Sv: Sprekk, ikke sprekk?
 

Baconkrisp med holiday-dip, eller babb i boks (hva skal man nå med den kjipe tørre pitaen? De gangene jeg er så fyllesyk at jeg synker ned på kebabnivå spør jeg alltid om å bare få den i en boks, med alt på uten mais) er finfin fyllesykemat uten voldsomme kvaler. Og lettcolabrus for de som liker den slags.

Sv: Sprekk, ikke sprekk?
 

Ja, fryktelig glad i agurk med holiday-dip jeg da, det er digg :D

Ellers så er vi så "heldige" at en av bestekompisene til samboeren eier en kebabsjappe, så sikkert oftere enn vi har godt av så tar vi oss en "lavkarbo-spesial", altså kebabmiddag uten fritten, pita og mais.
Han er blitt ganske dreven på den etterhvert, han kompisen... :o

Sv: Sprekk, ikke sprekk?
 

Jeg "sprekker" ikke :D Jeg har et LCHF kosthold som gjør meg godt, og gjør meg glad.

I det kostholdet er det rom for f.eks vin (bare av og til, for alkohol er ikke kroppen min glad i). Eller litt mørk sjokolade (nesten hver dag, faktisk).

Noen ganger velger jeg å avvike fra kostholdet mitt av praktiske eller sosiale årsaker. Da skal det være verdt det, enten sosialt eller pga smaksopplevelsen. Da snakker jeg f.eks ETT måltid, en spesiell kveld, middag på et fancy sted. Evt mammas komler en gang i året eller så... Eller praktiske justeringer i kosten pga en helg i lavvo på fjellet (havregryn og tørrmelk lettere å bære enn biff med grønnsaker). Da legger jeg meg på en linje så nært optimalt som jeg kan komme i den situasjonen (Nannahs knekkebrød i fjellsekken i stedet for brød). Eller den sjeldne gangen jeg gir blaffen og lar mageknip være mageknip og spiser til jeg nesten sprekker (ref igjen mammas komler...)

Ellers har jeg det for bra på dette kostholdet til å dytte i meg en bøtte smågodt, selv om det er syndig digg et kort øyeblikk...

Jeg slanker meg ikke, da. Bare nyter å ha stabilt blodsukker og rolig mage.

Klem, Sprettball.

Sv: Sprekk, ikke sprekk?
 

Signerer denne! :))