![]() |
Sv: Tøffe tak - ungdom og rus
Skjønner hva du mener Carisma, og vi har faktisk prøvd det da vi hadde MST.
Ingen penger, ikke kjøring eller henting, ikke tilgang til data, ikke mobil osv. Resultatet var gjeld til kompiser, tyvkobling på nettet, kom ikke hjem, veldig dårlig stemning hjemme og i det hele tatt enda vanskelig å få til et samarbeid. I dag er ikke situasjonen ang skole osv bedre, men vi kan iallefall kommunisere, og ha et tålig greit hjemmemiljø. Vi snakker mye mer sammen, og han åpner seg mer og forteller hvordan han har det. Når barnet er mer enn 15 år kan du ikke lenger bruke tvang, men er helt avhengig av et tålig samarbeid for i det hele tatt å få barnet med på noen tiltak. Han måtte feks samtykke til at vi hadde MST. Hadde han ikke skrevet under på det, så hadde vi heller ikke fått det. |
Sv: Tøffe tak - ungdom og rus
Sendt deg en mail
|
Sv: Tøffe tak - ungdom og rus
Sitat:
Nå har jenta en lærlingeplass hos en større, og velkjent restaurant som konditor. (Hun er knallflink!) Og jeg har inntrykk fra mora at det har ordnet seg helt. |
Sv: Tøffe tak - ungdom og rus
Vil gi deg en klem! :klem:
Har sett mange venner gå igjennom det samme som sønnen din i oppveksten. De fleste kom ut på den andre siden, etter en stund, heldigvis. Å komme helt bort fra det vante miljøet sitt og få en slags nullstilling er veldig lurt! Folkehøgskole, og gjerne en litt barsk linje, kan være kjempefint! Men vær aktiv med å finne skoler og linjer, ikke forvent masse engasjement fra ham. Og når dere har funnet et par alternativer kan han velge mellom dem. Ungdom prøver å slite seg bort fra disiplin, og foreldre tror ofte de gjør rett i å slippe tøylene litt. Min erfaring er at ungdom i den alderen trenger mer kustus enn yngre barn, men de må få ansvar i tillegg. Lykke til! |
Sv: Tøffe tak - ungdom og rus
Stoor klem til deg! Det blir en tøff kamp, du vil føle deg håpløs og rådvill..men gi ikke opp, for sammen klarer dere det.
For det første: vær streng. Si i fra om at hvis han fortsetter med å ruse seg, er han ikke velkommen hjem. Man kan ikke begynne å klatre oppover, før man føler at man har møtt bunnen. Sånn var det for meg ihvertfall, og selv om alle er forskjellige, så er det kanskje verdt et forsøk? Ev. får du ta han med på tur til Mumbai eller New Delhi, besøke slummen, hiv/aids-sentre og skoler for hjemløse.. :P Høres kanskje lettvint ut, men skal love deg at han får andre ting å tenke på etter det. Det forandret livet mitt, og ga meg et helt nytt perspektiv på livet.. Har ikke hatt tilbakefall i det hele tatt, nesten ikke tenkt på dop engang, etter at jeg bestemte meg for å studere utviklingsstudier og engasjere meg i humanitære prosjekter! |
Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 02:16. |
Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2025, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no