Etter minus 35 kg siden nyttår har jeg stranda på mitt første platå. Har fortsatt en del kilo igjen som bør av, så det er ikke snakk om at kroppen er fornøyd med vekta. I det minste er det merkelig om den synes det :rolleyes:

Fra januar til begynnelsen av august gikk jeg ned pluss minus en kilo i uka. De siste tre ukene har det stått bom stille. Vi snakker med andre ord ikke om en stillstand som har vart i evigheter - men likefullt kjedelig. (Noen synes vel at stillstand i tre uker er et luksusproblem, men man blir jo fort bortskjemt :p )

Jeg lurer selvfølgelig på hva jeg bør gjøre.

Jeg har stort sett ligget under 30 kh hele tiden, med noen unntak. Ketostix har jeg kutta ut for lengst, siden jeg gikk ned, og orket ikke tenke på om jeg var i ketose eller ikke. Jeg har nok ikke vært i ketose de siste ukene, men kom inn på ny for fire dager siden.

Etter å ha trålet forumet for "platå-tråder", ser jeg at tipsene stort sett handler om

"spis mer fett". Jeg spiser mer enn nok fett - det er ikke problemet.
spis nok. Jeg går aldri sulten.
såkalte "partystoppere" - dette har aldri vært noe problem tidligere - kan det plutselig bli det nå, etter 8 mnd?
Skaldeman Fakir. Det blir vanskelig å gjennomføre tror jeg... kommer an på hvor lenge man bør "fakirere"...?
ta en "Skaldeman"-sommer. Hvor lenge bør en slik "sommer" vare? Hvor mange og hva slags kh bør man spise?


Jeg heller til å spise som jeg gjør, og satse på at platået går over når kroppen skjønner at den ikke trenger å spare. Det ville jo ikke være rart om kroppen trenger en tenkepause etter å ha mista så mange kilo på så kort tid. Og platåer er jo lurt med tanke på livsstilsendring osv.
Forøvrig lar jeg meg ikke stresse veldig av dette - når jeg lar meg irritere over at vekta står stille, tenker jeg at dette jo er en livssilsendring som tar tid. :cool:

Men likevel: Er det noen som har gjort seg gode erfaringer med å bryte platåer, og som har noen "supertips" å komme med?

Det er helt normalt, som du sier, og det er noe kroppen din trenger:) Se det som et sunnhetstegn og let frem tålmodigheta.

Oj, gratulerer med 35 kg mindre på kroppen :heia: Jeg har ikke selv vært i særlige platåer å snakke om, ville bare ønske deg lykke til med de siste kiloene. For min egen del kan jeg si at jeg spiser mindre mengder nå som kroppen er mindre - kanskje du kan se på måltidsfrekvens/-mengde? Jeg mener ikke med dette at du skal telle kalorier, eller endre på sammensetningen av maten - åpenbart har du funnet noe kroppen din trives med :) Personlig har jeg endt opp med noe i nærheten av periodisk faste (leste først om det i journalen til Nellie) - dvs at alt jeg spiser inntas i et begrenset tidsrom i døgnet. Det begynte med at jeg kuttet kveldsmat (det var ikke nødvendig med de energitette middagene jeg vanligvis spiser), og etterhvert kuttet jeg frokosten også. Jeg har egentlig stort sett opplevd det å spise tidlig om morgenen som stressende og masete, og på lavkarbo krever det også mer forberedelser. Er jeg sulten om morgenen (det skjer ikke ofte) drikker jeg en kaffe med fløte (cocosa funker sikkert også), og så spiser jeg lunsj i 11-tiden. Jeg spiser gjerne litt nøtter eller har meg en fløtekaffe mellom lunsjen og middagen (men ikke alltid). Vanligvis er middag i 18-tida. Jeg spiser ganske store lunsjer/middager - ikke noe pirking i maten, altså - men totalt tror jeg det blir mindre siden jeg har kuttet to måltider fra menyen. Jeg går forøvrig heller aldri sulten :)

Jepp, som de andre sier, kroppen tar dette bare inn over seg. Du bygger litt muskler. Bruk målebånd, tren litt og kjenn hvor mye lettere det er å bli sterkere.

Etter å stått mer eller mindre stille i nesten 3 mnd, begynte jeg å trene litt mer. Da løsna det hos meg. Jeg spiste stort sett riktig hele tida.

Takk for svar :-)

Ser ut til at etter tre ukers pause går det sakte nedover igjen. Ikke like fort som før, men det gjør ingenting.

Men - er det likevel noen som kan svare på spørsmålene om skaldemansomre?

Men - er det likevel noen som kan svare på spørsmålene om skaldemansomre?
Min personlige erfaring med å spise karbomat i noen dager for å prøve å booste vekta var katastrofal i alle fall. Jeg endte opp med å legge på meg nesten tolv kilo det neste halvåret tross at jeg gikk tilbake til ketogent kosthold. Men dette er min erfaring, og nok påvirket av min utrolig dårlige insulinfølsomhet bl.a, og jeg vet at andre ikke nødvendgivis erfarer det samme.
Jeg klarte dog å bremse det og få av vekta igjen, men hele eksperimentet var veldig bortkasta. Og jeg spiste ikke noe "drittmat" en gang, bare såkalt "normalt sunt kosthold" -grovt brød, pasta, müsli etc i en fire dagers periode.
Platåer skjer, og det er i grunn bare sunt for kroppen å stoppe opp i perioder og stabilisere seg. Det tror jeg har mye å si for om du klarer å holde vekta på sikt, ettersom kroppen gjerne streber mot den vekta den er vant til i lang tid etter ønsket vekttap. Jeg har hatt platåer som har vart i måneder og nesten år, tross riktig og strikt kosthold, men jeg har likevel gått ned godt over tjue kilo og er i dag relativt slank, og holder meg nede i vekt.

Du gikk opp 12 kg på ketogent kosthold? Det var jo helt vanvittig! Undres hvordan det kan ha seg.

Jeg tror du har rett i det du skriver om platåer, at det er sunt for varig vektnedgang. Spørsmålet mitt var heller ikke ment som et skrik i mørket, men for å høre hva andre har gjort. Jeg tror vel at det lønner seg for min del å fortsette som før, så vil det nok løsne. Det har jo forsåvidt vært endring, men jeg jubler ikke før jeg ser at den vedvarer i noen uker...
Dessuten har jeg egentlig innstilt meg på livsstilsendring, ikke kun vektnedgang, så om det tar fire mnd eller fire år før jeg er i mål, så er det egentlig det samme.

Du gikk opp 12 kg på ketogent kosthold? Det var jo helt vanvittig! Undres hvordan det kan ha seg.
Godt spørsmål! Jeg tipper det er en kombinasjon av to faktorer: Fire dagers høykarbokosthold var nok til å skyte insulinet mitt opp i skyene, og omtrent på samme tid utviklet jeg kaseinintoleranse. Da jeg kutta ut meieriprodukter så stoppet vekta etterhvert opp og det begynte sakte å gå nedover igjen, men først da jeg begynte på metformin (diabetesmedisin) kom jeg meg ned i før-vekten, og etterhvert godt under det også.
Dette er ikke vanlig, altså. Kroppen min opererer på mystiske vis, med insulinreistens, PCOS og skjoldkjertelsykdom, samt en uovertruffen evne til å samle vann ...