Nå er det slutt asså.
Etter såå mange uker,ja faktisk over 2 mnd har jeg gått ned 3 kg.
Gikk ned usle 1.5 kg etter flere dager med diare og trur du ikke at de er på plass igjen:mad: Nå skal kaloriene til pers.
Lavkarbo og lavkalori bør kunne matche på ett el attet vis.
Det MÅ bare det. Jeg har levd strikt hele veien stort sett på skaldeman.
Nå er jeg lei av å være tålmodig.
Har ikke tenkt å vente mer før jeg gjør en forandring.
Det er mange fiffi råd man får og kan gi men de funker søren i meg ikke på meg.
er så deppa at jeg nesten ikke gidder å gå i kjøleskapet mer for å finne meg mat
:( er det flere som vurderer dette el allerede har gjort det?

Har du sjekket i www.diett.no hvor mye du har spist denne perioden, og hvordan fordelingen av næringsstoffene har vært? Jeg vet av erfaring at jeg har en tendens til å spise for mye kalorier - og samtidig for lite protein... :)

jepp har brukt den oxo:(

jepp har brukt den oxo:(

Ligger du høyt på kaloriinntak eller?

har ligget på mellom 2500-3000 kal om dagen

Nå er det slutt asså.
Etter såå mange uker,ja faktisk over 2 mnd har jeg gått ned 3 kg.
Gikk ned usle 1.5 kg etter flere dager med diare og trur du ikke at de er på plass igjen:mad: Nå skal kaloriene til pers.
Lavkarbo og lavkalori bør kunne matche på ett el attet vis.
Det MÅ bare det. Jeg har levd strikt hele veien stort sett på skaldeman.
Nå er jeg lei av å være tålmodig.
Har ikke tenkt å vente mer før jeg gjør en forandring.
Det er mange fiffi råd man får og kan gi men de funker søren i meg ikke på meg.
er så deppa at jeg nesten ikke gidder å gå i kjøleskapet mer for å finne meg mat
:( er det flere som vurderer dette el allerede har gjort det?

Jeg er vel litt av samme oppfatning og legger opp til ketogent-kosthold med ett inntaksstopp på ca 1000 kcal under min BMR (Basic Metabolic Rate). Dette har jeg kjørt på fra jeg begynte på ketolysekuren og det fungerer for meg. (-8,8 kg på tre uker).

Har registrert at i de tilfellene hvor jeg har spist opp mot min BMR, så har dette gitt seg utslag på vekta, derfor har jeg tro på ketogent kosthold og med kontroll på inntaket.
I tillegg er jeg nøye med å få mosjonert daglig (ca 30-60min rask gange eller tilsvarende).

Jeg syntes det er interessant nå som flere i forumet begynner å gjøre seg refleksjoner med samme tanker.

har ligget på mellom 2500-3000 kal om dagen

Jeg ligger på ca 1500 kcal/døgnet

Jeg ligger på ca 1500 kcal/døgnet
så bra:)
du har jo hatt en kjempe nedgang..hurra for det:)
da går jeg den samme vei.

Forøvrig kan jeg henvise til en bra BMR-kalkulator ettersom denne formelen er litt krevende å regne ut på egenhånd.

http://www.matvareguiden.no/sider/bmr.asp

har ligget på mellom 2500-3000 kal om dagen

Hvis du ellers har fulgt dietten til punkt og prikke kan det faktisk hende at dette er årsaken til manglende vektnedgang :)

Du kan fint spise lavkarbo med mindre kalorier, bare pass på forholdene mellom karbo, protein og fett :)

Forøvrig kan jeg henvise til en bra BMR-kalkulator ettersom denne formelen er litt krevende å regne ut på egenhånd.

http://www.matvareguiden.no/sider/bmr.asp
takker:)
da skal jeg holde meg på 1400 kal i døgnet.

takker:)
da skal jeg holde meg på 1400 kal i døgnet.

Høres ut som en fin plan :)

tusen takk for at dere støtter meg på dette,da er det så mye lettere å være her inne.

tusen takk for at dere støtter meg på dette,da er det så mye lettere å være her inne.
Om du legger inn en tenkt dagsmeny på diett.no er det ganske greit å finne en ok sammensetning mtp næringsfordeling og kalorier :) Bare å bytte ut mengder etc til du finner en ok sammensetning :)

Hvis du ellers har fulgt dietten til punkt og prikke kan det faktisk hende at dette er årsaken til manglende vektnedgang :)

Du kan fint spise lavkarbo med mindre kalorier, bare pass på forholdene mellom karbo, protein og fett :)

Kanskje du kan skrive noen ord om den ideelle sammensetningen Nerthus?
Tenker spesielt på forholdet mellom protein og fett.
De fleste ligger vel på under 20 g karbo/døgn?

Kanskje du kan skrive noen ord om den ideelle sammensetningen Nerthus?
Tenker spesielt på forholdet mellom protein og fett.
De fleste ligger vel på under 20 g karbo/døgn?

Den ideelle sammensetningen mellom karbo, protein og fett er nevnt ofte her inne, men det er ikke sagt noe om hvor MYE man skal spise av de forskjellige makronæringsstoffene i gram :)

Jeg leste en artikkel i VOF som har satt spor :) Der anbefalte de et protein-inntak i gram på 1 til 1.5 gram pr kilo kroppsvekt - opptil 2 gram om du trener jevnlig. ( En del innen treningsmiljøet sier pr kilo ØNSKET kroppsvekt, men jeg stoler på VOF her :)). Jeg har tidligere advart mot å spise for mye protein pga øke belastning på nyrene - men jeg leste en dansk artikkel der de hadde testet opp mot 3 gram pr kilo kroppsvekt uten at de så noen fare med det. Det ALLER viktigste er faktisk at du ikke spiser FOR LITE proteiner siden det er en del essensielle aminosyrer man kun får i seg når man spiser proteinrik mat.

Hvis du så spiser omtrent like mange gram fett som protein, får du en ok fordeling av protein og fett (prosentmessig av energiinntaket). Karboinntak kan man velge selv etter hvilken retning man følger og hva man er komfortabel med.

Hvis man regner litt på dette får man ofte et fint og passe lavt kaloriinntak. For min del vil det ligge på rundt 13-1400 kalorier (husker ikke helt i farten), noe som stemmer overens med det jeg gjerne må ned i for å gå ned i vekt også...:) (Det vil også være tilpasset et litt større energiinntak hvis du trener siden du da kan gå opp til 2 gram protein pr kilo kroppsvekt).

Går man fint ned i vekt med det kostholdet man spiser anbefaler jeg ingen endringer! Har man problemer med å gå ned selv om man følger kostholdsretningen til punkt og prikke derimot - kan dette være en metode man kan forsøke :) Jeg tror foreløpig at bakgrunnen for at noen ikke går ned er at vi ikke har en naturlig stans i inntak når kroppen har fått nok næring. Noen spiser naturlig lite på lavkarbo og er fornøyde, jeg kan pakke i meg til det tyter ut ørene selv om jeg ikke er sulten... ;)

Jeg støtter deg i det. Det er det som har funket for meg også. Lavkarbo pluss lavkalori. Da har man nøklene til begge låsene i døra;)

Jeg støtter deg i det. Det er det som har funket for meg også. Lavkarbo pluss lavkalori. Da har man nøklene til begge låsene i døra;)
hvordan kan en dagsmeny se ut for deg?
trenger litt tips vettu;)

Kanskje du kan skrive noen ord om den ideelle sammensetningen Nerthus?
Tenker spesielt på forholdet mellom protein og fett.
De fleste ligger vel på under 20 g karbo/døgn?
vil gjerne høre litt om din dags meny om du gidder å skrive det ned:)
må få litt tips her,å må fakke dere som gjør som jeg har tenkt hehe

Jeg støtter deg i det. Det er det som har funket for meg også. Lavkarbo pluss lavkalori. Da har man nøklene til begge låsene i døra;)

Helt enig. :)

vil gjerne høre litt om din dags meny om du gidder å skrive det ned:)
må få litt tips her,å må fakke dere som gjør som jeg har tenkt hehe

For øyeblikket spiser jeg generelt lavkarbo når jeg først spiser - jeg er sykmeldt og ganske slapp og sløv for tiden så jeg har ingen meny å vise deg :)

Bruk www.diett.no (http://www.diett.no) og lag menyen din selv! Søk opp proteinrike kilder først og prøv deg fram med ca mengder. Du ser raskt sammensetningen av kostholdet ditt på denne måten, og det er slik jeg skal jobbe med å sette opp menyer til meg selv når formen kommer over vannflaten ;)

så du mener at vis det er en vare som er proteinrik så er jeg langt på vei?
er proteinrikevarer både lavkarbo og lav på kal?

Den ideelle sammensetningen mellom karbo, protein og fett er nevnt ofte her inne, men det er ikke sagt noe om hvor MYE man skal spise av de forskjellige makronæringsstoffene i gram :)

Jeg leste en artikkel i VOF som har satt spor :) Der anbefalte de et protein-inntak i gram på 1 til 1.5 gram pr kilo kroppsvekt - opptil 2 gram om du trener jevnlig. ( En del innen treningsmiljøet sier pr kilo ØNSKET kroppsvekt, men jeg stoler på VOF her :)). Jeg har tidligere advart mot å spise for mye protein pga øke belastning på nyrene - men jeg leste en dansk artikkel der de hadde testet opp mot 3 gram pr kilo kroppsvekt uten at de så noen fare med det. Det ALLER viktigste er faktisk at du ikke spiser FOR LITE proteiner siden det er en del essensielle aminosyrer man kun får i seg når man spiser proteinrik mat.

Hvis du så spiser omtrent like mange gram fett som protein, får du en ok fordeling av protein og fett (prosentmessig av energiinntaket). Karboinntak kan man velge selv etter hvilken retning man følger og hva man er komfortabel med.

Hvis man regner litt på dette får man ofte et fint og passe lavt kaloriinntak. For min del vil det ligge på rundt 13-1400 kalorier (husker ikke helt i farten), noe som stemmer overens med det jeg gjerne må ned i for å gå ned i vekt også...:) (Det vil også være tilpasset et litt større energiinntak hvis du trener siden du da kan gå opp til 2 gram protein pr kilo kroppsvekt).

Går man fint ned i vekt med det kostholdet man spiser anbefaler jeg ingen endringer! Har man problemer med å gå ned selv om man følger kostholdsretningen til punkt og prikke derimot - kan dette være en metode man kan forsøke :) Jeg tror foreløpig at bakgrunnen for at noen ikke går ned er at vi ikke har en naturlig stans i inntak når kroppen har fått nok næring. Noen spiser naturlig lite på lavkarbo og er fornøyde, jeg kan pakke i meg til det tyter ut ørene selv om jeg ikke er sulten... ;)


Dette var interessante synspunkter Nerthus.:)
Jeg øyner nesten en ny retning innen kostholdsfilosofi her, som kan hjelpe mange som stagnerer på ketogen diett.

Her kan vi jo bruke oss selv i forhold til å høste erfaringer. Jeg ser at min bevisthet rundt protein- og fettinntak bør økes. Jeg har store daglige svingninger på dette feltet.

Syntes dette konseptet virker spennende :)

så du mener at vis det er en vare som er proteinrik så er jeg langt på vei?
er proteinrikevarer både lavkarbo og lav på kal?

Proteinrike matvarer som f.eks rent kjøtt og fisk er lavkarbo mat, og har lite kcal. :)

så du mener at vis det er en vare som er proteinrik så er jeg langt på vei?
er proteinrikevarer både lavkarbo og lav på kal?

Litt usikker på hva du mener med langt på vei - jeg anbefaler at du søker opp på forumet proteinrike matvarer og lager deg selv en liste over favorittmaten din:) Husk også at 100 gram biff ikke er lik 100 gram protein... ;)

Du kan nok ikke si at om en matvare er proteinrik er den også lavkalori. Ta feks nakkekotelett stekt som har kcalinnhold pr 100 gram på 274 kcal, mens feks en svin kamkotelett uten fettrand har 180... Dette gjelder også laks - som har mye av det gode fettet i seg og godt med proteiner.

Jeg anbefaler at du tar i bruk matvaretabellen og lærer deg litt om de mest brukte matvarene i hverdagen din :)

Proteinrike matvarer som f.eks rent kjøtt og fisk er lavkarbo mat, og har lite kcal. :)

En sannhet med modifikasjoner - se svaret mitt i innlegget over... :) Det stemmer at de er lavkarbo helt klart!

så du mener at vis det er en vare som er proteinrik så er jeg langt på vei?
er proteinrikevarer både lavkarbo og lav på kal?Ja det kan du si. Er den full av proteiner er det ikke plass til så mye annet. Ja, lav på kalorier såfremt den ikke inneholder en del fett i tillegg. Fett har over dobbelt så mange kalorier per gram som karbohydrater og proteiner. F.eks kokt torsk er noe av det med mest protein, minst fett og karbohydrater og minst kalorier.

Jeg mener en bør passe litt på kalorier også, jeg har også regnet ut BMR, og fant ut jeg ligger der jeg bør ligge...på rundt 1600kcal daglig.

Men jeg spiser ikke lite fett av den grunn, det ligger også på rundt det det bør.

Ett eksempel på hva jeg kan spise en dag:

Frokost: 2 kokte egg med 1ss meierismør
Lunsj: Smoothie (fløte, egg, light saft, cc eller tyrkisk yoghurt, og bringebær)
Middag: Blanda salat med apertina feta snack + en løvbit kalkun
Kvelds: 2 kokte med 1 ss meierismør

Jeg mener en bør passe litt på kalorier også, jeg har også regnet ut BMR, og fant ut jeg ligger der jeg bør ligge...på rundt 1600kcal daglig.

Men jeg spiser ikke lite fett av den grunn, det ligger også på rundt det det bør.

Ett eksempel på hva jeg kan spise en dag:

Frokost: 2 kokte egg med 1ss meierismør
Lunsj: Smoothie (fløte, egg, light saft, cc eller tyrkisk yoghurt, og bringebær)
Middag: Blanda salat med apertina feta snack + en løvbit kalkun
Kvelds: 2 kokte med 1 ss meierismør

Går du ned på et du spiser nå? Det er bemerkelsesverdig hvor forskjellig vi spiser på dette forumet :) Du skal ned en del i vekt - ikke sant? Da kan du nok spise en del mer enn det du gjør i dag - og jeg håper du varierer litt mer også. Noen kokte egg, flytende mat og en liten salat med litt feta og magert kalkunkjøtt er tynt på en dag altså :)

Går du ned på et du spiser nå? Det er bemerkelsesverdig hvor forskjellig vi spiser på dette forumet :) Du skal ned en del i vekt - ikke sant? Da kan du nok spise en del mer enn det du gjør i dag - og jeg håper du varierer litt mer også. Noen kokte egg, flytende mat og en liten salat med litt feta og magert kalkunkjøtt er tynt på en dag altså :)

Som jeg jeg skrev...det var ETT eksempel :) Selvfølgelig varier jeg. Har gjerne reker og majones til egga istedet for smør. Og har middag med grønnsaker også noen dager. Det ensete som stor sett er fast, er smoothien...for den er jeg veldig glad i :) Men ikke alle dagsmenyene jeg har lagret....lagrer på diett.no, men ikke hver dag...bare når jeg føler for. Og jeg går ned. -2,1 på 2 uker...første uka var ikke slavisk lavkarbo...så det er jeg fornøyd med :) Kanskje jeg kunne spist mer, men dette holder for meg, jeg går ikke sulten :)

Det er kjempefint at du kjenner at du spiser passe og liker det, og 1600 er et passelig tall. Kan ikke si det er for mye eller for lite.

En sannhet med modifikasjoner - se svaret mitt i innlegget over... :) Det stemmer at de er lavkarbo helt klart!

Ja du har rett i det. Jeg mente f.eks kylling filet og torsk, som er protein rikt og magert. Laks og koteletter er jo en del fetere og har litt mere kcal, men er proteinrik mat også. :)

Ett viktig moment som bør komme frem når mengden kcal diskuteres, er aktivitetsnivået.
Har man en høyt aktivitetsnivå med masse trening, kan man tillate seg å spise mer enn den som er inaktiv. :)

Ett viktig moment som bør komme frem når mengden kcal diskuteres, er aktivitetsnivået.
Har man en høyt aktivitetsnivå med masse trening, kan man tillate seg å spise mer enn den som er inaktiv. :)Ja, økt trening gir også økt sult, så kroppen regulerer dette selv. Derfor er det så viktig å ta hensyn til kroppens behov mer enn tall.

Ja, økt trening gir også økt sult, så kroppen regulerer dette selv. Derfor er det så viktig å ta hensyn til kroppens behov mer enn tall.

Dette tror jeg er en subjektiv opplevelse om trening gir økt sult eller ikke.. Ut fra egen erfaring kan jeg ikke si at dette stemmer for min del.

Dette tror jeg er en subjektiv opplevelse om trening gir økt sult eller ikke.. Ut fra egen erfaring kan jeg ikke si at dette stemmer for min del.
Jeg blir heller ikke mer sulten av fysisk aktivitet, blir mer sulten av å bare være ute noen timer enn av å trene.
Og dette med kcal er litt av et puslespill. Nå for tiden har jeg en kronisk-mett periode.
2 kokte egg med meierismør til frokost.
Noen ss med middag (spiser av en kaffeskål... :eek: )
Noen osteskiver/nøtter til kvelds.

Dette er ikke mye mat, eller kalorier, for meg med en bmi på 33 og som går i allefall èn time pr dag.
Ned går jeg ikke, tidligere erfaringer tilsier at jeg ligger altfor for lavt på inntaket.
Så å være "flink" og ligge veldig lavt på kcal er definitivt ikke noen garanti for nedgang ;)
Kropp er ikke særlig A-4... :o

Vil anbefale deg å lese denne artikkelen på bloggen til Lena Beatrice: http://lenabeatrice.net/overvekt-og-slanking/alt-dette-fettet/

Her får du beskrevet med eksempler en dagsmeny med prosentvis fordeling av næringsstoffene - OG med antall kalorier. Dersom det blir vanskelig for deg å regne ut sammensetningen av maten ville jeg vurdert måltider fra Spis deg slank-konseptet. Det er kaloribegrenset, men har en lavkarbo-profil, såvidt jeg har forstått også ift fordeling av næringsstoffer. Mange får en kick-start med dette og går etterhvert over til å lage mat selv :)

Edit: Link til Spis deg slank: http://www.spisdegslank.no/

Litt usikker på hva du mener med langt på vei - jeg anbefaler at du søker opp på forumet proteinrike matvarer og lager deg selv en liste over favorittmaten din:) Husk også at 100 gram biff ikke er lik 100 gram protein... ;)

Du kan nok ikke si at om en matvare er proteinrik er den også lavkalori. Ta feks nakkekotelett stekt som har kcalinnhold pr 100 gram på 274 kcal, mens feks en svin kamkotelett uten fettrand har 180... Dette gjelder også laks - som har mye av det gode fettet i seg og godt med proteiner.

Jeg anbefaler at du tar i bruk matvaretabellen og lærer deg litt om de mest brukte matvarene i hverdagen din :)
det skal jeg gjøre:)
har gjort det tidligere med ikk tenkt på¨kaloriene vettu.
så nå starter jeg på nytt med nye øyne hehe

Jeg mener en bør passe litt på kalorier også, jeg har også regnet ut BMR, og fant ut jeg ligger der jeg bør ligge...på rundt 1600kcal daglig.

Men jeg spiser ikke lite fett av den grunn, det ligger også på rundt det det bør.

Ett eksempel på hva jeg kan spise en dag:

Frokost: 2 kokte egg med 1ss meierismør
Lunsj: Smoothie (fløte, egg, light saft, cc eller tyrkisk yoghurt, og bringebær)
Middag: Blanda salat med apertina feta snack + en løvbit kalkun
Kvelds: 2 kokte med 1 ss meierismør
det var ikke mye mat.
det hadde vært for lite for meg.

Vil anbefale deg å lese denne artikkelen på bloggen til Lena Beatrice: http://lenabeatrice.net/overvekt-og-slanking/alt-dette-fettet/

Her får du beskrevet med eksempler en dagsmeny med prosentvis fordeling av næringsstoffene - OG med antall kalorier. Dersom det blir vanskelig for deg å regne ut sammensetningen av maten ville jeg vurdert måltider fra Spis deg slank-konseptet. Det er kaloribegrenset, men har en lavkarbo-profil, såvidt jeg har forstått også ift fordeling av næringsstoffer. Mange får en kick-start med dette og går etterhvert over til å lage mat selv :)

Edit: Link til Spis deg slank: http://www.spisdegslank.no/
ja jeg ville egentlig gjerne gjort det, men siden jeg har en familie på 5 så kan jeg ikke det,både pga økonomi og det sosiale

Jeg blir heller ikke mer sulten av fysisk aktivitet, blir mer sulten av å bare være ute noen timer enn av å trene.
Og dette med kcal er litt av et puslespill. Nå for tiden har jeg en kronisk-mett periode.
2 kokte egg med meierismør til frokost.
Noen ss med middag (spiser av en kaffeskål... :eek: )
Noen osteskiver/nøtter til kvelds.

Dette er ikke mye mat, eller kalorier, for meg med en bmi på 33 og som går i allefall èn time pr dag.
Ned går jeg ikke, tidligere erfaringer tilsier at jeg ligger altfor for lavt på inntaket.
Så å være "flink" og ligge veldig lavt på kcal er definitivt ikke noen garanti for nedgang ;)
Kropp er ikke særlig A-4... :o
Har du en sykdom? Lavt stoffskifte eller insulinressistens? Noe galt må det jo være. Normalt går man ned ved lavt kalori-inntak.

Har du en sykdom? Lavt stoffskifte eller insulinressistens? Noe galt må det jo være. Normalt går man ned ved lavt kalori-inntak.

Ikke nødvendigvis - spiser man altfor lite stopper vektnedgang opp for å beskytte kroppen. Jeg spiste EN brødskive med pålegg (kanskje to av og til)4 dager i uka i flere mnd (3 måneder faktisk) pga sengeligge med smerter og mye smertestillende (sov stort sett) og gikk knapt ned noenting..(bittelitt middagsmat de 2-3 andre dagene for da kom ei venninne innom og fora meg...). jeg ble derimot svært tynn i lårene - så jeg mistet mye muskulatur.

Burde rast ned i vekt som andre jeg kjenner gjerne gjør når de er syke en uke...:rolleyes: Men jeg gjør ikke det. Det er fint å vite at ved en sultkatastrofe her i landet vil jeg komme j... godt utav det ;)

Bare ett lite suplement til diskusjonen her. :)

Kalori er en enhet for måling av energi med symbol cal. Navnet kommer fra latin (http://no.wikipedia.org/wiki/Latinsk_spr%C3%A5k) calere (å være varm). Vanligvis oppgis mengden kalorier i kilokalorier (kcal) på matvareetiketter. I dagligtale er det vanlig å lese kcal som «kalorier». Men i virkeligheten blir dette like feilaktig som å lese km som meter, siden 1 kcal = 1000 ganger energimengden i 1 cal.
Kalori er ikke en SI-enhet (http://no.wikipedia.org/wiki/SI-enhet), og er i ferd med å fases ut til fordel for SI-enheten Joule (http://no.wikipedia.org/wiki/Joule).

Definisjon
En kalori er den energimengde (http://no.wikipedia.org/wiki/Energi) som skal til for å heve temperaturen av ett gram (http://no.wikipedia.org/wiki/Gram) vann én Kelvin (http://no.wikipedia.org/wiki/Kelvin), ved et trykk på én atmosfære (http://no.wikipedia.org/wiki/Atmosf%C3%A6re).
Mengden varme som trengs er avhengig av vannets initielle temperatur, noe som resulterer i flere forskjellige definisjoner av kalori, hver av dem tilsvarende en noe forskjellig energimengde. Den mest brukte definisjonen er at en kalori tilsvarer 4,1868 Joule (http://no.wikipedia.org/wiki/Joule).
Kalori brukes særlig, av historiske årsaker, til angivelse av energi i matvarer. I forbindelse med mat benytter man som oftest kilokalorier (http://no.wikipedia.org/wiki/Kilo) (symbol kcal).
En 250 grams pose potetchips (http://no.wikipedia.org/wiki/Chips) inneholder typisk ca. 1 350000 cal, dvs. 1350 kcal. Dette er nok energi til å øke temperaturen på 13,5 liter vann fra 0 til 100 grader Celsius.

Kilde: Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Kalorier)



Trening og forbrenning.
Uansett intensiteten på treningen, vil energien til å utføre denne komme fra både fett og karbohydrater.
Forbrenning av kun blodsukker ville gitt energi til betraktelig mindre mengde fysisk aktivitet: etter 10 minutter ville dette "lageret" ha vært tomt. Tilsvarende ville fettlagrene kunne gi energi til ca 7 dagers trening hos en normalvektig person. Kroppen vil imidlertid aldri kunne forbrenne energi fra én eneste energikilde.

Trening og forbrenning.
Uansett intensiteten på treningen, vil energien til å utføre denne komme fra både fett og karbohydrater.
....Kroppen vil imidlertid aldri kunne forbrenne energi fra én eneste energikilde.

Hva skjer når man spiser ingen karbohydrater og trener da... og man har tømt det lille som eventuelt finnes? Dette ble litt for uklart for meg ;) Fett og karbohydrater blir vel heller ikke brukt direkte som energikilder, de blir omgjort til noe kroppen kan utnytte som energi - eller hva?
Nysgjerrig! Forklar! ;)

Har du en sykdom? Lavt stoffskifte eller insulinressistens? Noe galt må det jo være. Normalt går man ned ved lavt kalori-inntak.
Har lavt stoffskifte, men er greit regulert med medisiner. Jeg må rett og slett høyere på inntaket for å gå ned :)
Kropper reagerer ulikt, har tidigere hatt størst nedgang på over 2500 kcal og ca 200 gr fett.

Ikke nødvendigvis - spiser man altfor lite stopper vektnedgang opp for å beskytte kroppen.
Burde rast ned i vekt som andre jeg kjenner gjerne gjør når de er syke en uke...:rolleyes: Men jeg gjør ikke det. Det er fint å vite at ved en sultkatastrofe her i landet vil jeg komme j... godt utav det ;)
Samme her, det må være bedre balansert om kroppen vil slippe kiloer.
Så det er ikke bare å ligge laaavt på kaloriene og gå ned i vekt nei...

Men, skulle det bli sult i heimen vil jeg også klare meg ;)

Jeg har forøvrig aldri gått på diett før, så det er heller ikke at kroppen er preget av år med jo-jo slanking... :)

Jeg er vel litt av samme oppfatning og legger opp til ketogent-kosthold med ett inntaksstopp på ca 1000 kcal under min BMR (Basic Metabolic Rate). Dette har jeg kjørt på fra jeg begynte på ketolysekuren og det fungerer for meg. (-8,8 kg på tre uker).

Har registrert at i de tilfellene hvor jeg har spist opp mot min BMR, så har dette gitt seg utslag på vekta, derfor har jeg tro på ketogent kosthold og med kontroll på inntaket.
I tillegg er jeg nøye med å få mosjonert daglig (ca 30-60min rask gange eller tilsvarende).

Jeg syntes det er interessant nå som flere i forumet begynner å gjøre seg refleksjoner med samme tanker.
Dette stemmer iallefall for meg. Jeg går ikke ned uten å være forsiktig med matinntaket!

Termodynamikken lov om energibalansen mellom kcal inn og ut gjelder uansett, hvilke kur man har. Å kjenne sult og metthet er veldig individuelt. Går folk ikke ned i vekt, så spiser de for mye.

Hva skjer når man spiser ingen karbohydrater og trener da... og man har tømt det lille som eventuelt finnes? Dette ble litt for uklart for meg ;) Fett og karbohydrater blir vel heller ikke brukt direkte som energikilder, de blir omgjort til noe kroppen kan utnytte som energi - eller hva?
Nysgjerrig! Forklar! ;) Kroppen kan bruke fett. Kun hjernen kan ikke bruke annet enn glukose.

Termodynamikken lov om energibalansen mellom kcal inn og ut gjelder uansett, hvilke kur man har. Å kjenne sult og metthet er veldig individuelt. Går folk ikke ned i vekt, så spiser de for mye.
Eller for lite ;)
Ikke uvanlig at vektnedgangen løsner om man ØKER på inntaket heller, særlig økning på grønnsaker og/eller fett har vært utslagsgivende for flere her vet jeg.

Jeg ligger for tiden altfor lavt på inntaket og går ikke ned.

Hva skjer når man spiser ingen karbohydrater og trener da... og man har tømt det lille som eventuelt finnes? Dette ble litt for uklart for meg ;) Fett og karbohydrater blir vel heller ikke brukt direkte som energikilder, de blir omgjort til noe kroppen kan utnytte som energi - eller hva?
Nysgjerrig! Forklar! ;)

Karbohydrater er etter min oppfatning en betegnelse som omfatter stivelse, naturlige sukkerarter og vanlig sukker.
Når kroppen trenger energi raskt foretrekker den å forbrenne karbohydrater, sukker forbrennes raskest. Det gir rask tilførsel til cellene, men energien varer ikke lenge.
Karbohydrater påvirker blodsukkeret. Om vi spiser mer enn kroppen klarer å forbruke vil blodsukkeret stige og det blir pumpet ut insulin for å senke blodsukkeret til et lavere nivå som hjernen kan tolerere og fungere på. Overskuddet vil da av insulinet bli transportert til fettlagrene.

Er man tom for karbohydrater vil kroppen nyttegjøre seg av energien den kan hente fra fett. Om dette skjer automatisk fra fettlagrene i kroppen eller om den nyttiggjør seg av fettet man inntar i form av næring, er jeg usikker på...

Dette er basert på hva jeg har lest meg til og jeg vil presisere at jeg ikke har formalkompetanse på området.

Karbohydrater er etter min oppfatning en betegnelse som omfatter stivelse, naturlige sukkerarter og vanlig sukker.
Når kroppen trenger energi raskt foretrekker den å forbrenne karbohydrater, sukker forbrennes raskest. Det gir rask tilførsel til cellene, men energien varer ikke lenge.
Karbohydrater påvirker blodsukkeret. Om vi spiser mer enn kroppen klarer å forbruke vil blodsukkeret stige og det blir pumpet ut insulin for å senke blodsukkeret til et lavere nivå som hjernen kan tolerere og fungere på. Overskuddet vil da av insulinet bli transportert til fettlagrene.

Er man tom for karbohydrater vil kroppen nyttegjøre seg av energien den kan hente fra fett. Om dette skjer automatisk fra fettlagrene i kroppen eller om den nyttiggjør seg av fettet man inntar i form av næring, er jeg usikker på...

Dette er basert på hva jeg har lest meg til og jeg vil presisere at jeg ikke har formalkompetanse på området.

Jeg vet - synes bare diskusjonen er viktig og interessant!

Jeg gjetter at kroppen først benytter seg av inntatt fett fordi det er "lettere" enn å ta av lagret kroppsfett... noen som har kilder på dette? Må lese litt mer i Bedre uten brød og se hva jeg finner der tror jeg :)

Eller for lite ;)
Ikke uvanlig at vektnedgangen løsner om man ØKER på inntaket heller, særlig økning på grønnsaker og/eller fett har vært utslagsgivende for flere her vet jeg.

Jeg ligger for tiden altfor lavt på inntaket og går ikke ned.

Det er fordi forbruket ditt gikk også ned. Så enkelt er det.

Det er fordi forbruket ditt gikk også ned. Så enkelt er det.
Jeg veier fortsatt 90-91 kg, fordelt på 167 cm. Går i allefall 1 times tur hver dag og går ikke ned på 900-1300 kcal.

Øker jeg til 1500-2200 og er nøye med fordelinga på fett, karber og protein går jeg ned. Grønnsaker kan jeg ikke spise særlig av skal vekta bevege seg riktig vei. Fløte og rømme må jeg være forsiktig med, men ost og smør jeg lange innpå.
Så i mitt tilfelle er det ikke jo mindre kalorier jo mer nedgang ;)

Er det helt utenkelig at næringsfordelinga spiller en stor rolle?

Ikke ukjent her på forumet at flere opplever å gå ned i vekt når de øker fettinntaket eller grønnsaksinntaket.

Og hva er det som gjør at enkelte opplever spesifikke varer som partystoppere om alt bunner i kcalinntaket?

Totalforbruk = BMR + bevegelsen din.
Du har desverre ingen kontroll på BMR din. Den kan gå opp og ned som en jojo.

Jeg veier fortsatt 90-91 kg, fordelt på 167 cm. Går i allefall 1 times tur hver dag og går ikke ned på 900-1300 kcal.

Øker jeg til 1500-2200 og er nøye med fordelinga på fett, karber og protein går jeg ned. Grønnsaker kan jeg ikke spise særlig av skal vekta bevege seg riktig vei. Fløte og rømme må jeg være forsiktig med, men ost og smør jeg lange innpå.
Så i mitt tilfelle er det ikke jo mindre kalorier jo mer nedgang ;)

Er det helt utenkelig at næringsfordelinga spiller en stor rolle?

Ikke ukjent her på forumet at flere opplever å gå ned i vekt når de øker fettinntaket eller grønnsaksinntaket.

For det første vil jeg gratulere deg med å finne ut hvilket næringsintak som er optimalt for vektnedgang for deg! Samtidig er jeg enig i at næringsfordelingen OGSÅ spiller en stor rolle :)
Du har også rett i at noen spiser for lite og går ned først når du øker næringsinntaket. Vi er så individuelle og jeg har ihvertfall problemer med å se særlig mønster i hvordan dette fungerer. Man må vel ha veldig mye mer informasjon og kjennskap til den enkelte kropp for å finne utav det.
Kanskje et forslag til de som forsker på dette med overvekt og vektnedgang... :confused: :)

Totalforbruk = BMR + bevegelsen din.
Du har desverre ingen kontroll på BMR din. Den kan gå opp og ned som en jojo.
Om den påstanden er riktig spiller kaloriene jo en mindre rolle enn hva man skulle tro ;)

Jeg har levd lavkarbo i snart 1.5 år og inntaket på 1500-2200 kcal har vært bankers OM jeg dropper mye fløte og rømme.
Kommer jeg lavere stopper det.

Går også mest ned når jeg ikke er i aktivitet.

For det første vil jeg gratulere deg med å finne ut hvilket næringsintak som er optimalt for vektnedgang for deg! Samtidig er jeg enig i at næringsfordelingen OGSÅ spiller en stor rolle :)
Du har også rett i at noen spiser for lite og går ned først når du øker næringsinntaket. Vi er så individuelle og jeg har ihvertfall problemer med å se særlig mønster i hvordan dette fungerer. Man må vel ha veldig mye mer informasjon og kjennskap til den enkelte kropp for å finne utav det.
Kanskje et forslag til de som forsker på dette med overvekt og vektnedgang... :confused: :)
Takk takk :D Man lærer jo litt om egen kropp og hva som funker når man har holdt på en stund ;)

Kroppene våre reagerer ikke likt, hadde vi gjort det hadde det vært såre enkelt å gå ned i vekt - og holde seg der..

Så hadde det vært artig å hørt deres teorier rundt dette med partystoppere? Der kan umulig kcal være hovedårsaken?

Takk takk :D Man lærer jo litt om egen kropp og hva som funker når man har holdt på en stund ;)

Kroppene våre reagerer ikke likt, hadde vi gjort det hadde det vært såre enkelt å gå ned i vekt - og holde seg der..

Så hadde det vært artig å hørt deres teorier rundt dette med partystoppere? Der kan umulig kcal være hovedårsaken?

Vel - fløte er nevnt som partystopper - og bruker man mye fløte er dette svært mye kalorier i... så der har det vel en sammenheng :)
Utfordringen er at man må ha FULL kontroll over næringsinntak OG fordeling av næringsstoffer før man kan si noe om hva som stopper opp... og enda er det så mange faktorer, og for å vite helt sikkert må man endre en og en faktor av gangen... mye jobb! Men du har ihvertfall kommet et godt stykke på vei ;)

Jeg tror at kcal ofte er problemet med såkalte partystoppere.. Hvertfall fløte, nøtter, ost osv, som vel er av de vanligste. Men søtningsstoffer og sånt må jo være noe annet.

Vel - fløte er nevnt som partystopper - og bruker man mye fløte er dette svært mye kalorier i... så der har det vel en sammenheng :)
Utfordringen er at man må ha FULL kontroll over næringsinntak OG fordeling av næringsstoffer før man kan si noe om hva som stopper opp... og enda er det så mange faktorer, og for å vite helt sikkert må man endre en og en faktor av gangen... mye jobb! Men du har ihvertfall kommet et godt stykke på vei ;)
Fløte, rømme og Cottage Cheese må jeg begrense, men all ost, smør, cocosa, kokosmelk, avaocado osv kan jeg lange innpå, nøtter kan jeg også spise i store mengder... Og i følge diett.no ligger jeg ikke høyere på kcalinntaket med fløte og rømme.

Tror veldig på at det er vel så mye sammensetningen av maten og at den må tilpasses hver enkelt kropp jeg...

Og hva da med tomater, paprika og som nellie sier, søtstoffer?

Fløte, rømme og Cottage Cheese må jeg begrense, men all ost, smør, cocosa, kokosmelk, avaocado osv kan jeg lange innpå, nøtter kan jeg også spise i store mengder... Og i følge diett.no ligger jeg ikke høyere på kcalinntaket med fløte og rømme.

Tror veldig på at det er vel så mye sammensetningen av maten og at den må tilpasses hver enkelt kropp jeg...

Og hva da med tomater, paprika og som nellie sier, søtstoffer?

Det kan vel være litt om hvordan fettet spesielt i denne maten tas opp i kroppen også? Såvidt jeg husker tas ikke cocosa og kokosfett opp i kroppen på samme måte som fettet i fløten? Uff jeg føler bare jeg graver meg ned i et lite hull med "alt jeg ikke vet NOK om" her ;)

Digger diskusjonen ihvertfall - svært spennende og interessant! Lærer masse!

Tror jeg må ta en ny utdanning og forske litt seriøst på dette *ler*

Det kan vel være litt om hvordan fettet spesielt i denne maten tas opp i kroppen også? Såvidt jeg husker tas ikke cocosa og kokosfett opp i kroppen på samme måte som fettet i fløten? Uff jeg føler bare jeg graver meg ned i et lite hull med "alt jeg ikke vet NOK om" her ;)

Digger diskusjonen ihvertfall - svært spennende og interessant! Lærer masse!

Tror jeg må ta en ny utdanning og forske litt seriøst på dette *ler*

Det ER spennende! :D
Men atte, hva med tomat? Paprika? Søtstoff? Og hvorfor skal fettet fra fløte/rømme/cottage cheese tas opp annerledes enn oster? (CC er det vel heller ikke oveveldende med fett i) Hvorfor tåler noen store mengder med nøtter mens andre må holde seg helt unna?

Hvorfor hvorfor?? Hehe...

Det ER spennende! :D
Men atte, hva med tomat? Paprika? Søtstoff? Og hvorfor skal fettet fra fløte/rømme/cottage cheese tas opp annerledes enn oster? (CC er det vel heller ikke oveveldende med fett i) Hvorfor tåler noen store mengder med nøtter mens andre må holde seg helt unna?

Hvorfor hvorfor?? Hehe...

Æ veit itj! Kanskje har det sammenheng med det andre man spiser samme dagen? ;)

Æ veit itj! Kanskje har det sammenheng med det andre man spiser samme dagen? ;)
Det kan godt være! Kroppen er en forunderlig ting :p

Den som finner en måte å kartlegge hva som fungerer for den enkelte kropp vil bli rik... :cool: Inntil det skjer får vi gjøre vårt for å bli ekspert på egen kropp!

Jeg tror at kcal ofte er problemet med såkalte partystoppere.. Hvertfall fløte, nøtter, ost osv, som vel er av de vanligste. Men søtningsstoffer og sånt må jo være noe annet.

Her henger jeg ikke med nellie og det er mulig jeg misforstår. Alle matvarer innholder kcal/100g. Men du tenker kanskje på varetyper med høyt innhold av kcal/100g. :D

:D

Har du noen teorier rundt dette med partystoppere? Hva det er som får enkelte matvarer til å stoppe nedgangen?

ja da startet jeg med LCLF i dag.
Redd jeg skal gjøre feil , så jeg spiste 1 1/5 liten sommerkotelett til frokost og har ikke spist siden.
Tok av fettranden i dag, å er ikke sulten ennå.
kanskje det er en grei start på dagen. tenkte å spise salat seinere, og jammen skal jeg ta sjansen på å ta meg litt nøtter og kanskje ett halvt eple til kvelds.
hva tror dere om dette?

Jeg tror at du skal passe på å få i deg nok fett. Selvom du ikke vil ha i deg for mye. For lite er heller ikke bra. Men legg inn det du spiser på diett.no (nede for tiden) og se hvordan du ligger an på prosentene :)

ja da startet jeg med LCLF i dag.
Redd jeg skal gjøre feil , så jeg spiste 1 1/5 liten sommerkotelett til frokost og har ikke spist siden.
Tok av fettranden i dag, å er ikke sulten ennå.
kanskje det er en grei start på dagen. tenkte å spise salat seinere, og jammen skal jeg ta sjansen på å ta meg litt nøtter og kanskje ett halvt eple til kvelds.
hva tror dere om dette?

Jeg lurer på hva du er redd for at du skal gjøre feil? Spis fettranden om du klarer, da får du i deg litt fett også. Hvorfor vil du spise eple?

ja da startet jeg med LCLF i dag.
Redd jeg skal gjøre feil , så jeg spiste 1 1/5 liten sommerkotelett til frokost og har ikke spist siden.
Tok av fettranden i dag, å er ikke sulten ennå.
kanskje det er en grei start på dagen. tenkte å spise salat seinere, og jammen skal jeg ta sjansen på å ta meg litt nøtter og kanskje ett halvt eple til kvelds.
hva tror dere om dette?

1 1/5 kottis uten fettrand, salat seinere og litt nøtter og kanskje et eple???

DET var ikke mye å skryte av! Med mindre kottisen var meeeegastor og salaten innehold mye fett og kjøtt og ble servert i en oppvaskbalje.

Det var lite mat... Er nå MIN mening da.

1 1/5 kottis uten fettrand, salat seinere og litt nøtter og kanskje et eple???

DET var ikke mye å skryte av! Med mindre kottisen var meeeegastor og salaten innehold mye fett og kjøtt og ble servert i en oppvaskbalje.

Det var lite mat... Er nå MIN mening da.

Enig med kanutten! Ikke la redsel for å gjøre feil stoppe deg fra å prøve deg litt fram - blir du for opphengt i å spise feil risikerer du å spise for lite... og det er ikke ønskelig!

Det kan vel være litt om hvordan fettet spesielt i denne maten tas opp i kroppen også? Såvidt jeg husker tas ikke cocosa og kokosfett opp i kroppen på samme måte som fettet i fløten? Uff jeg føler bare jeg graver meg ned i et lite hull med "alt jeg ikke vet NOK om" her ;)

Digger diskusjonen ihvertfall - svært spennende og interessant! Lærer masse!

Tror jeg må ta en ny utdanning og forske litt seriøst på dette *ler* Cocosa inneholder 50% MCT-olje, som også kan kjøpes alene. Dette er fett som ikke lagres men brukes raskt slik at man føler varme og aktivitetsbehov. Ganske fint å ta rett før trening istedetfor kaffe og karbohydrater.

Jeg er vel litt av samme oppfatning og legger opp til ketogent-kosthold med ett inntaksstopp på ca 1000 kcal under min BMR (Basic Metabolic Rate). Dette har jeg kjørt på fra jeg begynte på ketolysekuren og det fungerer for meg. (-8,8 kg på tre uker).


Når du sier du legger deg 1000 kcal under din BMR, da regner du du fra den BMR du har medregnet aktivitet? for når jeg regna ut med kalkulatoren sto det at min BMR ligger på rundt 1600 kcal. Når jeg da trekker fra 1000 kcal er jeg jo på sultekur. hoho

Jeg lurer på hva du er redd for at du skal gjøre feil? Spis fettranden om du klarer, da får du i deg litt fett også. Hvorfor vil du spise eple?
jeg er nok litt redd nå for at gjøre feil igjen at det blir høyt kalori forbruk igjen.
men bør kanskje ikke tenke på det.
bedre å legge det inn på diett.no

Cocosa inneholder 50% MCT-olje, som også kan kjøpes alene. Dette er fett som ikke lagres men brukes raskt slik at man føler varme og aktivitetsbehov. Ganske fint å ta rett før trening istedetfor kaffe og karbohydrater.

Takk, det ante meg at du hadde kunnskap om akkurat dette også :) Jeg skal jammen meg prøve meg på MCT olje og se om det gjør noe med mitt energinivå...

Jeg tror grunnen til at noen får vektstans av nøtter er enten at de spiser for mange av dem eller fordi de er intolerante/allergiske. At noen får vektstans av ost kan skyldes at de er insulinresistente og reagerer på melkeproteinet. At noen ikke går ned av fløte og rømme tenker jeg har med kaloriene eller at de faktisk inneholder litt karbohydrater som kan bli for mye for enkelte. Grunnen til at noen reagerer på tomat, paprika etc. kan være allerig eller intoleranse med økt vann i kroppen som resultat. Det er altså snakk om overfølsomhet eller for mye kalorier. Om man har spist masse av en type matvare i sitt liv er det ikke unormalt å bli allergisk av denne matvaren. Kroppen har fått nok, i lange baner og sier ifra med motstand, en allergisk reaksjon.Matvarer man blir hekta på er gjerne de man bør kutte ut om man opplever vektstans fordi det er disse man gjerne ikke lenger tåler så godt.

går man ikke ned når man er intolerant el har allergi.
min datter raste i vekt fordi hun hele tiden hadde diare.
iallefall om det gjelder meieriprodukter.
hva som skjer når du spiser noe annet du reagerer på hvet jeg ikke hva som skjer.

Cocosa inneholder 50% MCT-olje, som også kan kjøpes alene. Dette er fett som ikke lagres men brukes raskt slik at man føler varme og aktivitetsbehov. Ganske fint å ta rett før trening istedetfor kaffe og karbohydrater.

Heisann!
Jeg er ikke så bevandret i dette... hva er MCT-olje? Hørtes unektelig ut som noe veldig bra:) Tas den ikke opp i kroppen? Hva skjer da? Og selges den på helsekost?
Hvis den får meg til å føle meg varm og gir meg aktivitetsbehov skal jeg løpe og kjøpe:D

Heisann!
Jeg er ikke så bevandret i dette... hva er MCT-olje? Hørtes unektelig ut som noe veldig bra:) Tas den ikke opp i kroppen? Hva skjer da? Og selges den på helsekost?
Hvis den får meg til å føle meg varm og gir meg aktivitetsbehov skal jeg løpe og kjøpe:D
det trenger jeg å.
må ha det bare må ha det :)

Heisann!
Jeg er ikke så bevandret i dette... hva er MCT-olje? Hørtes unektelig ut som noe veldig bra:) Tas den ikke opp i kroppen? Hva skjer da? Og selges den på helsekost?
Hvis den får meg til å føle meg varm og gir meg aktivitetsbehov skal jeg løpe og kjøpe:D


Olje som smaker pyton... Og jeg kan IKKE si at jeg fikk mer energi av den.. Hvorfor skulle jeg det egentlig siden den ikke tas opp i kroppen? Jeg prøvde den for endel år tilbake.

å ja, det måtte jo være en hake med den :(

Nå er det slutt asså.
Etter såå mange uker,ja faktisk over 2 mnd har jeg gått ned 3 kg.
Gikk ned usle 1.5 kg etter flere dager med diare og trur du ikke at de er på plass igjen:mad: Nå skal kaloriene til pers.
Lavkarbo og lavkalori bør kunne matche på ett el attet vis.
Det MÅ bare det. Jeg har levd strikt hele veien stort sett på skaldeman.
Nå er jeg lei av å være tålmodig.
Har ikke tenkt å vente mer før jeg gjør en forandring.
Det er mange fiffi råd man får og kan gi men de funker søren i meg ikke på meg.
er så deppa at jeg nesten ikke gidder å gå i kjøleskapet mer for å finne meg mat
:( er det flere som vurderer dette el allerede har gjort det?

Lavkarb og lavfett lar seg kombinere, men da heter det ikke LCHF men PSMF - protein sparende modifisert faste, men det er en diett. LCHF er en livsstil.

Lavkarb og lavfett lar seg kombinere, men da heter det ikke LCHF men PSMF - protein sparende modifisert faste, men det er en diett. LCHF er en livsstil.


Og PSMF er vi ikke så happy over her på lavkarbo..

går man ikke ned når man er intolerant el har allergi.
min datter raste i vekt fordi hun hele tiden hadde diare.
iallefall om det gjelder meieriprodukter.
hva som skjer når du spiser noe annet du reagerer på hvet jeg ikke hva som skjer.Det var ikke det jeg skrev. Vi diskuterer årsaker til vektstans, ikke allergi-reaksjoner.

Olje som smaker pyton... Og jeg kan IKKE si at jeg fikk mer energi av den.. Hvorfor skulle jeg det egentlig siden den ikke tas opp i kroppen? Jeg prøvde den for endel år tilbake.
Den taes opp i kroppen selfølgelig, men fordøyes ikke på vanlig måte. Den går ikke til tarmene men rett til leveren. Det er ikke alle som merker energien, men noen gjør det. Jeg har ikke hørt at det smaker pyton. Trodde det ikke smakte noe, jeg. Men fint du advarer. Jeg klarte ikke å spise ren cocosa når jeg hadde det heller,jeg. Slike ting må jeg lure inn på en måte. Men kjøper man heller steke-cocosa så får man brukt den opp med sikkerhet.

Det var ikke det jeg skrev. Vi diskuterer årsaker til vektstans, ikke allergi-reaksjoner.
Og da skrev du at noen ikke går ned fordi de er allergiske mot tomater...
Ergo kan det motsatte også skje; at man går ned fordi man spiser noe man er allergisk mot.

Om den påstanden er riktig spiller kaloriene jo en mindre rolle enn hva man skulle tro ;)

Jeg har levd lavkarbo i snart 1.5 år og inntaket på 1500-2200 kcal har vært bankers OM jeg dropper mye fløte og rømme.
Kommer jeg lavere stopper det.

Går også mest ned når jeg ikke er i aktivitet.

kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.

Kliniske tester har vist samme hva man spiser, så er det til syvende sist kcal inn og ut. samme hvor energien kommer fra. Om forsøkspersonene må sulte eller være mett er en annen ting. Og mye av nøkkelen (i det virkelig liv hvor fristelser og tilgang til mat er stor) er å holde sulten i sjakk, slik at man ikke spise mer enn man trenger.

Og PSMF er vi ikke så happy over her på lavkarbo..

Enig:-) men hun lurte jo på lav fett og lav karb.

Og da skrev du at noen ikke går ned fordi de er allergiske mot tomater...
Ergo kan det motsatte også skje; at man går ned fordi man spiser noe man er allergisk mot.Det kom frem da hun skrev om diare, gjorde det ikke?

kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.

Kliniske tester har vist samme hva man spiser, så er det til syvende sist kcal inn og ut. samme hvor energien kommer fra. Om forsøkspersonene må sulte eller være mett er en annen ting. Og mye av nøkkelen (i det virkelig liv hvor fristelser og tilgang til mat er stor) er å holde sulten i sjakk, slik at man ikke spise mer enn man trenger.
Da har jeg rett og slett en sjeldent kunnskapsløs kropp, for den går IKKE ned om jeg ligger for lavt i kaloriene, slik er det bare ;)
Hittil i dag har jeg spist såvidt 600 kcal, finnes alt annet enn sulten så det blir ikke store matinntaket i dag heller. Men vekta står bom ;)

Jeg MÅ opp på 1500-2200 med riktig fordeling for å gå ned, slik er det bare :)

Om alle kropper hadde reagert likt på alle dietter hadde vi vel ikke behøvd mer enn en diett og vi hadde alle gått greit ned i vekt. Slik er det nå engang ikke :)

jeg er nok litt redd nå for at gjøre feil igjen at det blir høyt kalori forbruk igjen.
men bør kanskje ikke tenke på det.
bedre å legge det inn på diett.no

Det er VIKTIGST først at du spiser rett fordelt næringsstoffer - deretter kan du om nødvendig justere energiinntaket om du ikke oppnår ønsket vektnedgang. Bruk www.diett.no (http://www.diett.no) og lær deg å spise etter lavkarbo-prinsippene først - du vil enkelt etterhvert også se hvor du kan redusere litt HVIS det blir behov for det. Kanskje går du faktisk ned i vekt om du bare spiser etter lavkarboprinsipper (5 - 20 - 75 feks) :)

Enig:-) men hun lurte jo på lav fett og lav karb.Dessuten er det ikke noe "vi" her inne når det gjelder meninger. Her kan man ikke annet enn å snakke for seg selv.

ja da startet jeg med LCLF i dag.
Redd jeg skal gjøre feil , så jeg spiste 1 1/5 liten sommerkotelett til frokost og har ikke spist siden.
Tok av fettranden i dag, å er ikke sulten ennå.
kanskje det er en grei start på dagen. tenkte å spise salat seinere, og jammen skal jeg ta sjansen på å ta meg litt nøtter og kanskje ett halvt eple til kvelds.
hva tror dere om dette?

Og du mente det jeg spiste ville være for lite??? Dette du skriver her er jo mindre enn det!

Men er absolutt ikke lett å finne ut av hvor mye, og hva en skal spise.

Det kom frem da hun skrev om diare, gjorde det ikke?

Og diare kan være en allergisk reaksjon.

kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.

Kliniske tester har vist samme hva man spiser, så er det til syvende sist kcal inn og ut. samme hvor energien kommer fra. Om forsøkspersonene må sulte eller være mett er en annen ting. Og mye av nøkkelen (i det virkelig liv hvor fristelser og tilgang til mat er stor) er å holde sulten i sjakk, slik at man ikke spise mer enn man trenger.

Det du sier stemmer ikke i det hele tatt - fordelingen av næringsstoffene i inntaket er viktigst! Feks som i lavkarbo. Jeg går ikke ned et gram med "vanlig kosthold" uansett hvor lite kalorier jeg har i meg - tro meg - jeg forsøkte i et helt j... år... Ta med at en del mennesker er insulinresistense eller generelt intolerante over karbohydrater så stemmer det ihvertfall ikke det du sier at kal inn-ut er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang! Dette misoppfatningen om at kalorier er det eneste som bestemmer vektnedgang har gjort at slike som Kari Jaquesson kan fortelle hele den overvektige befolkningen at de er late og at de bør "ta seg sammen" og løfte på rævva og røre litt på seg!
Hva er din bakgrunn for å ha valgt ketolyse forresten? Ren nysgjerrighet... :)

Ta med at den tiden jeg har vært på forumet har jeg snakket med og lest om små mennesker (altså i høyde og vekt) som spiser opptil 3000 kcal hver dag og store mennesker som spiser 1400 og begge går ned - men de kan ikke endre på inntaket for da stopper vekten opp.
Forbruket bestemmes som du sier av hormonene i kroppen, og vi er alle forskjellige. Noen finner sitt "inntak" pr dag intuitivt og slipper å telle, mens andre kan spise og spise uten at det stopper seg naturlig.

Mine ord om å bruke proteinbehov som utgangspunkt for kalorinntak pr dag er et forsøk på å tipse de med problemer med å finne "sitt" inntak. Dette kan brukes som et fint utgangspunkt - man kan gå opp litt og sjekke hvor grensen for inntak går med en lavkarbofordeling.
De fleste av oss føler ikke sult på lavkarbokosthold, så det er ikke der utfordringen ligger. Jeg har heller ikke særlig tro på BMR og sånt - fordi slike utregninger ikke tar hensyn til de forskjellene hormonelt og ellers vi mennesker har. Dermed havner en stor del i gauss-kurven der BMR og alt "passer" - mens en hel del faller utenom (litt sånn som normalverdiene på blodprøver...)

Da har jeg rett og slett en sjeldent kunnskapsløs kropp, for den går IKKE ned om jeg ligger for lavt i kaloriene, slik er det bare ;)
Hittil i dag har jeg spist såvidt 600 kcal, finnes alt annet enn sulten så det blir ikke store matinntaket i dag heller. Men vekta står bom ;)

Jeg MÅ opp på 1500-2200 med riktig fordeling for å gå ned, slik er det bare :)

Om alle kropper hadde reagert likt på alle dietter hadde vi vel ikke behøvd mer enn en diett og vi hadde alle gått greit ned i vekt. Slik er det nå engang ikke :)

Så du basere dette på en dag eller to? Hvor du spiser 600kcal, så går du ikke ned i vekt? Nå er jeg litt oppgitt.

Dessuten er det ikke noe "vi" her inne når det gjelder meninger. Her kan man ikke annet enn å snakke for seg selv.

Det går helt fint å si "vi" om meninger om ting på dette forumet - spesielt når det gjelder tema som er heftig diskutert flere ganger og hvor man har fått bekreftet at det er en del som er skeptiske til en diett som i verste fall kan gi underernæring pga manglende fettinntak :) Jeg er i hvertfall en del av "vi" når det gjelder PSMF. Skeptisk...

Så du basere dette på en dag eller to? Hvor du spiser 600kcal, så går du ikke ned i vekt? Nå er jeg litt oppgitt.
Hehe, må du gi deg da... har levd lavkarbo i 1.5 år, man rekker å finne ut hva som fungerer for egen kropp i løpet av den tiden om man følger med litt ;)

Totalforbruk = BMR + bevegelsen din.
Du har desverre ingen kontroll på BMR din. Den kan gå opp og ned som en jojo.

kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.
.

Da har jeg rett og slett en sjeldent kunnskapsløs kropp, for den går IKKE ned om jeg ligger for lavt i kaloriene, slik er det bare ;)
Hittil i dag har jeg spist såvidt 600 kcal, finnes alt annet enn sulten så det blir ikke store matinntaket i dag heller. Men vekta står bom ;)

Jeg MÅ opp på 1500-2200 med riktig fordeling for å gå ned, slik er det bare :)

Om alle kropper hadde reagert likt på alle dietter hadde vi vel ikke behøvd mer enn en diett og vi hadde alle gått greit ned i vekt. Slik er det nå engang ikke :)

Det kan jo komme av at BMR blir skrudd kraftig ned når du spiser så lite, og at dette blir justert opp igjen når du får i deg mere mat? Energiforbruk er jo så mye mer enn det man bruker ved fysisk aktivitet. Mener å ha lest at det er vanlig å øke kroppstemperaturen med ca 0,5 grad nå man spiser LCHF, og det går ganske mye energi med til varmeproduksjon (definisjonen av 1 kalori er vel den mengden energi det trengs for å varme opp 1 gram vann 1 grad celsius?). Får man i seg for lite mat blir kanskje mange energikrevende prosesser i kroppen nedjustert, blant annet fettforbrenning som fører til endel varmeproduksjon.

Hadde man spist kun 600 kalorier i 1 mnd hadde man nok gått ned i vekt (men ikke på en sund måte, og anbefales ikke :p), men reell vektnedgang over et kort tidsrom er jo uansett vanskelig å beregne når det er så mye som spiller inn, blant annet mage- og tarminnhold og vann i kroppen. Og 1 kilo kroppsfett er vel omtrent 7000(?) kalorier, så hvis man da har et kaloriunderskudd på 1000 iløpet av en dag er det ikke sikkert dette synes på vekta med en gang.

Jeg er absolutt ingen ekspert på dette, så dette er bare mine tanker ;)

Termodynamikkens lov om energibalansen gjelder nok uansett... vanskelig å si imot fysikkens lover... men det kan jo prøve å forklares :p

Det du sier stemmer ikke i det hele tatt - fordelingen av næringsstoffene i inntaket er viktigst! Feks som i lavkarbo. Jeg går ikke ned et gram med "vanlig kosthold" uansett hvor lite kalorier jeg har i meg - tro meg - jeg forsøkte i et helt j... år... Ta med at en del mennesker er insulinresistense eller generelt intolerante over karbohydrater så stemmer det ihvertfall ikke det du sier at kal inn-ut er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang! Dette misoppfatningen om at kalorier er det eneste som bestemmer vektnedgang har gjort at slike som Kari Jaquesson kan fortelle hele den overvektige befolkningen at de er late og at de bør "ta seg sammen" og løfte på rævva og røre litt på seg!
Hva er din bakgrunn for å ha valgt ketolyse forresten? Ren nysgjerrighet... :)

Ta med at den tiden jeg har vært på forumet har jeg snakket med og lest om små mennesker (altså i høyde og vekt) som spiser opptil 3000 kcal hver dag og store mennesker som spiser 1400 og begge går ned - men de kan ikke endre på inntaket for da stopper vekten opp.
Forbruket bestemmes som du sier av hormonene i kroppen, og vi er alle forskjellige. Noen finner sitt "inntak" pr dag intuitivt og slipper å telle, mens andre kan spise og spise uten at det stopper seg naturlig.

Mine ord om å bruke proteinbehov som utgangspunkt for kalorinntak pr dag er et forsøk på å tipse de med problemer med å finne "sitt" inntak. Dette kan brukes som et fint utgangspunkt - man kan gå opp litt og sjekke hvor grensen for inntak går med en lavkarbofordeling.
De fleste av oss føler ikke sult på lavkarbokosthold, så det er ikke der utfordringen ligger. Jeg har heller ikke særlig tro på BMR og sånt - fordi slike utregninger ikke tar hensyn til de forskjellene hormonelt og ellers vi mennesker har. Dermed havner en stor del i gauss-kurven der BMR og alt "passer" - mens en hel del faller utenom (litt sånn som normalverdiene på blodprøver...)


kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.

Jeg tror du hoppet over disse to setningene, når du leste innlegget mitt.

Når du sier du legger deg 1000 kcal under din BMR, da regner du du fra den BMR du har medregnet aktivitet? for når jeg regna ut med kalkulatoren sto det at min BMR ligger på rundt 1600 kcal. Når jeg da trekker fra 1000 kcal er jeg jo på sultekur. hoho

Ja helt klart, du må regne med din aktivitet, i tillegg bør du som kvinne ikke noe særlig under 500 kcal relatert til din BMR. :)

Fordelingen av næringsstoffene er veldig viktig! For dette som er med på å styre hva kroppen vil gjøre med den energien som kommer inn. Er vel dette Greddy mener med det siste innlegget :)?

Ja helt klart, du må regne med din aktivitet, i tillegg bør du som kvinne ikke noe særlig under 500 kcal relatert til din BMR. :)

Særlig under 500 kcal? Hallo!

Ja helt klart, du må regne med din aktivitet, i tillegg bør du som kvinne ikke noe særlig under 500 kcal relatert til din BMR. :)

:eek::eek::eek:!

Jeg mener man ikke bør ligge noe særlig mer enn 500 kcal under sin bmr, kan fint fungere å gå ned i vekt ved å ligge litt over det også. Har ihvertfall funket for meg. Ved å innta under 1000 kcal vil ikke organene engang få nok til å "holdes friske"!

1kcal for 1kg vann 1 grad kelvin opp for vann. Kroppen våres inneholder fra rundt 70% vann (husker ikke helt). Har man 60kg vann og går 0.5 grad opp, da bruker man allerede 30 kcal bare på varme. 1kcal = 4.2 k joule = 4.2k Ws. 30kcal = 126k Ws

Ta 126k WS dividert med 3600 sek = 35 w effekt tilført enhver sekund.

35w multiplisert med 86400 sekunder i døgnet = 3,024,000 = 3.024MWs i døgnet.
(24 timer*3600 sekunder = 86400)
omgjort til kcal = 720 kcal i døgnet ekstra!
Der forsvant energien for de som lurer på termodynamikkens lov. "energi kan verken skapes eller forsvinne"

Fordelingen av næringsstoffene er veldig viktig! For dette som er med på å styre hva kroppen vil gjøre med den energien som kommer inn. Er vel dette Greddy mener med det siste innlegget :)?
Det er helt riktig.

Ligger man på 1200 kcal og oppover som kvinne skal ikke det gå utover forbrenningen.
Om man sulter på dette tallet, fordi man er veldig aktiv, er det for lavt.

Jeg tror du hoppet over disse to setningene, når du leste innlegget mitt.

kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.


Nei, jeg leste dette også - men du sier ingenting om de forskjellige makronæringsstoffene her... du bare nevner hva kroppen gjør med ENERGIEN du inntar :)


I tillegg sier du

så er det til syvende sist kcal inn og ut. samme hvor energien kommer fra.her bekrefter du egentlig det jeg forsto det som i starten - nemlig at det er "samme hvor energien kommer fra." Du sier ingenting om at riktig fordeling av næringsstoffer er viktig noe sted... du mener at uansett hva man har i seg er det kcal inn og ut som avgjør.

Men det er jo greit at knh oppklarte hva du EGENTLIG mente :)

Når det gjelder kaloriteorien - med utgangspunkt i at man holder vekten med et energiinntak lik energiforbruket, og hvis man ønsker å gå ned må inntaket reduseres:
Hvis dette er korrekt, må kroppen i stor grad fungere som en enkel forbrenningsovn eller kalorimeter, som behandler en kalori som en kalori uansett om den kommer fra karbo, proteiner eller fett. En slik forståelse er blitt kritisert fordi både forskning og tallrike kliniske eksempler har demonstrert at "kaloriteorien" ikke gir et godt bilde på hva som egentlig skjer i kroppen.

Kroppen består av ulike organsystemer i et svært komplekst samspill. Dermed er det mange forhold som som bestemmer hvordan matens energigivende næringsstoffer omsettes. Det viktigste er hvordan kostholdets mengde og andel av karbo, protein og fett påvirker blodsukkernivået og dermed balansen mellom ulike hormoner og enzymer, og hvilken effekt dette har på ulike stoffskifteprosesser, vektregulering og kroppssammensetning... i tillegg vet vi feks at riktig fordeling av makronæringsstoffene kan man påvirke nivået av en rekke hormoner og enzymer i kroppen, slik at man for eksempel slår AV fettlagring og PÅ fettforbrenning :) (Det er her lavkarbo kommer inn i bildet;) )

Så det jeg prater om med å bruke protein for å finne et utgangspunkt for mengde næring inn er for å prøve å komme med forslag til de som ikke går ned i vekt uten å telle og måle alt (megselv inkludert) - IKKE fordi jeg mener alle går ned om de spiser feks 1200 kcal - dette vet jeg nemlig ikke stemmer - forumet er fullt at "unntak fra regelen" i kaloriteorien :)
Feks gikk jeg ikke ned et gram på pulverkur daglig i 2 uker (800 kcal pr dag). Legen min påsto jeg hadde "glemt" ting jeg hadde spist... makan til frekkhet, jeg er voksen nok til å ikke lyve verken for meg selv eller for andre... men sånt blir man ofte møtt med fra andre. Jeg synes det er svært unødvendig med skjulte anklager overfor andre om at de ikke snakker sant når de forteller hvor mye de har spist og ikke gått ned... slikt tyr man bare til når man ikke har nok kunnskap og empati - og ikke minst ydmykhet til å innrømme at man ikke vet og kan alt her i verden ;)

'Dette siste for å få ut frustrasjon fra tiden på "lavkalori-dietter" a la Grete Roede :) Til og med min GR kursholder hintet om at jeg "jukset" når jeg la på meg 2 kilo etter 8 uker VELDIG STRIKT kurs fra min side...

Så min påstand er at en kalori er slett ikke bare en kalori ;)

Ligger man på 1200 kcal og oppover som kvinne skal ikke det gå utover forbrenningen.
Om man sulter på dette tallet, fordi man er veldig aktiv, er det for lavt.

Dette tror jeg faktisk du har for lite kunnskap til å si noe om Ada-Emilie... Selv om dette gjelder DEG og din kropp, bør du være veldig forsiktig med slike bastante påstander som at 1200 kcal for kvinner GENERELT ikke reduserer forbrenningen...Snakk heller utifra egen erfaring og din kropp - det er håpløst å overføre personlige erfaringer til generelle regler som gjelder for alle :)

Applaus til Nerthus! :D

Er man tom for karbohydrater vil kroppen nyttegjøre seg av energien den kan hente fra fett. Om dette skjer automatisk fra fettlagrene i kroppen eller om den nyttiggjør seg av fettet man inntar i form av næring, er jeg usikker på....

Fant dette stykket som kan gjøre oss litt klokere om fettets oppgave og betydning.

Fettfri melk, fettfri pølse, idrettsutøvere spiser for lite fett, pass på fettet... Puh! Det er ikke så lett å vite hva som er det sist gjeldende. Bør vi unngå fett eller trenger vi det? Hva slags fett skal vi i så fall ha? Og hvor mye? Og ikke minst - hvordan blir vi kvitt det vi har for mye?
Først av alt: Hva er fett? Fett er en fellesbetegnelse på flere stoffer. Det vi i dagligtale kaller fett er en kjemisk forbindelse mellom glyserol og fettsyrer, kalt triglyserid (eller triasylglyserol). Mesteparten av fettet i maten er i denne formen. Det er også hovedlagringsformen for fett i kroppen vår, slik at fettcellene våre er fulle av triglyserider. Andre fettstoffer er kolesterol og fosfolipider.

Mettet og umettet
Det er to hovedtyper av fettsyrer: mettede og umettede. De siste deles igjen inn i enumettede og flerumettede. Denne inndelingen har med deres kjemiske oppbygging å gjøre.
Fettsyrene er lange kjeder av for det meste karbon- og hydrogenatomer. En mettet fettsyre har det maksimale mulige antall med hydrogenatomer knyttet til hvert karbonatom. Derfor kalles den mettet med hydrogenatomer.
Noen fettsyrer mangler et eller flere par hydrogenatomer inni molekylet. Disse kalles derfor en- eller flerumettede fettsyrer. Alt fett inneholder både mettede og umettede fettsyrer, men det kalles mettet når det er mest av mettede fettsyrer og umettet når det er mest av umettede fettsyrer.
Generelt vil fettet være mer flytende jo mer umettede fettsyrer det inneholder. Mettet fett finner vi f.eks. i harde margariner, smør, fløte, helmelk, ost, kjøtt, flesk, eggeplommer, kokos, kakao og sjokolade.
fastfood
Umettet fett finner vi først og fremst i mat fra planteriket, samt i sjømat. Eksempler er kornprodukter, vegetabilske oljer, avocado, tran, feit fisk og fiskelever. Umettet fett bør utgjøre hoveddelen av fett i kosten, og totalt anbefales det at rundt 25-30% av daglig energiinntak dekkes av fett.

Fettets funksjon
Fettet i kosten har mange viktige funksjoner. For det første gir det oss konsentrert energi til bruk i energiomsetningen vår. Mens fett har rundt 9 kcal (39 kJ) per gram, inneholder karbohydrater og protein bare rundt 4 kcal (17 kJ) per gram.
Fettet lagres i fettvevet i underhuden og rundt indre organer. Det er en effektiv lagringsform på grunn av den høye energitettheten og fordi det lagres med lite vann. Skulle vi lagret all energi som glykogen, ville vi vært mye tyngre.

Når brukes lageret?
Under fysisk aktivitet bruker vi av glykogen- og fettlagrene for å skaffe energi til arbeidet. Hvor mye som brukes av hver, avhenger av intensiteten og varigheten på aktiviteten, samt treningstilstanden vår. Jo lavere arbeidsintensiteten er, jo større andel av energibehovet dekkes fra fettlagrene.
Legg merke til at vi snakker om andel. Det er en myte at trening på lav belastning gjør at du forbrenner mer fett enn trening på høyere intensitet. Ved lav intensitet dekkes en større andel av det totale energibehovet fra fett, men det totale antall kalorier er ikke nødvendigvis høyt.
Ved høyere intensitet kan fettandelen være lavere, men det totale antall kalorier fra fett er likevel større fordi en større total mengde kalorier forbrukes. Man vil dessuten fortsette å forbrenne mer fett også etter at økten er over. Totalt forbrenner man dermed mer fett ved høyere intensitet enn ved lavere intensitet av samme varighet.
Vil man gå ned i vekt bør man forbrenne mest mulig kalorier. Imidlertid kan trening på høyere intensitet øke risikoen for skader særlig for overvektige personer. Det kan også være vanskeligere å motivere seg for slik trening. Det kan derfor være lurt å heller trene på lavere intensitet og evt. lengre varighet i en slik situasjon.
Har du hørt det er sagt at man må trene lengre enn 20 min før man begynner å tære på fettet? Dette er også en myte. Med mindre vi trener på veldig høy intensitet, vil fettforbrenningen starte umiddelbart. Imidlertid vil andelen av fett øke jo lengre økten varer. Utholdenhetstrening bedrer evnen til å forbrenne fett og evnen til å lagre fett inni muskelcellene. Dermed blir fettet lettere tilgjengelig for muskelarbeid, særlig ved oppstart.

Hvor mye trenger vi?
Selv om en idrettsutøver har en høy energiomsetning er det ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si at en som trener mye trenger en større andel av fett i kosten enn utrente. Totalt bør ikke mer enn rundt 30% av det totale daglige energiinntaket komme fra fett.
Noen studier tyder på at en fettrik diett kan øke evnen til å forbrenne fett, noe som kan spare glykogenlagrene under aktivitet. Imidlertid er ulempene ved en fettrik diett helt klart større enn fordelene, særlig pga de uheldige langtidsvirkningene som økt risiko for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Det er også usikkert om man kan klare å trene på høy intensitet ved en slik diett.
Det er heller ikke gode argumenter for fettloading før konkurranser med det mål å øke tilgjengeligheten av fett i blodet. Tvert i mot kan man skaffe seg problemer fordi fettet tar lengre tid å fordøye. Det er også svært viktig at det ikke går på bekostning av oppfylling av karbohydratlagrene. Imidlertid er noen idrettsutøvere alt for redde for fett.
Som med så mange andre ting, er den gyldne middelvei et bra alternativ. Mindre enn 10-15% av daglige kalorier fra fett kan føre til langvarige helsekonsekvenser som nedsatt mengde av HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og redusert mengde med kjønnshormoner i kvinner.

Fett bærer vitaminer
I tillegg til sin rolle i energiomsetningen, har fettet også andre funksjoner. Fettvevet er viktig som beskyttelse for de indre organene, og underhudsfettet er viktig som isolasjon mot varmetap.
Fettet i kosten tilfører oss også essensielle fettsyrer som er fettsyrer som vi ikke kan produsere selv i kroppen, samt at det er bærer av de fettløselige vitaminene A, D, E og K, og fremmer opptak av disse fra tarmen vår. En fettfri kost kan over tid gi mangel på disse vitaminene. Også mange smaksstoffer er fettløselige, slik at fettet bidrar til å gi maten smak.
For både trente og utrente bør mesteparten av fettet i kosten være av den umettede typen. Et høyt totalt inntak av fett, og særlig av mettet fett, er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer (HK-sykdommer) og visse kreftformer. Ikke mer enn 10% av det daglige energiinntaket bør komme fra mettet fett. Forholdet mellom umettet og mettet fett i kosten bør dermed være 2 til 1.
En rapport fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet viser at mange nordmenn fremdeles inntar for mye (mettet) fett. Det totale fettinntaket har gått ned fra 40% i 1975 til 34% i dag, og samtidig med dette har forekomsten av HK-sykdommer gått ned. Men denne kurven har flatet ut, og fremdeles er inntaket av mettet fett, sukker og salt for høyt, mens inntaket av stivelsesrike matvarer og kostfiber er for lavt.
I middelhavslandene er forkomsten av HK-sykdommer veldig lav selv om dietten deres har relativt høyt fettinnhold. Dette er fordi de spiser mye olivenolje som er rik på enumettede fettsyrer som beskytter mot disse sykdommene.
Også eskimoene har lav forekomst av HK-sykdommer til tross for mye fett i kosten. Det skyldes at de spiser mye fisk og marine dyr som inneholder omega 3-fettsyrer. Dette er flerumettede fettsyrer som beskytter mot åreforkalkning, blodpropp og høyt blodtrykk. Disse fettsyrene finnes særlig i feit fisk som laks, sild, sardiner og makrell, samt i tran og soyabønner.

Bra og dårlig kolesterol
Høyt inntak av kolesterol øker også risikoen for HK-sykdommer. Kolesterol inngår i alle cellemembraner, og det er utgangspunkt for dannelse av vitamin D og flere hormoner, bl.a. kjønnshormonene. Bare mat av dyreopphav inneholder kolesterol, f.eks. eggeplommer, lever, kjøtt og meieriprodukter laget av helmelk. Kroppen kan selv produsere alt kolesterolet den trenger, og det daglige inntaket i kosten bør ikke overstige 300 mg.
Kolesterolet transporteres i blodet i store molekyler av fett og protein kalt lipoproteiner. Lipoproteinene har ulike navn avhengig av sammensetningen. En persons kolesteroltall refererer til den totale mengden av kolesterol i blodet, men det har vist seg at det er av stor betydning hvilken type lipoprotein kolesterolet befinner seg i.
Inntak av umettet fett vil øke andelen av den gode typen (HDL). Denne typen beskytter mot HK-sykdommer. Høyt inntak av mettet fett vil øke andelen av den farlige typen (LDL). Denne typen øker risikoen for fettavleiringer i arteriene, noe som i sin tur kan øke risikoen for hjerteinfarkt.
Også såkalte transfettsyrer øker LDL-kolesterolet. De finnes i industrifremstilt mat som inneholder smult og harde margariner. Transfett dannes som et biprodukt ved hydrogenering (herding) av fett fra marine og vegetabilske oljer. Fysisk aktivitet har vist seg å øke andelen av den gode lipoproteintypen.
Inntak av fett kan altså både være en risikofaktor og en beskyttelsesfaktor for HK-sykdommer, avhengig av hvilken type fett det dreier seg om. Inntak av mettet fett, transfett og kolesterol bør begrenses, mens inntak av umettet fett kan beskytte mot disse sykdommene.

Fett kan bli flesk
Et høyt inntak av fett kan også lede til overvekt og fedme. Dette er i ferd med å utvikle seg til et stort problem i dagens samfunn. Den teknologiske utviklingen med redusert fysisk aktivitet i dagliglivet har mye av skylden for dette. Følgene er igjen en høy forkomst av livstilssykdommer som HK-sykdommer, diabetes osv.
Dersom du trenger å gå ned i vekt, er det lurt å ta dette over tid for å få en varig vektnedgang. En negativ energibalanse kan oppnås ved å øke energiomsetningen gjennom fysisk aktivitet og samtidig redusere energiinntaket noe. Tenk fysisk aktivitet hele tiden, f.eks. ta trappa i stedet for heisen eller rulletrappa, velg sykkelen i stedet for bilen osv. Ta små aktive valg hele tiden, slik at det etterhvert blir en naturlig livsform. Finn din type trening. Husk at all aktivitet øker forbrenningen.
Når det gjelder energiinntaket, må du sørge for å få i deg de næringsstoffene du trenger, men prøv å redusere porsjonene og inntaket av fett. Igjen kan små forandringer gjøre susen. Vær forsiktig med salatdressinger, smør, majones, potetløv, stekt mat og feite kaker. Velg lette eller fettfrie alternativer når det gjelder matvarer som melk, yoghurt, kjøtt, ost, osv., men husk at merking av et produkt som lettprodukt bare betyr at det har redusert fettinnhold i forhold til den opprinnelige matvaren.

Fremdeles forvirret?
Vel, ikke alt er sort-hvitt her i livet. Slik er det også med fettinntaket i kosten. Fett er en viktig bestanddel av den daglige kosten vår. Det gir energi og bidrar til at vi får dekket behovet for essensielle fettsyrer og fettløselige vitaminer. Umettede fettsyrer er vist å beskytte mot hjerte- og karsykdommer, og fettvevet gir beskyttelse mot både støt og varmetap. Mesteparten av fettet i kosten bør være umettet, noe vi finner først og fremst i mat fra planteriket, samt i sjømat, men vi trenger også noe mettet fett.
For høyt fettinntak kan imidlertid gi overvekt og økt risiko for flere livsstilssykdommer. Dersom vi holder oss fysisk aktive vil det være en ekstra beskyttelse mot disse sykdommene, siden fysisk aktivitet bedrer fettprofilen i blodet vårt, hjelper oss til å holde vekten nede, beskytter mot utvikling av diabetes, samt har en mengde andre positive effekter. God ernæring og fysisk aktivitet er et uslåelig par!

http://loplabbet.no/fettet

Og PSMF er vi ikke så happy over her på lavkarbo..
mener du at når jeg sier jeg vil ha mat som er lavkarbo og lav fett så er jeg ikke likt her inne??

Lavkarb og lavfett lar seg kombinere, men da heter det ikke LCHF men PSMF - protein sparende modifisert faste, men det er en diett. LCHF er en livsstil.
hmm men jeg kan jo ha det som en livsstil allikevel da ;)

Det var ikke det jeg skrev. Vi diskuterer årsaker til vektstans, ikke allergi-reaksjoner.
oki

mener du at når jeg sier jeg vil ha mat som er lavkarbo og lav fett så er jeg ikke likt her inne??

Alle har rett til å velge ut fra egen kropp og overbevisning. Alt som kan bringe "nytt lys" og hjelpe til å gjøre riktig valg er det bare en fordel å få diskutert frem.

Jeg heier på deg Titti76 uansett hvilken vei du velger :)

Og du mente det jeg spiste ville være for lite??? Dette du skriver her er jo mindre enn det!

Men er absolutt ikke lett å finne ut av hvor mye, og hva en skal spise.
nei i dag har jeg spist lite,helt enig.
men dette er ikke vanlig asså hehe.
nei det er ikke lett i heletatt,jeg synes det er kjempe vanskelig.

Alle har rett til å velge ut fra egen kropp og overbevisning. Alt som kan bringe "nytt lys" og hjelpe til å gjøre riktig valg er det bare en fordel å få diskutert frem.

Jeg heier på deg Titti76 uansett hvilken vei du velger :)
takk :)
jeg dømmer ingen og vil heller ikke bli dømt.
hver mot andre som du vil at andre skal være mot deg.

Jeg tror uansett at sålenge mang skriver inn hva man spiser på diett.no eller lignende, så vet man iallefall hvor mye/lite man spiser. Jeg merker ofte at jeg tror jeg spiser en hvis mengde karb/prot/fett, men det stemmer ikke alltid med virkeligheten ;)

Problemet med uttrykket lavfett er at vi da tenker minst mulig fett. Og det er jo ikke bra :) Men å passe på at vi ikke spiser for mye, og følge med på inntaket er helt ok. Dog synes jeg kanskje at 30% fett som løplabbet foreslår er litt lite...
Men mener de 30% i gram eller kcal?

Anywho, om du vil være restriktiv på karbo, så må du fylle opp kcalorikvoten med noe, og da er protein og fett svaret. For mye protein er heller ikke bra, så da må det jo bli litt fett :)

Så velkommen er du, vi er bare litt vare på hva som anbefales her inne. :)

Anywho, om du vil være restriktiv på karbo, så må du fylle opp kcalorikvoten med noe, og da er protein og fett svaret. For mye protein er heller ikke bra, så da må det jo bli litt fett :)

Så velkommen er du, vi er bare litt vare på hva som anbefales her inne. :)

Ytringer om personlige valg om kostholdsretning kan jo ikke kvalifisere til at man ikke kan delta i forumet?
Da bør man kanskje henvise til ett regelverk for medlemmene om hva det kan gis uttrykk for..

Selv om jeg personlig er lavkarbofantast, er jeg veldig åpen for innlegg som er opplysende. Dette gjelder selv om opplysningene kan være kritiske til filosofien rundt LCHF :)

Ytringer om personlige valg om kostholdsretning kan jo ikke kvalifisere til at man ikke kan delta i forumet?
Da bør man kanskje henvise til ett regelverk for medlemmene om hva det kan gis uttrykk for..

Selv om jeg personlig er lavkarbofantast, er jeg veldig åpen for innlegg som er opplysende. Dette gjelder selv om opplysningene kan være kritiske til filosofien rundt LCHF
Jeg siktet til denne:
Og PSMF er vi ikke så happy over her på lavkarbo..
Og denne:
mener du at når jeg sier jeg vil ha mat som er lavkarbo og lav fett så er jeg ikke likt her inne??

Dette tror jeg faktisk du har for lite kunnskap til å si noe om Ada-Emilie... Selv om dette gjelder DEG og din kropp, bør du være veldig forsiktig med slike bastante påstander som at 1200 kcal for kvinner GENERELT ikke reduserer forbrenningen...Snakk heller utifra egen erfaring og din kropp - det er håpløst å overføre personlige erfaringer til generelle regler som gjelder for alle :)Personlige erfaringer? Du kan ikke vite på hvilket grunnlag jeg skriver kan du vel? Men forkast det om du vil. Det er opp til deg. Jeg sier hva jeg tror og selvsagt kan man ikke følge et tall slavisk. Alle er forskjellige.

*Snipp*

Så min påstand er at en kalori er slett ikke bare en kalori ;)

Offa meg, vi går rundt grøten.

La meg dra frem tegningen som jeg lagde tidligere:

http://img294.imageshack.us/img294/4261/modelleringavmenneskekr.png
Enkel modellering av hvordan vi bruker næringstoffene, ifølge lavkarbo/diverse wiki artikler.

Spiser man kun karbohydrater, så vil insulinet være tilstede, glukagon er fraværende og fett/protein forbrenningen er stoppet. Karbohydrattanken må tømmes slik at insulin går mot 0 og glukagon går mot 1. Da åpner fettanken og proteintanken opp og bruker energien der.

Lavkalori:
De som går lavkalori med lite fett og mye karbohydrater må brenne av karbohydratene først. før de kan begynne å brenne av fett og proteiner. Noe som de gjør. Men dette gjør de over lang tid. Lavkaloriere må hele tiden passe på å begrense kcal og klokka, for å kunne brenne fett etterpå.
Dvs, de fyller opp tankene med litt av hvert. og begynner å brenne av fett, først etter karbohydratenelageret er så lavt at kroppen begynner lage det selv ved hjelp av proteiner og fett. De går stadig av og på på fettforbrenning. Mye tid går tapt bare på brenne karbohydrater, og det er nesten som å kjøre fra Oslo til Trondheim med håndbremsa på store deler av turen. Denne turen er som regel smertefullt og består av frustrasjon og smerte, eller rus og smerte for de som får kick av kontroll :p

Lavkarbo:
Vi lavkarbere, som senker inntaket av karbohydrater tømmer karbohydrattanken, fort og holder nivået nede heletiden. Tilstedeværelse av insulin er vekke. Glukagon, hormonet som river løs på fettet og proteiner er tilstedet og åpner tankene for fett og proteiner 24/7. Vi sløser ikke tid med å fylle (i intevaller) karbotanken med energi, og stopper dermed ikke fettforbrenningen 5 ganger i døgnet (som lavkaloriene gjør). Vi reiser fra Oslo til Trondheim mye fortere enn lavkalorierene. Tilfører vi mer energi i protein og fett tankene enn hva ventilene[glukagon] kan slippe gjennom vil vi få stillstand mtp vekttap, men det betyr ikke at vi går opp i vekt, hvis vi spiser for mye. Vi må nemlig ha insulinet for å kunne stenge av glukagonet slik at fett og protein nivået øker. Spiser vi for mye så vil kroppen konsumere maten først før man konsumere lageret våres. Hvor mye er "for mye" vet vi desverre ikke, og hvor mye er vår daglige energiforbruk vet vi heller ikke, alt er bare kvalifisert gjetting. Vi må bare stole og håpe at kroppen gjør denne regningen for oss.

Høykarbere og trening:
hvordan unngår man å legge på seg, hvis man spiser høykarbo?
For å kunne legge på seg, må insulin være tilstede. Høykarbere spiser og fyller karbotanken. Spiser man for mye vil resten av karbohydratene overført til fetttanken. Hvis man trener regelmessig så vil man unngå dette siden man tømmer dette regelmeesig og unngår at glykogenlageret går i metning. Er man ektra aktiv kan man brenne av fettet også.

Lavkarbere og trening:
For oss lavkarbere, så er innholdet i karbotanken så lav, at vi brenner på fett, konstant. Hvis vi ikke trener, så gjør det ikke noe for oss, fordi insulin er ikke tilstede for karbohydrater. Men glukagon er der og sørger for at innholdet i fetttanken er lav. Spiser vi for mye fett, så vil kroppen si stopp, du kan ikke spise. Spiser man for mye av karbohydrater så overføres karboene til fettanken, og kroppen spør etter en ny porsjon. pga næring er ikke tilgjengelig for cellene i kroppen (for høykarbere vel og merke).

Fra skeptikere: hvor går energien hen, hvis man spiser for mye fett? Hvorfor lagrer ikke kroppen fett, hvis man spiser for mye fett? Som nevnt tidligere, kroppen kan ikke lagre fett hvis tilstedeværelse av insulin er vekke. Det første synlige symptomet for diabetikere er nemlig vektap.
Skeptikerene vil dra fram termodynamikkens lov:

energi(t) = energi ut(t) - energi inn(t)

Og at energi kan verken skapes eller forsvinne.

Termodynakkens lov gjelder i alle tilfeller. Men hvor forsvinner energien hen? hvis man har større inntak og samme forbruk som før, men allikevel er det slik at energien fortsatt minker? Hvor er logikken? Her går regningen og matematikken på kryss og tvers.

Det missing link i alle samtlige ernæringsdiskusjoner på TV:

Energi = masse(t)*Cp*Temperatur(t)
hvor Cp, er spesifikk varmekapasitet for en gitt type stoff som vann, fett etc.

Uten insulin, kan ikke massen økes. Hva kan økes eller minkes? Temperatur! :heia:

En kalori er fortsatt en kalori. Hva kroppen velger å gjør med energien er avhengig av "ventilene" (les hormoner) i kroppen.

Kortsagt:
Lavkalori og lavkarbo funker mtp vektap, hvordan disse metodene funker er noe helt annet. Og ikke minst å holde på vekten!
Den ene måten hvor man er miserabel og ser på dette som en kur og kan ikke vente lenge nok til å gå tilbake til gamle synder med å øke kcal og fallet dermed tilbake til utgangspunktet.
Den andre måten hvor man ikke begrense så mye på kcal, spiser seg god og mett, men begrenser seg på KH, kan fortsatt spise dette ut livet etter at vekttap målet er nådd, siden man ikke føler miserabel og energiløs på dette kostholdet. Til og med studiene viser at 97%? av de som har gått ned i vekt og går tilbake til gamle synder vil gå opp i vekt + litt til.

Lavkarbo og lavkalori trenger ikke være det samme som psmf. En rekner jo bare på kaloriene for å følge med på inntaket. En får jo i seg både fett, proteiner, og så mye karber man ønsker. Ligger man omkring 1500-1800 kcal daglig er det ikke psmf kur. Men en kaloriredusert og lavkarbo kur/kosthold. :) F.eks Fedon Lindberg er jo et kosthold en fint kan leve etter.

takk :)
jeg dømmer ingen og vil heller ikke bli dømt.
hver mot andre som du vil at andre skal være mot deg.
Ingen dømmer deg, det er bare at noen opplever lavkalori og høyproteindietter for tabu å snakke om. Ikke bry deg om det. ikke alle er så modige som deg. Det skal være rom for å ha alt med i betraktningene vi gjør oss når det gjelder kosthold, mener jeg. Jeg kommer ikke til å la noen sette munnbind på meg ihvertfall.

Bra innlegg, Greddy! :)

Lavkarbo og lavkalori trenger ikke være det samme som psmf. En rekner jo bare på kaloriene for å følge med på inntaket. En får jo i seg både fett, proteiner, og så mye karber man ønsker. Ligger man omkring 1500-1800 kcal daglig er det ikke psmf kur. Men en kaloriredusert og lavkarbo kur/kosthold. :)Ja, de som ikke klarer å få opp fettprosentandelen til 75% som det bør ligge på omtrent på ketolyse f.eks. Som jeg. Idag så min prosentfordeling slik ut:
https://www.diett.no/images/null.gif Fett (https://www.diett.no/infocenter.php?word=Fett) 54 % https://www.diett.no/images/null.gif Protein (https://www.diett.no/infocenter.php?word=Protein) 38 % https://www.diett.no/images/null.gif Karbohydrat (https://www.diett.no/infocenter.php?word=Karbohydrat) 8 % https://www.diett.no/images/null.gif Alkohol (https://www.diett.no/infocenter.php?word=Alkohol) 0 %Det er lavkarbo, ikke lavkalori og ikke psmf.

Hvor mye er "for mye" vet vi desverre ikke, og hvor mye er vår daglige energiforbruk vet vi heller ikke, alt er bare kvalifisert gjetting. Vi må bare stole og håpe at kroppen gjør denne regningen for oss.

Den andre måten hvor man ikke begrense så mye på kcal, spiser seg god og mett, men begrenser seg på KH, kan fortsatt spise dette ut livet etter at vekttap målet er nådd, siden man ikke føler miserabel og energiløs på dette kostholdet. Til og med studiene viser at 97%? av de som har gått ned i vekt og går tilbake til gamle synder vil gå opp i vekt + litt til.


Dette var en fin forklaring :)

Hvorfor er det vanskelig å gi en pekepinn på hvor mye man bør spise for å opprettholde vektnedgangen?
Ikke alle har samme evne til å lytte til kroppen, når den angivelig er mett og trenger veiledning i forhold til mengder. Dette gjelder vel spesielt overvektige, som har hatt for vane og spise store mengder.

Her er vel egentlig ansporingen til denne diskusjonen, som tidligere nevnt er jo de fleste enige om konseptet rundt lavkarbo.
Likevel er man på jakt etter veiledning og kvalifiserte råd på omtrent mengde mat man skal fortære i døgnet for å opprette holde prosessen med vekttap.

Her savner jeg kvalifiserte råd, gjerne med henvisning til noe vitenskaplig literatur. :)

Dette var en fin forklaring :)

Likevel er man på jakt etter veiledning og kvalifiserte råd på omtrent mengde mat man skal fortære i døgnet for å opprette holde prosessen med vekttap.

Her savner jeg kvalifiserte råd, gjerne med henvisning til noe vitenskaplig literatur. :)Det er en grunn til at Torkil sier spis når du er sulten og til du er passe mett. Følger man dette nøye får man det man trenger. Tåler man å gå litt sulten, f.eks gå tur før frokost, sånne ting, vil man tære på lageret.Grunnen til at dette med sult og metthet er så viktig å følge er nettop fordi ingen kan vite hvor mye hver enkelt trenger hver dag. Det varierer også fra dag til dag.

Jeg har ikke metthetsfølelse på høykarbo... Jeg finner den etter en stund på lavkarbo, og må venne meg veldig til å lytte til den. jeg tror også at jeg stoler på den :) og at om jeg følger den, så vil jeg spise riktig mengde mat for meg. Om det stemmer vil tiden vise ;)

Dette gjelder vel spesielt overvektige, som har hatt for vane og spise store mengder.

Mener du alle overvektige har hatt for vane å spise store mengder? Eller bare en litt klønete formulering?

Det er en grunn til at Torkil sier spis når du er sulten og til du er passe mett. Følger man dette nøye får man det man trenger. Tåler man å gå litt sulten, f.eks gå tur før frokost, sånne ting, vil man tære på lageret.Grunnen til at dette med sult og metthet er så viktig å følge er nettop fordi ingen kan vite hvor mye hver enkelt trenger hver dag. Det varierer også fra dag til dag.

Problemet det ikke tas hensyn til, er jo de personene som spiser når sulten melder seg til de er passe mette men som stagnerer i vekttapet eller sågar går opp i vekt.
Det er jo et fakta som ikke lar seg bortforklare og som bryter med den logikken du legger frem her.

Mener du alle overvektige har hatt for vane å spise store mengder? Eller bare en litt klønete formulering?

Sikkert dårlig formulert, overvektige som spiser store mengder var poenget.

Jeg har ikke metthetsfølelse på høykarbo... Jeg finner den etter en stund på lavkarbo, og må venne meg veldig til å lytte til den. jeg tror også at jeg stoler på den :) og at om jeg følger den, så vil jeg spise riktig mengde mat for meg. Om det stemmer vil tiden vise ;)Ja, håper du får det til. Det sitter mange følelser i magen. Om man har en del fortrengte følelser der og lukker av for å slippe å kjenne kan det kanskje være en grunn til at den fysiske magefølelsen også blir vanskelig å kjenne. Sier ikke at dette må gjelde alle som ikke klarer å kjenne den så godt, men at det kan være en grunn.

Sikkert dårlig formulert, overvektige som spiser store mengder var poenget.
Det er flere faktorer som skaper overvekt, har bla 2 bekjente med sykelig overvekt som går på samme type medisiner, tror hun ene hadde fått seg en knekk om hun hadde sett nok en påstand om at det er pga overspising ;)
Men klønete formuleringer er fort gjort :)

Lavkarbo og lavkalori trenger ikke være det samme som psmf. En rekner jo bare på kaloriene for å følge med på inntaket. En får jo i seg både fett, proteiner, og så mye karber man ønsker. Ligger man omkring 1500-1800 kcal daglig er det ikke psmf kur. Men en kaloriredusert og lavkarbo kur/kosthold. :) F.eks Fedon Lindberg er jo et kosthold en fint kan leve etter.

Signerer!!!

Problemet det ikke tas hensyn til, er jo de personene som spiser når sulten melder seg til de er passe mette men som stagnerer i vekttapet eller sågar går opp i vekt.
Det er jo et fakta som ikke lar seg bortforklare og som bryter med den logikken du legger frem her.Hva påstår du? At noen må sulte? At det er andre faktorer som spiller inn skjønner jo jeg også, som type mat f.ek.

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Problemet det ikke tas hensyn til, er jo de personene som spiser når sulten melder seg til de er passe mette men som stagnerer i vekttapet eller sågar går opp i vekt.
Det er jo et fakta som ikke lar seg bortforklare og som bryter med den logikken du legger frem her.


Hva påstår du? At noen må sulte? At det er andre faktorer som spiller inn skjønner jo jeg også, som type mat f.ek.
Det er flere her på forumet som må være veldig restriktive på de såkalte partystopperne for å gå ned i vekt. Og de kutter ikke mengden mat :)

Spennende diskusjon dette her; jeg synes i alle fall det er berikende med litt forskjellige synspunkter:)
Det sto et sted i tråden her at man ikke skal spise for mye proteiner; at det ikke er bra for oss. Jeg sliter med at jeg tåler karbo dårlig, men samtidig har en (varierende) fett-angst... og dermed blir det en del proteiner i kosten min. Mye ovnsbakt kyllingfilet, kokt torsk, egg (noen ganger kun hvittene), cottage cheese mv, salat og grønnsaker. Det som imidlertid ser ut til å være i ferd med å skje er at jeg blir litt sånn "tynn-feit". Rett og slett litt kvapsete. Er det grunnet for stort proteininntak i forhold til andre næringsstoffer tro?
Noen der ute som har erfaring med dette, eller noen tanker om det? Jeg er kjempeforvirra og litt engstelig for at jeg er inne på ville veier når det gjelder kostholdet og helsa:(

Hvis du lider av fett-angst, så vil jeg anbefale første kapittel i bedre uten brød. Der fett, karbo og proteiner forklares :)

Å droppe eggeplommen er iallefall ikke noe poeng :) Egg er den mest perfekt sammensatte matvaren vi har :) Godt smaker det også ;)

Hva påstår du? At noen må sulte? At det er andre faktorer som spiller inn skjønner jo jeg også, som type mat f.ek.

Jeg påstår ingenting, men registerer at flere på ketogen diett meddeler sine erfaringer her på forumet at de ikke kan spise seg ubegrensede mette. Dette er vel en faktor å ta hensyn til i denne diskusjonen?

Jeg tror ikke Greddy og jeg er uenige i det hele tatt - vi har bare litt forskjellig ståsted ;)

Jeg skjønner faktisk også hva du sier med at en kalori er en kalori uansett sammensetning av næringsstoffer inntatt.

Men jeg vil gjerne at du forklarer hvorfor noen ikke går ned i vekt med 1400 kcal på Grete Roede kost, mens man gjør det på lavkarbo-kost. Samme aktivitetsnivå. Jeg vet at det er mindre insulin på lavkarbo og at fettforbrenning skjer raskere og i større grad, men utifra din teori om at en kalori er en kalori, hva mener du skjer i kroppen som gjør at man da har større forbruk enn på GR kosthold? Du nevner temperatur-økning som en forklaring på økt forbruk, men hva er bakgrunnen for at temperaturen øker med lavkarbo?

Jeg påstår ingenting, men registerer at flere på ketogen diett meddeler sine erfaringer her på forumet at de ikke kan spise seg ubegrensede mette. Dette er vel en faktor å ta hensyn til i denne diskusjonen?

Lurer på hva "ubegrenset mett" er jeg ;) Det jeg TROR du mener er at flere ikke kan spise ubegrenset med mat. Noen har en naturlig instinktiv "nå er det nok" - mens andre kan spise en hel del selv om de strengt tatt er mette. Det er jo denne mekanismen jeg mener er avgjørende for de som sliter litt med å gå ned. Det gjelder faktisk andre veien også - en del er så mette at de har problemer med å få i seg særlig mat i det hele tatt - med det resultat at vekta stanser opp.

Dette gjelder også meg selv - så jeg har førstehåndserfaring ;) Jeg jobber med å sette opp et kosthold basert på proteinbehovet for min kropp - og det vil da gi meg hvor mye jeg bør spise av fett også. Karboinntaket bestemmer jeg selv - opptil 70 gram pr dag (jfr Lutz).
Det at man da kan regne ut kaloriinntaket er jo fint og flott, men jeg mener ikke det er det viktigste i denne sammenhengen. Samtidig får man jo et bilde av kroppens behov for energi MED lavkarbo-fordelingen av næringsstoffer også da... etterhvert vil jeg jo justere slik at jeg holder vekta stabil og da har jeg nok funnet som Charlott "mitt nivå" å ligge på :)

Trur nok dere er enig om ganske mye ja ;)

Tar meg frihet til å kommentere litt jeg (synes det er en veldig interessant diskusjon:)). Du nevner jo selv det med at fettforbrenningen skjer raskere og i større grad ved et lavkarbokosthold, og dette er jo en av grunnene til at kroppstemperaturen øker :) Dette styres jo hormonelt, som Greddy har nevnt. Med mindre tilgang på karbohydrater er blodsukkeret lavere og insulin blir ikke produsert i like stor grad. Derimot blir glukagon produsert som trigger fettforbrenningen. På et GR-kosthold (høykarbo) er blodsukkeret mye høyere og fører til en høyere produksjon av insulin (som du nevner). Insulin trigger fettlagring og inhiberer produksjonen av glukagon, og skrur da ned fettforbrenningen. Du forklarer jo egentlig mye av dette selv i innlegget ditt :)

Men jeg vil gjerne at du forklarer hvorfor noen ikke går ned i vekt med 1400 kcal på Grete Roede kost, mens man gjør det på lavkarbo-kost. Samme aktivitetsnivå

Samme aktivitetsnivå er ikke det samme som samme energiforbruk :) Det kan være stor forskjell på kroppens energiforbruk ved ulike kosthold, pga at det er ulike hormoner i sving.
Man kan altså forbruke mer energi (kalorier) på et lavkarbokosthold enn på et GR-kosthold selvom aktivitetsnivået er det samme. Aktivitetsnivå er bare en liten del av det som bestemmer "energi ut".


Føler dette blei en veldig rotete forklaring :P hehe.... Men Greddy kan sikkert forklare det mer forståelig ;)

Det er jo også en grunn til at det er vanskelig å beregne energiforbruk, for det er jo så mange prosesser som skjer i kroppen som man ikke har full oversikt over :)

men som greddy har nevnt: Energi kan ikke skapes eller forsvinne ;)


http://no.wikipedia.org/wiki/Energi

Samme aktivitetsnivå er ikke det samme som samme energiforbruk :) Det kan være stor forskjell på kroppens energiforbruk ved ulike kosthold, pga at det er ulike hormoner i sving.
Man kan altså forbruke mer energi (kalorier) på et lavkarbokosthold enn på et GR-kosthold selvom aktivitetsnivået er det samme. Aktivitetsnivå er bare en liten del av det som bestemmer "energi ut".


Det er vel akkurat dette som gjør at jeg påstår at en kalori ikke er en kalori uansett... det er avhengig av fordelingen av næringsstoffene i kroppen fordi sammensetningen av næringsstoffer på GR gir annen energiforbruk i kroppen (med samme aktivitetsnivå for å utelukke denne faktoren) enn lavkarbo gjør ;)

Jeg tror ikke Greddy og jeg er uenige i det hele tatt - vi har bare litt forskjellig ståsted ;)

Jeg skjønner faktisk også hva du sier med at en kalori er en kalori uansett sammensetning av næringsstoffer inntatt.

Men jeg vil gjerne at du forklarer hvorfor noen ikke går ned i vekt med 1400 kcal på Grete Roede kost, mens man gjør det på lavkarbo-kost. Samme aktivitetsnivå. Jeg vet at det er mindre insulin på lavkarbo og at fettforbrenning skjer raskere og i større grad, men utifra din teori om at en kalori er en kalori, hva mener du skjer i kroppen som gjør at man da har større forbruk enn på GR kosthold? Du nevner temperatur-økning som en forklaring på økt forbruk, men hva er bakgrunnen for at temperaturen øker med lavkarbo?

min teori er jo hvis:

Eenergi(t) = Qinn(t) (energi inn) - Qut(t) (energi ut)

hvor Qut(t)= BMR + aktivitet forbruk
Qinn = matinntak

Og hvis E(t) minker når Qinn(t) minker så vil BMR synke (antakelser), fordi cellene går i sparemodus. BMR er faktisk den største andel av Qut(t). Aktivitet utgjør i beste tilfelle 20% av Qut(t).

Drar frem denne formelen igjen:
Energi(t) = masse(t)*Cp*Temperatur(t)

Hvis man la være å senke E(t) så vil ikke BMR minkes. (antakelser)
Uten insulin men med glukagon istedenfor, kan ikke massen økes. (Fastsatt)


glukagon vil minke masse(t) samtidig som temperatur(t) gå opp, og E(t) vil opprettholdes slik at BMR ikke synkes ned. Men alikevel har vi klart å redusere massen(t). Hvorfor det? Er det fordi vi har låst oss inn med tanken: at energi(t) kan bare komme i fastform som fett? kanskje det.

eksempel: (Benyttet runde tall for enkel matte)

3600KJ = 100[kg]* 1 [Kj/ kg*K] (tilfeldig tall tatt ut fra hodet)* 36[C]
3600KJ = 97[kg]* 1 [Kj/ kg*K] (tilfeldig tall tatt ut fra hodet)* 37[C]

3600/37 ( 37 som er den nye temperaturen) = 97,3 kg

wow gått ned 3kg! ved kroppstemperatur økning på 1C grad! Men fortsatt innholder kroppen 3600kJ.
Husk: kroppen utstråler energi 24/7!

Edit: rettet på energibalansen, hadde Qut - Qinn, skal være motsatt.

bare innpå ned en kjapp liten mld her.
hvorfor i alle dager skal alt forklares så innmari vanskelig og tungvint!!??
ikke rart mange velger egenkomponert kost.
da finner man ut hva kroppen trives med underveis.
Mye mulig det er jeg som har litt liten IQ asså ;)

Det er vel akkurat dette som gjør at jeg påstår at en kalori ikke er en kalori uansett... det er avhengig av fordelingen av næringsstoffene i kroppen fordi sammensetningen av næringsstoffer på GR gir annen energiforbruk i kroppen (med samme aktivitetsnivå for å utelukke denne faktoren) enn lavkarbo gjør ;)

Kalori er jo bare et mål på energi :) Så hver gang det skrives "kalori" kan man like gjerne bruke begrepet energi ;)

og det er jo som du sier at sammensetningen av næringsstoffer gir et annet energiforbruk (kaloriforbruk) i kroppen :)

bare innpå ned en kjapp liten mld her.
hvorfor i alle dager skal alt forklares så innmari vanskelig og tungvint!!??
ikke rart mange velger egenkomponert kost.
da finner man ut hva kroppen trives med underveis.
Mye mulig det er jeg som har litt liten IQ asså ;)

Hehe - dette ER tungt materiale å sette seg inn i uten tvil ;) Det er derfor de aller fleste dietter er gjort så forenklet som mulig, slik at man ikke skal gi opp før man har begynt ;)

Nå har jeg holdt på så lenge og lest så mye at jeg "dessverre" har fått trigget min vitebegjærlighet "hvorfor det da, men hvorfor DET da" osv, så da blir det litt mer matte enn kanskje ønskelig. Takker Greddy for den analytiske og matematiske tilnærmingen ;)

hehe ja jeg takker oxo sjøl om jeg ikke skjønte bæret:o
jeg er en enkelt person med en enkel forstand.
men jøss ser jo flere her inne har vært her i årevis så blir kanskje litt klokere med tiden jeg oxo hehe

Eenergi(t) = Qut(t) (energi ut) - Qinn(t) (energi inn)

hvor Qut(t)= BMR + aktivitet forbruk
Qinn = matinntak

Og hvis E(t) minker når Qinn(t) minker så vil BMR synke (antakelser), fordi cellene går i sparemodus. BMR er faktisk den største andel av Qut(t). Aktivitet utgjør i beste tilfelle 20% av Qut(t).

Bra forklart :D

min teori er jo hvis:

Eenergi(t) = Qut(t) (energi ut) - Qinn(t) (energi inn)

Med Qinn mener du her kalorier eller hva? Hvis du mener kalorier kan forskjellig sammensetning av næringsstoffer gi samme Qinn, men Qut vil da endre seg og øke med et lavkarbokosthold... og jeg påstår da igjen at en kalori avhenger av om den kommer fra karbo, protein eller fett og at man dermed ikke kan si at en kalori er en kalori uansett *ler* ;)



glukagon vil minke masse(t) samtidig som temperatur(t) gå opp, Jeg vet at glukagon gir fettforbrenning og med det mindre masse, men hvorfor går temperaturen opp? Insulin stimulerer jo glukoseopptak i cellene - er dette mindre energikrevende og varmegivende enn den prosessen glukagon setter i gang? Og på hvilken måte?

Les edit i mitt forrige innlegg: jeg gjorde feil angående Qut og Qinn, og har rettet på det, da jeg leste det gjennom innlegget mitt engang til.

Bruker man energi så vil en del være arbeid (altså nyttig energi) og en del anergi , som er varme. Insulin er bare lagring når glykogenlageret er fullt opp, og bruker ikke energi i den forstand. Eller si det slik, det er ikke hormonene som bruker energien, de bare gjør energien tilgjengelig for kroppen våres slik at den brukes. Men jeg føler likevel at anergi må tas med i regnestykke for skeptikere som drar fram fysikkens lover hvor energi kan verken skapes eller forsvinne.

Edit igjen: for å svare på spørsmålet om Q, Q er energistrømmen ja, eller kalorierstrøm da. Q fra KH vil havne på karbohydrat tanken, Q fra Fett vil havne på fetttanken og Q fra proteiner vil havne i proteintanken, som du ser, vil kroppen forvalter disse energiene annerledes mtp energifordelingen mellom nettopp disse næringstoffene. Og dette blir styrt av hormoner, som i tilfellet er glukagon og insulin.

Med Qinn mener du her kalorier eller hva? Hvis du mener kalorier kan forskjellig sammensetning av næringsstoffer gi samme Qinn, men Qut vil da endre seg og øke med et lavkarbokosthold... og jeg påstår da igjen at en kalori avhenger av om den kommer fra karbo, protein eller fett og at man dermed ikke kan si at en kalori er en kalori uansett *ler* ;)


Kalorier inn = energi inn.
Og en kalori vil alltid være en kalori, siden energi ikke kan skapes eller forsvinne (som har blitt nevnt så mange ganger nå ;) hehe). Og du forklarer det jo veldig bra selv her..:) Sammensetningen av næringsstoffene vi får inn vil påvirke hvor mye energi som går ut (Qut), men den mengden energien (antall kalorier) vi får inn vil være samme mengde energi uansett hvor det kommer fra. Men hvor det kommer fra kan påvirke hva kroppen gjør med denne energien!:)

Les edit: jeg gjorde feil angående Qut og Qinn, og har rettet på det, da jeg leste det gjennom innlegget mitt engang til.

Bruker man energi så vil en del være arbeid (altså nyttig energi) og en del anergi , som er varme. Insulin er bare lagring når glykogenlageret er fullt opp, og bruker ikke energi i den forstand. Eller si det slik, det er ikke hormonene som bruker energien, de bare gjør energien tilgjengelig for kroppen våres slik at den brukes. Men jeg føler likevel at anergi må tas med i regnestykke for skeptikere som drar fram fysikkens lover hvor energi kan verken skapes eller forsvinne.

Siden det skapes mer energi fra fettsyremolekyler enn glukosemolekyler kan dette kanskje ha en betydning?
Jeg prøver å drodle litt på hvor den økte varmen kommer fra - den kommer jo ikke av seg selv, det må jo gjøres et arbeid også... :)

Stemmer, arbeid kan være så mangt internt i kroppen, mer celleproduksjon? større energioverskudd? Bedre immunforsvar?
Har ikke de fleste av oss lavkarbere fått bedre hud og hår på dette kostholdet? Ikke minst helsa?

Kalorier inn = energi inn.
Og en kalori vil alltid være en kalori, siden energi ikke kan skapes eller forsvinne (som har blitt nevnt så mange ganger nå ;) hehe). Og du forklarer det jo veldig bra selv her..:) Sammensetningen av næringsstoffene vi får inn vil påvirke hvor mye energi som går ut (Qut), men den mengden energien (antall kalorier) vi får inn vil være samme mengde energi uansett hvor det kommer fra. Men hvor det kommer fra kan påvirke hva kroppen gjør med denne energien!:)

Vi er egentlig kjempeenige *ler*

MEN.... :cool:

Hvis kalorier fra forskjellig typer næringsstoffer gir forskjellige kaloriforbruk... Da er det ikke lengre verken først og fremst eller syvende og sist KALORImengden inntatt som bestemmer om man går ned i vekt - men fordelingen av næringsstoffer ;)

Problemet er at vi forsøker å overføre en teori som i utgangspunktet går på å beregne energiforbruk som kreves for å øke temperaturen på en liter vann en grad... og det er så håpløst å overføre direkte til en menneskekropp. Det blir for mange ukjente faktorer til at kaloriteorien vil være gyldig ALLTID...spesielt for menneskekroppen :)

Vi er egentlig kjempeenige *ler*


Jepp, vi er helt enige;) hehe... trur bare vi har litt ulike oppfatninger om hva kalorier er... :p


MEN.... :cool:

Hvis kalorier fra forskjellig typer næringsstoffer gir forskjellige kaloriforbruk... Da er det ikke lengre verken først og fremst eller syvende og sist KALORImengden inntatt som bestemmer om man går ned i vekt - men fordelingen av næringsstoffer

Jepp det stemmer!;) Trur egentlig ingen har sagt at det er mengde energi/kalorier som er INNTATT som bestemmer om man går ned i vekt heller. Men hvor mye energi som har blitt brukt i forhold til inntaket. Og det er jo her alle er enige om at energiforbruket øker når vi spiser lavkarbo på grunn av sammensetningen av næringsstoffer som påvirker hormonene, som igjen påvirker hva kroppen gjør med den energien den får tilført.



Problemet er at vi forsøker å overføre en teori som i utgangspunktet går på å beregne energiforbruk som kreves for å øke temperaturen på en liter vann en grad... og det er så håpløst å overføre direkte til en menneskekropp. Det blir for mange ukjente faktorer til at kaloriteorien vil være gyldig ALLTID...spesielt for menneskekroppen :)

Energi er så mangt, og har flere ulike måleenheter :) Ta en titt på denne (http://no.wikipedia.org/wiki/Energi) linken hvis du ikke har gjort det :) Noe som uansett er sikkert er at den energien/de kaloriene vi inntar ikke kan forsvinne! Det må omdannes ;)

Det er flere her på forumet som må være veldig restriktive på de såkalte partystopperne for å gå ned i vekt. Og de kutter ikke mengden mat :)Det vet jeg godt.

Jeg vet nok godt hva energi er - har ingeniørutdanning hvor dette var et bredt tema innen både kjemi og fysikk og også andre fag - så jeg har regnet min andel av avanserte likninger ;)

Jeg vet nok godt hva energi er - har ingeniørutdanning hvor dette var et bredt tema innen både kjemi og fysikk og også andre fag - så jeg har regnet min andel av avanserte likninger ;)

hehe, sorry ;) da er det ikke akkurat nødvendig med en wikipedia-link :p hehehe

hehe, sorry ;) da er det ikke akkurat nødvendig med en wikipedia-link :p hehehe

Det går fint - var ikke meningen å være smart-azz - glemte å takke for linken - det er alltid greit å få frisket opp litt basic kunnskap :)

Kan jo hende noen andre kan ha glede av den ;) hehe...

Men trur vi kan konkludere med at vi egentlig er ganske enig :) og at kroppen er veldig komplisert og ikke minst SMART ;)

Kan jo hende noen andre kan ha glede av den ;) hehe...

Men trur vi kan konkludere med at vi egentlig er ganske enig :) og at kroppen er veldig komplisert og ikke minst SMART ;)

Helt klart - av og til FOR smart for MITT eget beste *ler*

Knh og Nerthus er begge kjempekoooos! :klem:

Khn og Nerthus er begge kjempekoooosflink! :klem:

Lurer på hva "ubegrenset mett" er jeg ;) Det jeg TROR du mener er at flere ikke kan spise ubegrenset med mat. Noen har en naturlig instinktiv "nå er det nok" - mens andre kan spise en hel del selv om de strengt tatt er mette. Det er jo denne mekanismen jeg mener er avgjørende for de som sliter litt med å gå ned. Det gjelder faktisk andre veien også - en del er så mette at de har problemer med å få i seg særlig mat i det hele tatt - med det resultat at vekta stanser opp.

Poenget er vel at "mett" er en subjektiv følelse, det som oppleves for metthetsfølelse for en person, kan være noe ganske annet for en annen person osv. Altså en som er vant til å spise store mengder mat, vil ha ett annet mål for metthetsfølelse enn en som er vant til å konsumere "normale mengder" hva nå det enn måtte være..
Hele metthetsbegrepet klarer jeg ikke å forholde meg til på den måten.
Derfor har jeg problemer med å forholde meg til "spis til du er mett" rådgivningen.

Poenget er vel at "mett" er en subjektiv følelse, det som oppleves for metthetsfølelse for en person, kan være noe ganske annet for en annen person osv. Altså en som er vant til å spise store mengder mat, vil ha ett annet mål for metthetsfølelse enn en som er vant til å konsumere "normale mengder" hva nå det enn måtte være..
Hele metthetsbegrepet klarer jeg ikke å forholde meg til på den måten.
Derfor har jeg problemer med å forholde meg til "spis til du er mett" rådgivningen.

Du skal ikke spise til du er mett, du skal spise til du er ikke-sulten. Stor forskjell det!

Poenget er vel at "mett" er en subjektiv følelse, det som oppleves for metthetsfølelse for en person, kan være noe ganske annet for en annen person osv. Altså en som er vant til å spise store mengder mat, vil ha ett annet mål for metthetsfølelse enn en som er vant til å konsumere "normale mengder" hva nå det enn måtte være..
Hele metthetsbegrepet klarer jeg ikke å forholde meg til på den måten.
Derfor har jeg problemer med å forholde meg til "spis til du er mett" rådgivningen.

Tror du det? Jeg tror de som spiser større mengder ikke "kjenner igjen" metthetsfølelsen på samme måte som de som spiser mindre :)

Jeg synes det er en større utfordring å spise til du er mett når du ikke er sulten i utgangspunktet - slik som jeg aldri her lengre... hvorfor spise da? ;)

Khn og Nerthus er begge kjempekoooosflink! :klem:

haha du er nå vel bare knuse-god selv ;)

Tror du det? Jeg tror de som spiser større mengder ikke "kjenner igjen" metthetsfølelsen på samme måte som de som spiser mindre :)

Jeg synes det er en større utfordring å spise til du er mett når du ikke er sulten i utgangspunktet - slik som jeg aldri her lengre... hvorfor spise da? ;)

Det å kjenne seg mett etter et måltid er en kompleks mekanisme som de som forsker på området i dag ikke helt ut forstår. En viktig komponent er en mage – til –hjerne refleks som påvirkes av reseptorer i den øvre delen av magesekken. Vi må derfor fylle magesekken nesten helt for å sette i gang denne refleksen og kjenne at vi er mett.
Når en stadig spiser for mye (fyller magesekken for mye) har jeg lest at de glatte muskelfibrene i magesekken miste sin elastisitet. Da kreves det større og større mengder mat for å gi de samme reseptorsvar som sender beskjed til hjernen.

Så ja, dette mener jeg så avgjort.

Jeg synes det er så viktig å dele disse forelesningene med Gary Taube om akkurat dette.

Blant annet legger han fram mange mange bevis på at i flere sammenhenger er større befolkningsgrupper gått fra slanke i perioder med overflod med mat til svært overvektige i perioder med matmangel.

Gary Taubes Science of weightloss and fat (http://www.youtube.com/watch?v=NEH0OZVHmvQ&feature=related)

10 deler a 10 minutter. Man må egentlig bare se de to første for å få et innblikk i hvilket fantastisk grunnlag (forskning til langt tilbake på 1800-tallet faktisk) som ligger til grunn for Taubes bok "good kalories - bad kalories" også. Anbefales for absolutt alle som er interessert i den vitenskapen som FINNES men som man ikke får tilgang til i media og fra myndighetenes side fordi det ikke stemmer overens med dagens ernæringsråd.

Jeg vet ikke om dette ligger andre steder på forumet - men her er det ihvertfall. Boka står på min shoppingliste ihvertfall :)

Det å kjenne seg mett etter et måltid er en kompleks mekanisme som de som forsker på området i dag ikke helt ut forstår. En viktig komponent er en mage – til –hjerne refleks som påvirkes av reseptorer i den øvre delen av magesekken. Vi må derfor fylle magesekken nesten helt for å sette i gang denne refleksen og kjenne at vi er mett.
Når en stadig spiser for mye (fyller magesekken for mye) har jeg lest at de glatte muskelfibrene i magesekken miste sin elastisitet. Da kreves det større og større mengder mat for å gi de samme reseptorsvar som sender beskjed til hjernen.

Så ja, dette mener jeg så avgjort.

"Full magesekk" er et kortidssignal - og bare en liten del av prosessen. Mer info her: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1752065

Forøvrig må jeg legge til at etter jeg byttet spisemønster til å faktisk spise når jeg er sulten (ikke når magen er tom) så kan det gå så lenge som 48 timer mellom måltider når jeg er i ketose. Og fettprosenten daler, mens muskelmasse beholdes - selv med minimalt med trening.

Jeg vil vel egentlig anbefale _alle_ å hoppe over frokost og lunsj (og kanskje middagen også) - bare for å PRØVE hva det faktisk er å kjenne sult. Drikk vann hvis det romler, og prøv å skille de fysiske signalene fra de som kommer av gamle vaner... :)

...og apropos; jeg kommer ikke til å frekventere her fremover - jeg har sett lyset og vil heller leke i skogen enn å sitte her og dille :)

...og apropos; jeg kommer ikke til å frekventere her fremover - jeg har sett lyset og vil heller leke i skogen enn å sitte her og dille :)

:lol: Har sola kommet til deg også?? :eek:

Kos deg! :klem:

"Full magesekk" er et kortidssignal - og bare en liten del av prosessen. Mer info her: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1752065

Forøvrig må jeg legge til at etter jeg byttet spisemønster til å faktisk spise når jeg er sulten (ikke når magen er tom) så kan det gå så lenge som 48 timer mellom måltider når jeg er i ketose. Og fettprosenten daler, mens muskelmasse beholdes - selv med minimalt med trening.

Jeg vil vel egentlig anbefale _alle_ å hoppe over frokost og lunsj (og kanskje middagen også) - bare for å PRØVE hva det faktisk er å kjenne sult. Drikk vann hvis det romler, og prøv å skille de fysiske signalene fra de som kommer av gamle vaner... :)Så bra du skriver dette. Det er så mange som bekymrer seg ved mangel på apetitt og sult. Du er rå!