Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Amen!


-

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Jeg har aldri vært overvektig som barn, men alltid litt rund og slet med dette. Men jeg slet alltid med selvbildet med en mor som konstant var på slankekur, for å sprekke og ha snop og brus tilgjengelig i lange perioder, før det ble kutta ut igjen.. Fikk rette og slett ett usunt forhold til mat, snop og brus.. Dette tror jeg er grunnen til at når jeg flytta for meg selv, så la jeg på meg.. fritt frem for alt da :p

Med min sønn har jeg vært veldig bestemt på at han ikke skal ha det sånn. Vi har ett normalt sunt kosthold med en og annen snopedag(eller kosekveld som han kaller det). Der vi lager oss noe godt sammen. alt fra popcorn(hjemmelaga), bakst fra kjernesunn boka eller forumet(sjokoladekaka er blitt en favoritt), så tenner vi lys og ser en film sammen eller spiller brettspill/kort.. han har ett sunt forhold til mat, maser aldri om søtsaker og er normalvektig :D

Tror på å gi de belønninger i form av sunne ting. en gang i uka har vi pannekaker/lapper/vafler til kvelds(sunn variant). Han føler ikke at han blir fratatt noe, men får noe annet istedet ;)

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Nåja. Jeg fikk også servert slik du skrev..og endte opp som datteren til Charlott. Jeg var i fysisk aktivitet og spiste "sunt"...nå er jeg ikke direkte overvektig pga muskelmassen er såpass høy som den er. Hvis en følger BMI, ja, da er jeg faen meg så syk, men BMI er bullshit...og ifølge alle andre tester har jeg bare høy muskelmasse + noen kg for mye.

Så noen tåler bare ikke den "sunne maten" som alle skryter sånn over:rolleyes: Frukt er like ille som godteri for meg. Tallerkenmodellen? Joda, grei den..men ikke i praksis. Jeg gikk fortsatt opp. Ikke kult når man er barneskoleelev :o Og blir mobba i utgangspunktet.

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Min datter er forøvrig nå vektoperert, som 17 åring (2. året på internatskole med kontrollert kosthold) veide hun 146 kg, hvor drøyt 30 av disse kiloene kom på i løpet av det første året.
Fordi hun var overvektig da hun begynte var hun blant de som fikk ekstra oppfølging. (internatskole for elever med særskilte behov, overvekt blant elevene var ikke ukjent og de hadde oppfølging mtp mat og aktivitet)

Hennes bror derimot veide 65 kg fordelt over 184 cm, mao undervektig.

Hadde vært så utrolig godt for oss som er foreldre å visst HVA som gjør at enkelte barn legger på seg ut av en annen verden mens andre faktisk blir undervektig på samme kosthold.
Hadde vi visst det når barna var små kunne vi tatt de riktige grepa og forhindret alt som følger med overvekt, alt fra det sosiale med mobbing etc og helse til mer praktiske ting som klær... :o
Det er virkelig vondt å være et overvektig barn!

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Ikke en hyggelig historie, men jeg håper det ender godt! Har det blitt slått fast noen åpenbare medisinske grunner til overvekten?


-

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Word! Som halvannen meter høy tolvåring å bære på drøyt nitti kilo, stort sett kun fordelt på overkroppen gir merker, både fysisk og mentalt; dårlige knær, strekkmerker fra helvete, og et mentalt bilde av meg selv og min egen kropp som har tatt mye tid og innsats å justere. Jeg føler veldig med datteren din, og ikke minst deg som forelder. Jeg VET det ikke er lett, men du har kunnskap ingen rundt meg hadde da jeg var barn, og det er en utrolig styrke!
Ettersom faren min opplevde noe av det samme i sin oppvekst, antar jeg med stor sikkerhet at det er snakk om noe genetisk, ettersom det var såpass ekstremt. At jeg som tjueseksåring fikk beskjed om at jeg kom til å utvikle diabetes før fylte tredve sier jo også sitt. Jeg har i dag påvist dette i tillegg til pcos og lavt stoffskifte. De kunne kunna ha fõra meg med grovbrød og skummamelk til evigheten, resultatet hadde blitt sykdom og fedme uansett.
Å i dag ha en slank kropp er ingen selvfølge for meg, men en velsignelse, etter å ha kontrollert overvekt med sulting i femten år.

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Vet ikke om det er riktig å si "desverre" ikke? ;)
Hadde det vært en medisinsk årsak hadde det kanskje vært noe som kunne behandles.
Hun har vært utredet i "hue og ræva" via Ung Overvektig-prosjekt ved Tønsberg sykehus. Det eneste de fant var forhøyet blodtrykk, noe som ikke er rart mtp overvekten hennes.
Hun har "alltid" drevet med hest, ridd og jobbet i stall bla, så det er ikke at hun satt rolig foran tv`n og gumlet snop som skapte overvekten.

Det ER trist at ei så ung jente ender opp med en slik overvekt! Hun har blitt mobbet myyye, aldri invitert på det samme som resten av klassen. Rett og slett miste muligheten til å være en normal tenåringsjente med alt det fører med seg.

Så jeg kan nok bli litt vel engasjert når det diskuteres barns kosthold, vet så altfor godt hva min egen datter har måttet gå gjennom pga overvekten :o
Av mine 3 barn har 1 vært normalvektig, 1 undevektig og 1 svært overvektig. Fikk bla oppfølging og ukesmenyer av helsestasjon og lege, hun måtte til helsesøster for å bli veid en dag i uka på barneskole/ungdomsskole, noe som gikk veldig innpå henne siden de aldri var fornøyde med vekta hennes og moralpreknene ble dagligdags fra velmenende lærere, famile, venner, helsesøster, lege osv. Hun følte seg ikke akkurat vellykket kan man si.

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Var det på Senter for sykelig overvekt i Tønsberg hun ble utredet? De har nemlig en leder som er mildt sagt inkompetent i faget sitt. Han heter Jøran Hjelmesæth og i "Debatten" på NRK den 3. februar i år hevdet han at:

"Diabetespasienter tåler ikke sukker dårligere enn andre..."

Han henviste videre til at "nesten alle andre forskere i hele verden mente det samme som ham". Det er leit at slike mennesker sitter i sentrale posisjoner i offentlig helsevesen.


-

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

:klem: Føler med deg!!
Jeg ble den slanke ungen hjemme, mens lillebroren min som fikk samme kostholdet som meg ble den barnetykke som også er blitt operert.
Jeg ble tykk etter to barnefødsler.

Jeg regner med at hun er sjekket for Cushing syndrom??

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Yepp, thats the man! Hun var jevnlig der, bla hos ham, i nesten 4 år før hun ble operert. Hjalp veldig med de turene dit liksom ;) Godt å vite at det er slike som skal råde og veilede barna våre... :o

Om den var til meg sier jeg tusen takk, Kanutten! :klem:

(Så at jeg har fått 2 "røde prikker" for en uttalelse jeg har hatt her i tråden, må passe på å be Titti om unnskyldning for en undøvendig formulert utalelse.. :o Jeg blir desverre litt for engasjert når det blir snakk om barns kosthold, men lover å skjerpe meg i fremtiden!)

Hun er utredet for Cushings også, jeg ble tipset om det fra en venn og fikk henne utredet :)
Men, ikke noe galt er funnet, så hun er frisk som en fisk :D

Vi får krysse fingrene for at fordelene med lavkarbo sprer om seg så flere foreldre vet det finnes et alternativ til statens kostholdsråd! :)

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Hei!
Jeg har vært overvektig siden jeg var barn, og vekten har økt jevnt og trutt. Det var ingen helsesøster eller lege som gjorde noe for meg, så jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre.
Nå som voksen er jeg fortsatt overvektig, til tross for en gbp-operasjon i 2005. Den hjalp meg med 40 kg, men burde ned 40 til... Mine to barn på 10 og 3 er også kraftig bygd, arven fra mor og far, både gener og miljø.

Vi valgte i fjorvår og søke oss inn i Family2010-prosjektet.
http://www.stolav.no/no/Aktuelt/Nyhe...tige-familier/
Her har vi som familie tatt tak i ting sammen, både mat og aktivitet, og dette har ført til at guttungen "vokser" seg inn i vekta si. Selv er jeg fortsatt fullstendig spiseforstyrret, men prøver nå på litt karboredusert kost, og ungene spiser mye av det jeg lager + potet/ris o.l.

Det vi har gjort er innført mellommåltider, lager noe mat sammen, planlegger aktiviteter i helgene for hele familien og har fokus på måltidsrytme. Lar guttungen "kjenne" litt på ting selv, ROSER ham når han tar riktige valg i forhold til både mat og aktivitet, og veileder når vi ser at han strever.
Han er kjempeflink, og nå prøver jeg å være like flink også!

Dette Family-prosjektet arangeres også fra Tønsberg tror jeg, ikke bare trøndelag, og anbefales!

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Min sønn var seks år da jeg ble skilt. Av mange grunner tok det litt over ett år så var han ganske overvektig. Jeg tok det opp med faren uten å nå fram, men sa aldri noe til gutten selv om jeg så at dette bar galt avgårde. Da han var 7,5 år kom han til meg og sa:"Mamma jeg er blitt feit, kan du hjelpe meg å bli tynn igjen?" Jeg svarte at jeg ikke syns han så forferdelig feit ut, men at jeg selvsagt ville hjelpe han når han ba om det. Han blei kjempeglad og var veldig motivert.
Vi satte oss ned og prøvde å finne ut hva som hadde gått galt, jeg lot han selv komme med sine tanker og ideer og jeg må si at jeg blei imponert når han sa at han trodde alle nudlene han spiste hver dag kunne ha noe med saken å gjøre.
Selv om dette var lenge før jeg begynte med lchf så var fy-lista full av karbohydratrike matvarer, pluss godterier. Dette blei kutta ut og vi gjorde noen endringer for hele familien (det var tre barn til der) uten å si noe om hvorfor, eller lage noe styr rundt det. Vi spiste mye mindre karbo, og alle godterier ble erstattet med oppskåret frukt, også masse grønnsaker kom inn i kosten. Pluss at vi økte fysisk aktivitet ved at vi svømte to ganger i uka, pluss gikk minst en halvtimes rask tur daglig, i tillegg til at han gikk på fotballtrening, men det gjorde han mens han ble tykk også. På tre uker gikk han ned fire kilo og ble helt normalvektig. Da var han en lykkelig gutt som hadde lært veldig mye om kropp og mat, og det på en skånsom og god måte der han følte at han selv satt med nøkkelen.

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Det synes jeg var en herlig historie, for en flott gutt du har, og så flott du håndterte det! :klem:

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Tusen takk :) Av en eller annen grunn så ble sønnen min bevisst sin overvekt av seg selv og jeg tror at siden kiloene kom så fort så følte han ekstra på det. Grunnene til at dette gikk så knirkefritt er flere, men at han selv tok tak i det og var så supermotivert som han var, var den største suksessfaktoren. Jeg har tro på å ta tak i tidlig alder, og jeg har tro på bevisstgjøring i forhold til kosthold, også når det gjelder barn.

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Har et barn med Aspberger syndrom som er overvektig....
Han er noe preget av ritualer og har et spisemønster som dessverre innebærer at han spiser altfor mye søtt. Det største problemet er imidlertid at han nekter å prøve noe nytt, han skjønner ikke nødvendigheten av å spise andre ting enn det han gjør....
Det er en vanskelig situasjon fordi Aspbergere har en tendens til å tviholde på det de kjenner / er trygt - også når det gjelder mat....

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Dette var vondt å lese.....
Men samtidig lærerikt....så takk for at du delte!

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Imponert over hvordan du håndterte situasjonen!


-

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?
 

Takk for det. Som en annen skriver her så skal man være veldig forsiktig med hvordan man ordlegger seg overfor barn, og selv om min sønn sto i speilet og så på seg selv og sa: "Se mamma, jeg har fått pupper, og se hvordan magen min henger." Så trøstet jeg alltid og sa at neida, det så ikke så ille ut som han trodde. Det var mange tårer forut at han ble normalvektig igjen, spesielt i starten når det ikke var synlige resultater. Da måtte jeg trøste og si at jeg synes han var fin i kroppen sin uansett. Jeg har aldri, ikke i årene etterpå heller, sagt at jeg synes han var overvektig/feit på den tia, selv om han vet det selv. Og det at vi la om kosten for hele familien uten å si noe til de andre ungene om hvorfor, så ble han ikke stigmatisert og det ble ikke noe ekstra fokus på hans situasjon. Jeg mener at man må bevisstgjøre barn, men ikke gjøre det i forhold til at de er mislykket og må gjøre sånn og sånn for å bli vellykket. Et barn som er rund og god kan være vellykket likevel. Vi veide ikke underveis, jeg ønsket minst mulig fokus på vekt. Men for å ha et mål så veide vi før vi startet.
En annen suksessfaktor var at jeg og min nye mann er veldig aktive mennesker og vi er mye ute i skog og mark med ungene, noe som skaper naturlig aktivitet. Gåturene hver dag atspredet vi med å gå forskjellige steder, vi bor veldig landlig til, og vi hadde hund som vi lekte med underveis. Målet vårt var at vi skulle bli skikkelig varme. Vi hadde over en halvtimes kjøring til svømmehallen og av og til var jeg så trøtt at jeg måtte stoppe halvveis og gå ut og lufte meg, men det er utrolig hva man får til når motivasjonen er stor:)

Man kan nok ikke følge en oppskrift på alle. Man må finne ut hva som passer akkurat til sitt barn. Kanskje man må snikinnføre nye vaner for noen, uten å si for mye om det, til andre kan man snakke åpnere om hvorfor man gjør som man gjør. Ei venninne av meg meldte barnet sitt på et fedmeprosjekt i kommunal regi, der ble datteren, som er sterkt overvektig, fortalt at hun er overvektig (noe hun nok visste fra før) og hva som er lurt å gjøre i forhold til det. Der er ikke fokus på vekt, men på økt aktivitet og sunnere kost. Målet er at hun ikke skal legge på seg mer i kilo, men at når hun strekker seg så skal fettet gradvis forsvinne. Prosjektet omfatter selvsagt foreldrene og også min venninne har hatt godt av det og har gått ned mange kilo. For dem er "prosjekt helse" blitt en felles greie som binder dem bedre sammen. Det er ikke lavkarbo, men det går riktig vei og de kunne aldri klart det uten å melde seg på et sånt tiltak. Det viktigste er å gjøre noe med det.