Klara
21-12-11, 14:10
*sukk* Noen ganger må man si ting høyt til andre for at de skal telle :o
Jeg startet å spise lavkarbo i mars -11. Jeg har PCOS (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=989), en hormonforstyrrelse, og er normalvektig. Jeg håpet at lavkarbo kunne hjelpe mot en del ubehagelige symptomer. I starten spiste jeg kjempestrengt, og skydde enhver kh. Etterhvert fant jeg et nivå jeg trivdes på, 30-40 om dagen tror jeg. Og så... av flere grunner begynte jeg for en måneds tid siden å øke gradvis i karbene. I starten gikk det fint, og det var deilig å kunne spise ting jeg ikke hadde spist på lenge. Så kom sukkerabstinensene, og etter å ha kjempet mot sukkeret en stund, ga jeg opp. Men fremdeles var kroppen i form, og selv om et par mindre ubehag dukket opp igjen (som fett hår og kviser), så fortsatte jeg å øke. Og selv om jeg lå høyere i kh enn før, så var jeg fremdeles laangt unna der jeg var før lavkarbo, hvor jeg kunne leve på søt hvetebakst, og dekket inn kaloriunderskudd med en stor sjokolade om kvelden :o Men så... I går merket jeg at det var tungt å gå opp trappen hjemme. Jeg håpet at det bare var tilfeldig. I dag skjelver jeg innvendig, er svimmel, har hetetokter og kroppen er et ugreit sted å være, akkurat som det var rett før jeg gikk over til lavkarbo. Dette er en veldig tydelig pekepinn på hva som foregår inni kroppen, og jeg har en god ide om hvor jeg kommer til å ende dersom jeg fortsetter i samme spor. Egentlig har jeg bare lyst til å legge meg i sengen og bli der, men det hjelper jo ikke på noe.
Det er bare en ting å gjøre - brette opp ermene og begynne på ny frisk. Tilbake til 30-40 om dagen. Tilbake til å være den sære gjesten som tar med seg egen mat, og har kompliserte bestillinger på restaurant. Tilbake til å lage godteriet selv og aldri "ta med noe ekstra" fra kiosken. Glemme nummeret til pizzeriaen igjen. La ølen til samboer være (det blir han nok glad for :p) Jeg har en kronisk sykdom, som heldigvis er lett å kontrollere, holde i sjakk, ved å spise riktig. Men jeg må forholde meg til den. Det har jeg ettertrykkelig forstått nå.
Jeg vet vi spiser svært forskjellig her inne, og av forskjellige grunner. Noen tåler lite, noen tåler mye. Men jeg regner med at flere enn meg av og til lurer på om det er verdt det. Om det er verdt å lage all maten fra bunn, inkludert snacksen, om det er verdt å bli hengt ut i media som årsaken til smørkrisen, om det er verdt de rare blikkene og alle kommentarene fra kollegaer, venner, bekjente og familie. Og det er det! Vi er verdt det! Vi er verdt kropper som fungerer som de skal, og stadige utsikter til bedre helse. Vi er verdt det lille ekstra som kreves for å spise annerledes enn de fleste andre. Vi er verdt å spise det som er det beste for våre kropper. Vi er verdt alt sammen! Så hvis du har falt litt av, mistet motet, spist noe du ikke skulle ha gjort: reis deg opp igjen og husk at det er det neste du putter i munnen som teller!
Så nå skal jeg gå i butikken og kjøpe inn det som trengs for å lage krydderkake (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=16048), sjokoladetrøfler (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=41793) og bounty (http://fristendelavkarbo.wordpress.com/2011/02/12/bounty/), som jeg kan ta med i julens alle selskaper, og alt annet som jeg trenger for å komme tilbake til det gode livet med en kropp som virker.
Ønsker dere alle en riktig god jul :klem:
Jeg startet å spise lavkarbo i mars -11. Jeg har PCOS (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=989), en hormonforstyrrelse, og er normalvektig. Jeg håpet at lavkarbo kunne hjelpe mot en del ubehagelige symptomer. I starten spiste jeg kjempestrengt, og skydde enhver kh. Etterhvert fant jeg et nivå jeg trivdes på, 30-40 om dagen tror jeg. Og så... av flere grunner begynte jeg for en måneds tid siden å øke gradvis i karbene. I starten gikk det fint, og det var deilig å kunne spise ting jeg ikke hadde spist på lenge. Så kom sukkerabstinensene, og etter å ha kjempet mot sukkeret en stund, ga jeg opp. Men fremdeles var kroppen i form, og selv om et par mindre ubehag dukket opp igjen (som fett hår og kviser), så fortsatte jeg å øke. Og selv om jeg lå høyere i kh enn før, så var jeg fremdeles laangt unna der jeg var før lavkarbo, hvor jeg kunne leve på søt hvetebakst, og dekket inn kaloriunderskudd med en stor sjokolade om kvelden :o Men så... I går merket jeg at det var tungt å gå opp trappen hjemme. Jeg håpet at det bare var tilfeldig. I dag skjelver jeg innvendig, er svimmel, har hetetokter og kroppen er et ugreit sted å være, akkurat som det var rett før jeg gikk over til lavkarbo. Dette er en veldig tydelig pekepinn på hva som foregår inni kroppen, og jeg har en god ide om hvor jeg kommer til å ende dersom jeg fortsetter i samme spor. Egentlig har jeg bare lyst til å legge meg i sengen og bli der, men det hjelper jo ikke på noe.
Det er bare en ting å gjøre - brette opp ermene og begynne på ny frisk. Tilbake til 30-40 om dagen. Tilbake til å være den sære gjesten som tar med seg egen mat, og har kompliserte bestillinger på restaurant. Tilbake til å lage godteriet selv og aldri "ta med noe ekstra" fra kiosken. Glemme nummeret til pizzeriaen igjen. La ølen til samboer være (det blir han nok glad for :p) Jeg har en kronisk sykdom, som heldigvis er lett å kontrollere, holde i sjakk, ved å spise riktig. Men jeg må forholde meg til den. Det har jeg ettertrykkelig forstått nå.
Jeg vet vi spiser svært forskjellig her inne, og av forskjellige grunner. Noen tåler lite, noen tåler mye. Men jeg regner med at flere enn meg av og til lurer på om det er verdt det. Om det er verdt å lage all maten fra bunn, inkludert snacksen, om det er verdt å bli hengt ut i media som årsaken til smørkrisen, om det er verdt de rare blikkene og alle kommentarene fra kollegaer, venner, bekjente og familie. Og det er det! Vi er verdt det! Vi er verdt kropper som fungerer som de skal, og stadige utsikter til bedre helse. Vi er verdt det lille ekstra som kreves for å spise annerledes enn de fleste andre. Vi er verdt å spise det som er det beste for våre kropper. Vi er verdt alt sammen! Så hvis du har falt litt av, mistet motet, spist noe du ikke skulle ha gjort: reis deg opp igjen og husk at det er det neste du putter i munnen som teller!
Så nå skal jeg gå i butikken og kjøpe inn det som trengs for å lage krydderkake (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=16048), sjokoladetrøfler (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=41793) og bounty (http://fristendelavkarbo.wordpress.com/2011/02/12/bounty/), som jeg kan ta med i julens alle selskaper, og alt annet som jeg trenger for å komme tilbake til det gode livet med en kropp som virker.
Ønsker dere alle en riktig god jul :klem: