Jeg har ei venninne som er tynn som ei synål. Hun har et veldig ikke-forhold til mat, spiser når hun må og sjelden alt på fatet. Hun liker (og spiser) svært få grønnsaker og heller mye bakervarer, pasta, ris og sjokolade, generelt mye karbohydrater(!).

Vi satt hjemme hos henne og snakka om løst og fast i går. Samtalen dreide seg mot mat og hun fortalte om hvor lite interessert hun var i matlaging og hvor kjedelig hun syns det var. Typen derimot, han óg tynn som ei fjøl, er mye mer opptatt av å lage middag og spising generelt, men heller ikke han er noe spesielt opptatt av ernæring.
Begge disse to har foreldre som har vært slanke i ungdommen, men som har lagt seg veldig ut med årene. Da hun var ute å reiste for noen år tilbake la hun litt på seg og hun ser med skrekk tilbake på denne perioden.
Venninna mi snakket med forakt om at hun var bekymret for kjæresten, syntes han spiste alt for mye og syntes han burde begrense seg.

Jeg satt nå der og visste ikke helt hva jeg skulle si. Har ikke diskutert mat-fokusen min så veldig med henne før (og jeg er ikke uttalt lavkarbo i hverdagen), bare fått kommentarer over at jeg spiser så mye grønnsaker. Etterhvert ymtet jeg frempå om at jeg det senere året hadde blitt klar over at jeg hadde et visst avhengighetsforhold til mat. Hun koblet det med en gang opp mot følelser, men jeg prøvde å fortelle henne at jeg merket stor forskjell i forhold til hva jeg spiste. Tror ikke det gikk så veldig inn.

Venninna mi fryser alltid og har, foruten overvektige foreldre, en mor som har fjernet både det ene og det andre pga kreft.

Hvordan skal man, uten å virke fettgal, legge an tonen for å prøve å misjonere litt for mer fett mindre karbo?

Jeg er veldig skeptisk til misjonering av alle slag, og prøver ikke å prakke lavkarbo på noen. Da velger jeg heller å forklare hva jeg driver med og hvorfor, og forteller veldig mye om fett og karber fra mitt eget ståsted. Jeg oppdager ofte at folk tar til seg det jeg sier og prøver å legge om kostholdet, og kommer til meg for å få råd. Da sender jeg dem gjerne inn hit en tur, eller låner bort bøker. Når noen forsøker å overtale meg til å prøve noe stritter jeg imot og blir negativ med en gang...

Når noen forsøker å overtale meg til å prøve noe stritter jeg imot og blir negativ med en gang...Det er dette jeg vet. Så la oss heller kalle det snikmisjonering :p :)


På grunn av mitt litt forstyrrede forholdt til mat, har jeg ikke flagget at jeg spiser etter noen spesielle prinsipper. Slanking er egentlig et nei-ord i min munn, da jeg har sett mange negative sider av dette ved venninner som har sluttet å spise. Jeg har jo aldri kunnet forestille meg å kutte på matinntaket i den forstand.

Jeg merket selv at i det jeg kuttet ut brød ble utrolig mange ting mye bedre, men i sum har jeg nok ikke tatt av en eneste kilo det siste året. Så selv om hodet etterhvert har fått det bedre og jeg merker på kroppen at den trives med kostholdet så er jeg ikke noen levende reklameplakat for å spise mer fett :snill: Det er så utrolig mange forvridde bilder der ute av hva det innebærer å spise lavkarbo at jeg ikke orker å fronte.

Åpenbare ting som er allment akseptert, som mindre sukker og mer grønnsaker går helt greit, men i det økt fett og mindre brød nevnes er det for det meste i sammen med latterliggjøring.. I tillegg blir Atkins og Fedon kun nevnt i forbindelse med slanking og slankekurer.

Hmm. Mens jeg skrev nå gikk det opp en ting for meg! :_oy: Jeg begynte hele kostholdsomleggingen for å slanke meg, men i dag er de helsemessige grunnene så tungtveiende at jeg ikke kobler lavkarbo direkte opp mot vekttap lenger! Fortsetter jeg å spise som nå så kan jeg trene (ehm ja. prøve i hvert fall, må bare begynne først :p ) meg til den formen jeg vil ha og holde dette kostholdet stabilt og justere etter hvordan jeg føler det.

Jeg har begynt på "Bedre uten brød" og suger til meg all kunnskapen jeg kan få her inne og ellers i media, ved å stille sterkere teoretisk håper jeg at det blir lettere å begrunne de positive sidene (både psykisk og fysisk) ved kostholdet mitt. :cool:

[quote=Tricky

Hmm. Mens jeg skrev nå gikk det opp en ting for meg! :_oy: Jeg begynte hele kostholdsomleggingen for å slanke meg, men i dag er de helsemessige grunnene så tungtveiende at jeg ikke kobler lavkarbo direkte opp mot vekttap lenger! [/quote]

Fantastisk Tricky ! jeg tror nok vekttapet helt sikkert kommer så flink som du er !!

Beste misjonsarbeid er å være et godt eksempel selv. La folk spørre selv, og prakk aldri noe på noen. De søker kunnskap når de er klare.

Enig med Lise. Og jeg stritter også imot med alle piggene hvis noen prøver å misjonere for meg.

Men jeg får masse spørsmål, og svarer på dem. Og meg vises det jo noe enormt på da... Får fremdeles masse kommentarer hele tiden. Så folk ser tydelig at det virker, og mange vil vite mer og prøve selv. Tror nok at akkurat det har vært mest virkningsfullt ja.

Men det har med slankebiten av det å gjøre, ikke det helsemessige, skjønt jeg snakker jo mye om det også når jeg først er i gang - og ikke minst det å ha jevnt blodsukker og ikke bli dødstrøtt og få søtsug som ikke ligner grisen.