Matglad
24-11-11, 22:00
Tenkte jeg ville fortelle litt om min vektnedgang, noe som kanskje kan gi motivasjon for andre.
Høsten 2009 la jeg om til ketogent kosthold. Jeg hadde levd veldig fedonsk i mange år, men pga noen medisiner fikk jeg skikkelig hormonubalanse og gikk opp fra 72 kilo til 89. I tillegg hadde jeg virkelig problemer med blodsukkeret. Dette var bakgrunnen for kostomleggingen. I tillegg hadde jeg andre div småplager, men som jeg da ikke tenkte på hadde noe med kostholdet å gjøre.
Høsten 2009 gikk jeg ned 12 kilo til 77 kg frem til jul. Så stod jeg helt stille frem til høsten 2010. Høsten 2010 gikk jeg ned 7 kilo til 70 kg frem til jul. Så stod jeg stille frem til høsten 2011. Nå har jeg plutselig gått ned i vekt igjen. Jeg har hatt en fantasi om at det kunne vært artig å gå ned til 65 kg, men hadde liten tro på det. Nå veier jeg plutselig 63,8 kilo, wow. Jeg hadde virkelig aldri aldri trodd jeg skulle se et slikt tall på vekten igjen. Må i hvertfall tilbake til videregående siden sist jeg veide noe slikt (og det begynner å bli mange år siden).
I tillegg til dette har jeg oppnådd utrolig mye helsemessig som jeg ikke hadde regnet med:
- blitt kvitt hodebunnproblemer og atopisk eksem¨
- fått regelmessig mens for første gang i livet og mye mindre menssmerter
- blitt kvitt betennelser
- mer våken, spesielt om morningen hvor jeg før var i koma
- magen bare funker, aldri mer luftsmerter
- mye mindre hodepine
Dette for å nevne noe.
Så til dere som står stille i vekt i perioder, minst ikke motet og gå ikke tilbake til gamle vaner. Kroppen kan virkelig slippe vekt i rykk og napp. Hadde jeg gitt opp underveis pga lange platåer, hadde jeg ikke sittet her nå med en utrolig vekt og mange helsefordeler.
Det eneste negative er at jeg nå trenger masse nye bukser. Selv bukser jeg kjøpte i sommer er alt for store. Dessuten sliter jeg for første gang med å se selv at jeg har gått ned i vekt. Men buksene og vekten taler for seg, så hjernen henger vel snart med håper jeg :).
Høsten 2009 la jeg om til ketogent kosthold. Jeg hadde levd veldig fedonsk i mange år, men pga noen medisiner fikk jeg skikkelig hormonubalanse og gikk opp fra 72 kilo til 89. I tillegg hadde jeg virkelig problemer med blodsukkeret. Dette var bakgrunnen for kostomleggingen. I tillegg hadde jeg andre div småplager, men som jeg da ikke tenkte på hadde noe med kostholdet å gjøre.
Høsten 2009 gikk jeg ned 12 kilo til 77 kg frem til jul. Så stod jeg helt stille frem til høsten 2010. Høsten 2010 gikk jeg ned 7 kilo til 70 kg frem til jul. Så stod jeg stille frem til høsten 2011. Nå har jeg plutselig gått ned i vekt igjen. Jeg har hatt en fantasi om at det kunne vært artig å gå ned til 65 kg, men hadde liten tro på det. Nå veier jeg plutselig 63,8 kilo, wow. Jeg hadde virkelig aldri aldri trodd jeg skulle se et slikt tall på vekten igjen. Må i hvertfall tilbake til videregående siden sist jeg veide noe slikt (og det begynner å bli mange år siden).
I tillegg til dette har jeg oppnådd utrolig mye helsemessig som jeg ikke hadde regnet med:
- blitt kvitt hodebunnproblemer og atopisk eksem¨
- fått regelmessig mens for første gang i livet og mye mindre menssmerter
- blitt kvitt betennelser
- mer våken, spesielt om morningen hvor jeg før var i koma
- magen bare funker, aldri mer luftsmerter
- mye mindre hodepine
Dette for å nevne noe.
Så til dere som står stille i vekt i perioder, minst ikke motet og gå ikke tilbake til gamle vaner. Kroppen kan virkelig slippe vekt i rykk og napp. Hadde jeg gitt opp underveis pga lange platåer, hadde jeg ikke sittet her nå med en utrolig vekt og mange helsefordeler.
Det eneste negative er at jeg nå trenger masse nye bukser. Selv bukser jeg kjøpte i sommer er alt for store. Dessuten sliter jeg for første gang med å se selv at jeg har gått ned i vekt. Men buksene og vekten taler for seg, så hjernen henger vel snart med håper jeg :).