Jeg har alltid vært for stor, og har gått både opp og ned ganske mange kilo i løpet av min karrière som slanker.
Long and behold, nå har jeg endelig bestemt meg for å realisere mitt ønske om en red flag-vekt:

Når jeg nå kommer meg under 80 kilo, skal det stå som min øverste grense for vekt: Hvis jeg havner over 80 kilo igjen, så må jeg ta meg sammen.
Hardt.

Flere som har det samme?
Hva er din red flag-vekt?

75kg har blitt smertegrensen her :-)

Tror 75 kilo også er mitt røde flagg. Føler ikke at det er noen reell fare for at jeg kommer over det igjen, det må i så fall være en relativt massiv vannsamling.
Men shit, så mye tid og krefter jeg brukte på å en gang komme UNDER den vekta! Men tenker den i grunn sånn generelt er fin, ettersom det er ti kilo over min ca. idealvekt, og ti kilo er ikke voldsom overvekt, om noe. ;)

For meg så var det 75 kg som fikk meg til å innse at jeg må ta i et tak... var 75,9 i går og begynte nesten å gråte på badet...

Har vektangst når jeg føler jeg har lagt på meg, så har jeg og en vekt som registrerer opp og nedgang, klarer ikke å resette den...

Mitt problem har vært at jeg aldri har hatt slike røde flagg. Jeg har gått opp 30 kg uten å reagere. Eller, jeg føler meg stygg og ekkel og fær, men jeg gjør ikke noe med det.
Synes det høres ut som en god ide å definere noe slik i denne prosessen. Jeg tror bare at jeg må vente en stund for jeg har en lang vei å gå. Må nok se kroppen an etterhvert! Takk for herlig forslag!

Og for meg var det ei vektnål som sto og dirra farlig nære hundre kilo en gang for snart seks år siden. ;) Dit skal jeg GARANTERT aldri igjen. Men jeg tror faren for det er forsvinnende liten, med mindre noen kidnapper meg, og truer i meg brus og boller i et par måneders tid. :cool:

Min øverste grense er 60 kg, for da er det ikke så mye jobb å få kontrollen igjen.

Min øverste grense er 60 kg, for da er det ikke så mye jobb å få kontrollen igjen.

Det er vel ca dette jeg håper å konkludere med - men jeg må først komme meg under 60. :cool:

Det er vel ca dette jeg håper å konkludere med - men jeg må først komme meg under 60. :cool:

Du er der før du vet ordet av det. :o

Dette varierer jo også med høyde (d'oh!), dere er vel noen gode cm lavere enn meg. 75 er ingen krise, men det er ikke optimalt. Nå veier jeg ca 72, and still going down. Snart er det kanskje forsåvidt 70 som er red flag?:cool:

Har aldri hatt gleden av å komme så langt ned at jeg har satt et sånt mål. Men det skal være 75, når jeg en gang kommer under det!:)

Qlio og jeg er jo småttiser. :cool: Jeg tror nok jeg kommer til å være obs på å beholde maksvekt innenfor normal BMI (øvre grense er da ca 61kg), ikke på grunn av BMI-målet forsåvidt, men fordi jeg nå kan se at kroppen min ikke er ment å være større enn det. Og i tillegg vet jeg nå akkurat hvor lang tid det tar å gå ned 30 kilo, så jeg håper jo jeg slipper å gjenta det hele. :p

Andre får ha sine mål.. Jeg blir jo ikke akkurat slank rundt 75, men det er ikke målet mitt heller. Skal ha ræva mi.

Hehe, og jeg er gjennomsnisttkvinnen! 167 cm hos norske kvinner har visst holdt stand i snart tredve år. ;) Gjennomsnittsvekten for kvinner på min høyde og alder skal visst også ligge på rundt 65 kilo, om jeg ikke husker feil. Så om jeg kanskje sliter litt med å være gjennomsnittlig på andre områder i livet, kan jeg fint leve med å høre til den gjengse demografiske linja ellers i landet når det kommer til vekt og høyde. ;)

Andre får ha sine mål.. Jeg blir jo ikke akkurat slank rundt 75, men det er ikke målet mitt heller. Skal ha ræva mi.
And it's a good one! :D Jeg er jo lavere enn deg, og syntes jeg så ganske slank ut også på 75 kilo. Du har jo i tillegg vidunderlige former! :)

Det kommer kanskje an på hvor fettet legger seg. Hvis man er 170 og veier 70 og alt ligger rundt magen så har man kanskje et større behov for å bli kvitt litt mer.. Både sånn helsemessig og estetisk. Ikke at andre bryr seg om det, men at man føler på det selv..

Andre får ha sine mål.. Jeg blir jo ikke akkurat slank rundt 75, men det er ikke målet mitt heller. Skal ha ræva mi.

Ja - for meg er det viktigst å være/se sunnest mulig ut. "Sunnest mulig" er jo et mål som vil være veldig forskjellig for en utrent kroniker og en som trener flere ganger i uka, osv osv. Fine forskjellige menneskene. :p

Det kommer kanskje an på hvor fettet legger seg. Hvis man er 170 og veier 70 og alt ligger rundt magen så har man kanskje et større behov for å bli kvitt litt mer.. Både sånn helsemessig og estetisk. Ikke at andre bryr seg om det, men at man føler på det selv..
Ikke sant! Jeg kan alltids kle bort en major bilring, men kroppen lurer jeg ikke. ;) At jeg ser slank ut er en ting, og det er finfint, så det er ikke i hovedsak det estetiske det går på nå, med mine siste kilo, jeg vet veldig godt at jeg fortsatt har litt i meste laget viceralt fett, og at det må til pers, med hva som foregår i kroppen min av insulin-tjolahopp. ;)

Når jeg en gang kommer meg ned dit så kommer red flag vekta mi til å være 80 kilo. Under 80 kilo er greit, under 75 kilo er jeg fornøyd med. I følge BMI'en min så når jeg ikke normalen før jeg er under 68 kilo. Men jeg har ikke akkurat lite muskler, så 80 kilo som red flag-vekt tror jeg er helt greit, helsemessig, og det har til og med legen sagt også (så lenge jeg bevarer muskelmassen min). På 75 kilo syns jeg selv at jeg ser bra ut så da kan bare BMI'en væ're uenig med meg så mye den vil :p

72 kg er min grense og for øyeblikket har jeg sneket meg så vidt under. 172cm, og i overkant av der kroppen selv har ligget inntil et par år siden. Og nei, det var ikke alderen som ga meg vektoppgang.

Mitt problem har vært at jeg aldri har hatt slike røde flagg. Jeg har gått opp 30 kg uten å reagere. Eller, jeg føler meg stygg og ekkel og fær, men jeg gjør ikke noe med det.
Synes det høres ut som en god ide å definere noe slik i denne prosessen. Jeg tror bare at jeg må vente en stund for jeg har en lang vei å gå. Må nok se kroppen an etterhvert! Takk for herlig forslag!

Ah, akkurat som meg!
Det var først når jeg nærmet med 100 at jeg skjønte at det var noe ordentlig galt og jeg gjorde noe med det.

Men vi kommer til å klare oss utmerket begge to, det er jeg sikker på!
Alle sammen, forresten :D

Og kanskje jeg får til å pushe det røde flagget ned til 70 en gang? Det hadde vært noe! Men først må jeg under 80 :p

Og Nellie:
Ræva er viktig, den! :D:p:D

Dit skal jeg GARANTERT aldri igjen.

Man har aldri noen garantier. Jeg skulle ikke på vilkår opp de 17kgene igjen jeg heller, men sykdom og stress gjør ting med kroppen man ikke har kontroll på...

Man har aldri noen garantier. Jeg skulle ikke på vilkår opp de 17kgene igjen jeg heller, men sykdom og stress gjør ting med kroppen man ikke har kontroll på...
Jo for tenk!

Min red flag-vekt er 75 kg. Går jeg over det igjen, noe som veldig fint kan skje om jeg lukker øynene, så er det å ta seg hardt sammen. Igjen, igjen og igjen. Over den vekta og det skjer noe som ikke er så bra med denne kroppen og hode.

Jeg har ikke til hensikt å spise høykarbo igjen så sjansen for at jeg fyker over er liten. Det blir jeg glad av å tenke på! :)

Man har aldri noen garantier. Jeg skulle ikke på vilkår opp de 17kgene igjen jeg heller, men sykdom og stress gjør ting med kroppen man ikke har kontroll på...

Kwan jeg legge til medisiner? Jeg hadde røde flagg så det holdt, men hva hjelper det når medisiner ødelegger alle naturlige instinkter... Bare dagens frusrasjon!

Vil bare si at det for meg ikke handler om eventualiteter og realiteter, men innstilling! Sier jeg til meg selv at jeg garantert ikke skal gå opp til nesten hundre kilo igjen, og tror på det, så vil det faktisk virke inn, tror jeg. For jeg skal aldri tilbake dit, sånn er det bare! :)

Jepp, max. 58 kg (jeg er knøttis!). Egentlig er det et par kg mer enn jeg vil se som max også. Forleden dag viste vekta 57,8 kg og jeg følte meg så oppblåst at det kjentes ut som magen lå utover skrivebordet... :rolleyes: Ble litt i overkant lang 17. mai-feiring kan man si - og noen dager med vanlige brødskiver gjør at jeg ser ut som jeg er gravid i 6. mnd.

Jeg har aldri hatt noen normalvekt i voksen alder, så jeg aner faktisk ikke hvilken vekt som vil kle meg i det hele tatt. Langsiktig mål er å komme under 70, helst enda mer, jeg er 161 høy. Og jeg tenker at 70 kg da vil stå som redflag resten av tiden. Skal aldri bli sykelig overvektig igjen!

Vil bare si at det for meg ikke handler om eventualiteter og realiteter, men innstilling! Sier jeg til meg selv at jeg garantert ikke skal gå opp til nesten hundre kilo igjen, og tror på det, så vil det faktisk virke inn, tror jeg. For jeg skal aldri tilbake dit, sånn er det bare! :)

Igrunn helt enig, men det hender det er andre tiltak som trengs enn å ta seg sammen. Det er jo noe galt dersom medisiner, sykdom, angst osv gir deg 20-30 eksra kg. Selv er jeg bitter på at legen ikke grep inn i forhold til medisinering. Heldigvis er de kg straks borte og står overvekt som bivirkning neste gang, ja da er ikke jeg enkel å overtale...

Min er 60 kg. Over den vekta har jeg ikke vært på en lang stund, uansett kosthold, så regner med det skal gå bra. Jeg er ikke så høy, så 60 kg er ikke så langt unna overvekt for min del.

Vil bare si at det for meg ikke handler om eventualiteter og realiteter, men innstilling! Sier jeg til meg selv at jeg garantert ikke skal gå opp til nesten hundre kilo igjen, og tror på det, så vil det faktisk virke inn, tror jeg. For jeg skal aldri tilbake dit, sånn er det bare! :)

Akkurat sånn er det for meg også!

Nå ligger jeg for det meste på en plass på rundt 79-82 kg, men ser jeg 83-tallet (noe jeg gjør innimellom) så må jeg være veldig bevisst de neste dagene, for mer enn 83 kg er ikke akseptabelt for min del. Så akkurat nå er red-flag vekten 83 kg.

Regner med at denne grensen går ned mot 80 kg etterhvert, planen er å få fjernet overflødig hud, og med det så forsvinner det nok noen kilo da også.

Hmm.. min red-flag vekt har i alle år vært 100kg

Husker klart og tydelig da jeg i en alder av 15 så 100tallet første gang. Det hjalp - en stund.. (og ikke betydelig mye heller)

De siste årene (he****s samboerkilo) har derimot vært en god del over red-flag.

Den dagen jeg havner under 80, så skal jeg sette det som red-flag, da jeg i mitt voksne liv aldri har vært under det.

Min red flag-vekt, er 60kg:)

Min red flag-vekt er 65-67 :D

Vil bare si at det for meg ikke handler om eventualiteter og realiteter, men innstilling! Sier jeg til meg selv at jeg garantert ikke skal gå opp til nesten hundre kilo igjen, og tror på det, så vil det faktisk virke inn, tror jeg. For jeg skal aldri tilbake dit, sånn er det bare! :)

Jeg er jo den fremste forkjemperen av at det er innstilling det kommer an på, men jeg har fått en lærepenge med disse kiloene. For det har vært helt likegyldig om jeg har vært flink eller ikke, eller alle andre faktorer man kan kontrollere direkte eller indirekte.

Jeg har veid mellom 104 - 108 i mange år nå. Har lest at med mine 180cm så krysser jeg grensen fra fedme til overvekt når jeg kommer ned på 97 kg (leste til og med en plass at det ble kallt "lett overvektig" likte det :-) Så det skal være red-flag grensa mi heretter. Bare 2 kg til :-) Jeg trener en del vekter, men ser alikevel overvektig ut pga jeg får det i ansiktet, men nå hjelper det :-)

Jeg har en øvre og nedre grense...vil ikke under 65kg og ikke over 70kg. Men slik jeg lever og spiser nå,så er det helt uanstrengt å få det til :D vekten har funnet sin ideellvekt på 68ish.. :)

Jeg vil ALDRI se 80 tallet på vekta igjen! Og når jeg har gått ned de kiloen jeg ænsker så vil nok 75 kg være min red-flag vekt. Jeg er 173 cm og ønsker å bli mellom 67 og 70 kg.

Jeg blir stressa når vekta nærmer seg 70. Det er helt i øvre grense av min normalvektsBMI. Jeg trives best lenger ned, sånn 60-62. Men kroppen min reagerer dårlig på tvang, så her må det lirkes og lures, mer enn slankes... :-/

Igrunn helt enig, men det hender det er andre tiltak som trengs enn å ta seg sammen. Det er jo noe galt dersom medisiner, sykdom, angst osv gir deg 20-30 eksra kg. Selv er jeg bitter på at legen ikke grep inn i forhold til medisinering. Heldigvis er de kg straks borte og står overvekt som bivirkning neste gang, ja da er ikke jeg enkel å overtale...
Jeg må få presisere at det har INGENTING å gjøre med å ta seg sammen, null niks nada. Jeg er en trassig person, og en sånn måte å tenke på hadde gjort at jeg hadde tatt dårlige valg i stedet for. ;) Noe spesielt disiplinert er jeg heller ikke.
Jeg har ikke bare lagt om kostholdet de siste seks årene, men jeg har også jobba ganske mye med bevisstheten min i forhold til helse, både mentalt og fysisk. Jeg har hatt veldig mange utfordringer her, så det har vært relevant. Jeg er sterkt insulinresistent (medisinert), PCOS (som jeg har spist meg mer eller mindre symptomfri fra), lavt stoffskifte -med alle morsomheter det fører med seg, pluss noen psykiske utfordringer ... og så videre.
Det har tatt en evighet, mye tålmodighet, og det har krevd en massiv innsamling av kunnskap for å komme seg ned i normalvekt og bli såpass frisk som jeg er i dag, men så har jeg også da fått anledning til å se på alle andre aspekter, og jeg er glad for å kunne si at helse har blitt det som har fått mest fokus på sikt.
Men jeg har jo holdt vekta ganske lenge nå, og går til og med fortsatt litt ned. Og det med bevisstheten tror jeg er ekstra viktig å ha med seg, når man kommer f.eks. i omstendigheter som du nevner, i forhold til medisinering.
Jeg er jo den fremste forkjemperen av at det er innstilling det kommer an på, men jeg har fått en lærepenge med disse kiloene. For det har vært helt likegyldig om jeg har vært flink eller ikke, eller alle andre faktorer man kan kontrollere direkte eller indirekte.
Joda. Men sånne eventualiteter kan jeg bare ikke bruke energien min på å tenke på, altså. Det som skjer det skjer, jeg kan ikke si deg mer. ;)