Jeg fikk dette diktet i journalen min av SIlje, også tenkte jeg at sikkert flere enn meg ville bli berørt av å lese det. :)

Du skal være tro...

Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....

når var du tro ?

var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ? var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?
var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?

nei.

men når det som rører ved deg
gav tone.
når din egen puls
gav rytme til handling.
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !

Andre Bjerke


...også kom jeg over denne , (http://oslopuls.no/kunst/article1163764.ece?start=1) og tenkte på diktet igjen.