Nå har jeg generelt sett meg lei på dette forumet, mye på grunnlag av klaging og syting.
Jeg har stor forståelse på at forumet skal virke som et støtteforum, og hjelpe mennesker dersom de føler de står fast. Men... Lavkarbo er et KOSTHOLD, ikke en diett. Om man begynner, det går 3 uker, og går ned 2 kilo er dette kjempe bra. Å miste motivasjonen etter så kort tid betyr gjerne at man ikke er motivert nok til å kvitte seg med de dårlige kostholdsvanene en prøver å bli kvitt.

Etter to år på lavkarbo kan jeg si at jeg begynner å miste motivasjonen – det er lov. Men det er mye styrke og selvdisiplin som skal til de første månendene, og i perioder for å gjennomføre et slikt kosthold. Dersom en ikke er motivert, bør en prøve noe annet. F.eks: nutrilett (som egentlig ikke er spesielt sunt, men en får jo sjokolade...) eller Fedon. I bunn og grunn handler det om å forandre livsstil – et kosthold, som hjelper oss til å holde oss friske, og forandre noen grunnleggende faktorer i vår tankegang.

Psyken skal følge med det fysiske, og derfor vil det normalt ta lang tid før man føler at man er der man vil være. Dersom psyken ikke følger med – nei, da gjør man det feil. Å gå ned 30-40 kilo er en påkjenning, som krever at man er mentalt forberedt. Stress er en utløsende faktor for at man ikke går ned i vekt, slik man kanskje ønsker. Lavkarbo er et hormonelt kosthold, noe som tilsier at stress fungerer som en «trigger» til å stangnere i vekttapet.


Husk på dette – vi spiser for å leve, ikke leve for å spise. Det er lov å unne seg karbohydrater dersom man er i festlige anledninger, som store selskaper eller annet. Det er det karbohydrater, etter min mening er ment til. Det nytter virkelig ikke å stresse rundt om man skal eller ikke skal gjøre det. Om man sitter med dårlig samvittighet for å ha spist et kakestykke, ødelegger man mer enn om man bare gjør det. Ferdig med det.

Jeg forstår om jeg får sterke reaksjoner, eller ingen reaksjoner på dette innlegget. Mennesker er uenige om det meste, men jeg føler noen bør nevne dette.

"There is no easy way to do this" :)

Strengt tatt er jeg veldig enig med deg, men jeg har like fullt stor forståelse for fenomenet MAT: Som trøst, som distraksjon, overspising som straff osv osv.
Så, dine ord gjelder først og fremst for de som har et normalt forhold til mat, noe alle definitivt ikke har!

Men, at det finnes mye utålmodighet og urealistiske forventninger er jeg veldig enig! Man har gjerne brukt noen år for å få på seg ekstrakilo, men borte "i går" skulle de vært ;)

Jeg har større forståelse for de som er leie etter tre uker en etter to år. Etter tre uker er man enda i en omstillingsprosess, man driver å føler seg fram enda. Etter to år bør det ha blitt en livsstil som man er godt vant til.

Jeg begynte med dette kostholdet først og fremst som en diett for å bli kvitt noen kilo....det er først nå - 2,5 år senere at jeg har forstått 100% at dette er en livsstil.....
Så at ting tar tid oppi hodet - det kan jeg skrive under på.....

Jeg forebeholder meg retten til å bruke lavkarbo sånn som jeg vil, ikke sånn du vil jeg skal bruke det. Hvis jeg vil se på det som en diett isteden for en livsstil, så gjør jeg det:) Det går evt bare ut over megselv, takk og lov.

Kunne ønske noen hadde fortalt meg at vi spiser for å leve før altså. Tusen takk for opplysningen. Nå kommer jo livet mitt til å forandre seg fullstendig.

...Lavkarbo er et KOSTHOLD, ikke en diett... :) Og det fokuset er lite her inne.
Jeg har selv gått over til denne måten å "håntere" mitt kosthold på, og siden jeg ER normalvektig får jeg jo hele tiden høre at jeg slett ikke trenger å gå på lavkarbokur.
Jeg er overbevis om at vi kan takk oss selv, alle vi som har lavkarbo som kosthold og livsstil. For de fleste både her inne, og ellers i samfunnet, har tydeligvis fokus på at denne livsstilen er en slankekur

...Husk på dette – vi spiser for å leve, ikke leve for å spise. Det er lov å unne seg karbohydrater dersom man er i festlige anledninger, som store selskaper eller annet. Det er det karbohydrater, etter min mening er ment til...
Klart det er :) Og det hadde jo vært flott om vi alle hadde et så lite komplisert forhold til mat ;)
Jeg tror faktisk ikke det er mange her inne (eller på andre fora hvor mat/diett/helse er tema) som har et så godt forhold til dette.
De fleste av oss sliter nok med et spisemønster som i første omgang gjorde at vi måtte ty til en eller annen form for "tiltak" :)


Temaet du binger opp her, er veldig bra. For et ensidig fokus på vektreduksjon og slanking tror jeg vil gjøre at lavkarbo som koshold og livsstil får en laaaang vei å gå, i forhold til annerkjennelse og likeverd med det kostholdet som helsemyndighetene anbefaler :)

For enkelte ER lavkarbo kun en diett. Og det er lov:-) Jeg vil mene at Ketolyse f.eks er en diett. Iallefall som det blir framstilt i boka.

Nå har jeg generelt sett meg lei på dette forumet, mye på grunnlag av klaging og syting.
Uffda... du MÅ ikke være her om du er lei av forumet - og ikke orker klaging og syting. Jeg ser jo av dine antall innlegg at du ikke har vært så aktiv selv heller - det er kanskje en grunn til det?

Jeg har stor forståelse på at forumet skal virke som et støtteforum, og hjelpe mennesker dersom de føler de står fast. Men... Lavkarbo er et KOSTHOLD, ikke en diett. Om man begynner, det går 3 uker, og går ned 2 kilo er dette kjempe bra. Å miste motivasjonen etter så kort tid betyr gjerne at man ikke er motivert nok til å kvitte seg med de dårlige kostholdsvanene en prøver å bli kvitt.,Lavkarbo er vel anbefalt og ha som kosthold, om noen velger og kun spise lavkarbo over kortere perioder - har forumet ihvertfall advart om ulempene ved dette. Folk gjør jo stort sett som de vil uansett ;)

Synes kanskje at påstanden om at hvis man mister motivasjonen tidlig så er man ikke motivert til å endre kosthold er litt vel bastant. Min erfaring er at motivasjonen dropper raskt om man ikke har lest seg opp og innehar nok kunnskap til å vite hva som vil skje og hvordan man skal gjøre dette. DERFOR er forumet viktig som hjelper - til å oppmuntre, vise til linker/tråder med nødvendig basiskunnskap, hjelpe og støtte i så stor grad som mulig. Jeg forstår godt frustrasjonen av og til når man for n'te gang får samme nybegynnerspørsmål - men for meg - som prøver og hjelpe så mange jeg kan over den første kneika - tenker jeg at hvert medlem er unikt, har ikke den kunnskapen og oversikten mange av oss her inne har - og derfor kan trenge litt vennlig veiledning i rett retning istedet for å bli anklaget for å klage og sutre.
Jeg synes ikke man skal se ned på eller bli irritert over at andre ikke har samme kunnskap og motivasjon som en selv :)

Etter to år på lavkarbo kan jeg si at jeg begynner å miste motivasjonen – det er lov.Etter to år er det lov - men ikke etter 4 uker? Jeg tenker jo at det må være lettere og holde motivasjonen oppe etter to år - med all den kunnskapen man da innehar?

Men det er mye styrke og selvdisiplin som skal til de første månendene, og i perioder for å gjennomføre et slikt kosthold. Dersom en ikke er motivert, bør en prøve noe annet. F.eks: nutrilett (som egentlig ikke er spesielt sunt, men en får jo sjokolade...) eller Fedon. I bunn og grunn handler det om å forandre livsstil – et kosthold, som hjelper oss til å holde oss friske, og forandre noen grunnleggende faktorer i vår tankegang.Nå forstår jeg at du av en eller annen sikkert personlig grunn har irritert deg en stund over klagingen og sutringen -men å anbefale da NUTRILETT istedet blir bare for dumt. For meg viser det at du ikke helt har respekt for at andre kan ha andre utfordringer i sin kostholdsendring enn det du har.

Selvfølgelig handler det om å endre livsstil og tankegang. Men selv om det gikk greit for deg - synes jeg man bør gå noen mil i andres sko før man kritiserer slik jeg opplever du gjør nå...

Psyken skal følge med det fysiske, og derfor vil det normalt ta lang tid før man føler at man er der man vil være. Dersom psyken ikke følger med – nei, da gjør man det feil.Igjen - det er jo her forumet kan hjelpe til! Ingen KAN alt før man starter med noe nytt, noen er flinkere enn andre til å innhente informasjon - andre må gå veien og lære underveis. Hvis noen mister motivasjonen - så vil de jo kanskje ikke få MER motivasjon av å begynne med noe annet - da er det jo bedre og veilede og hjelpe de på rett vei - også motivasjonsmessig :)




Husk på dette – vi spiser for å leve, ikke leve for å spise. Det er lov å unne seg karbohydrater dersom man er i festlige anledninger, som store selskaper eller annet. Det er det karbohydrater, etter min mening er ment til. Det nytter virkelig ikke å stresse rundt om man skal eller ikke skal gjøre det. Om man sitter med dårlig samvittighet for å ha spist et kakestykke, ødelegger man mer enn om man bare gjør det. Ferdig med det. Igjen - du har helt rett i det du sier - men det hjelper ikke bestandig og VITE at man har rett - når man ikke vet hvordan man skal gjøre det i praksis. Stress krever mye arbeid både mentalt og fysisk for å få kontroll over. Har man ikke "brukermanualen" for stressreduksjon, er det vanskelig og gjøre positive endringer. Forumet kan hjelpe til med og tipse stressede mennesker i rett retning :)

Jeg forstår om jeg får sterke reaksjoner, eller ingen reaksjoner på dette innlegget. Mennesker er uenige om det meste, men jeg føler noen bør nevne dette.Jeg føler mer at du nevner dette for din egen del, enn av noen annen grunn. Jeg ser ikke helt at det at temaet blir tatt opp på denne måten vil hjelpe de som sliter med motivasjon eller stress på noen som helst måte - derimot vil kanskje en evt debatt i denne tråden kunne hjelpe til med og finne løsninger som kan deles og som mange vil ha god bruk for.

"There is no easy way to do this" :)Livet er ikke enkelt. Ingen vane-endringer er enkle. De blir heller ikke enklere av å belære de som "ikke får det til" helt med hvordan ting SKAL være - da har jeg mer trua på og vise veien, og holde litt i handa, sparke litt i baken og ikke minst dele kjent kunnskap - selv om den er delt før med andre i samme situasjon. Min mening er at alle som kommer på forumet bør behandles som det enkeltindividet de er - da er det også lettere - tror jeg - og kunne ta imot konstruktiv kritikk - når man vet man er sett for den man er - ikke som en av de mange nye som farer litt forvirret rundt her i starten.

Jeg har vært her siden høsten 2009. Av mengden innlegg ser du at jeg har vært ganske aktiv. Jeg har følt at jeg har kunnet gi av egen erfaring til mange nye - fordi jeg har erfart selv på kroppen hvor forvirret man kan bli av all informasjonen på forumet og andre steder på nett. Jeg har valgt og ikke bli irritert når noen klager og sutrer - disse sliter jo nok selv om ikke jeg skal grinete i tillegg :) JEG er jo på forumet av fri vilje, JEG velger og lese innlegg og engasjere meg. På samme måte kan jo du også sile ut sutre/klageinnlegg og velge og bruke tid på de som gir deg noe positivt :) Eller hva? ;)

Kan si meg enig i mye her ja. Selv ser jeg vel på lavkarbo litt som en kur, hvertfall til tider. Den dagen jeg kommer i mål med vekta, så blir det nok litt annen kost til tider, men generelt lik den jeg har i dag. Eller, akkurat nå om sommeren lever jeg nok slik jeg kommer til å leve etter at jeg har slanket meg, men til høsten kommer jeg nok til å bli strengere enn nå, og kommer nok til å gå på en mer type kur, en varig kosthold, dette for å komme ned i vekt, så må jeg finne et varig kosthold etterpå, som nok kommer til å bli ganske lavkarbo stort sett, rett og slett for jeg trives så godt på det.

Jeg er også sinnsykt lei av sutretråder pga dårlig vekttap, jeg har ikke gått ned nevneverdig siden jul, tenk på det. Har gått litt opp og ned, men minstenoteringen fra lillejulaften er vel et par hundregram over dagens vekt. Men, jeg har trent mye i det siste, så vil tro fettprosenten min er noe helt annen enn med jul, og generel form noe helt annet. Jeg har også gjennomgått en holdningsendring, er mer opptatt av hvordan jeg fysisk føler meg, fremfor hvordan jeg fysisk ser ut. Men jo da, jeg skal og må ned de siste kiloene, kroppen min er ikke ideel, på langt nær. Noen dager er jeg så feit og fæl at det halve kunne være nok, andre dager er jeg fjong og fin- mye mentalt med andre ord.

Nei, skulle virkelig ønske folk ikke kom inn hit for 4 uker og håper på mirakler, lavkarbo er sånn sett ikke så veldig ulik konvesjonelt kosthold. Men lavkarbo gjør at jeg føler meg myyye bedre, at jeg faktisk klarer å holde meg til kosten på tross av null vektap, rett og slett fordi maten i seg selv er så god, og som sagt, får meg til å føle meg vel

Ikke alle som skriver diett mener det samme. Diett beskriver kostholdet til en person, uavhengig av om det er ment for en kortere periode eller som en langvarig greie.

Har du et kosthold du skal følge i en begrenset periode, som f.eks. PSFM, da snakker vi om en kur, ikke en diett.

Jeg er også sinnsykt lei av sutretråder pga dårlig vekttap, jeg har ikke gått ned nevneverdig siden jul, tenk på det. Har gått litt opp og ned, men minstenoteringen fra lillejulaften er vel et par hundregram over dagens vekt.

Hvorfor er du sinnsykt lei sutretråder? Jeg har ikke hatt vekttap siden jeg gikk på spisdegslank i fjor sommer - men jeg synes jo at andre med dårlig vekttap - eller som har lavere vekttap enn forventet kan få gi uttrykk for det allikevel? :)
Forumet er jo til for å balansere ut alt media sier om lavkarbo, og forklare at det vil virke forskjellig på forskjellige mennesker. Da kan man også forklare en del om typiske partystoppere, korrigere typiske feil, og informere om helsetilstander som kan redusere vekttap (som feks infeksjoner i kroppen).
Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at et stort antall mennesker faktisk HAR stort vekttap på kort tid med lavkarbo, og det er normalt og bli skuffet/overrasket når dette ikke skjer med alle :)

Helt enig med Nerthus!
Mange lager sutretråder ja, men da får de jo ut det som plager dem også får de støtte og oppmuntrende ord fra flere her inne = ny giv til å fortsette!! Alle trenger å få sutre litt iblandt, det er jo bare å ligge unna disse trådene hvis dere ikke orker å lese dem...

skrev utrolig mye fornuftig...

...og jeg er enig i sånn ca 97,85% av det hun skriver. Resten spiller ingen rolle.

:heia::heia::heia: