Sv: Tør du vise deg i bikini?
 

Restart: du må snu på det, og se på hvorfor du gir andre så mye makt over ditt liv. Ta tilbake kontrollen.

Sv: Tør du vise deg i bikini?
 

Synes det er godt å lese en sånn ærlighet jeg, Restart. Og det er en god begynnelse. Som man sier -første punktet på vei til endring er anerkjennelse. Å innrømme for seg selv at man har et sånt problem, og se hva det faktisk handler om.
Og jeg kjenner meg igjen, altså! Det er ikke sånn at jeg alltid har vært fullstendig komfortabel med å slenge klærne, og disse følelsene kan komme kastet over meg igjen. Det handlet liksom om at selv om jeg var tjukk, så skulle ingen få "avsløre"" det, så lenge jeg dekket meg til, så kunne alle synlige skavanker skjules, som om ingen likevel forsto at jeg var overvektig om de så etter ..! :rolleyes: Det handler mye om sårbahet, ja, når man på en måte gjør seg så synlig, eller i hvert fall føler man gjør det. Men denne sårbarheten er jo også mye mer synlig om man er tydelig ukomfortabel.
Og jeg var ikke slank da jeg begynte å gi faen, og gå i bikini da jeg var ute for å bade, altså. Jeg veide i hvert fall femten kilo mer enn jeg gjør nå.
Ta kroppen din tilbake! Din likeverdige rett til å gå i badetøy på stranda som alle andre, uansett størrelse. Ta det i ditt tempo, men gjør det! :)

Sv: Tør du vise deg i bikini?
 

Takk for gode tilbakemeldinger!

Jeg gruet meg nesten for å lese nye innlegg (listet meg inn igjen :liste:) etter et såpass ærlig innlegg om noe som jeg vet er en veldig feil tankegang, men dere er som alltid fine... :rodme:

Og dere har rett... Det har tatt for mye, og jeg vil ha den makten tilbake.
Jeg vet bare ikke helt hvordan, men jeg jobber veldig med tankegangen, og tar den delen av utviklingen like alvorlig som vektnedgangen, for å slutte å begrense meg selv.

Det er bare en vanskelig prosess...

Men det må være mulig å snu det...

Sv: Tør du vise deg i bikini?
 

Jeg er også sjenert sånn, men jeg finner ingen grunn til å fordømme det. Noen er sky, andre ikke. Sånn er det bare.