Ingen av oss kan sin noe om/dømme noens tro. Som Lise skriver: Ingen mennesker er eller har noen gang vært prefekte,- unntatt Guds egen sønn! Troen på en Treenig Gud gir rom til alle slags mennesker. Jeg tror at det finnes personer som ikke engang overfor seg selv tør innrømme at de tror. Høres kanskje litt rart ut, men kristendommen er eneste religion der ALT er ferdig,- vi verken kan eller skal gjøre noe for vår egen frelse. Sikkert noen som vil protestere på dette , men "Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot og begge hender strekke den Herre Krist imot" som det står i en sang. Jeg har ikke stor kjennskap til de forskjellige religioner, men Carl Fr. Wisløff sier det omtrent slik:"Kristendommen er nådens religion,- ellers har vi gjerningenes religioner der en selv må bidra til frelsen."
Vi trenger altså ikke gjøre ditt eller datt for å tro, men bare ta imot det som alt er gjordt! Det er ikke slik at noen er bedre troende enn andre. Enten så tror du eller så tror du ikke!

Det siste er jeg enig med deg i.

- jeg tror man kommer lengst her i livet med å være snill å grei og bry seg om hverandre, leve fredelig - dette er det mange som har svart å joooooooo jeg er så visst enig dere har alle 100 % rett !!!!!!!!!

men hva med etter livet ??????

Selvsagt. Jeg sa at jeg tror endel av ateistene begynner å tro det ikke er en Gud fordi det er så mange meningsløse påbud og irritasjon pga alt det jeg skrev. En del. Det er mange veier inn i ateismen, og det er mange veier til Gud.

Hva er det du snakker om da? Dersom man skal kunne definere seg som en kristen, så skal man vel kunne bruke de kristne sin definisjon?
Og når du er så streng og ser så svart hvitt på det, så må det jo være et perfekt menneske som må til for å lytte til det? Eller et ganske forskrudd ett, for man lever liksom ikke etter gamle testamantet i dag uten å være mentalt forstyrret.

Hvorfor ikke Karin? Man må da ikke følge en religion for å tro?
Jeg synes du høres utrolig fundametalistisk ut, og med en sånn innstilling, så skjønner jeg for første gang i mitt liv at noen kan være ateister. Det må være mye lettere å svelge.


Jeg fortalte deg ikke hva du tenkte, jeg sa
Dette sa jeg for å fortelle hvordan jeg hører det du sier,- dessuten sier du i neste innlegg:

;)

Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund. Jeg kommer til å gifte meg humanistisk, og ha navnefest for barna mine (ritualer er viktig i menneskers liv).
Humanismen setter mennesket i sentrum, ikke noe åndelig. Humanismen tilbyr ingen ferdige svar, slik som religionene, og stiller seg agnostisk til mange av "de store spørsmålene". Jeg aksepterer at det er mange ting jeg ikke veit, og ikke kommer til å få svar på. Men påstanden om en gud er for fantastisk til at jeg kan tro på den.

Fordi humanismen ikke regner med at det finnes noen gud, er det ikke en religion. Humanismen har som mål at vi mennesker skal leve gode liv og vise ansvar for hverandre og for kommende generasjoner. Vår etikk er rettet mot det målet. I mellom-menneskelige forhold understreker vi betydningen av gjensidighet og toleranse. Toleransen har imidlertid også sin grense.
Det humanistiske livssynet har som utgangspunkt at livet på jorda er det eneste vi har. Det er mennesket selv som har ansvar for sitt eget liv, for andre mennesker og for hele kloden.

Så, med fare for å gjøre meg fryktelig upopulær skal jeg svare på endel av innlegga i denne tråden.

Hvorfor kan man ikke si at guder er menneskeskapt? Såvidt jeg veit er det mennesker som hevder han finnes, ikke gudene selv. Forøvrig artig bevisførsel tilbake ;)

Hva mener du med "fin kombo"?

Ateisme handler ikke om noen form for fornektelse, men om benektelse. Der er det en nyanseforskjell. Når religiøse personer fremmer påstanden om at en gud har skapt alt som finnes, og er allmektig, da er mitt svar at det kan jeg ikke tro på. Forskjellen på ateisme og religioner er at mens religionen tilbyr et helhetlig livssyn, gjør ikke ateismen det. Ateisme er kun å benekte at religionene er sannheten. Det humanistiske livssynet derimot, er et helhetlig livssyn, uten overnaturlige elementer som i religioner.

Forøvrig, om man har tapt eller ikke, det er en tankerekke som religiøse er opptatt av, ikke ateister. For oss er det viktige det som skjer mens man er i live, ikke etterpå ;)

Dette er jo essensen i religioner. At man ikke forstår ting, og har behov for å forklare det med noe. Og det er jo slik at det er en masse vi mennesker ikke forstår, og som vi aldri kommer til å forstå.

Dette synes jeg var meget godt sagt, og dette er nemlig kjernen i livssynshumanismen; Det viktige er å skape gode forhold for alle mennesker, basert på menneskenes egenverdi - ikke fordi en eller annen gud krever det. Og alle de spørsmåla vi ikke kan finne svar på: vi klarer å leve uten svar.

Jeg synes det må være problematisk å "shoppe" religion. Å ta litt herfra og derfra, som man best synes det sjøl. Dette er et trekk i tida, og flere undersøkelser viser at ungdom gjerne tar de beste elementene fra ulike religioner. De plukker gjenfødelse, himmel, åndeliv og spøkelser, og blander dette til et sammensurium. Selvfølgelig står man fritt til å tro på hva man vil, men det virker litt lettvint å droppe de kjipe elementene i religioner, som helveteslære, kvinneundertrykking og homofobi...

Jeg tror jeg stopper nå - sjøl om det er enda flere innlegg som kunne vært kommentert...

Jeg synes Human-Etisk Forbund er et veldig bra tiltak. Det var litt det jeg prøvde å få frem lengre oppe med det jeg sa med ritualer


Ånei, man blir da ikke upopulær av å diskutetere. Man skiller da på sak og person.:ja:

Var det at jeg definerte en kristen som en som tror på Kristus(som var i det innlegget du quotet), eller min historie om big-bang du siktet til? :p


Du er ateist som ikke tilbyr et helhetlig livssyn, OG humanetiker som er et helhetlig livssyn. :confused: Hva mener du?

Det er jo det som er poeget. Dersom man tror og har det godt og handler godt mens man er her, og i det hele og store har det veldig godt, så har en jo fått en berikelse mens en var her.


Det er det som ofte blir veldig dumt med religioner. Folk mister det perspektivet som du har der, og handler utfra frykt, og ikke utfra det gode i seg.

Jeg er tildels enig med deg med det du skriver. Det er ganske villt slik du beskriver det. Men jeg tror også at det er et slags opprør,- Og Gudbedre meg, jeg vil heller at folk skal tenke selv enn å være viljeløse konforme individer som følger noe blindt og svelger alt som autoriteter presenterer.

Hvorfor klarer ikke ateister å skille mellom Gud og religioner? Det er jo to helt forskjellige ting! Det går ikke an å si at en kraft (eller en mann med skjegg elller-hva-nå-folk-tror ) og et system bestående av ritualer, normer og retningslinjer er det samme.

Slik jeg ser det kan man sidestille rituale og verdisystemtet i religioner og humanismen.

Gud er bare det som er med i noen livssyn. Det viktigste er den personlige opplevelsen av Gud og ikke hva som i forskjellige religioner blir presentert som den ene sannhet.

Det viktigste er vel egentlig at vi har det godt og handler godt, og lever godt. Uavhengig av hva en tror eller ikke tror på. Man må ha det godt med seg selv og andre.

Jeg er ikke enig i dette. Når barnet er døpt, så er barnet DØPT! En konfirmasjon er bare en BEKREFTELSE på et valg som allerede er tatt FOR barnet. Når jeg sier at jeg angrer på at jeg døpte mine barn, får jeg stadig høre: "hvorfor det? Nå kan jo barnet velge selv når det blir voksent..". Det er jo bare bullshit, valget er allerede tatt for barnet og en dåp kan faktisk ikke omgjøres. Hvis barna mine blir kristne, så håper og tror jeg at de er tøffe nok til å døpe og konfirmere seg selv, og vise verden at de tør å stå og jobbe litt for den troen de faktisk har. Nå er de faktisk allerede døpt, men når jeg en eller annen gang får tid så vil jeg i det minste melde dem også ut av statskirken, slik at de begynner fra samme ståsted som jeg er selv, jeg er også døpt, men har meldt meg ut av statskirken og konfirmerte meg aldri, for jeg verken tror på eller respekterer noen gud som lar menneskene sine lide, som lar barn bli voldtatt, mødre miste nyfødte barn, lar menneskene slakte hverandre uten NOENSINNE å løfte en hellig finger for å stilne gråten fra alle de som har mistet sine kjære. Det eneste han, som han finnes, gidder å gjøre er å teste om folk elsker ham og oppmuntre dem til å tilbe ham og trygle om bedre tider...

Nei, jeg er ikke ateist, jeg driter bare i om Gud finnes, jeg lever livet mitt og prøver å være snill og grei jeg :cool:

Hva ligger i denne påstanden om en Gud? For deg?

Mistenker nemlig at vi er veldig enig, bare står på litt forskjellig tue :p

Vet ikke hva jeg skal svare på denne, det er en helt vanlig oppfatning, men det representerer et syn på Gud om er gammelt...

Det vesentlige for meg er at mennesket har fri vilje. Vi kan gjøre hva vi vil, både ondskap og godskap. Hadde ikke vært mye fri om vi hadde hatt en dommer som skjøt oss med lyn hver gang vi gjorde feil.

At du skal frykte din Gud hører en ofte fra bedehusland og litt eldre kristne. Men hva godt har noensinne komt ut av frykt?

Med det mener jeg påstanden om at det finnes en gud.