Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Ikke hørt om det jeg heller, bare drodlet litt rundt de tidspunktene... Morsomt -> mye endorfiner -> Lammelser... :rolleyes: Burde nesten spurt om det skjer når du har sex også, men lar være :lol:

Men for høyt blodsukker over tid stemmer med både nummenhet og slapp/sovne da... Be om en glukosebelastning. Hvis legen ikke vil har du rett på en second opinion fra en annen lege. Sjekk opp om det finnes en lavkarbovennlig en i området.

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Alene, eller sammen med andre? Nei, skjer ikke da. Det er mulig du er vant til et betraktelig mer morsomme akter enn meg, kanskje? :) (Aii der var lammelsen igjen og hamret på tastaturet).

Blodsukkeret mitt er mellom 5 og 6 som regel, har tjuvlånt min mor sin testdings og har tatt prøve når jeg merker jeg holder på å sovne.

Noen som vet om noen lavkarbo-vennlige leger i Kristiansand? Egentlig holder det med en som ikke er lavkarbo-fiendtlig... :P

Edit: http://en.wikipedia.org/wiki/Cataplexy :(

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Jeg har hatt minst 5-6 behandlinger på èn tann
og det blir ca 8000,- for den ene..

Men så fikk jeg dekket 2 tenner da, pga tannlegen så det var en feil,
og søkte meg inn..


og jeg har såå dårlig tannstell..:rolleyes:

Her snakker vi om den tiden, da man borret ut hele greia nårdet
var ett lite hull, og da får vi slite nå, men tenner tynne som eggeskall..
:realmad:

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Hehe, nei det var mer pga økt endorfin/adrenalin jeg tenkte på :D

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Vel, http://no.wikipedia.org/wiki/Narkolepsi denne er så helt utrolig fulltreffer. Nå er jeg ikke fan av å selvdiagnosere, men dette skal jeg iallefall ta opp m legen, så fort som mulig. (Spesielt det med katapleksi er _nøyaktig_ som jeg har det) Og selv om jeg ikke er fullt så søvning på jobb lenger så sovnet jeg senest i går i kontorstolen...

Jaja, vi får se åssen det går når jeg blir i bedre form, men dette fikk jeg første gang for leenge siden da jeg var en reke...

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Oi, nå fikk jeg også meg en liten oppvåkner (passende ordvalg? :p). Jeg kunne sovne når som helst før, hadde vel ikke de der kataplektiske tingene, men eksen min mente, og det seriøst, at jeg måtte ha en hjerneskade, jeg sovna mens jeg så på teve, sittende, jeg sovna en gang sittende på en benk på taket på en ferje over Oslofjorden midt på lyse dagen, det skjedde ofte når vi så film eller var på kino, og faktisk en gang på restaruant, og titt og ofte på byen (vel, da var også alkohol involvert)! Fullstendig overveldende, som om kroppen tvang seg i søvn uten at jeg skulle ha noe å si.
Det førte faktisk til den del krangel, for jeg mente bare jeg var trøtt, fordi jeg sov så ujevnt, våkna nesten hver time etc.
Nå skjer det bare på kveldstid om lyset er dempa og jeg lener meg tilbake om jeg f.eks ser på film o.l, så dette ga seg med kostholdsendring.
Morsomt at du linka det, for det kan forklare en del for meg (og så får i tilfelle eksen sånn ca rett, ikke at han skal få gleden av å vite det :p)

Ja, nå spora tråden litt av her ...

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Det var faktisk det første jeg tenkte på da du beskrev hvordan du har det!:)
Er nok verdt en utredning!:ja:

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Jeg tviler på legen min synes det, for jeg har fortalt nøyaktig det samme jeg skriver her og mer til - og han sier at jeg har høyt kolesterol og må slanke meg. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli tatt seriøst. Han har jo allerede sagt at lammelsene ikke er noe å bry seg om. Jeg vet jo ikke engang om han vet hva narkolepsi er for noe.

Beklager å ødelegge tråden med utluftingen min, men jeg er sint, frustrert og rådløs over å ha forklart dette for tre forskjellig leger hvorpå det eneste resultatet er "spis mindre og mosjoner mer". Jeg skal ikke diagnosere meg selv, på noen måte, men en mer 100% korrekt beskrivelse av hvordan jeg har det som på den wikipedia-linken tviler jeg på finnes. Ved siste legebesøk kunne jeg nesten like gjerne lest opp artikkelen som å forklare hvordan jeg har det! Den første legen har notert mulig hypokondri i journalen min, siden jeg maste og maste da jeg ikke ble noe bedre, og ba om utredning for MS/nevrologiske feil. Fikk beskjed om å slutte å lese på nett. Noe som er utrolig irriterende, siden den eneste grunnen til at jeg involverer meg er at jeg føler det eneste legen gjør er å spørre om jeg vil ha sykemelding eller ei. Jeg er _absolutt_ ingen hypokonder (selv om jeg whiner endel her nå)

Jeg får ta en samtale med en privatpraktiserende spesialist for egen regning - så kanskje jeg kan få med meg noe informasjon til fastlegen som fører til en utredning.

Nå har det riktignok blitt litt bedre med søvnigheten på ketolyse, men katapleksi-symptomene er akkurat like ille.

*puh* hjalp å skrive det

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Jeg skjønner deg veldig godt, Jvb! Jeg har selv slåss med legen min lenge (enn om han ellers er veldig ålreit) for å få de diagnosene jeg vet jeg har og dermed den medisinske hjelpen jeg vet jeg trenger. Først når jeg kom til Dr Willumsen i Drammen (hun er gynokolog, så det er ikke et tips altså ;)), så fikk jeg endelig forståelse, gehør og ikke minst klapp på skuldra for egeninnsatsen min.

Hva med å lage en tråd her på forumet hvor du ettespør råd fra andre medlemmer? Kanskje noen kan komme med noen tips om en behandler.

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Jeg fikk sympati-tannpine bare av å lese denne tråden i går kveld, jeg :eek: Ingen gode råd, bare forskrekkelse over at det går an å gå rundt med vonde tenner uten å søke umiddelbar hjelp, økonomi eller ei... au, au.

Og jvb - Bytt fastlege! Virkelig. Det er meningsløst å ha en lege som ikke gir deg følelsen av å bli lyttet til eller tatt på alvor. Det skal mindre til enn dine symptomer for å få en henvisning til nevrologisk utredning. At overvekt er det eneste din nåværende fastlege ser taler ikke godt om vedkommende.

Jeg var selv gjennom ti år med sånn sta uvilje hos leger (Alltid enten "Kom deg ut og jogg en tur så blir alt bedre" eller "Her, antidepressiva!") før noen tok symptomatikken min på alvor og "så" nok av meg til å i alle fall konkludere at det slett ikke var angst det var snakk om. Da de i tillegg endelig satte meg på en sykkel for å teste hjertefunksjon og whatnot under aktivitet, var det ingen som fant på å foreslå at overvekten var noe annet enn konsekvens heller, definitivt ikke årsak. Så... ja: Bytt lege. Legen skal være der for deg, ikke gi deg dårlig samvittighet/skam/sinne for å oppsøke ham/henne.

(Oi, jeg ser du har vært gjennom tre leger allerede altså - men jeg holder fast ved oppfordringen min, jeg...)

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Amen! :D

Jeg vet alt om sneversynte leger, og det er en utrolig følelse når det faktisk dukker opp noen som snakker samme språk som en selv, eller i det minste forstår språket :rolleyes:
Er ikke torkil lege på sørlandet forresten? :confused:

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Jo Torkil holder vel til i Arendal. Men det burde være mulig å kunne finne en lege i Kristiansand som faktisk hører på pasienten istedetfor bare å se på blodprøvene.

Sender inn spørsmål til lommelegen, så kan jeg jo se hva de svarer. Barexten på lommelegen er forresten også lege ved Fedon-klinikken i Arendal.

Jeg tror jeg lider av snill-gutt syndromet i tillegg, må bli flinkere til å kreve tror jeg :D

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Det er jo helt naturlig å krympe litt når man sitter ovenfor noen som i egenskap av sin hvite frakk formidler beskjeden "Jeg vet mye mer om hvordan kroppen fungerer enn du gjør, jeg er en autoritet, og dersom vi er uenige vil min utdannelse og erfaring sammenlignet med din indikere at det er jeg som har rett, uansett hvor blind jeg er".

Men det er farlig å la noen andre diktere at du er frisk når du ikke er det. Her på forumet er det mye erfaring rundt det å ikke kunne "høre" kroppen sin angående sultfølelse, men det er ikke bare sulten man kan miste kontakt med om man nekter og ignorerer og anser som "normalt" over lengre tid... ikke en dommedagsprofeti altså, jeg mener bare å argumentere for å finne en lege som i det minste er anstendig nok til å høre på det du sier og forstå at det, om ikke annet, er såpass bekymringsverdig for deg at å få det undersøkt videre vil kunne være hjelpsomt.

Det hypokondri-begrepet ødelegger så mye for så mange! Hvorfor er det helt greit å "overreagere" på vegne av andre, men ikke seg selv? Det er jo ingen andre inni kroppen vår som kan si fra! :rolleyes:

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Siden jeg allerde har herpet denne tråden, så kan jeg jo like gjerne poste linken til svaret fra mr Barexsten. (Legg merke til at jeg beskriver meg som bittelitt overvektig, det er ikke selvfornektelse, men tok ikke sjansen på å få "move more eat less" til svar igjen :))

http://www.lommelegen.no/php/sl/arti...p?visart=26003

Nå slutter jeg å poste i denne tråden angående dette, får heller rable videre i journalen. Vil uansett si tusen takk for alle kommentarer :)

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Flott og riktig svar! Åh, jeg liker Barexstein, altså. Jeg leter nesten enbart etter hans svar når jeg søker etter ting på lommelegen. Bl.a var et utsagn fra han om at et platå midt i et stort vekttap var kjempebra, og jo lengre jo bedre (innen rimelighetens grenser), for da la man grunnlaget for å stabilisere vekta i framtida også. Med mitt to år lange platå var dette en stor lettelse å lese. Fine legen!

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Til jvb:
ikke ha dårlig samvittighet for å "stjele" tråden min. Håper virkelig du finner en lege som hører på deg, og at du får de utredningene/diagnosene du skal ha.

Jeg måtte selv kjempe for å få utredning for bipolar, men når jeg fikk utredning tok det ikke lang tid før jeg fikk den diagnosen jeg selv hadde trodd i flere år at var riktig, og dermed også riktige medisiner:)

Jeg vet min far har en flink lege i Vennesla som hører på ham, og ikke BARE ber ham om å gå ned i vekt selvom han er/var overvektig (Han har nå gått ned ca. 15kg med ketolyse) så hvis det er aktuelt for deg kan du jo sende meg en pm:)

Sv: Mat som ikke må tygges?
 

Hvordan vet du det?:D