Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Okei... Den tråden her tok litt andre retninger enn tilsiktet.
Vær høflige og greie, og respekter hverandres synspunkter og meninger. Reine Kardemommeloven :-) By the way: røyk på en pepperkake i dag, og det var overraskende lite tilfredstillende...! |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Pepperkaker er ikke godt:nei:
Før jeg begynte på lavkarbo levde jeg lavkcalori i alle år. Og da er heller ikke pepperkaker lov. Det er noe jeg aldri har savnet... Men marsipan!! :sikle: |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Og for å tre litt inn i debattn selv her: Hypah, stikkordet er nok viljestyrke for min del. Den er til tider ikke mitt beste trekk ;-)
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Insulinresistens har temmelig lite med pepperkaker og marsipan i butikkhyllene, såfremt ikke insulinresistens får deg til å kjøpe masse marsipan og pepperkaker da. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Derimot er det mange ting som påvirker vår evne til å mobilisere viljestyrke. Søvnmangel, slapphet, sorg, glede, ekstreme påkjenninger og sykdom for å nevne noen. Er jeg deppa, trist og lei meg så er det vanskeligere å mobilisere nødvendig viljestyrke for å motstå fristelser. Men dette har jo mer enn nok forskere funnet ut fra før av gjennom hundretusenvis av studier over mange år.... så det trenger jeg ikke utdype. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Jeg synes hjemmelagd marsipan smaker utrolig mye bedre enn den butikkjøpte. men så skal det sies at jeg alltid har kjøpt den på halv pris, og da er den jo langt fra fersk.
Men man må skolde mandlene og tørke dem godt! Skolding av mandler er enkelt. :) Marsipan er jo heller ikke vanskelig å få til å smake som originalen ettersom den kun inneholder mandler, sukker og eggehvite. Pepperkaker vet jeg ikke, men Kristine Weber har et par oppskrifter, har ikke testet de ut http://www.kriweb.no/2010/12/16/litt-av-hvert-3/ http://www.kriweb.no/2010/11/11/lukten-av-jul/ |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Sitat:
Når det gjelder trøstespising - mener jeg uttrykket blir litt feil. Det kan oppfattes som at man bare spiser feil når man trenger "trøst" eller er stresset. Etter min mening og mange års erfaring (og dette fant jeg egentlig ikke ut før etter en del uker på lavkarbo), gir inntak av søtt et endorfinkick som muligens oppleves sterkere enn hos andre. Man kan godt kalle det avhengighet. Når man i tillegg har et blodsukker som går raskt opp, og faller raskt ned til under utgangspunktet, får man ytterligere en fysisk respons i kroppen om at man MÅ raskt få i seg raske karbohydrater for å få opp blodsukkeret på et normalt nivå. Kroppen prøver å holde balansen ved og trigge sult/fysing. Så er da spørsmålet: Spiser mange mye raske karbohydrater fordi de trenger trøst, eller gjør de det fordi kroppens ønske om balanse i blodsukker og ønske om endorfin-kick KREVER det? For min del, som har vært stabil mentalt de siste 15 årene (ihvertfall ;) ) - ble en overgang til lavkarbo blant mange andre ting en oppvåkning. Jeg var ikke lengre humørsyk, sur uten grunn, grinete og vanskelig og ha med å gjøre om det gikk lengre tid etter et måltid. Jeg ble ikke fort lei meg og skuffet, og livet var ikke så ille. Jeg er sikker på at det er mange andre her inne som har opplevd det samme. For min del beviser det at man må ikke tenke at overvektige bare spiser feil fordi de er psykisk ustabile eller deprimerte, eller fordi de gir faen, men at maten man har inntatt har gitt ubalanse i kroppen som kommer til uttrykk som psykiske reaksjoner. (Depresjon, humørsvingninger osv) Selv om hypah sier at hvordan og hvorfor noen er overvektige er personlig uinteressant for han, tenker jeg at man kanskje bør tenke litt annerledes når det gjelder overvektige (jeg sier ikke alle). Svært svært mange her inne har fått mange aha-opplevelser etter at de har endret kosthold, og når man da i tillegg har brukt mye tid på å lese seg opp om kroppens metabolisme, insulinresistens, karbohydratsensitivitet, og hvordan karbohydrater er med på å påvirke kroppens hormonbalanse - forstår man plutselig hvorfor man har hatt det slik man har hatt det. Jeg tror de fleste her inne kunne tenkt seg at lett reduksjon av raske karbohydrater og massiv økning av trening var løsningen. Det er det jo også for noen, og det er veldig bra. Slik er det ikke for mange. Jeg og mange med meg har trent enormt mye, spist etter Grete Roede med masse grønnsaker, magre proteinkilder og begrenset med fett i lange tider uten å gå ned et gram. Vi har blitt mistrodd, man sier at vi lyver om hva vi spiser eller hvor mye vi trener, vi har gjort noe feil, fordi det er umulig og ikke oppnå resultat om man gjør det riktig. Dette oppleves som sårende og svært frustrerende for en stor mengde svært oppegående og smarte mennesker både med og uten mye viljestyrke :) Noen vil alltid bruke sykdom eller gener eller andre ting som "unnskyldning" for å fortsette å være overvektig, og ikke gjøre endringer i livet sitt. For de som henger her inne, gjelder ikke dette. Ved å ha lært om hvordan kroppen fungerer, har de bevisst valgt en løsning (lavkarbo) som gjør at man ikke lengre kjemper MOT kroppens basale funksjoner, men heller på samme lag :) Tilslutt, det er vanskelig og bruke bevisst viljestyrke til å overvinne kroppens basale funksjoner... :) På samme måte som man MÅ spise når man har lavt blodsukker (fordi det er potensielt svært helsefarlig), MÅ man sove. Man kan holde ut en stund, men man når etterhvert et punkt der det er umulig og overse kroppens krav. Dette ble litt langt, men forhåpentligvis noenlunde i tråd med TS tema allikevel :) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Oi, henvise til kilder og forskning om behovsteorien til Maslow og Alderfer ERG....shit hvor skal jeg begynne? tar et utklipp fra hylla jeg har her hjemme: Bolman, Lee G. Deal, Terence E. (2009). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 4. utgave. Busch, Tor. Vanebo, Jan Ole (1995). Organisasjon, ledelse og motivasjon. Trondheim: Tano. 3. utgave Kaufmann, Geir. Kaufmann, Astrid (2003 og 2009). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. 3 og 4. utgave. Irgens, Eirik J (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Skulle stå mer enn nok om behovsteorier, både kritikk og forskning av Maslow og Alderfer der. Poenget mitt er at trøstyespising er et symptom på et oppstått behov som ikke nødvendigvis må dekkes rent fysiologisk, men følelsesmessig. En av bøkene viser til at eksvis i et parforhold hvor man går fra hverandre, så ender den ene opp med å gå nedover i behovskjeden mot de grunnleggende fysiologiske behov. Noe som ifølge Maslow ikke var mulig. Alderfer kom da opp med sin ERG teori som motbeviste akkurat dette, gjennom mitt eksempel. Man starter altså trøstespising fordi man får tilfreedsstillelse og i mange tilfeller terapi av mat. Ja, ser vi dette i sammenheng med høykarbomat som gir et kick i hjernen pga utløste endorfiner, kan dette sammenliknes med eksvis sex. Man må altså ha mer. Jupp, kort fortalt så er det en kortslutning som alle ikke kommer ut av uten hjelp. Men dette er også da selvsagt en mulig årsak til at mange legger på seg inntil man følelsesmessig er i balanse igjen. Maten blir altså ikke noe kroppen trenger, men man spiser allikevel. Ja, et lavt karbohydratkosthold vil selvsagt hjelpe, men hvis man forestiller seg et menneske som på mange måter har gitt opp og som befinner seg i en bunn, så er det lettere sagt enn gjort å gå på et lavkarbokosthold. Derfor er det mange forskere innenfor ledelsesteorier og motivasjonsteorier har favnet om både Maslow og Alderfer (Maslow er riktignok den mest kjente og mest brukte). Tilogmed ernæringsfysiologer studerer behovsteorier og må være bevisst disse da de indirekte er med på å styre mennesker og deres bevisste/ubevisste behov for næring. Så begrepet "trøstespising" kan ut fra disse ha en vitenskapelig forklaring som bare blir ytterligere forsterket av å spise høykarbs. "Trøstespising" er et vel ansett uttrykk som kanskje her inne blir forbundet med "svakhet", men tvertom, det er forklart gjennom forskning og vitenskap, og ikke et tegn på svakhet. Det er mer en tilstand, et symptom på noe annet. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Sitat:
Sitat:
Sitat:
Sitat:
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Derimot leser du og studerer menneskelig psykologi og hva som forårsaker at mennesker gjør som de gjør, så vil du unektelig komme innom kritikerne til Maslow, deriblant Alderfer. Årsaken til Emotional eating, eller Trøstespising kan derfor forklares ut fra behovsteorier, ikke Maslows, men ut fra Maslows kritiker Alderfer`s ERG Theory. Det du ber om er å forklare, vise til kobling mellom trøstespising og behovsteorier så ber jeg deg heller lese mer om Alderfer og behovsteori generelt. Det blir som å skrive en ny BA oppgave og det orker jeg rett og slett ikke :), men skal gi deg kortversjonen: Emotional eating is about neglected feelings and emotions. In many cases it derives from growth theories and can be explained as abnormal reactions to emotional unstableness and stressful situations. Alderfer proved that one actually can return to basic needs such as food, heat, shelter, in my example food as a basic emotionally need rather than a physiological need. (NN, 2002, HiL) Når det gjelder selve fenomenet trøstespising, eller Emotional Eating så finnes det mye litteratur på dette på nett. Eksvis dette: How to Stop Emotional Eating & Mindless Snacking: Overcoming the Craving to Snack Mindlessly. Akkurat der så skriver Alderfer "itte noe om" fordi det er ikke interessant for en behovsteoretiker :) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Men jo mer man studerer fenomenet trøstespising så henger det ikke sammen med høykarbo, eller lavkarbo, det er i grunn underordnet. Det er det å spise selv om du ikke trenger mat som er saken. Det handler om undertrykte følelser, ubevisste handlinger og tankesett. Ikke viljestyrke fordi viljestyrke er et alt for udefinert og vidt begrep til at det bare kan forklares med ett ord. Det å være trøstespiser og kun spise søtsaker og høykarbo vil være en veldig mye dårligere kombo, enn å være trøstespiser på lavkarbo selvsagt. Men begge undertrykker følelser og fornekter at man har et problem (finner gode rasjonelle forklaringer på det meste) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
For min del forsvant behovet for å "trøstespise", eller spise mellom måltider om du vil med overgangen til lavkarbo selv om jeg mentalt sett ikke hadde gjort noen endringer med såkalte undertrykte følelser. Det er utrolig hvor stor effekt feil kosthold kan ha på den mentale helsen, og mange føler de "våkner" opp fra hjernetåka når de kutter kraftig i karbohydratene. Siden dette er et lavkarboforum, velger jeg og se på trøstespisingen i sammenheng med et lavkarbo kontra høykarbokosthold. Den mentale biten som ikke påvirkes av kosthold synes jeg ikke er relevant i akkurat denne sammenhengen :) (og ja jeg vet godt forskjellen, har personlige erfaringer også på det området :)) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Lavkarbo behandler bare effekten/symptomet for en trøstespiser, men det behandler ikke årsaken til tilstanden :)
Jeg har personlig aldri trøstespist over flere år, kun lest om og skrevet om det. Derfor er det nok viktig at man ser at kosthold bare er en del av summen som skal hjelpe en på rett vei i tillegg til alt det andre. Hjernetåken har jeg ikke opplevd særlig med lav eller høykarb, men det er enklere å holde vekten med mindre andel av kh i kosten og blodsukkernivået er jevnt. Personlig tror jeg faktisk blodsukkernivået er det som har hjulpet meg mest ift det å opprettholde konsentrasjonen over tid og det er ene alene lavkarbkosthold sin ære. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Når jeg da legger frem dokumentasjon både gjennom egen forskning(utdanning) og sågar linker til bøker og forfattere og teorier....ja da blir jeg jammen tatt for manglende erfaring... Morsomt dette. De aller fleste forskere har liten egenerfaring ut over et normalt liv når de skal skrive om fenomener....det gjør ikke deres forskning mindre relevante av den del. Hvor skal nå dette ende???? :) |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
Jeg respekterer din faglige bakgrunn innen temaet, og supplerer/kritiserer på bakgrunn av at jeg har andre erfaringer. Dette vil jo faktisk gi deg en større bakgrunn for dine påstander, siden du da kan lære litt om hvordan personlige erfaringer kan kobles til forsking og teorier og dermed trekke konklusjoner basert på en større kunnskaps- og erfaringsbase. Teori og praksis går ikke alltid hånd i hånd, og forskningen er ofte basert på strenge kriterier som gjør at man ikke omfatter alle erfaringer. |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Kommer ingen vei med dette...
Til trådstarter: Lag en plan og hold deg til den. Alt som ikke står på planen blir ikke kjøpt inn. Da unngår man forhåpentligvis de aller fleste fristelsesfeller. Det var vel et råd som kan gjelde for de fleste her inne uansett bakgrunn. :D |
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Ser den Hypah! Skal strene forbi hyllene i butikken. Har jeg det ikke i hus, skal eg nok klare det! Men må pøve meg på noen av oppskriftene på juletråden her, i alle fall marsipan!
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Ang trøstespising. Store omveltninger i livet som samlivsbrudd, arbeidsledighet, dødsfall ol fører til stress i kroppen. Både kortidsutskillelse av adrenalin, og langtishormonet kortisol. Begge disse påvirker blodsukkeret og insulinutskillelsen. som igjen gir lavt blodsukker og sug etter mer mat, som oftest søt og fet mat fordi man får umiddelbar tilfredsstillelse av det. ergo trøstespising har en fysisk begrunnelse, ikke omvendt.
|
Sv: Å, nei! Pepperkaker og marsipan i butikken!
Sitat:
En annen sa det godt, hva kom først, høna eller egget? |
Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 06:14. |
Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no