Bare kort, til det jeg prøver å si på slutten:
Dratt ut i sin ytterste konsekvens mener jeg at begge formene overser noe viktig.

Den østlige medisinen avviser de fysiske årsakene, og behandler ting som kunne vært lett helbredet med korrekt medisin eller et kirurgisk inngrep med metoder som skal gjenopprette en mystisk balanse.

Den vestlige medisinen avviser de mentale årsakene, og medisinerer eller opererer når de kunne ha hjulpet pasienten til å gjenopprette sjelens balanse.

Det er like farlig å bli overbegeistret for den østlige tankegangen som å være helt låst i den vestlige. Det er enkelt for oss å se feilene ved den vestlige kjente, tradisjonelle medisinen, og fokusere ved de punktene hvor den ikke lykkes, og dermed tro at østens filosofier er svaret. I Asia føler de nok det samme om den eksotiske vestlige medisinen.

Muskat

PS: Hadde påstanden din stått noen flere hakk til høyre på skalaen hadde den kanskje vært mindre provoserende, men mye mer utfordrende!

Tusen takk, Lise og Muskat for en veldig spennende og interessant tråd.

Flotte vinklinger fra dere begge, god næring til egne tanker og "filosoferinger".

Takk for at dere tar dere tid.:klem:

Enig her! Tror faktisk de fleste har et såpass anstrengt og angstfyllt forhold til begrepet angst at de går lenge-lenge med symptomene og uroen før de innser utfordringen. Og da er jo gjerne også utfordringene større og veien tilbake til balanse mye lenger.....

Jeg mener at årsaken til oksygenmangel er at vi ikke puster optimalt. Vi puster bare øverst i lungene - se rundt deg på folk; alle har mager som er helt i ro selv om de tilsynelatende er i live og burde puste.

Så kan man selvfølgelig for eksempel si; jammen grunnen til at jeg ikke puster riktig er at jeg er så anspent. Men jeg tror det er omvent. Jeg tror at man ved å puste dårlig over lang tid blir anspent. Og jeg tror at man ved å puste dårlig forsterker smerter, og jeg tror at man ved å puste dårlig kan forlenge et angstanfall, og jeg mener at man ved å hyperventilere under angstanfall ikke får nok oksygen - fordi man egentlig bare gisper etter pusten.

Eksempel: Jeg går mye til behandling pga. kroniske smerter (ja - jeg puster ALTFOR dårlig :ja: - men jobber med saken). Hvis jeg fokuserer på pust og magen min når jeg f.eks. får massasje - opplever jeg at smerten er mindre, behandlingen gjør bedre, terapeuten får bedre resultater - og jeg har tilogmed prestert å sovne under Shape-massasje (hadde fullt fokus på pust hele tiden - la hånden på magen når det ble vanskelig for å finne igjen fokuset).

:ja:

Dette tror jeg på. At det hjalp deg altså. Syns jo jordmora kunne ordlagt seg litt annerledes.... Kunne for eksempel oppfordret deg til å fokusere på dype pust og hjulpet deg med det også - fordi det er det beste for både mor og barn :ja:

En annen ting med dette med å puste med magen - og hvorfor så mange ikke gjør det; det er jo forferdelig vanskelig å opprettholde en flat og ubevegelig mage samtidig som man skal puste riktig - og så lenge kroppsidealet er flat mage/innovermage tripper det nok mange kvinner rundt i verden og holder inn magen..... (og ut med puppa og ut med rompa :geip: )

Jaja.

Hva med meg som er opplært til å puste riktig? Jeg har sunget i kor og spilt i korps i 20 år, og når du spiller et instrument er du pokka nødt til å puste riktig, ellers forgår du. Jordmora under siste fødsel var dødelig imponert over pustinga mi, og den gode pusterytmen min er nok årsaken til at jeg ikke trengte smertelindring av noe slag. Min mage er dissende og valkete uansett, så jeg trenger ikke bekymre meg over utovermage når jeg puster med magen. Og store deler av hverdagen min går med til å forsikre meg om at andre puster riktig, så jeg tør påstå at jeg puster med magen stort sett hele tiden. Derfor tror jeg at mitt vonde kne kommer av at det må tåle belastningen av så mange kilo, ikke fordi det mangler oksygen.

:eek: Har du prøvd? Klarer ikke jeg.....:D Ikke noe å trakte etter heller skjønner jeg.:p

Her var det kommet mange og lange svar siden sist jeg var med! :eek:

Jeg formulerte meg dårlig i mitt siste innlegg :rolleyes: for omtrent tusen år siden ;) - der jeg svarte på muskat's innlegg. Jeg mente ikke at muskat ville vinne :eek: eller at vi skulle spøke bort alvorlige temaer :( eller at vi ikke skal få si vår mening! (Hadde bl.a. elian's krangling på nm i minne m.m. - gidder ikke forklare nå)
Muskat - jeg vil gjerne høre meningen din uansett hva den er altså! Du er klok og vel verdt å høre på og et positivt innslag her inne! :) :klem: :blomster: Unnskyld hvis jeg virket sur/negativ/ekkel muskat! :)

Når det gjelder pusting og oksygenmangel og fødsel, er jeg enig at å få nok oksygen er viktig. Men ikke å puste dypt hele tiden. Jeg pustet ikke dypt i det hele tatt i løpet av riene under noen av fødslene mine tja, det var vel barna som ble født og ikke jeg). Jeg brukte en metode av en gammel fransk fødselslege som het Pierre Velay (tror jeg) som går ut på å puste lett bikkjepusting akkurat mens riene pågår. Og deretter dyp og rolig pusting innimellom. Når man puster dypt, utvider mellomgulvet seg og kommer i direkte kontakt med øverste del av livmoren - det er det som blir så veldig smertefullt. Vel, dårlig forklart,men jeg har igjen lånt bort denne gullgruven av en bok. ;)
I hvert fall - jeg fikk på slutten av fødselen ufrivillig prøve å ikke puste på denne måten, og da fikk jeg virkelig kjenne hvordan riene føltes ved å puste på vanlig måte. Huttemegtu! Andre fødsel gikk på et par timer og var meget intens, men her pustet jeg Fødsel-uten-smerte-pust hele tiden - og det gikk kjempegreit!

Gjennom Pilates skal man IKKE puste med magen. Man skal alltid trekke navelen dypt inn og oppover i bukhulen. Og - man skal puste dypt med nederste del av lungene - ved å utvide lungene utover og bakover. For min del synes jeg det virker som om jeg får like mye luft ved denne metoden som når jeg slipper magen utover i vanlig bløt form.
Noen andre som har prøvd? Lise? Håper ikke jeg tok fra deg Pilates-lysten nå fedonisten! :p .

*marianne tenker på pust og prøver å puste*

Påstand
 

Alle følelser er enten frykt eller kjærlighet. :rolleyes:

Når det gjelder pusting er det mye dumt man kan gjøre. Det verste er å henge seg opp i hvordan man puster. Da blir man garantert anspent... etter en stund i alle fall. Det er mange østlige filosofier som lærer deg hvordan du skal puste, men det beste er å trene seg opp til ikke å måtte tenkte over hvordan man puster. Jeg har drevet med Qigong en stund, og det er vel og bra det, men jeg endte opp med å måtte modifisere pustingen litt, fordi det rett og slett ikke er noe lurt å kontrollere pusten på den måten.

Jeg opplever også at jeg puster bedre når jeg puster med ryggen enn med magen. Det er mye tyngre fordi jeg må bevege mellomgulvsmuskelen, men jeg får en bedre effekt av pustingen :)

Poenget er at du ikke skal GJØRE det, du skal tenke det.:snill:

Men vi trenger faktisk å lære kroppen nye vaner. Spesiellt pusting. For vi overlever jo selv om mellomgulvsmuskelen står spent som en streng... :rolleyes:

Nå tenkte jeg helt spesifikt jeg altså. Jeg er jo sanglærer og ser at elevene mine først må få litt mer fokus på pusting med magen. De må først finne ut at de faktisk kan puste med noe annet enn skuldrene og må være veldig aktive i pustinga. Etterhvert kan de gå over til å bare tenke at de skal unngå å heve skuldrene så mye, og da flytter pustinga seg automatisk nedover. UTEN å bruke magemusklene aktivt. De får fabelaktig støtte for stemmen, takler å synge mye sterkere og mye svakere, og blir mer utholdende.

Men det kan være slitsomt å rydde plass til all den luften nedover ;) Spesiellt i ryggen. Har liksom nok plass framme ... :o

OK ,og takk for svar. Skal passe på at jeg ikke stenger helt igjen trekken:-)

Ryggen
 

Det er riktig at det er viktig å puste "med ryggen". Det er kanskje mer lungevolum på baksiden enn framsiden. Et triks er å sette seg på en stol og bøye overkroppen ned mellom beina og så puste. Da trener du "rygg-pusten". Det finnes enkle og effektive metoder for å utvikle mellomgulvet. Sjekk ut www.breathing.com

Her er faktisk Pilates veldig godt! Som tidligere messingblåser er jeg veldig bevisst på pusten, så det var med stor glede jeg oppdaget av begge bøkene jeg har om det legger stor vekt på å puste på ulike måter, med ulike deler av kroppen når du gjør ulike øvelser.

Muskat

Kanskje det hadde vært lettere om moten hadde vært med litt ledigere klær,og ikke disse stramme toppene folk bruker nå:)

jeg lærte tidlig dette med å puste med magen. sannsynligvis fordi det er lettere å forklare for små trompetister det å puste med magen fremfor ryggen ;) selvom jeg personlig syntes hele dette puste med magen greiene ble litt ekkelt... mye raping og sånt :p ;)

men iallefall. når jeg puster med magen, så er det egentlig like mye brystkassen som beveger seg utover, som magen, og når jeg "setter til støtten" så går det inn igjen... og jeg komprimerer luften på en måte??? det føles iallefall sånn...

etterhvert lærte jeg også å puste med skuldre og rygg og alt som er.. særlig som ikke så veldig høy jente... :rolleyes: tross alt litt begrenset hvor mye luft jeg kan få inn iforhold til en kar på 2 meter, hvis jeg bare skulle utvidet forover...!

hm.. tror kanskje jeg plutselig beveget meg litt utenfor tema... husker ikke engang hva poenget mitt var :p
ble litt revet med av all pustepratingen...

jaja...

Det har vært veldig mye snakk om å puste riktig her,og her finnes fagfolk og så vidt meg bekjent.
Da er det store spørsmålet?
Kan jeg gi noen gode råd til ei som hyperventilerer,og har gjort det i 14 dager nå. Utenom å puste i pose da.
Lurer på om yoga kan være en ide? Mye pusteteknikk der?

er det hyperventilering pga angst...?
jeg tenker at det kanskje kan være en ide og gå en rask tur. eller gå i oppoverbakke i såpass tempo at man blir anpusten?

jeg er ikke ekspert, men jeg jeg tenker som så at om vedkommende påfører seg noe som minner om hyperventilering...? i trygge omgivelser. og merker at hun kan kontrollere det, så kanskje det hjelper?

eh, noen som skjønte den?

altså man kan få positive opplevelser med det å bli anpusten, og dermed kanskje det fjerner hyperventileringen...???

noen som har noen kommentarer på det?

Jeg skjønnte den Aline :snill:

Det som virker når anfallet er der er å slappe av og konsentrere om å puste med mellomgulvsmuskelen. Ikke alltid like lett, men da går det over. ;)

ja, burde kanskje legge til at jeg ikke mente at man skulle ut å løpe mens man hyperventilerte... ;) :)

Vet ikke helt om dere forstår??? Men mulig hjelpen er bra nok.
Men denne hyperventileringen er ikke noe hun merker selv,hun puster noemalt og er rolig til sinns.
Kanskje det hadde hjulpet å gå ut å løpe som du sier.

Stussa veldig da de etter ørten undersøkelser kom til den konklusjonen,men vi var veldig letta da,fordi vi visste at hun hadde høyt kolestrol(veldig høyt) men såpass ung at hun ikke har fått medisin. Så vi var jo redd for noe hjertegreier. Får håpe gubben kommer hjem snart og blir hjemme en stund så får det nok roa seg.
Hmm disse to har vel vært sammen siden 14-15 års alder og nå er de 35-36 klapp klapp:_plystre: