Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Det ble jo oppklart lengere opp.

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Nå har jeg redigert innlegget slik jeg tror trådstarter tenkte. Håper det ble rett Marella! :love:

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Jeg synes sånne diskusjoner er viktig, jeg. Ikke fordi at følelser er riktige eller gale, men fordi det kan være greit å tenke igjennom hva det er man føler og hvorfor... Og gjennom å åpent diskutere - uten pekefingre - så kan man se hva andre tenker om samme forhold?

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Enig :ja:

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Huff da. Jeg prater alltid om ting som feiler meg, men er vel ikke verre enn andre. Tenker ikke på at jeg skal få sympati eller noe, men det er bare helt naturlig. Hmf.. jeg skulle sikkert heller holdt munn, slik at ingen ble deppa av å høre på meg. huff ja... ikke så lett å være menneske.

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Har du lest hele? Det er jo absolutt ikke det jeg ønsker!

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Man vurderer jo selskapet sitt etter skjønn!


Sånn generelt, skal vi ikke kunne ta for gitt at menneskene vi bryr oss om, og som bryr seg om oss, ønsker å vite hvordan vi har det? Selvfølgelig finnes det en balansegang, men ingen som bryr seg om noen synes det er spesielt kult når vedkommende bestemmer seg for å lide i stillhet heller enn å gjøre seg mottagelig for sympati og støtte, og evt hjelp der hvor det er mulig.


Det liker jeg å tro, i alle fall. :cool:

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Nydelig skrevet og godt reflektert!! :klem: har "alltid" likt deg :)

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Ja, min mor sier faktisk at jeg bør ikke ordne meg så fin, for da vil ikke folk forstå. Det var det jeg gjorde før... Gikk som en dass og la på meg mer og mer! Men no more! Håper jeg...

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Godt skrevet! Høres ut som om du har tatt noen kloke valg!!

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Og jeg kjenner mer igjen i dette! Og du hadde helt rett i din renskriving lengre oppe her ;) :klem:

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg, med andre ord! :)

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Enig! Takk!! :)

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Hei Dilly! Leste du bare første innlegg? Hva mener du med Huff da? Jeg var ikke ute etter de (dvs også meg) som prater om sykdom...

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Synes du skal prøve og være den beste utgaven av deg selv, kutt ut de "vennene" som "tapper" deg, ta vare på de som støtter og vet om dine plager:ja: Du er jo en vakker kvinne, vær stolt av den du er:klem:

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Tusen takk, du er alltid så god du!! Og nå vet jeg at du både er vakker inni deg og bakfra ;) (for de som ikke vet det, så har jeg kun sett bilde av ryggen...)

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

:lol:

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

For min egen del så må jeg si at det jeg hater mest av alt her i verden er leger og andre arrogante vesener som nærmest klapper meg på hodet og forteller hvor imponert de er over måten jeg takler haugen med sykdommer. Og så er de liksom ferdige med meg.

Jeg er ikke lenger frisk, det er fakta. Jeg blir ikke bedre om jeg ikke tenker på sykdommene, fordi jeg må leve med dem og behandle dem hver dag resten av livet mitt og jeg må godta at mange av de tingene som var meg i "gamle dager" er historie.
Jeg prater aldri med fremmede eller bare bekjente om helse og sykdom, men det gjør av og til utrolig godt og prate med noen som selv vet hvordan det er og ikke lenger være supermenneske.
For meg er det utrolig viktig og av og til prate om helsesvikten fordi det får meg til og sette ting litt bedre i perspektiv.
Men vi er jo alle forskjellige og takler ting på ulik måte.

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Etter mange år "ensomhet" med en diagnose der venner og familie ikke helt forstår hvordan du har det, var det en befrielse å møte en gruppe mennesker som led av det samme som meg. For å si det sånn så var det rimelig tårevått de første dagene. Endelig møtte jeg forståelse og fikk aksept for den jeg var. Det har vært spesielt godt bli kjent med mennesker som vet hvordan det er å være meg på dårlige dager, når en er så sliten at fustrasjonen og sinne går utover sine nærmeste. Og hvordan det er å takle den dårlige samvittigheten etterpå.

Det er vanskelig for andre å settes seg inn i noe man ikke vet noe om, og jeg skal inrømme at jeg kanskje ikke er flink nok til å se de som sliter med andre ting enn det jeg gjør.

Jeg var en av dem som alltid smilte å sa at alt var bare bra når noen spurte. Ikke rart dem satte spørsmålstegn med at jeg var sykemeldt. Nå har jeg begynt å bli ærlig når noen spør, hvordan det går. Og siden det alltid er forventet at svaret da er "bare bra, takk" så er det til tider festlig å se ansiktsuttrykkene når jeg svarer "bare rævva" :p..knis.. :D

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Ja, jeg skjønner hva du mener. Til syvende og sist er vi alene om det... Føler jeg iallefall. Men det er viktig å ha folk i livet sitt som heier på at vi skal ha det bra!! Og som er der de dagene som ikke er så gode.

Jeg har akkurat snakket med min gode søster i telefonen. Hun er en person som har stor fortsåelse. Det er det eneste jeg ønsker. Å bli trodd og forstått. Værste jeg vet er jeg føler at noen ikke tror at det er reelt. Selv om jeg har det svart på hvitt på papiret hva som feiler meg.

Nei, jeg har bestemt meg nå. Jeg skal kutte ned tiden med folk som trykker meg ned. Jeg skal fokusere på de som gir meg noe. Og som jeg selvfølgelig også gir noe til! Vi mennesker må heie på hverandre! Ikke trykke hverandre ned! Vi må bli de beste utgavene vi kan av oss selv.

Peace and love, hehe ;)

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

hehe... Ja, må være litt befriende å si det som det er av og til! Bare rævva!! hehe...

Godt at du fikk dele med likesinnende! Det gjør så godt å ble forstått!!




Ønsker deg og de andre flotte menneskene her en herlig dag videre!!! :)
Og ps, fikk en tanke i dag. Så på programmet av Northug i går. Han har et helt team av folk som heier på han, som er der for han og bygger han opp slik at han kan bli så god som han kan bli! Tenk om vi alle hadde et sånt team!! Selvfølgelig så må Northug gjøre jobben selv, ingen kan gjøre det for han, men det må gjøre veldig godt å ha det teamet rundt seg. :)

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Jeg har faktisk stor forståelse for ts sin tankegang jeg,
det er vanskelig å være usynlig/kronisk syk og å kunne snakke med folk om det, ikke minst å få forståelse for det :ja:

Etter mange år "som usynlig syk" har jeg mistet,
eller selv skjøvet bort nesten hele min omgangskrets jeg,
først og fremst fordi jeg ikke klarte å være sosial i mange mange år,
og ikke minst, den der følelsen....ja men...er du så syk da, du ser jo så frisk og fin ut, eller, ja men du må jo ha deg ut å trene deg frisk igjen teorien som de aller fleste ubevisst har, og tror er den hele og fulle sannhet for alle og enhver :o

Jeg har alltid tatt på meg maska, stramma meg opp, og vist den hyggeligste
siden av meg selv utad, både til venner, familie og kolleger, ja til og med lege og NAV, så da er jeg selv årsaken til at de ikke forstår den hele og fulle sannhet,
men jeg har tenkt som du, jeg kan ikke gnåle om denne sykdommen og egen helse hele tiden, de blir da sikkert drita lei.
Og prøvd å gjøre ting jeg kan, og bli bra i noe,
uten å klage og syte,
men det ende jo også i at de forstår enda mindre av at jeg er syk :cool:

Ja ja...men litt artig å kunne diskutere seg imellom her inne da,
og jeg må bare få skryte av dette forumet igjen og igjen,
for jeg tror det har berga livet mitt mer enn en gang,
ihvertfall humøret, for her inne kan en skrive om det en føler,
og den som føler for det kan svare, ingen må svare,
og du kan få et spark i ræva, det trengs det også innimellom,
men det aller viktigste er forståelse, sympati og oppmuntring,
det trenger vi alle innimellom, selv om vi er helt friske også;)

Og jeg kan med hånden på hjertet si:

Jeg er drita lei av sykdomsprat innimellom selv jeg,
spesielt de som kanskje ikke har prøvd så jæskla mye selv,
men kanskje fikk influensa nå,
det stod det jo om i hytt og gevær ,
og alle som bar seg, og fortalte hvor syke de var,
og som slett ikke hadde tid til dette, for de hadde jo faktisk et liv de skulle leve og en jobb som skulle gjøre også de :cool:

Noen ganger kan det lønne seg å tenke seg om,
for sykdom spør ikke om det passer, eller om du har tid til å bli syk,
og livet og jobben en gjør, ja det går videre uansett, ingen er så heldig å få lov å være helt uunnværlig dessverre, livet går videre til og med ved dødsfall,
så....det hender sånne kommentarer byr meg litt imot.

For hvem er det som velger å bli syk da, ja jeg bare spør?

Men nå kom jeg helt ut av kurs her,
blir man engasjert, ja så kommer det ramlende :o

Men jeg vil bare si jeg forstod trådstarter,
og også dere andre.

Og så vil jeg også si, det er forskjell på sykdomsprat og sykdomspjatt ;)
Å prøve å forklare andre hvordan man har det, er en menneskerett,
men beklageligvis er det ingen menneskerett å alltid bli forstått på rette viset, og det er trist, for det kommer som regel en dag til alle :ja:

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Anbefaler deg å lese hele tråden om igjen.

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Jeg synes det er lett å snakke om sykdommer som kommer og går, sånn som alle kan få. Hvis jeg har fått en infuensa eller har falt og slått meg er det enkelt og greit å snakke om. Enkelt og greit å hente inn litt sympatii.

For meg er det de kroniske smertene det er vanskelig å snakke om. Jeg regner liksom med at folk blir lei av meg hvis jeg klager for mye. Jeg har en mor som var psykisk litt skrøpelig, med migrene. Jeg var utrolig lei og oppgitt av å høre på og ta hensyn til hennes syting. Min egen migrene snakker jeg nesten ikke om. Jeg har sikkert gått for langt til den motsatte ytterligheten.

Jeg synes egentlig det er et viktig tema å snakke om. Det gjør godt med litt sympati, men det er liksom ikke verd det hvis jeg risikerer at folk blir lei av meg.

Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
 

Jeg tror det dere oppfatter som manglende forståelse ofte kan være det motsatte, et ønske om å selv bli forstått. Det finnes veldig mange i dagens samfunn som er fryktelig, fryktelig slitne, men som av pliktfølelse eller andre grunner ikke kan eller vil ta tak i det. Som går på jobb med smerter, eller etter dagevis uten søvn og som innvendig skriker etter noen som kan se dem, gi dem lov til å føle som de gjør. De har jo ikke denne "godkjennelsen" som en sykemelding gir til å faktisk si at i dag har jeg en dårlig dag, i dag har jeg behov for fred/søvn/hjelp. Så man biter tenna sammen og går på til man stuper (det er helt vanlig i min bransje, har sett folk dø over pulten sin. Og misforstå meg rett, jeg mener ikke man skal gjøre det, men det skjer!) og da er det ikke lett å bare legge seg nedpå.... Og å høre en kronisk syk klage over å ikke komme ut av senga hele dagen kan virke ganske så urettferdig når det er det eneste man drømmer om selv. Og så tør man jo ikke snakke om det heller, siden man liksom skal ha det så mye bedre så lenge man er "frisk" (hvertfall på papiret. Er ikke så mange år siden en undersøkelse sa at nesten 40% av alle norske arbeidstakere gikk på jobb med daglige smerter).