserer mye på fettinntaket er det direkte skadelig i det lange løp fordi hun da ikke får nok energi. Man må finne det kostholdet som passer sin kropp. En som ikke er insulinresistent ville ikke fått de samme konsekvensene.

Det jeg trekker utfra den erfaringen er at en med insulinresistens ikke bør basere sitt kosthold på karbohydrater som energi. Om hun i tillegg reduserer mye på fettinntaket er det direkte skadelig i det lange løp fordi hun da ikke får nok energi. Man må finne det kostholdet som passer sin kropp. En som ikke er insulinresistent ville ikke fått de samme konsekvensene.
Det kan godt hende du har rett Ada Emilie, at andre ikke ville hatt de samme konsekvensene av å gå på en sånn diett. Men jeg har jo ikke alltid vært insulinresistent. Jeg var ikke født med dette. Det er jo noe jeg har utviklet underveis. Kanskje er jeg mer disponert for dette enn andre, men mest sannsynlig ble dette utviklet nettopp når jeg holdt på med dette. Før det gikk jeg helt greit ned på lavkalorikurer, jeg også.
Poenget er at kroppen blir ødelagt av slike ekstremdietter. Både denne o andre, f eks proteinbasert faste og lite fett kun fra kylling og fisk, slik du anbefaler i andre tråder.

Er ikke dette slik easylife og fullfart hos spenst? pulverdietter som er ca 800 kcal i døgnet. mye trening og kanskje ikke det beste?

Skremmende historie med en happy ending!

En mengde av symptomene du beskriver, slikt som ekstremt søvnbehov, desorientert, hukommelsestap, vektøkning til tross for lavt energiinntak etc, passer som hånd i hanske med hypotyreose/lavt stoffskifte. Kan det hende at blodprøvene du tok med tanke på hypotyreose lå i grenseområdet? Det viser seg at mange ikke får stilt riktig diagnose fordi grensenverdiene for hva som er normale nivåer av bl.a. TSH, fritt T3, fritt T4 rett og slett er satt feil.

Ikke så mye å mase om kanskje, det viktigste er jo at du har klart å spise deg frisk. Fantastisk innsats!


-

Jeg syntes ikke noe om lavkaloridietter, men det er nå da min mening.. Min lillesøster gikk på Easylife og den pulverkuren.. Hun raste ned i vekt, MEN nå spiser hun nesten bare yoghurt, frukt og nudler hver dag for hun er livredd for å gå opp igjen.. Pga på den kuren går man jo opp med engang om man unner seg en burger.. Jeg syntes ikke det er noe særlig sunt..

Det jeg trekker utfra den erfaringen er at en med insulinresistens ikke bør basere sitt kosthold på karbohydrater som energi. Om hun i tillegg reduserer mye på fettinntaket er det direkte skadelig i det lange løp fordi hun da ikke får nok energi. Man må finne det kostholdet som passer sin kropp. En som ikke er insulinresistent ville ikke fått de samme konsekvensene.





Nei, det er helt riktig! De kan pøse på med karbohydrater helt til de også får insulinresistens.


-

Er ikke dette slik easylife og fullfart hos spenst? pulverdietter som er ca 800 kcal i døgnet. mye trening og kanskje ikke det beste?

Kanskje det ligner? Jeg aner ikke. De var helt sprø disse damene, tenk deg at du skal trene en time fra klokka tre til fire. Da kan du spise deg litt mat med proteiner klokka 10.00, så igjen en salat med soltørket tomat og sitronsaft over klokka 13.00, trene kl 15.00. Spise den sure salaten klokka 18.00, også et måltid klokka 20.00 med litt proteiner. Ok - så kan du ikke trene klokka 15.00, men kl 17.00. Man skal ikke spsie etter klokka 20.00, så dermed trener du gansge hard trening klokka 17.00, spiser sur salat klokka 19.00, og thats it!

Men tynne var de, det skal de ha. Men om man Googler på Shaping, kommer man over noen russiske bildeserier, og da ser man jo lett idealet da.
Ei venninne av meg gikk ned 25 kg det året jeg gikk opp 10. Hun hadde jo den flotte kroppen, (hun var smart og hadde ikke fulgt kostholdet så slavisk). Noen år etter var det jeg som hadde gått ned 25 kg, på lavkarbo. Og hun hadde gått opp 30 kg, minst!

Svært lav-kaloridietter setter ned stoffskiftet.
Det er derfor en del av de som kommer fra lavkalori må ha noen (mange) uker med lchf der de spiser godt for å få fart i forbrenningen igjen.

Skremmende historie med en happy ending!

En mengde av symptomene du beskriver, slikt som ekstremt søvnbehov, desorientert, hukommelsestap, vektøkning til tross for lavt energiinntak etc, passer som hånd i hanske med hypotyreose/lavt stoffskifte. Kan det hende at blodprøvene du tok med tanke på hypotyreose lå i grenseområdet? Det viser seg at mange ikke får stilt riktig diagnose fordi grensenverdiene for hva som er normale nivåer av bl.a. TSH, fritt T3, fritt T4 rett og slett er satt feil.

Ikke så mye å mase om kanskje, det viktigste er jo at du har klart å spise deg frisk. Fantastisk innsats!


-

Takk! Jeg vet ikke det med disse blodprøvene. De sjekket meg for så mye, blant annet cushings. men siden jeg besvimte og var svimmel så trodde de det var noe med hodet mitt og jeg ble sjekket for det meste. Til slutt fikk jeg faktisk en mulig ME diagnose med en advarsel om ikke å følge lavkarbodiett (derfor jeg begynte med det faktisk...). legestanden nektet jo å sjekke sammenhengen opptak av næring i kroppen og slapphet og vektøkning. En lege presterte å komme med en mulighet om at jeg hadde lagt på meg fordi jeg gikk litt saktere i trappene siden jeg var så trøtt!

Svært lav-kaloridietter setter ned stoffskiftet.
Det er derfor en del av de som kommer fra lavkalori må ha noen (mange) uker med lchf der de spiser godt for å få fart i forbrenningen igjen.

Helt sant, stemmer veldig godt med min erfaring.
her (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?p=1014129#post1014129) har jeg skrevet om fortsettelsen :D

Så godt å høre at du er frisk igjen :klem:

takk! Jeg vet ikke det med disse blodprøvene. De sjekket meg for så mye, blant annet cushings. Men siden jeg besvimte og var svimmel så trodde de det var noe med hodet mitt og jeg ble sjekket for det meste. Til slutt fikk jeg faktisk en mulig me diagnose med en advarsel om ikke å følge lavkarbodiett (derfor jeg begynte med det faktisk...). Legestanden nektet jo å sjekke sammenhengen opptak av næring i kroppen og slapphet og vektøkning. En lege presterte å komme med en mulighet om at jeg hadde lagt på meg fordi jeg gikk litt saktere i trappene siden jeg var så trøtt!





:-)


-

Det jeg trekker utfra den erfaringen er at en med insulinresistens ikke bør basere sitt kosthold på karbohydrater som energi. Om hun i tillegg reduserer mye på fettinntaket er det direkte skadelig i det lange løp fordi hun da ikke får nok energi. Man må finne det kostholdet som passer sin kropp. En som ikke er insulinresistent ville ikke fått de samme konsekvensene.

En som ikke er insulinresistent ville nok ikke opplevd like dramatiske konsekvenser like raskt, men "like raskt" er nøkkelordet her. Insulinresistensen kunne godt funnet på å dukke opp om man fórer kroppen en diett enda mer høykarbo enn det Staten anbefaler, for ikke å snakke om de langt mer alvorlige problemene, nemlig...

Underernæring er én ting. Periodisk kalorirestriksjon og faste kan faktisk hjelpe oss å leve lengre. Dette passer forsåvidt godt med steinalderkosthold og det generelle prinsippet bak de fleste lavkarbo-grener, nemlig å spise (og leve!) slik vi fra naturens side er ment å spise (og leve). Våre forfedre måtte nok innfinne seg med å gå en dag eller to en gang i blandt uten mat, men å kjøre langt under 1/3 av kroppens såkalte "vedlikeholdsnivå" over lengre tid er direkte skadelig. Kroppen prioriterer å kvitte seg med muskelmasse først, fordi fettet er en viktigere ressurs så lenge en har muskler nok til å bevege seg. Derfor vil ren sult-indusert vektnedgang først gå på fettreservene etter flere uker med muskeltæring, noe som selvsagt reduserer både velvære, helse, forbrenning og sexappeal. *host* Når man i tillegg til å sulte kroppen stimulerer stor insulinproduksjon med inntak av karbohydrater ørten ganger i døgnet blir det enda mer muskelnedbrytning, fordi insulinet sørger for at energien man trenger for å overleve ikke kan hentes fra fettreservene.

..og feilernæring. Fett er den eneste kilden til essensielle fettsyrer, og det ligger jo liksom i navnet at disse er.. vel.. essensielle for vår overlevelse. I tillegg kan du jo ta en vill gjettning på hvor fettløselige vitaminer, de fleste av dem livsviktige, befinner seg.. :rolleyes: 50g proteiner er også skremmende lite! Forutsatt at dette kommer fra nær perfekte kilder vil det kaaanskje være nok til å dekke behovet til en svært inaktiv 40kg tung person, og dem tror jeg ikke det er mange av. :rulleøyne Animalske proteiner er vår viktigste kilde for essensielle amminosyrer, igjen ligger vekten på "essensielle". I tillegg er det endel livsviktige næringsstoffer (altså, ting vi ikke kan produsere selv) som ikke eksisterer i planteriket, deriblandt et par av disse essensielle amminosyrene, B6, B12, og endel andre mikronæringsstoffer.


Så ja, uansett hvor sunn og slank du i utgangspunktet måtte være vil denne typen diett før eller siden ødelegge deg. Holder du på lenge nok vil du dø av det like sikkert som at seilere døde av skjørbuk (vitamin C mangel) før de skjønte sammenhengen der.

sult-indusert vektnedgang
Bra ord!

Veldig bra at du deler denne tankevekkende historien, Vibeke! :blomster: