Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Ikke at du ikke har noe å være trist, lei og sint for Maritstenpåsten. Her har det gått for langt, når det får utvikle seg til forelskelse osv. Det går an å styre seg, til en viss grad, når det gjelder sånt. Det burde han ha klart.

Håper dere får hjelp fort, sånn at dere kan finne ut om dette er noe dere kan jobbe dere igjennom, eller om det er best at dere fortsetter hver for dere. Det tar laaaang tid å bygge opp tillitt igjen, etter et slikt svik. Det er noe man virkelig må være villig til å jobbe med. Men det er ikke umulig.

Av og til er det ikke verdt det, men.. Skal man prøve, og si at da har man i det minste prøvd, eller skal man la det være. Kanskje man vil angre og alltid tenke "hva om", eller kanskje man går videre og finner noe som viser seg å være mye bedre.

Du fortjener i hvert fall bedre enn dette. Han ser jo ut til å, selv om han er lei seg for det, avskrive seg det meste av ansvar, for at han har følt som han har. Føles sikkert reellt for han, men..

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Selvfølgelig hadde jeg ikke gjort det og det var derfor jeg skrev at jeg var "ganske enig" med Kanutten og ikke "helt enig". :) Det er da ikke så uvanlig å "skjerpe apetitten ute og spise hjemme" for å kalle det det.

Men jeg synes mannen til trådstarter er i drygeste laget ute å kjøre altså - om min mann hadde lagt ut om en kollegas flotte pupper hadde jeg virkelig begynt å lure på både det ene og det andre og følt meg både såret og sint. Med rette.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Helt enig.:)

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Mhmmm! Jeg lar meg sjokkere litt bare av hvordan kollegaer snakker på jobben jeg, når de er godt gift og vel så det. Konkurranser om hvem som har de peneste (kvinnelige) kundene, hvor bra "rack" det er på den og den osv. Og at menn lar seg sjarmere av litt oppmerksomhet er jo ingen hemmelighet dessverre. Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste mann som ikke har trodd frisøren sin var keen. "Hun gnukket seg jo innpå meg!". :rulleøyne: (Vel, hvordan skulle hun ellers få gjort jobben sin?... )

Men, jeg har ikke helt forstått om den kvinnelige kollegaen ble smigret av oppmerksomheten eller ikke? Hvis dette var svært ensidig fra din mann kan det jo hende han prøver å booste selvtilliten sin på et eller annet vis, og at det er derfor han legger ut for å komme seg opp ved å tråkke på andre?...

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Ser forresten nå at mannen selv ikke har sagt at han har forelsket seg..

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Føler med deg!

Jeg tror det er vesentlig at du skikkelig går inn i deg selv og spør deg hva som er greit og ikke. Dette blir jo så individuelt - noen tillater/tåler alt mulig i et forhold, mens andre tåler lite før det blir krise. Så, hva med deg? Hvor går dine grenser for hva som er greit og ikke?

Mange par har snakket med hverandre om hvor grensene deres går i deres forhold, har dere gjort det?

Jeg tror det er viktig at du forteller han "hvor du er" oppi dette, at du forteller han hva dette gjør med deg og ikke minst hva du trenger fra han nå.

Og, så se hvordan han responderer på det - for, for MEG ville det vært helt avgjørende for hva jeg ville gjort i situasjonen, i alle fall.

Lykke til, masse varme klemmer fra meg :klem:

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Mannen min fortalte meg om damer han tente på. Og han sa det ikke bare en gang. Jeg ble lei meg og følte meg utilstrekkelig. Det endte opp med at jeg gikk fra ham. Da først forstod han hvor såret jeg ble og han innså selv at han oppført seg på en måte vi ikke kunne ha mellom oss. Han sluttet tvert med å fortelle alt så utbroderende som han pleide og vi fant sammen igjen. Forholdet ble et helt annet. Vi fikk en mer gjensidig respekt for hverandre og vi kan fremdeles begge to tiltrekkes andre, men vi utbroderer det ikke.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Først og fremst, selv om jeg ikke kjenner deg- en lang og varm klem fra deg til meg. Jeg kjenner jeg får så ufattelig vondt av deg, slike følelser spiser en opp fra innsiden og ut. Been there, done that.

Mine tips, som kanskje kan lindre litt på smerten du føler, er å prøve terapi som f.eks tankefeltsterapi, gestaltterapi, hypnose, kinesiologi, NOE som har fokus på å jobbe med håndtering av vonde følelser, aksept, stress etc. Bevilg deg noen timer med stressreduserende aromaterapi. Vær god med deg selv. Se deg selv utenifra, hva ville du gjort om du møtte deg selv? Hva ville du sagt til deg selv? Skriv dagbok. Lister. Brev til deg selv.

Hans (respektløse) væremåte er ikke noe du kan gjøre noe med. Det du derimot kan gjøre noe med, er hvordan du selv håndterer situasjonen. Og som jeg ser det så er det blant annet ditt eget tankemønster og stressnivå du vil få størst utbytte av å jobbe med. Finne ro i deg selv, til tross for situasjonen. Fortell mannen din at du trenger hjelp til å få fred med hans tanker om den andre. Be han slutte å fortelle om denne andre kvinnen, be om at det er viktig for deg at han er ekstra oppmerksom, lojal, hengiven og kjærlig mot deg. Det gjør noe med en mannehjerne når de blir bedt om hjelp, i og med at de i høy grad er løsningsorienterte skapninger og vil beskytte sin kvinne. At det er HAN som må hjelpe deg med å bearbeide sorg, lytte og trøste, vil kanskje gjøre han mer mentalt innvolvert på et mer medmennesklig, vennskaplig og beskyttende nivå, enn om han blir mistenkeliggjort/utspurt/overvåket, bebreidet og angrepet. Spør han om hva han ville gjort om en annet mann hadde såret deg og gjort deg så vondt, fått deg til å føle deg slik du gjør nå. Ville han banket fyren? Gitt han en tordentale uten sidestykke? Vært rasende? Mest sannsynligvis.

Det er viktig å påpeke at din eventuelle jobb med å akseptere situasjonen/finne ro og styrke til tross for hans følelser overfor denne damen, ikke handler om å godta hans væremåte. Dette gjør du kun for deg selv og din egen helse. Vær oppmerksom på hvor godt/dårlig du greier å leve med dette. Vit at du alltid har et valg.

Hva angår parterapi, så har jeg prøvd det bare en gang, hos en gestaltterapeut. Det var nyttig å høre hverandre snakke til en annen om situasjonen. Man ordlegger seg annerledes. Terapeuten hadde vinklinger og perspektiv som var nye for oss. Det er verdt å gi det et forsøk- det verste som kan skje er jo at dere får det litt bedre ;)

Igjen- stor klem og massemasse lykketil :hearts:

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Hei igjen alle sammen:o
Tusen takk for alle svarene, det er utrolig godt at så mange faktisk tar seg tid til å reflektere over og til og med svare meg så godt som dere gjør:o det hjelper mer enn dere aner.

Etter at bomba sprang, så var jeg desperat etter svar. Jeg spurte, og han svarte. Nå er det jo sånn at man kan diskutere om det er så lurt å spørre så mye. Jeg var desperat etter svar. Men angrer idag på at jeg ikke holdt igjen med alle spørsmålene, fordi nå har jeg jo fått så dønn ærlige svar, som er utrolig vanskelig å forholde seg til. Om mannen skal ha kred for å være så ærlig? Jeg vet ikke. Det kan jo sees på som at han prøver å redde ting, samtidig kan det sees på som at det er godt å få `lettet`på et trykk han selv har følt.
Jeg har alltid ment at man kommer lengst med ærlighet. Men når den er så vond som i tilfellet her, så vet jeg jammen ikke:( jeg vet ikke om forholdet kan reddes heller, når sannheten er så vond som den er:(

Det var en snill sjel her, som sa at dette er noe jeg må jobbe med selv, at jeg ikke har ansvar for hans handlemåte, og den ser jeg. Det er en usikkerhet i meg selv som bare jeg kan ta ansvar for. Samtidig så er det jo sånn at når man elsker så er man så sårbar:( jeg blir på en måte hengende i ham.. Klarer ikke å løsrive meg, og tenke meg,- ikke oss.

Han sa igår kveld at nå vil han ikke ha flere reaksjoner fra meg, om det blir flere kvelder med utriveligheter så er det bedre om vi går fra hverandre. Dvs han orker ikke å ta innover seg min smerte lengre. Han evner ikke å se at jeg trenger bekreftelser fra ham på at det er meg han vil ha. Imorrest angret han imidlertid på dette, og sier nå at han må jo kunne bli frustrert han også..

Jeg kjenner jo at følelsene mine for ham holder på å forandre seg. Det som er så usigelig trist, det er at vi hadde det så bra:( vi hadde virkelig noe spesielt:( og nå er det bare trist.

Jeg ser at flere stiller spørsmålstegn ved om han var forelsket eller ikke, og noen mener det er normalt at en mann får ereksjon av å danse med ei dame som han jo allerede var kåt på.
Skillet mellom forelskelse/ fascinasjon/ betatthet,- hvor går det? Og er det virkelig slik at man kan være i et godt forhold, og samtidig være opptatt av ei anna dame i et halvår, og å få ereksjon av å danse med henne? Han kaller det en fysiologisk reaksjon. Jeg kaller det bagatellisering bigtime:( man kan ikke noe for følelser som oppstår, men man kan vel noe for hva man gjør med de følelsene?

Jeg er fortsatt like satt ut. Kommer meg ikke ut av smørja. Det er nesten sånn at jeg håper han kan bestemme at nå er det nok. Så slipper jeg. For jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke å leve med det, og samtidig elsker jeg ham. Det er så fortvilt!

Takk igjen alle sammen, for at dere har tatt dere tid til å svare meg.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Og, denne dama visste ingenting om hans interesse.. Det fikk hun først vite av meg, da jeg i desperasjon kontaktet henne og spurte henne om dette var gjensidig:( hun er vel rimelig avmålt i forhold til ham nå. Det hjelper jo lite iom at de sees hver dag på jobben.
Og kjernespørsmålet er jo: hva hadde skjedd om hun hadde respondert på hans interesse?...:(

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Du har fått mange gode svar, og jeg har ikke så mye å tillegge. Det er også vanskelig å gi mer konkrete svar fordi forhold er så forskjellige. Men det er en ting jeg vil påpeke som har vært nevnt tidligere også, men det ser ikke ut til at du kan slippe det. Det er dette med ereksjon - det kan du ikke ta hensyn til. Menn får ereksjon for alt og ingenting, hele tida. De kan ikke styre det, og ofte har det ikke noe med følelser å gjøre. Hvis du har et problem med når og ikke mannen din får ereksjon, så mener jeg du har et problem med å ha et forhold til en mann i det hele tatt.

Jeg håper dere finner ut av dette på en god måte. Lykke til!

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Takk for svar.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg blir litt provosert faktisk. Så du mener jeg ikke er istand til å ha et forhold til en mann, fordi han på en sommerfest dansa med ei han var forelska i, og dermed fikk ereksjon av det?
Da tror jeg faktisk ikke du skjønner poenget.
Som jeg tidligere har skrevet, jeg er ikke særlig moralsk av meg, faktisk så har vi sett på porno sammen, og blitt tent av det begge to. At han får ereksjoner skjønner jeg jo!
Poenget er at han er forelska i denne dama. Da blir det vel en annen sak? Eller er det virkelig meg det er noe riv ruskende galt med?😔😔

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Jeg synes det blir fokusert for mye på ereksjon her og mindre på at mannen har fortalt at "Han har prøvd å finne ut så mye som mulig om henne. Har gleda seg til å se henne, fantasert om et dagligliv med henne, mens han satt ved siden av meg i sofaen."

Forstår jeg deg rett så er det det siste som plager deg mest? Og som du kanskje ser mest på som et tillittsbrudd? En ereksjon er like vanskelig å kontrollere som tanker... det er det man aktivt gjør med begge deler som er viktig, tenker jeg - og jeg vil vel si at idet man begynner å gå over fra ukontrollerbare tanker til aktive fantasier/og noe som begynner å likne planer så er det en grense deromkring et sted. Men det er altså min mening.

Uansett... Sånn som jeg ser det er det ingen annen enn dere som kan sette grenser for hva som er akseptabelt for et forhold dere imellom. Om dere velger å forsøke å bygge opp forholdet igjen så vil det kreve at dere begge ønsker det, begge lytter til hverandre og begge setter strek for fortiden når dere er enige om hvordan dedere ønsker å ha det og hva man skal jobbe for å ha sammen framover. ...

For meg virker det som at han kanskje har hatt en vond periode som kulminerte i en oppførsel som du finner uakseptabel. Uten at det er noen unnskyldning så ... var kanskje den masterperioden tyngre for forholdet/ham enn det du la merke til? Igjen - ingen unnskyldning for hvordan ting utviklet seg, men kanskje en medvirkende årsak. Begge har nok en hel del forventninger til hvordan parforholdet skal være - hva man skal "få" i/utav forholdet. Kanskje har den ene eller begge partene ubevisst opplevd "kontraktsbrudd?" Sånt er ikke nødvendigvis krystallklart for noen av partene i forholdet, men det vil ofte være der, dypt og sterkt uansett.
(Stikkord her kan være... sex, solidaritet, samtalepartner, lojalitet... økonomisk sikring... alle har forventninger, men de blir ofte kjelker om man ikke har de samme eller ikke har snakket om det.)
Og... om man ikke får det man ønsker i forholdet i en periode så er nok utilfredsheten raskt noe som bidrar til gnisninger. Noen reagerer med å snakke/krangle/diskutere ... andre tier og tåler ... andre begynner å se ut med et mer "våkent" blikk.

Uansett. Selv om det ikke endte med forsoning i mitt tilfelle så vil jeg helhjertet anbefale bruk av familie-/parterapeaut. Det vil ofte hjelpe for å ta et skritt ut av en hengemyr av vanskelige følelser til et sted man kan få mer oversikt og vurdere ting - ikke objektivt - men mindre tåkelagt av følelser. Og uansett hvor dere går så vil begge antakelig få en klarere oppfatning av hva dere ønsker i et forhold, av hverandre og lære mye om kommunikasjon - både det å lytte og det å snakke og det å unngå å dømme.

Stor klem og lykke til.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Nei, det mener jeg slettes ikke. Hvis han er forelsket i en annen, så forstår jeg veldig godt at du har problemer med det. Det eneste jeg prøvde å si noe om, var denne ereksjonen, og det gjorde jeg bare fordi du fortsetter å nevne det.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Jeg har forståelse for ereksjonspratet ettersom jeg synes at når han er gift burde han vært klokere i situasjonen og rett og slett latt vær å ta den dansen. Han kunne unngått hele situasjonen, fordi han har tatt et valg om å være gift med deg.

Og, ikke minst synes jeg at nå er hans oppgave å bygge opp igjen tilliten. Det er hans jobb å gi deg det du trenger for komme deg gjennom denne situasjonen. Han kan ikke sutre over dårlig stemning nå - han må trygge deg. Og, du må fortelle han i klartekst hva du trenger. Om han ikke ønsker/klarer å gi deg dette må du ta noen valg ifht det - og, det er bare ditt valg.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Hei alle, TS her..

Vil bare, igjen, takke dere for svar, - og her blir det skilsmisse :-(
når all tillitt blir borte er det ikke mer å bygge på.

Dere skjønner det, han var gift da vi møttes, og gikk ifra kone og barn etter 1 år hvor han var i et forhold med meg. Les; utro mot sin daværende kone, (og tro meg, denne perioden var et helvete, på mange måter) Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre noe sånt, helt til jeg selv sto oppe i situasjonen.
Når man starter et forhold på den måten, klarer man vel ikke en slik episode som vi hadde nå. Og mange av dere mener nok også at jeg fikk som fortjent, og kanskje gjorde jeg det. Men jeg elsket virkelig den mannen. Med hud og hår, og hele meg.
Nå er det ødelagt. Jeg er ødelagt, og håper bare jeg har styrken i meg til å klare meg videre i livet.
Vi er venner, jeg vil alltid ha ham i hjertet mitt, men kommer aldri til å klare å slippe ham så inn, som jeg gjorde. Føler meg dum, stygg og utilstrekkelig. Så, sånn gikk det.
Takker igjen for svar, det er utrolig hvor mange som faktisk tar seg tid til å reflektere over, og svare på en skikkelig måte. Setter umåtelig pris på det.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Føler virkelig med deg! :love: Det er veldig leit at dere ikke fikk det til å fungere. Sender deg en kjempegigavarm klem! :klem:

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Klem fra meg også, - håper at du tross alt kommer styrket ut av dette....selv om det sikkert er vanskelig å se det nå....

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Klem herfra også. Jeg forstår deg... Det er ikke godt å måtte velge mellom to "vonder". Men det er enda mer ubehagelig å spise kameler til daglig... Selv om det kanskje ikke kjennes ut sånn nå.

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

:klem:

Sv: Utroskap ... Emosjonelt
 

Han må velge, og om han velger deg må han avvise enhver fristende tanke om henne andre.