Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 836249)

Et annet tips som går litt mot det andre anbefaler her inne, er å veie seg hver dag. Jeg har aldri skjønt de som foretrekker å leve i blinde. Jeg veier meg hver dag, ofte flere ganger om dagen. Dermed har jeg lært meg hvordan vekten svinger, og hvordan forskjellige matvarer påvirker vekten, spesielt når det gjelder vann. Det blir også enklere å godta variasjoner når du venner deg til det og skjønner årsaken. Eksempelvis kan jeg gå ned 400 gram på å ta et varmt bad, det kan skille 600 gram fra leggetid til jeg står opp osv. Sukkerholdige varer (som f.eks. en frukt) binder raskt en kilo vannvekt eller mer. Er man litt uheldig på den ukentlige veiedagen, kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være demotiverende, ettersom man har gått en hel uke og bygd opp forventninger til resultatet. Men som sagt - det beste er å måle.

Opprinnelig lagt inn av Hannach (Innlegg 836557)

Tusen takk for flott svar. Dette sak taes til etterrettning. Da blir det ny dag med nye muligheter i dag, og kanskje en liten tur på biblioteket også, for å få satt ting litt i system ved å lese litt bøker. Syns det kan være litt vanskelig å finne frem her bestandig.

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 824381)

Jeg vet det finnes mange tråder om egenkomponert lavkarbo her på forumet, men de drukner litt i skyggen av de kommersielle diettene. Det går i hvert fall helt fint an å leve på egenkomponert lavkarbo. Jeg antar at de aller fleste gjør noen tilpasninger etterhvert, uansett hvilken diett de følger. Spørsmålet er egentlig bare hvor tidlig du ønsker å stå på egne ben. Jeg tror også at å skape egen mat fra rene råvarer uten å slavisk følge en diettmeny eller kunstige restriksjoner, kan være den beste starten på et livslangt kjærlighetsforhold til sunne og gode matopplevelser.

Alle diettene bygger på den samme grunnfilosofien om å endre på forholdet mellom næringsstoffene i retning av mindre karbohydrater. Det er i hovedsak den praktiske gjennomføringen som skiller de forskjellige bøkene. I tillegg gis det generelle anbefalinger til hvilke matvarer man bør velge eller styre unna. Mange setter pris på å ha et strikt opplegg å følge, i hvert fall i starten. Men sammenlign det å lære denne livsstillen med å lære et skolefag. Du kan pugge formler eller du kan lære deg teorien bak formlene. Du løser oppgaven greit ved å pugge formler, men forståelse tar deg mye lenger, og er i mange tilfeller evigvarende.

Jeg har forsøkt å lage en enkel liste over hva man må ta stilling til ved et lavkarbokosthold, uavhengig av kommersielle kostholdsfilosofier. Har du et bevisst forhold til alle disse punktene, tror jeg sannsynligheten er stor for at du vil lykkes, uansett hva målet med dietten er.

1. Maksnivå av karbohydrat
Finn et nivå som passer deg og det du liker å spise. Dette kan ta litt tid, ettersom smak og behov endrer seg ganske radikalt underveis. Men start så lavt som mulig og juster heller oppover om nødvendig. Det kan kalles lavkarbo helt opp til 120-130g/dag, men helsegevinst og slankeeffekt synker fort når du beveger deg over 60-70 gram. Velg trege karbohydrater med lav GB såfremt det er mulig.

2. Grønnsaker
Finn ut hvilke grønnsaker du vil spise, og i hvilke mengder. Over jorden, under jorden - det er uvesentlig så lenge du følger med på mengden kh. Foretrekker du litt kålrot fremfor mengder med blomkål, så prioriterer du det. Matglede er viktigere enn et gram kh fra eller til.

3. Animalsk føde
Du kan spise tilnærmet ubegrenset med kjøtt, fisk og fugl, skalldyr og egg. Bare sørg for å få i deg minst ett gram protein per kilo fettfri kroppsvekt per dag, og mer om du trener. Det er bedre med for mye enn for lite. Kjøtt og fisk utfyller hverandre, og inneholder til sammen alt du trenger av vitaminer og mineraler.

4. Meieriprodukter
Bestem deg for hvilke produkter og hvor mye du ønsker å bruke. Melkesukker og tilsetninger gjør at melk og yoghurt fort drar opp det totale inntaket av karbohydrater. Men igjen handler det om prioritering. Hvis du ønsker å bruke 5-8 gram av dagens karbokvote på et lite glass lettmelk, så gjør du det. Dropper du melken kan du i stedet unne deg f.eks. en flaske rødvin, ekstra fløtesaus, gulrøtter, kålrabistappe, mer løk osv. Merk at det er stor forskjell på f.eks. melk og fløte.

5. Smør og oljer
Søk på forumet og bestem deg for om du vil bruke oljer eller smør, hvilke mengder og hvilke typer. Generelt kan du øke fettmengden i takt med reduksjon av karbohydrater, til omtrent ubegrenset ved 0 karbo. Men kombinasjonen høykarbo/høyfett er oppskriften på fedme, så sørg for å redusere fettforbruket tilsvarende hvis du øker karbene.

6. Kornprodukter
Kornprodukter drar veldig fort opp kh-innholdet i kosten. Det finnes mange oppskrifter på forumet til fullgode erstatninger for grovbrød, og fedon m.fl. har laget egne brød for lavkarbere. Velg uansett grove kornsorter med lav GI.

7. Søtstoff
Søk på forumet om de forskjellige sukkererstatningene. Unngå for all del fruktose (som Fedon anbefaler). Det beste er å unngå alt søtt, også lovlige søtstoff. Gi kroppen 14 dager med totalavhold i kombinasjon med lavkarbo for å oppleve gleden over at søtsuget forsvinner. For mange er dette nøkkelen til suksess med lavkarbo.

8. Næringsinntak
Sørg for å ligge høyt nok i næringsinntak til at kroppen får dekket sine behov uten å kannibalisere musklene. Det finnes ikke noe fast tall. Kroppens behov endrer seg fra dag til dag og time for time. Prøv å ikke gå sulten. Det er kroppens signal om at den trenger tilførsel av energi. Igjen det er bedre med litt for mye kalorier enn litt for lite.


Så enkelt er det egentlig. Tar til slutt med et par punkter som egentlig ikke har noe med grunnfilosofien i lavkarbo å gjøre, men som er viktig for mange.

1. Alkohol
Det er ikke forskjell på karbohydrater i vin og karbohydrater i andre matvarer. Vin forstyrrer ikke de metabolske fordelene ved lavkarbo, men det kan redusere fettforbrenningen noe de neste par timene. Er vin viktig for deg, så drikk vin med god samvittighet.

2. Trening
Trening er sunt, men ingen forutsetning for å bli slankere av lavkarbo. Du får god helse, strammere kropp og generell velvære av å trene. Men det er lite som gir grunnlag for å si at du blir slankere av trening enn uten.

3. Kutt ut halvfabrikata
Halvfabrikata, som som sauseposer, gryteretter, smaksforsterkere, farsekaker osv. inneholder alltid unødvendig mye sukker og stivelse. Prøv f.eks. hjemmelaget tacokrydder. Mye bedre - og med 0 i stedet for 60% sukker. Dette er den enkleste måten å kutte skjulte karbohydrater fra dagliglivet. Opplev gleden ved naturlige råvarer og smak. For de som tror at lavkarbo er kjedelig - det er stikk motsatt! Hvis du kutter ut alle halvfabrikata, poteter, ris, sukker, mel og melk, skal det faktisk svært mye til å IKKE leve lavkarbo.

Det viktigste av alt er å tilegne seg kunnskap om matvarer, være fokusert og interessert, og nyte hver dag du lever riktig.

Opprinnelig lagt inn av Solange (Innlegg 847363)

Hei, dytter litt her jeg. Chunky, du skriver på en måte som gjør at til og med jeg forstår en del ting;) Supert!

Har noen spørsmål til dere kunnskapsrike:

Jeg har gått ned 20 kg på eurodiett. Veldig fornøyd med det, men det er jo ikke noe man kan leve på i lengden...Vil gjerne over på "ordentlig" mat snart.Har surret litt rundt i månedsvis uten å gå så veldig mye mere ned, så jeg prøver å forstå lavkarbo-mekanismene slik at jeg kan komponere meg en egen diett tilpasset hva jeg greier å leve med, kombinert med at jeg ideelt sett bør gå ned 20 kg til...

Jeg har også forstått det slik at enten må du spise veldig lavkarbo/høyfett eller hvis du øker mengden karbohydrater (til f.eks 50 g) må du minke fettinntaket tilsvarende. Og at du også da kan komme i ketose. Har en diskusjon på ED-tråden om hva som egentlig skjer på ED-kuren. Jeg mener det er det forholdsvis lave karbohydratinnholdet som gjør at du kommer i ketose, mens en annen mener det er det lave kaloriinntaket som gjør at man kommer i ketose, at mellom 20-50 karber om dagen er for mye til å komme i ketose. Men må man ikke nærmest faste for å komme i ketose på grunnlag av lite kalorier? Hvis kaloriene hadde hatt noe å si for ketosen ville jeg vel rast ned i vekt på Grete Roede ....?

Forstår at hvor insulinresistent man er har noe å si for hvor lett man kommer i ketose, og hvor lett man lagrer fett.

Håper spørsmålet mitt var forståelig? Takknemlig for svar:)

Opprinnelig lagt inn av Chunky (Innlegg 847588)

Det var et greit spørsmål, og svaret er at du har rett og vedkommende du diskuterer med tar fullstendig feil. Ketose har ingen verdens ting med kalorier å gjøre. Det finnes mange innlegg om ketose på forumet, mye riktig og noe litt misvisende. Jeg kan gjenta det viktigste av det jeg mener er relevant:

Kroppen trenger ca 200 gram sukker per døgn til hjerne, røde blodlegemer m.m. Dette sukkeret får du normalt i deg fra mat i form av sukker, karbohydrater eller stivelse (det spiller ingen rolle i hvilken form det inntas - alt dette blir til samme type sukker i kroppen).

Dersom du inntar mindre enn 200 gram sukker per døgn, må kroppen skaffe seg det på annen måte. Det gjør den ved å bryte ned protein. Fortrinnsvis bruker den protein fra mat, men om det også mangler (faste, lavkalorikur med lite proteiner), bryter den ned proteinet i musklene. De sukkeravhengige funksjonene er det siste som skrus av. Kroppen kannabaliserer muskler og indre organer til siste trevl før hjernen slutter å fungere. Ved faste brytes det ned ca 150 gram muskler per dag.

For å bryte ned protein til sukker trengs det energi. Denne energien får du fra fett. Men ikke alt fettet kan utnyttes. Biproduktet, eller restene om du vil, er de berømmelige ketonene. Kroppens superbrensel. Etter et par dager vil kroppen gradvis gå over til å bruke ketoner som erstatning for sukker, og etter en tid kan oppimot halvparten av kroppens sukkerbehov dekkes av ketoner. Resten må komme fra karbohydrater eller nedbrytning av protein.

Så lenge du holder inntaket av karbohydrater under 120-130 gram per dag, produserer altså kroppen ketoner for å dekke opp for sukkerunderskuddet, men det blir ikke målbart i urin/pust før du er under 60-70 gram per dag, fordi overskytende går direkte til erstatning for blodsukker. Det er når det blir målbart at det kalles ketose. Dess mindre mengde karbohydrater, dess større målbart overskudd av ketoner. Og prosessen i seg selv er som nevnt i seg selv energikrevende, noe som gjør at du forbruker mer energi og fett.

Den eneste sammenhengen mellom kalorier og ketose er at om du ligger ekstremt lavt - under f.eks 800 kalorier, så klarer du ikke å dekke kroppens sukkerbehov, om du så inntar disse kaloriene som rent sukker. Og da vil prosessen over starte. Men det har ingenting med kaloriene (energi) å gjøre, kun med mengden karbohydrater.

Når det gjelder insulinresistens, så har det mer med den andre siden av ligningen å gjøre - altså hvor lett får du tilgang til kroppens egne fettlagre. Høye insulinverdier gjør det vanskelig å frigjøre fett. Kroppen klarer alltid å skaffe det fettet den trenger til å produsere nok ketoner til hjernen osv, men høye insulinverdier hindrer frigjøring av fett til kroppens øvrige energibehov. Det er en viss sammenheng mellom insulinresistens og ketose, men hovedproblemet med insulinresistens er at det hemmer frigjøringen av kroppens fettreserver.