Nå har jeg hold på meg Fedon-kost, mer eller mindre, siden i vår. Har gått ned 16 kilo, og har det egentlig generelt mye bedre i forhold til energi og selvfølelse. Nå går det selvsagt saktere med vektnedgangen, men jeg vil gjerne ned en seks til åtte kilo til. Og jeg vil i hvertfall ikke opp igjen!!!

Så kommer plutselig alt på en gang nå, eksamenstid, mørke dager, juleforberedelser av det stressende slaget, sykt barn, etc. På toppen av det hele er det stadig sosiale settinger hvor det serveres grøt og pepperkaker. Jeg har på en måte ikke overskudd til å stå i mot/ finne gode, høflige løsninger, spiser derfor altfor mye tull, og vekten stagnerer. Da går det nedover med motivasjonen og selvtilliten, og det blir en dårlig sirkel.

Kan dere hjelpe meg å finne motivasjonen igjen? Jeg trenger å kjenne litt på overskuddet, og å huske på hvorfor jeg driver med dette! Det har ikke egentlig vært et ork, men nå er det det. :(

Kan ikke si så mye annet enn at det er "den tiden på året"...

ALT blir tungt, trist og mørkt - og det kreves mer for å klare og holde seg til planen :)

Tenk deg til april, når våren kommer. Når snøen har begynt og smelte, sola varmer og du hører dryppene fra istappene. Tenk så at bikinisesongen er snart her, du skal rusle barfot i gresset og kjenne varmen fra sola på kroppen. Mens du går der og nyter i shorts, barfot med en liten topp - så takker du deg selv for at du i desember (altså NÅ) klarte og begrense frafallet fra planen så godt som du gjorde, og nå (i april) kan du nyte fruktene av den jobben du gjorde nå (i desember) ;)

Vet ikke om det hjalp jeg, mal deg ditt eget bilde av situasjonen i april, mai hvor du takker deg selv for innsatsen i desember, legg til så mange detaljer som mulig om deg selv, vekt, klær osv. Mal bildet hver dag framover og se om det kan trigge litt motivasjon slik at du NÅ gjør det som er riktig for deg i april ;)

Takk, dette tror jeg absolutt hjelper! :p Å visualisere både meg selv OG lysere tider var en god idé. Jeg må selvsagt bare se litt lengre frem! I tillegg vet jeg at bevegelsesgleden slår inn med en gang jeg får brukt kroppen litt, og når isen forsvinner fra fortauene er jeg klar for jogging igjen. Det går jo over dette!

Det hjelper forresten også at du sier det er "den tiden på året", for når jeg tenker meg om så hadde jeg litt problemer med motivasjonen da jeg var på landet i sommer også. Det har vært enkelt å legge om i hverdagen, men så er det noen situasjoner som er sterkt knyttet til (usunn) mat. På landet fant jeg meg selv med hånden i sjokoladeskuffen hele tiden, men da jeg kom hjem var behovet borte som ved et trylleslag. Det er nok noe med at følelsen av "forsakelse" blir veldig sterk nå i julen, selv om det egentlig er veldig lite som skal til for å gjøre julen "lavkarbovennlig".