Opprinnelig lagt inn av Iset (Innlegg 792431)

Jøss ... Det er jo flott at du har klart det, all ære til deg. Men hvis du tror at alle overvektige bare kan våkne opp en dag og bestemme seg for å slanke seg og klare det, så ... Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Hadde det vært så enkelt hadde ingen vært overvektige. Ingen VIL være overvektige, alle overvektige mennesker vet at de får det bedre om de går ned i vekt, og alle vil jo prøve.

Og når det gjelder SYKELIG fedme (bmi 40+), er det også hormoner som spiller inn, kroppen jobber mot en hele tiden. Jeg kan feks. ta vektopererte siden jeg er i den gruppen selv; mange av dem er verdensmester i slanking. Mange har gått ned 40-50 kg flere ganger, tenk på det. Problemet er at de går opp igjen fordi kroppen motarbeider dem, kroppen vil hele tiden hige etter den gamle vekten, enn så utrolig det høres ut. Det er en evig kamp i noen år, om man ikke klarer å holde vekten såpass lenge (3-4 år?) at den "stiller seg inn" på den nye vekten. Dette er jeg blitt fortalt av leger og kirurger, det er 3 år siden jeg ble operert og jeg har deltatt på møter med kirurger og snakket mye om dette. Og jeg har med egne øyne sett folk gå ned oppimot 100 kg på egenhånd, og gått opp igjen alt sammen etterpå.
Så det er et stort og sammensatt problem for de fleste, ikke alle kan bare "ta seg sammen og bestemme seg for å bli slanke", det er ikke sånn det fungerer, desverre.

Og det å si at det er absurd å amme en toåring, ja jeg har ikke ord. Herregud altså. *går og legger meg før jeg sprekker*

Opprinnelig lagt inn av Iset (Innlegg 792429)

Åh? Nå ble jeg litt spent på hvilke prinsipper du har når det gjelder amming altså.

Opprinnelig lagt inn av Kiddo (Innlegg 792442)

Off, dette føler jeg blir feil uansett nå, denne tråden handler jo ikke, som så mange har sagt, om amming, men har man sagt a sier man vel b. Saken er ingen annen enn at enkelte i mitt nærmiljø har et ganske mye mer frigjort syn på amming enn meg, og at det rett og slett har blitt litt for mye nærkontakt med andres pupper etter min smak. Ja jeg er enig i at det er naturlig, men for meg er det ikke så naurlig at man gjør det uansett hvor man føler for det, som på kafe, rett ved siden av meg på bussen etc...Det samme gjelder vel at noen skifter bleie på stuebordet mitt. Når det gjelder hvor lenge man skal amme har jeg ikke noe med og si, det er opp til hver enkelt (det beklaget jeg også) Men i det store og hele dreier det seg egentlig om en liten overdose amming. Og beklager igjen, det var ikke meningen og tråkke noen på tærne..

Opprinnelig lagt inn av Kiddo (Innlegg 792442)

men for meg er det ikke så naurlig at man gjør det uansett hvor man føler for det, som på kafe, rett ved siden av meg på bussen etc...

Opprinnelig lagt inn av Happiness (Innlegg 792441)

Legen min sa også dette om at hjernen er innstilt på denne vekten jeg har nå, så vi må "lure" den litt. Derfor de pillene.
Jeg har veid ca fra 83-106 som er max jeg har veid uten å være gravid, siden 1998. Jeg har kun hatt en periode på 1,5år jeg veide mellom 73-78kg, så ble jeg gravid med nr 2.
Da jeg veide 83kg så trente jeg veldig mye og så absolut ikke feit ut. Jeg spislte basket og trente 3-4ggr i uka, var fast i huden og brukte ca str 44.
Da jeg veide 73kg så jeg veldig tynn ut. Hadde ikke bra holdning. Hadde gått ned mellom 20 og 30kg på under 6mnd.

Opprinnelig lagt inn av Margrethe (Innlegg 792458)

Da jeg var hos legen sist (ehm, fjor host kanskje?) skulle jeg ha ny prevensjon og i den forbindelse spurte hun om hoyde og vekt og saann. Da veide jeg 79 kilo og var 169 hoy. Hun kommenterte at vekten godt kunne vaert lavere, men da jeg sa jeg hadde gaatt ned ca 35 kilo skiftet hun helt om - sa flott, konsentrer deg om aa bli der og saa kan du heller gaa ned mer naar du ser at du klarer holde vekten. (At jeg saa gikk opp i vekt er en annen sak :D)

Lykke til!

Opprinnelig lagt inn av Kiddo (Innlegg 792453)

Offamei...jeg må le litt nå..det slår aldri feil med denne diskusjonen, det er så sterke meninger på hver side at man blir jo aldri enig. Men det jeg faktisk er HELT enig i, er at om ungen er sulten skal den såklart mates, det jeg syns er drøyt er når den VEKKES på cafe for og tvangsfores fordi mor syns det er stas. ;) Men nå har jeg munnkurv også! :)

Opprinnelig lagt inn av Happiness (Innlegg 792460)

Ja, det var jo og et flott resultat!
Kan jeg spørre hvor lang tid du har brukt på det?
Jeg vil det skal skje NÅ, men vet jo det gjør ikke det..

Opprinnelig lagt inn av Margrethe (Innlegg 792464)

Tja... jeg gikk vel kanskje ned 8-10 kilo hosten 2006 uten aa gjore annet enn aa faa i meg mer gronnsaker, mer regelmessige maaltider og sykle til skolen. I 2007 begynte jeg aa trene og gikk ned til 93. Saa gikk jeg ned 15 kilo med kaloritelling fra januar-mars 2008. Vekten holdt jeg til samboeren min flyttet ut paa en passe brutal maate hosten 2008.

Naa er jeg 10 kilo tyngre (dvs 88) og skal iallefall ned igjen til de 78, helst 10 kilo videre derfra. Jeg merker jeg er mer taalmodig naa - jeg vet jo det tar tid og jeg ser ikke resultater fra dag til dag. Om jeg tror jeg skal vaakne opp og se en slank person i speilet neste dag saa er det mye lettere aa sprekke enn om man innfinner seg med at det vil ta tid.

Maalet mitt er at jeg iallefall paa bursdagen min i mars skal vaere tilbake til der jeg var i fjor host. Jeg haaper jo det skjer for, men det faar vaere en bonus. Det overordnede maalet mitt er at jeg forlater USA i juni med en vekt jeg kan trives med resten av livet.

Opprinnelig lagt inn av Happiness (Innlegg 792467)

Ja det håper jeg du greier! :)
Høres ut som du er motivert.
Det er kanksje lettere tilgang på lavkarbo produkter der som ikke koster skjorta og

Opprinnelig lagt inn av Margrethe (Innlegg 792472)

Jeg er motivert! Jeg brukte halvannen maaned paa aa rote rundt i lavkarboverdenen for jeg endte paa South Beach. Det passer for meg - det matcher hvordan jeg spiste sist jeg gikk ned i vekt (med smaa endringer), saa jeg har god tro paa det. Og spiser jeg som jeg skal og trener 3-5 ganger uken, saa gaar jeg ned. Jeg ser jo det. Jeg har nok gaatt ned 3-4 kilo allerde, men jeg ville ikke veie meg for jeg var i gang...

Ikke nodvendigvis lettere tilgang, eneste jeg merker jeg kjoper mye er low carb tortialls. Men mat er ikke mye billigere her jeg er og det eneste jeg kan spise paa campus er whole wheat wraps og salater. Campusmat ble noe enklere da jeg byttet til South Beach og kunne spise wraps igjen.

Opprinnelig lagt inn av Happiness (Innlegg 792474)

Jeg får se litt på south becah og lindbergs og se om noen av de passer for meg.

Nå hare jeg sprukket i 2 dager :( gikk ned ganske greit forrige uke, så hvorfor lar jeg meg selv ete søppelmat igjen??

Merker jo kroppen har det bedre også når jeg ikke spiser masse kh.

Opprinnelig lagt inn av Happiness (Innlegg 792445)

Min helse er jo også viktig...

Opprinnelig lagt inn av Happiness (Innlegg 792445)

Det er helt greit :)

For meg er det et nederlag å ikke kunne amme han like lenge som jeg ammet de to eldste.

Opprinnelig lagt inn av Lisbeth Falling (Innlegg 792498)

Hm! Ikke så enkelt dette her - men mitt aller beste råd er i hvert fall å la være å ta pillene. Amm barnet ditt så lenge du har lyst og ork, amming kan til og med være bra for vektnedgang det...

Du er jo motivert for å gjøre noe med vekta, derfor bør du heller tenke at du skal legge om kostholdet i første omgang, ikke fokuser så sterkt på slankingen - dersom du klarer å endre noe på kostholdet ditt så vil en vektreduskjon antakelig komme av seg selv.

Det er jo slett ikke farlig spise fett, som smør, fløte, rømme og ost, dersom du klarer å kutte ut brød, poteter, pasta og ris - start der, spis deg mett på andre ting. Spis rent kjøtt, fisk og egg, bytt ut poteter med blomkål - bare prøv dette til å begynne med, så kan du lese litt mer om lavkarbokosthold etterhvert - tror du klarer dette jeg - Lykke til!

Opprinnelig lagt inn av jvb (Innlegg 792503)

Hei,

Xenical: binder endel av fettet i kosten. Skal dette ha noe for seg må du derfor uansett spise forholdsvis mye fett - og da vil du trolig ha mer igjen for å bare kjøre f. eks. ketolyse.

Jeg aner ikke hva som motiverer deg - men skjønner du sliter utifra det du skriver. Det finnes ingen enkel utvei eller kjappe løsninger som gir deg noe resultat over tid, selv om vi to sikkert ikke er alene om å ønske seg en...

Men; det kommer til å ta tid og kreve innsats.

Siden jeg aldri klarer å la være å stille personlige spørsmål i plenum, så fyrer jeg laus:
a) Du nevner at du elsker godis. Da er vi to. Kan jeg spørre om du faktisk smaker på hver enkelt ting, og har de lenge i munnen eller liker du å stappe munnen fulll?
b) spiser du ting fordi andre spiser det?
c) spiser du opp mat hvis ungene lar noe ligge igjen for ikke å kaste det?
d) eller har du lyst til å gå ned i vekt fordi du tror dette er noe de rundt deg vil, eller er dette noe DU vil for din egen del?
e) spiser du når livet er vanskelig?
f) kan du kose deg uten å spise noe?
g) er du snill pike og sier ja til alt?
(Må legge til at jeg har svart ufordelaktig på alt over, du trenger ikke å svare på det her men tenk igjennom det iallefall. Jeg var forresten ikke snill pike, hehe)

Legen din har sagt at du bør ned i 70kg, men du synes det er kjipt at du da forsatt vil være overvektig. Når jeg når mitt ultimate mål så vil jeg også forsatt være definert som overvektig - så der er vi også to. Men BMI er bare en formel for gjennomsnittsmennesket (såvidt) - og ingen formel i verden skal få bestemme om jeg har det bra eller ei. Jeg håper du også kommer til en lignende konklusjon på akkurat det :)

Forøvrig kan det jo være lurt å sette seg flere mål med litt kortere horisont. Håper det ordner seg, og masse masse lykke til med å finne ut hva du gjør :klem:

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 792510)

Husk også på at det du får i deg går videre ut i melka. Så både du og den du ammer vil ha nytte av å spise som f.eks Fedon anbefaler :ja:

Opprinnelig lagt inn av Løvetann (Innlegg 792504)

For å komme litt tilbake til noe av det du skrev i dine første innlegg:

1) Det plager deg at du skal ned så mye som 35 kilo, og du blir trist ved å tenke på at du da fortsatt kan være overvektig.
Jeg tror du kommer til å se kjempeflott ut, og føle deg fantastisk lett, om du klarer å gå ned 35 kilo! Det er akkurat det samme som er mitt prosjekt, og jeg har gitt meg selv flere år og har valgt å blåse i hva generelle høyde-/vekttabeller sier om saken. Målet må være DITT, ingen andres.
Siden ifjor har jeg gått ned 13-14 kilo, og oppnådd mange fordeler: det er lettere å bøye seg, jeg kan handle en del klær i vanlige butikker osv. osv. Kanskje er det lettere å ha se på de små målene og glede seg over delseirene, enn å fokusere på endepunktet?
Og så er det altså viktig at du skal ha det godt underveis! Med små barn trenger du overskudd og glede.

2) Amming.
Du gjør en fantastisk innsats for ungen din ved å ha ammet så lenge, all ære til deg! (Jeg sluttet tidlig med amming for nr. 2 og angrer fortsatt på det.) Jeg forstår veldig godt at du ikke vil ta tabletter eller følge en diett som gjør at du må avslutte ammingen nå.

3) Sukkersuget du beskriver.
For meg er det slik at ketogen diett har fjernet alt sukkersug. I mange år trøstespiste jeg Napoleonskaker, sjokolader etc. fordi kroppen ropte på det + at det føltes som det ville ta knekken på trettheten. Alt dette suget er forsvunnet, jeg legger nesten ikke merke til disse varene i butikken lenger. Kanskje er du inne i en litt ond sirkel med at du har krom-mangel og får lyst på søtt, så spiser du det (som du ikke tåler og) som igjen fører til økt krommangel? Ofte er det vi har mest "craving" på nettopp slikt vi ikke tåler. (For min del var det søtt, brød etc.)
Du kan prøve å anskaffet deg en boks kromtabletter i en helsekostbutikk og kutte ut alle de "hvite karbene" i en måned. Vær konsekvent og streng i de fire ukene! Kanskje kan du komme ut av dette? Underveis må du huske at kroppen trenger tid for å stille seg om, den husker jo godt hvordan du pleide å gjøre det. Når man får brutt vanen, er mye gjort!

4) Legen din, som åpenbart er opplært til kaloritelling og lavfettdiett - det er et problem akkurat nå!
Etter min erfaring fører lavfett og kaloritelling bare inn i økt vekt, dårligere humør og konstant sult. Man får det bedre og blir mer fornøyd med lavkarbo og mer fett i kosten.
Her tror jeg du må stå opp for deg selv, slik at du kan få støtte av en fagperson. Det kan være legen din eller en annen lege/ernæringskyndig.
Forslag: Les om lavkarbo, Fedon, etc. - evt. kopier opp noen sider som oppsummerer det viktigste.
Neste gang du er hos legen forteller du at du har tenkt over situasjonen, at du har lest deg opp på saken og at du vil prøve lavkarbodiett.
Så spør du legen
1) om hun/han er villig til å støtte deg og
2) om vedkommende har kunnskap om lavkarbodietter.
Ikke spør legen om han/hun har "tro" på lavkarbo - leger som ikke har tro på det har rett og slett ikke satt seg inn i det!
Hvis legen ikke kan svare positivt på dine to spørsmål, så kan du bare rolig si at da vil du lete etter en lege som kan. Ingen av dere har grunn til å bli sure, det er bare et spørsmål om å finne sin "match" her.

Så lenge du ammer, er det nok tryggest å følge en lavkarbodiett à la Fedon. Men når du er ferdig med ammingen kan du prøve ketolyse, Atkins el.l. for å få fart på sakene. Men kjære deg, gi deg tid og ta litt av gangen. Og pass på å ha det godt underveis, det er viktig både for deg og familien.

Lykke til! :klem: