Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Jeg lager somregel noe å tar med. Lille julaften ble vi bedt på grøt,spekemat og saft. Jeg hadde med fløtegrøt/fløyelsgrøt/smørgrøt og egen saft, men forsynte meg av spekemat. På julaften så hadde jeg med delfiakake der jeg hadde laget kjeks, gele og marsipan lavkarbo som jeg hadde inni kaken. Jeg pleier ofte å ha med meg noe, å når jeg gjør det så spiser de andre det også, å jeg får alltid skryt for at det er godt. Når jeg da ikke tar med meg noe så får jeg ikke noe særlig kommentarer da heller. De vet jeg ikke tåler sukker, mel, gjær, ++++ i det hele tatt å de har sett meg bli dårlig. Det at jeg blir syk av det gjør det jo lettere for dem å forstå. Men når jeg er i selskaper der de ikke vet det så sier jeg at jeg ikke er suten å at jeg da ikke har lyst på noe.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Da sier man at Statens råd for diabetikere er basert på at man skal leve så "normalt" som mulig og samtidig bruke medisiner for å regulere blodsukkeret, mens du heller vil prøve å spise deg frisk uten medisiner ;) Det bruker å fungere ganske bra.

Det kan være en vanskelig situasjon dette her, spesielt når man har folk rundt seg som faktisk støtter deg og prøver å tilpasse det som blir servert, men så blir det galt likevel fordi de mangler kunnskapen. Svigermora mi er typisk sånn - kjøper diabeteskaker og diabetesis og står i. I det tilfellet har jeg gjort det enkelt og nærmest gitt henne en enkel liste (Kok ekstra grønnsaker til middagen eller lag en salat til og sleng noen naturelle nøtter oppi en skål til kaffen). Det kommer fortsatt en og annen diabeteskake og litt sånn på bordet, men da har jeg jo sagt fra tidligere og opptil flere ganger, så da har jeg ikke dårlig samvittighet for å stå over.

Når de gjelder alle de andre som ikke respekterer matvalget ditt eller syns du er uhøflig får man velge om man skal ta litt for syns skyld eller om man skal si nei takk. Og om verten skulle bli fornærmet er det bare p drite i det - de kommer over det også :p Jeg har blitt mye flinkere på å si nei, spesielt etter at jeg kunne begynne å dra diabeteskortet uten å føle at jeg lyver, men jeg syns fortsatt det er litt ekkelt dersom det er mennesker som jeg ikke kjenner noe særlig og ender noen ganger opp med å spise litt :o

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Så man kan ikke takle høflig nei, men man kan lyve til sine kjære? Jeg er faktisk ganske sjokkert.

Jeg tror, uten at jeg vet, at svigers faktisk foretrekker en ærlig svigerdatter framfor ei som lyver på seg sykdommer og sympati. Man bør vel heller gro noen baller, slik at man klarer være ærlig å si nei. Eventuelt bare spise den maten man blir servert. Å lyve er et lavmål jeg aldri kommer til å synes er greit.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Det er da ikke uhøflig å si nei takk til mat? Jeg kan ikke engang forstå hvorfor vertskapet skal ha en gyldig grunn. Hva man putter i munnen må da være en privatsak.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

For å presisere (siden jeg tror Peppa Gris sikter til meg), så har jeg ikke løyet om at jeg har diabetes til min svigermor - Jeg har diabetes (eller, for å være hundre prosent korrekt, jeg er kraftig insulinresistens med en 2-timers verdi bare 0.1 fra diabetes, men det er litt enklere å si at jeg har diabetes enn å forklare akkurat den der), og jeg syns heller ikke at det er greit å lyve for sine nærmeste bare for å slippe ubehaget med å si høflig nei. Det blir for dumt, syns jeg.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Neida, var flere som foreslo å lyve.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

hva er karboinnholdet i en kamel i dag? :D

Før i tida, dvs på åtti og tidlig nittitall, da var det helt vanlig at diabetikere haddde med seg egne kaker f.eks når de skulle i selskap, møter eller annet. Jeg jobba på bakeriutsalg på nittitallet, og da hadde vi stadig bestillinger fra diabetikere på poser med diakaker som de kunne ha i fryseren og ta med seg når de skulle bort. Nå var det nok hvetemel i de, men prinsippet er jo det samme. Tror ingen så rart på de om de haddde med seg det, heller tvert i mot!

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Problemet er vel at det er sosialt akseptert at man må ha med seg spesialmat om man har en diagnose som diabetes, cøliaki el.l., mens dersom man "bare" er overvektig (som for oss er en sykdom!) eller blir dårlig av hvetemel, sukker eller stivelse så er det liksom ikke så akseptert.
Det er akkurat som med røyking, jeg kjenner at det irriterer meg de gangene jeg er på besøk der det røykes inne (heldigvis færre og færre steder!), og så blir det spurt: "Er det noen som er allergiske mot røyk her?" Og hvis ingen svarer ja så er det fritt fram for å røyke inne...:( Nei, jeg er ikke allergisk i den forstand at jeg får utslett eller pusteproblemer, men kroppen min og jeg liker/tåler det ikke! Skal jeg da være nødt til å sitte og ta det inn hele kvelden?:mad:

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Jeg sier nei takk. Å gi etter for andre er feigt.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Du får et triveleg lag med familie eller venner til å høres ut som rene krigen.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Tilsvarer en neve druer om man spiser den medhårs! :p

I det drøye halvåret jeg gikk på strikt candida-/eliminasjonsdiett tok jeg alltid med meg mat når jeg skulle bort. Men en a4-side med matvarer på utelatelseslista så var det eneste utvei.
Og så er jeg vel så ... sær at jeg tenker at folk får sette mer pris på at jeg kommer, enn at jeg spiser ... ? :o

Veldig ofte serverer folk ferdigmat og da må jeg uansett lese på eska og det er definitivt ikke særlig høflig. :D

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Dagens gullkorn!!!!!!!!!!

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Bare for og ha sagt det, den ene gangen jeg løy var i delikatessbutikken:) Jeg gadd bare ikke begynne og forklare! :rolleyes:

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Det er da ikke Yrla som får det til å høres ut som rene krigen, det er da virkelig de som svikter både familie og hjem om de ikke spiser den hjemmelagde kaka. Det høres jo ut som enkelte kommer til å bli kuttet fra testamentet om de ikke spiser noen skjeer is.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Jeg har sikkert en veeeldig forståelsesfull familie.. Og venner.. Og ja, egentlig alt jeg har truffet av mennesker må ha vært veldig forståelsesfulle. Har aldri vært noe problem å bare si: "Nei takk, jeg prøver å ikke spise så mye karbohydrater." Ingen som har sagt noe på det.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Men å være vegetarianer er helt OK.... Eller muslim og spise Halal... Det siste blir jo respektert i skoler og barnehager (apropos en annen diskusjon her inne)...

Bare en digresjon, nei, jeg sier rett ut at jeg spiser streng lavkarbo, kan godt si at jeg er sær også, så slipper folk å tenke det. Så tar jeg med eller spiser i forkant. Jeg kan fint si at jeg blir syk, forklarer ikke før jeg blir spurt, men det er da heller ikke en løgn.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Eg får masse himlande øyne for mitt kosthold, men eg spiser ingenting eg ikkje vil spise av den grunn ;)
Blir eg invitert i selskap tilbyr eg meg å ta med ei kake eller en dessert,
og eg ser ikkje anna enn at det forsvinner:)
Eg har valgt å leve med dette kostholdet og spiser ikkje mat (spesielt ikkje sukkerholdig mat) for å tilfredsstille andres behov!!!!!
Vil eg spise ett pizzastykke av egen lyst er det greit, men ikkje fordi andre vil det.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Sikkert forskjell på ulike miljøer. Blir jeg invitert bort er det på middag, der desserten like gjerne er ost og potet/ris/loff er en så uviktig del av måltidet at ingen bryr seg om man dropper det.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Må innrømme at kakeslabberas forbinder jeg med gamle damer.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Med fare for å kuppe tråden, så er det jo utrolig at det i 2012 er allment akseptert å spise mat i henhold til overtro (som Kosher og halal) og ikke etter vitenskap/fakta. Jeg var inne på et flyselskap der jeg kunne velge mellom sikkert ti forskjellige måltidsformer (vegan-religion-lav salt-lav kalori, allergimat osv), men LCHF fantes ikke.
Har ikke sett den andre diskjusjonen her inne (hvis det ikke er den som går på lavkarbo i barnehagen da??)

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Når invitasjonen kommer fra svigermor, så er vel saken klar?:p

Forrsten så er det fortsatt mange av oss "yngre" som har adoptert kaffeslaberasskikken;)
Min omgangskrets har i allefall den skikken selv om vi ikke er gamle damer helt enda. Men for min del er det ikke venner som er probemet. De kan snakkes med og forklares for. Gamle damer, som du sier, blir lei seg, fornærmet, fortvilet og desperate etter å klare å servere noe man kan spise fordi husmoren "måles" etter hvor fornøyde gjestene er. Det er prestige å ha fornøyde gjester. Og det er i noen kretser nesten uhørt å ikke "like" det man får servert....

Jeg tror det er en gedigen generasjonskløft her som noen av oss sliter mer med enn andre:(

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

Hehe, det tror jeg også, frk. Marge.

Sv: Sosialt avgrensande ...
 

På store arbeidplasser er det vel ofte kake pga av noen har bursdag? Vet ikke, er hjemmearbeidende forfatter:)
Mn ja, jeg har aldri invitert til kakeselskap for venninner. Mn jeg var litt av en snop-lager da jeg var 14 år, sammen med mine venninner den gangen.

Sv: Sosialt avgrensande ...