Beklager om dette har vært diskutert her tidligere, men jeg snublet over denne artikkelen i går, og ble fascinert: "The science behind the low carb-flu").

Kort fortalt, slik jeg forstår det, anbefaler forfatteren av artikkelen å styre unna "nesten i ketose"-nivåer, siden dette visstnok gir deg ulempene ved ketosetilpasning (mangel på energi og alle disse tingene som kan dukke opp i førsten) uten å gi deg fordelene av ketose.

Han sier at det er bedre å legge seg litt høyere på karbohydratene, ca 15-20% av totaltinntaket i energi (det blir vel en 40-70 g karbs pr dag sånn ca), dersom man ikke ønsker å gå 100% strikt ketogent. Så lenge disse karbohydratene spises sammen med et måltid med fett og proteiner, oppnår man visst de vanlige fordelene av lavkarbo pga noe han kaller metabolisk fleksibilitet.


Er dette gammelt "nytt" for dere erfarne lavkarbere, eller høres det fjernt ut? Jeg har nemlig aldri tidligere hørt at det er en slags gråsone man bør unngå, selv om jeg har lest mange lavkarbotråder på diverse forum osv, og lurer på hvorfor dette ikke er mer omtalt?

Synes det er unødvendig å gjøre alt så komplisert og spesielt hele tiden. Folk bør la være å lese så mye forskjellig og teste ut hva som fungerer for akkurat deres kropp isteden. Jeg har ovethodet ingen problemer med å ligge i et mellomskikte. Og ketose er jo ikke noe magisk som BRÅTT tar slutt idét man inntar karbohydrat gram nummer 40.

Man produserer jo faktisk ketonlegemer helt opp i et nivå på 100 gram karbohydrater, selv om man teknisk sett ikke er i ketose, men har en blandingsforbrenning. (Mange produserer ketoner om natta, under faste etc). Kroppen vil jo alltid bruke ketoner når tilgangen på glukose ikke er til stede, vi er utrolig tilpasningsdyktige sånn sett. Jeg ser ikke helt at dette er et problem, særlig etter å ha sett over åra hvor individuelt grensen for ketose er. Noen er i ketose på 50 gram karbohydrater, mens andre må skjære det lenger inn til beinet, og er ikke i ketose om de er over 15-20 gram.
Som Nellie sier, det viktigste er å finne noe som passer for hver enkelt kropp. Etter en viss tid vil man jo merke om den responderer positivt på kostholdet eller om det trengs en justering. :)

Jeg veksler inn og ut av (målbar) ketose hele tiden og syns det er helt uproblematisk. Er vel individuelt dette som alt annet. Noen blir dårlige av det mens andre er som meg og merker det knapt.

Jeg tror det er nettopp fordi man produserer ketoner selv om man ikke er i ketose, at han mener det er like greit å holde seg høyt nok til at man unngå at kroppen begynner prosessen med å gå over til å fungere kun på fett, slik jeg forstår det.. Skjønner at det er individuelle forskjeller ute og går; selv blir jeg nærmest hjernedød om jeg ligger for lavt på karbohydratene, fordi jeg ikke har gått igjennom denne omstillingsprosessen. :)