Siden i går har jeg brukt mye tid på å lese meg igjennom tråden til Carpe Diem på KG http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=85750

Hun er småbarnsmamma, til en liten gutt og en nesten nyfødt baby som får ammeproblemer. Ammeproblemene viser seg å være brystkreft som har spredt seg til leveren. Hun får vite at hun kun har kort igjen å leve og starter å skrive dagbok om kampen hennes... Hun er så tapper, så sterk og et fantastisk menneske og det er vondt å lese at hun døde for noen dager siden :nedfor:

Tårene mine triller, det er så urettferdig og brutalt - unge småbarnsmødre skal ikke dø av kreft?! Dette er jo heldigvis ikke normalt, men det rører meg kraftig å tenke på at dette har skjedd med en som er som meg.

:nedfor:

å nei...så ufattelig trist og urettferdig. Vet ikke om jeg makter å lese den jeg...blir satt ut i flere dager av sånt jeg.

Min mor jobber med unge kreftpasienter og det er skremmende hvor mange unge som dør av kreft... de har ofte små barn og det er hjerteskjærende....

Huff....
Sånt kan jeg ikke lese... det berører alt for mye.
Alt som har med barn og barn som mister foreldre blir jeg helt "lost" av.
Jeg som griner av barn som har det vondt, på nyhetene, fra f.eks Afrika...
Føler med, en voldsom empati... men må skjerme meg selv noen ganger.
http://smileys.smileycentral.com/cat/36/36_1_44.gif (http://www.smileycentral.com/?partner=ZSzeb001_ZSYYYYYYYYNO)

Nei, livet er slett ikke rettferdig, det er bare å ta det til etterretning og gjøre det beste utav det!