Hvordan er det med det?
Veide meg i dag, og har gått opp 1.5 kg. Dette var med klær i motsetning til forrige gang, så jeg tar det ikke så tungt. I tillegg hadde jeg drukket en del (glemte helt av veiedag). Men det er jo tydelig at jeg ikke har gått ned noe.
Nå har jeg jo kommet meg ut av ketose vil jeg tro, har spist en del Fedon brød i det siste. Skal fortsette og spise meg opp i kh til rundt 100, det er vel det som er anbefalt for gravide?

Men så til poenget. Vil det være mulig for meg å gå ned i vekt i svangerskapet? Og er det tilrådelig?
Vil hormonene stoppe vektnedgang? Er starten en tid der man ikke går ned i vekt pga hormoner?
Har dere gått ned i vekt iløpet av svangerskapet? (om så bare for å gå opp igjen på slutten?)

Hvorfor skal du ned i vekt i svangerskapet?

Det er selvfølgelig mulig å gå ned i vekt i svangerskapet, men tror ikke jeg ville akkurat jobbet veldig hardt for å få til akkurat det. Spis sunn, god lavkarbo mat, så kanskje du går ned og kanskje du går opp. Du trenger jo ikke gå opp i fett, men baby, morkake, vannsamlinger osv veier jo endel, så ikke ta det tungt om du står stille eller går litt opp:)

Ønsker å gå ned i vekt da jeg sliter med rygg og knær, og merket sist svangerskap at ryggen forverret seg kraftig. Da kom jeg ikke lenger enn til uke 14/15, så jeg frykter for ryggen nå. Har isjias smerter, og de forbedres ved vektnedgang.

Men det er kanskje rettere å skrive "hvordan unngår en å gå for mye opp i vekt?", i og med at jeg har gått ned 7 kg siden forrige svangerskap.

I mitt forrige svangerskap så gikk jeg jevnt og trutt opp i vekt, til tross for at jeg nesten ikke fikk i meg mat de 3 første mnd pga kvalmen. Spiste kjempesunt resten av svangerskapet men gikk alikevel mye opp i vekt. Så for min del så tror jeg hormonene hadde en stor rolle å si for vektøkningen min. (De 3 sist mnd av svangerskapet smalt kiloene på for å si det sånn...)

Spis sunt, rundt 100 kh, gå deg en lang tur hver dag og ikke fokuser så mye på vektnedgang. Kan lett bli en stressfaktor. Kos deg heller med den lille i magen!

I mitt forrige svangerskap så gikk jeg jevnt og trutt opp i vekt, til tross for at jeg nesten ikke fikk i meg mat de 3 første mnd pga kvalmen. Spiste kjempesunt resten av svangerskapet men gikk alikevel mye opp i vekt. Så for min del så tror jeg hormonene hadde en stor rolle å si for vektøkningen min. (De 3 sist mnd av svangerskapet smalt kiloene på for å si det sånn...)

Spis sunt, rundt 100 kh, gå deg en lang tur hver dag og ikke fokuser så mye på vektnedgang. Kan lett bli en stressfaktor. Kos deg heller med den lille i magen!

Ja enn at det er en liten en i magen :D Alt føles så riktig denne gangen <3

Må innrømme at de ryggproblemene er utroli skumle. De siste anfallene (har periodevis isjias smerter) har jeg mistet kontroll over mine egne bein, og min mann har måttet flytte meg rundt i senga fra liggende på rygg til sideleie, fordi jeg har vært totalt ut av stand til det selv :(

Men jo, dere har jo rett, en bør ikke fokusere på vektnedgang i svangerskapet. Vil gjøre alt jeg kan for at denne spiren overlever <3

Kan du ikke spise sunt og følge sult og metthets-signalene bare? Ikke sulte deg og heller ikke spise for mye og usunt? Da går du ihvertfall ikke opp unødvendig. Lavkarbo er for livet, det er ingen sultekur, så du kan jo bare begynne nå på et kosthold som vil få deg ned i vekt sakte men sikkert. Men tenk fornuftig og langsiktig, ja, spis nå som du vil gjøre resten av livet.

Kan du ikke spise sunt og følge sult og metthets-signalene bare? Ikke sulte deg og heller ikke spise for mye og usunt? Da går du ihvertfall ikke opp unødvendig. Lavkarbo er for livet, det er ingen sultekur, så du kan jo bare begynne nå på et kosthold som vil få deg ned i vekt sakte men sikkert. Men tenk fornuftig og langsiktig, ja, spis nå som du vil gjøre resten av livet.

Å sulting driver jeg ikke med. Har gått på lavkarbo siden i sommer, og trives veldig godt med det. Men sliter litt med å gå fra 15g kh om dagen, da jeg er svært sær på mat. Men han lest på Fedon delen av forumet at Basmati ris kan brukes, så det har jeg begynt med. Må spise mer enn anbefalt ris mengde, eller ris et måltid og brød et annet, men tror kanskje det kan gå likevell (håper det i alle fall, må bare bli vandt til litt annen mat i tillegg til det jeg spiser nå).
Det jeg trives med er 15g kh om dagen, men har forstått det slik at det er anbefalt 100g om dagen. Blir litt utenfor min komfortsone, men håper på at det ordner seg bare jeg blir vandt til det.

Det er som sagt isjias smertene jeg frykter vil forverre seg, for den følelsen av å bli knivstukket i ryggen og i tillegg miste kontroll over føttene er skremmende (står på venteliste til fysio).

Men, mener du at jeg skal skifte fokus? Altså slutte å stresse med hvilken mat jeg kan spise, bare spise det jeg vil? Veier alt og fører opp på diett.no Er det en ide å bare passe på at jeg får et måltid med Basmati ris om dagen og ellers ikke bry meg om å telle karbene?

Vil nyte svangerskapet denne gangen. Har gått rundt i mammabukse de siste dagene, for det gjør så vondt at jeg ikke fikk bruke dem under sist svangerskap, at jeg ikke fikk beholde min kjære engel :nedfor: Denne gangen vil jeg glede meg over å kunne gjøre slike små ting, i tilfelle det går galt nok en gang. Vil ikke stresse over karbene :_oppgitt:

Ja, jeg ville ikke spist mer karbo om jeg var deg, både fordi det er unødvendig siden lavkarbo ikke er en slankekur, og fordi du ikke trives med mer karbo. (det er slanking i form av lavkalori det advares mot).

Jeg tenker som Yrla nå i dette svangerskapet. Generelt så holder jeg meg unna de vanlige tingene, brød, sukker, pasta etc, spiser litt klibrød med mye godt pålegg innimellom. Jeg spiser ganske mye grønnsaker, fett, matvarer som avocado, nøtter, egg, smør og melkeprodukter, bønner/kikerter/linser, rapsolje på mat, noe fisk osv, og tenker heller næringsstoffer enn karbohydrat-telling. Men forsøker å være moderat, ellers så må jeg vel kutte ned på fettet.
Jeg spiser litt frukt av og til, fyser litt på grønne epler:rolleyes:

Jeg prøver å holde fokus på å føle meg vel, og ikke på hva jeg veier. Veier meg ikke før jeg må. Jeg håper denne strategien vil gi meg et godt og sunt liv også under svangerskapet. Men er enig i at ansvaret føles litt større...

Så leit å høre at du har mistet tidligere. Håper du får masse gode opplevelser denne gangen! Hvor langt er du på vei? Jeg er over i uke 13 nå.

Er 5 uker på vei sånn ca (litt usikker fordi de to syklusene jeg har hatt etter aborten har vært uvanlig korte). Ikke så langt enda, men samtidig går tiden fortere enn de to andre gangene, og jeg føler meg mer positiv nå :)

Jeg ville heller fokusert på sunn trening for å holde ryggsmertene i sjakk, helst i vann. Selv reverserte jeg bekkenløsning ved hjelp av vannaerobic og yoga for gravide.
(forøvrig la jeg på meg 16 kg og gikk ned igjen 12, mao det meste som kommer på er vann og babyvekt. (eller mest vann... Babyen veide bare 2,4) og du vil vel at babyen skal ha et sundt og godt miljø med nok fostervann?)

Jeg ville heller fokusert på sunn trening for å holde ryggsmertene i sjakk, helst i vann. Selv reverserte jeg bekkenløsning ved hjelp av vannaerobic og yoga for gravide.
(forøvrig la jeg på meg 16 kg og gikk ned igjen 12, mao det meste som kommer på er vann og babyvekt. (eller mest vann... Babyen veide bare 2,4) og du vil vel at babyen skal ha et sundt og godt miljø med nok fostervann?)

Står på venteliste hos fysio heldigvis :) Har vurdert klippekort til bassenget, men det er da så himla dyrt :eek:

Ja babyen skal ha det bra, det er ikke snakk om å gjøre noe som kan utsette den for fare :) Forrige svangerskap snakket jeg med forskere i forbinnelse med en studie av gravide, og ble fortalt at det ikke var vanlig å gi råd om å gå ned i vekt, men fordi jeg hadde BMI over 35 så var det ikke å fraråde med litt vektnedgang. Men det er ikke snakk om flere kg, mer det å ikke gå opp i vekt; at det som veier noe er babyen og det som hører til.

Ikke tro at jeg er ute etter storslanking i svangerskapet, det er ikke slik. Spør jo bare for å få vite deres mening og anbefalinger :) Hadde nemlig som mål å ha gått ned enda mer i vekt før neste svangerskap, for å være bedre rustet på en måte :)

Så bra at du er mer positiv nå, og føler dette går veien!
Da er det jo enda større sjans for at det gjør det også, man kommer langt med en positiv innstilling her i livet, så må vi bare våge å overføre denne tankegangen til svangerskapet vårt!

Skjønner godt tankene dine om å ikke gå opp mer en nødvendig i svangerskapet, jeg funderer mye rundt det samme selv for tiden, og håper jeg finner en vei som passer.

Så spennende at du kommer i gang med trening, høres veldig bra ut. Jeg har ikke orket så mye enda, har vært i sjaber form de første 12 ukene, men er i gang med turer i skogen, litt tai chi og så har jeg bestilt meg en yoga dvd for gravide. Den gleder jeg meg vilt til å få i posten!!

Ha en strålende høstdag i det nydelige været! (I hvert fall har jeg nydelig vær, føler nesten skogen rope allerede:D)

Står på venteliste hos fysio heldigvis :) Har vurdert klippekort til bassenget, men det er da så himla dyrt :eek:

Dyrt???:eek:
Betalte ikke en krone, jeg! Bekkenløsning fra uke 6 ga rett til gratis varmtvannstrening hele svangerskapet! Men det var i -99. Vet ikke hvordan det er nå, men spør lege/jordmor!

Har vurdert klippekort til bassenget, men det er da så himla dyrt :eek:

Nå vet jeg ikke hva dyrt er der, men jeg betalte 1200 for ti ganger på vannaerobic, og 1400 for 8 ganger yoga. Det var en fryktelig liten pris å betale fremfor å gå med bekkenløsning i 6-7 mnd... :o

Jo, men fikk ikke påvist bekkenløsning, gikk ikke til legen med smertene. Det er fordi jeg ikke visste om det var bekkenløsning eller forverring av isjiassmertene, og legen min ba meg gå til fysio for å finne ut av isjiassmertene (men ventelisten er veldig lang :( ).

Må vurdere om jeg kan ta meg råd til klippekort på basseng, men det blir en stund til uansett pga diverse regninger og jobbsituasjoner. Men om jeg får rett til det gratis så skal det benyttes helt sikket! :D

Hei. Hopper inn i tråden deres, jeg. Hadde bekkenløsning og isjas med førstemann, og legen nektet å skrive "bekkenløsning" på papirene mine. Ergo fikk jeg ikke noe som helst av behandling gratis slik loven er. *grrr* Hun påstod til og med at jeg fikk bekkenløsning fordi jeg var overvektig. Så jeg kunne takke meg selv. Derfor så var det utrolig morsomt å se ansiktsuttrykket hennes da jeg gikk med nr 2, var enda et par-tre kilo tyngre og ikke hadde et snev av bekkenløsning! Nå er jeg 9 uker på vei med nr 3 og er litt spent på om det blir ny omgang. Har et mål om å unngå vektoppgang, være aktiv og spise sunt. Sistnevnte har jeg ikke akkurat vært så flink til siste tiden... Travelt nok å finne et eller annet man kan spise i det hele tatt. Trøtt, ja.... *sukk* Lykke til dere andre gravide her inne! :D