Lavkarbo.no :: Karbojunkie

Lavkarbo.no :: Karbojunkie (http://forum.lavkarbo.no/index.php)
-   Lavkarbo generelt (http://forum.lavkarbo.no/forumdisplay.php?f=12)
-   -   Lage melblanding selv (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=12641)

mrfree 27-04-07 13:37

Sv: Lage melblanding selv
 
Gler meg til jeg får mixeren min:P Skal ha meg en slik:
http://www.elkjop.no/is-bin/INTERSHO...AAAAEOGeI03xiL

Bake bake bake:D

kokonuts 06-05-07 21:21

Sv: Lage melblanding selv
 
1 Vedlegg
Her er bilder av OE brød med linfrø, har etterhvert fylt på med mer linfrø i oppskriften for å få mer "brødsmak" og mindre nøttebunn smak. http://forum.lavkarbo.no/attachment....1&d=1178479118

mrfree 06-05-07 21:26

Sv: Lage melblanding selv
 
gjorde du noe med frøene før de gikk i mikseren? Ikke snakk om at mikseren min klarer å ta de:/

kokonuts 07-05-07 07:30

Sv: Lage melblanding selv
 
Nei, brukte linfrøene rett fra posen:). I den siste deigen brukte jeg 500g linfrø, 200g hasselnøtter og 100g valnøtter og 12 ganske store egg. Det fungerte bra det også. Fikk 2 små brød av den oppskriften. Synes det blir mer brødsmak av linfrø enn av nøttene. Hurtigmikseren har 4 kniver, 2 vertikale og 2 horisontale, det fungerer bra til å knuse frøene.

harryarne 16-02-11 00:59

Sv: Lage melblanding selv
 
Sitat:

Opprinnelig lagt inn av mrfree (Innlegg 265446)
Det virker som du har litt peilig og jeg retter derfor spørsmålet mot deg..

Linfrømel inneholder som vi nå vet 0 karbohydrat, og grunnet fett innholdet ser jeg for meg at dette kan ligne på mandelmel i konsistens(Har ikke fått testet dette selv). Korriger meg om jeg har feil!

For at vi skal få den kjente "brødsmaken" må vi muligens blande noe i linfrømelet, fks spelt mel.

La oss si du blander 80% linfrø/20% speltmel og en "dæsj" johannesbrødkjernemel.
Speltmelet inneholder karboydrat og bør derfor kokes en halvtime/time før man bruker det i brød.(Dette frigjør glucosen).

Når man har kjølt det ned, kan man blande i linfrømelet og johannesbrødkjernemelet og 2 pakker søt tørr gjær og natron/bakepulver og en halv teskje hornsalt. Hornsaltet er næring til gjæren.

La stå til gjæring i 6-7 timer, deigen vil da ese opp ganske mye og vil begynne å synke sammen når den har brukt opp glucosen(karbohydratene/stivelsen), derfor blande i natron/bakepulver.


Når deigen er utgjæret deles den i 2, rulles brød av og legges i en langpanne for steking på svak varme, maks 200grader!

Litt teori:
80% linfrø mel
20% spelt mel
La oss si at totalen er omtrentlig 1kg/1000gram. Det gir oss 200 gram spelt mel, og med et karbohydrat innhold på 70-80% gir dette oss 150 gram karbohydrat eller 15% totalt.

150 gram karbohydrat = omtrentlig 150 gram sukker.

Søt tørrgjær er beregnet på deiger med mye sukker slik at den gjærer raskere opp sukkeret.

En pakke på 50 gram turbogjær( gjær + næring) bruker 10 dager på å gjære ut 8kg/8000gram. Noe som gir oss en gjæring på 33,3gram pr time.
33,3 gram * 7 timer = 233,1 gram sukker totalt, som igjen gir 83,1 gram karbohydrat i underskudd i brøddeigen.

Teoretisk sett da er deigen UTEN karbohydrat, og med bakepulver i deigen gjør det ingen ting at den synker sammen heller da den vil ese i ovnen igjen:)

Ok, hva kan vi gjør for å teste denne teorien??
Jod vil kunne på vise stivelse ved at vi drypper en dråpe eller 2 på skiven. Blir flekken mørk grå/blå er der stivelse enda og, stivelse = karbohydrat.

Karbohydrat kan påvises ved å blande brødet i et glass med Fehlings væske i, det vil da danne seg rødt bunnfall dersom det er glucose i brødet.

Det er viktigt at en koker spelt melet lenge nok! Linfrømelet og johannesbrødkjernemelet kan godt ligge i bløt når resten koker slik at det oppstår klistre effekt.


Ok, dette vil jeg ha tilbake meldinger på! :)

Besnærende tanke det med at karbohydratene blir "spist" av gjæren. Er det noen som har forsket på dette? Fins det kilder? Prøver meg på en aldri så liten bump av denne tråden.


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 03:02.

Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2025, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Foreldreportalen.no | Selvrealisering.no
© 2004-2015, Lavkarbo.no