Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Jeg la til et flagg på profilbildet mitt. For å vise støtte, for å vise samhold. Og jeg ser enda større grunn for å beholde flagget når gjerningsmannen er som han er.

Skal de få ta flagget vårt, som de omtrent har klart i Sverige?
Tro'kke det!

Det som har skjedd er uvirkelig og grusomt.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere eller hva jeg skal gjøre.
Hva er "lov" å gjøre og si. Hva skal vente?

Finnes ingen regler, men jeg tenker på det.
Jeg skal spille i et bryllup om to og en halv time.
Vet ikke hva jeg tenker om det heller.

*forvirret og trist*

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Det er milevis av avstand mellom nasjonal og nasjonalist. Jeg bebreider ingen ved å ha et flagg på facebook, og jeg håper det er som du sier, Aline. At vi skal få la flagget være et symbol for alt annet enn hva han som har gjort dette grusomme, og alle hans meningsfeller står for. Dette går igjen og igjen, swastikaen -et østlig symbol for evighet, vil for alltid være et symbol på ondskap, islam som religion er sterkt stigmatisert. Det er alltid noen som tar symboler, tro, etc til inntekt for sin egen grusomheter og galskap. For meg har det norske flagg aldri hatt noen stor betydning. Kanskje jeg er bortskjemt fordi jeg har vokst opp i fred og frihet? Men ikke f**n om noen skal få lov til å ta det som symbol for noe så ondt og sekulariserende som det høyreekstreme og nasjonalistiske står for!

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Forvirret og trist :ja:
Dette skulle i utgangspunktet vært en svært så hyggelig dag her i heimen men det er ikke mye glede å spore her i dag :nei:

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

For en tragedie, helt uvirkelig. Mine tanker går til de pårørende og rammede.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Siden dette er en handling som går ut over hele landet er det bare naturlig at flagget vårt brukes som en synlig måte å vise samhørighet på. Det er det ene vi har felles, og for mange er det kanskje den eneste måten å vise sin støtte og omsorg på. For oss som bor så langt unna alt som har skjedd så er det vanskelig å vite hva man ellers skal gjøre, men det påvirker jo oss også og våre hjerter blør like mye. Flagget blir et uttrykk for at vi står sammen i sorgen.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

I natt var dødstallet 10 på Utøya. 7 i Oslo. I morges var det oppdatert.... Da kjente jeg at jeg ble fysisk dårlig.... J

a, det handler om å skape frykt. Gjerningsmannen sørget for å bli tatt - i live, for å spre sitt budskap og for å skape frykt for å være engasjert. Ikke, IKKE, la frykten ta overhånd...men ta vare på hverandre.

Varme tanker går til pårårende og etterlatte i dag...

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Jeg var på festival i går og hørte bare litt om det som hadde skjedd. Men en av de jeg traff der (en venninne av en venninne) hadde vært på Utøya på torsdag. Hun snakket med noen på øya og fortalte at de gjemte seg mens en politimann gikk rundt og mange var skutt. Det var skikkelig skremmende. Det var litt uvirkelig å være i en sånn setting når så forferdelige ting skjedde.

Men det var helt forferdelig når jeg våknet opp i dag tidlig og det gikk opp for meg at to venner og tdligere kollegaer av meg var på Utøya. Jeg hadde ikke tenkt på det en gang. Heldigvis så jeg på Facebook at de har overlevd og var uskadd. Det blir feil å si at de har det bra, for de har det ikke bra. Men de er uskadd. Takk og lov for det.

Nå skal jeg egentlig på festival, men jeg vet ikke om jeg orker det. De skal ha markeringer og har oppfordret alle til å stå sammen i musikken og sånn. Regner med det har lagt en demper på fylla iallefall. Men jeg vet ikke om jeg orker å gå. Kjenner jeg blir helt matt og sliten. Jeg tar ting veldig innover meg og hjertet mitt er med alle som har mistet noen eller er skadde. Sitter her og gråter.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Jeg har grått mange tårer selv siden jeg sto opp. Jeg blir totalt overveldet, og klarer ikke helt å beskytte meg mot det. Men jeg tror at som det blir sagt, at vi kommer til, og også bør, gå tilbake til hverdagen vår ganske snart, men med det i ryggmargen at noe av uskyldigheten i landet vårt er borte ...

Det er helt absurd å tenke på nå at min første tanke, lenge før jeg skjønte NOE av omfanget (og fortsatt sa til meg selv at det bare måtte være en gasseksplosjon) var om Prince-konserten kom til å bli avlyst ... det er jo det eneste som har stått i hodet på meg de siste dagene. Akkurat nå så klarer jeg ikke en gang å tenke på det, selv om alle konsekvenser av dette bryter med vår frihet, så er jeg tynget av medfølelse for alle som er involvert.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Noen som har lest "aldri fucke opp" av Jens Lapidus? Klarer ikke få han ene av hovedpersonene ut av hodet, sikker på det kunne vært gjerningsmannen fra i går han skrev om! Ensom ulv som finner seg en sak han tror det er verdt å dø for. Hva skjer egentlig i det man bestemmer seg for å gå så langt for det man tror på?

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

http://prableen.origo.no/-/bulletin/...utoeya?ref=mst

Tårene bare triller. Mine tanker går til alle berørte. Min dypeste medfølelse går deres vei.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Flagget er et symbol på sorg og samhold og at man står samlet som et land i det som har skjedd.

Jeg ser noen diskuterer på facebook og nærmest mener man er rasist om man har flagg og det er utfattelig trist når jeg ser at de jeg kjenner som er direkte rammen ikke skal få bruke flagget som følelse for samhold.

Man har opplevd noe forferdelig, man er utrolig glad for at sine egne er trygge og man gråter over de som er borte også skal det være klamt!!! at man har flagg?

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Det er veldig mye sinne ute og går - vi bør kanskje la være og la det gå utover våre FB venner som jeg ser noen gjør... alle reagerer ulikt, noen vil "henge han" - andre går løs på FrP (fordi han HAR vært medlem der), andre igjen gyver løs på de som legger ut statusmeldinger som ikke handler om det grusomme som har skjedd, eller som tar til seg og misforstår kommentarer på egne statusmeldinger...

Midt oppi det hele legger en god venn ut et bilde av sin nyfødte sønn som etter to dager har kommet ut fra overvåkningen etter et smådramatisk keisersnitt...

Vi må bare leve oss gjennom dette - sammen - men samtidig på hvert vårt helt personlige vis.

Jeg har mange små livsfilosofier jeg prøver og leve etter, men i dag er det bare en som gjelder, nemlig "en dag av gangen..."

Mitt hjerte blør for alle ofre, døde, pårørende og alle som på et eller annet vis fikk dette så tett på seg at det vil sette spor til evig tid. :hearts:

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Virkelig en sorgens dag. Mitt hjerte blør for alle, de skadde, de døde, de pårørende, de etterlatte og spesielt til alle de som fortsatt lever i uvisshet om skjebnen til deres kjære! Nå må vi alle stå sammen!

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Leste bloggen, tårene bare rant ...

Jeg underskriver på dette. Sender medfølelse og kjærlighet til alle involverte og også alle som ikke er direkte berørt, men som er det likevel fordi vi er knyttet sammen som mennesker og samfunn. Vi trenger masse kjærlighet i dag. Klem til alle :klem:

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Jeg ser mange legger ut statusmeldinger om at folk skal slutte å bruke dette politisk, men har enda ikke sett noe sånt. Har jeg bare sofistikerte venner? :o

Jeg klarer ikke helt å ta det inn jeg. Men alt kom mye nærmere når jeg opdaget at ei av mine beste venner fra barneskolen sannsynligvis er savnet! :eek:

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Ikke jeg heller. Tydeligvis bare anstendige mennesker på min liste. Hurra for det! :hearts:
Uff, så trist :_oppgitt:

Jeg tror ofte man går rundt med et skall, det har vært sånn for meg i mange tragedier som har vært tidligere. Det er en beskyttelse og forsvarsmekanisme. Så det er ikke rart om man ikke greier det, spesielt om man er vant til å takle ting ved å gjøre seg tøff og ikke føle. Det er mange som har det sånn ...

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Vi har et langt stykke arbeid for oss for å hjelpe de rammede, de savnede og deres pårørende. Men, jeg er av den bestemte oppfatningen av at dette er noe vi, som nasjon, kommer til å stå sammen om. Vi er sterke sammen, og i dag er vi alle AUF'ere og AP'ere.

Hva angår flagget anser jeg det som et budskap om styrket demokrati, fellesskap og brorskap. Dem som tolker det dithen at det handler om rasisme og/eller nazisme må ta seg en tur i skapet. Det er gjort mye stygt med flagget vårt, men for meg - og for sikkert flere enn meg - handler flagget om samhold, demokrati og folkesuverenitet. Patriotisme, giverglede og behov for å hjelpe til.

Det er en sorgens dag. En tur til sentrum av Tromsø var sterkt. Nesten tomme gater overalt. Flere politibiler patrulerte. Domkirken holdt et bryllup, men det var tydelig dempet stemning. Det var annonsert over hele byen meditasjonskonsert og gudsjeneste, og det er så flott! På torgtrappen var der tent flere lys. Rema1000 i nærheten gav hver kunde gravlys og telys.

Det er fremmedfrykt. Ikke for ekstremistiske organisasjoner, Krekar og andre mulige trussler. Det er fremmedfrykt for tanker og ideologier som er innad i nasjonen. Det vi ikke ser med det blotte øyet.

Mine tanker går til alle, uavhengig av hva de har opplevd, opplever og tror. Til hele Norge.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

jeg mener ikke aat flagget i seg selv er nazisstisk relaatert, men å bruke flaggbilder som symboler. og jeg sa vel nasjonalistisk.


Ser det dukker opp meninger rundt omkring om at gjerningssmannen bør få dødsstraff. Hvorfor det? Skal han slippe så lett unna? Er det ikke mye større straff å måtte leve i fangenskap resten av livet med vissheten om hva han har gjort? Og å aldri kunne få et normalt liv fordi alle alltid vet hvem du er. Ikke få bolig, omgangskrets, jobb.... DET er vel mer straff!

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Rettet det ikke mot deg og dine ord, sa det på et generelt grunnlag pga. de meningene jeg ser på nett og særlig facebook.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Fengselsstraffene i Norge er jo latterligt lave - i dette tilfellet er vel strengeste straff 21 år ?
Eller er det forvaringsdom i bildet her mon tro ?

Tenk å ha drept over 90 mennesker og kommer til å slippe ut av fengsel i god tid til å gjøre det igjen......

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Flagget er vårt symbol på nasjonens samhold og styrke. Hvis noen bruker det på annen måte, så må vi ta det tilbake. De får ikke lov til å ta det fra oss.

Det er heller ingen som skal skremme oss, eller fylle oss med hat. De som roper om dødsstraff har ikke skjønt det. De er redde og lar redselen fylle hjertet. Det er det siste vi trenger.

Jeg blir glad når jeg se nordmenn stå sammen og være sterke og uredde sammen. Vi har vår frihet og vår åpenhet, og den må vi kjempe for med kjærlighet.

Jeg synes heller ikke det er tiden å glemme at vi er en del av verden. Dette kan skje overalt, og vi må stå sammen både med de som er sterkere enn oss, og de som er svakere enn oss.

Jeg er fryktelig trist og lei i dag, dette går veldig innpå meg. Men jeg ser også et land med ryggrad, og jeg er stolt over å være norsk.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Føler meg helt satt ut! Hadde panikk en stund i går, da jeg ikke fikk kontakt med min sønn, han svarte heller ikke på sms! Fikk kontakt med kjæresten hans, som kunne fortelle at han var trygg!
Dette er helt grusomt, jeg har ikke ord!

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/lenke.php

Liker denne jeg :)

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Oppfordrer alle som har meldt seg på arrangementet "30 minutters stillhet for ofrene" (eller hva den heter) på facebook om å sjekke det ut på ny. Ser det har blitt hacket en sånn side, og endret til støtte for Anders Behring Breiviks sak ...

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Den er ikke endret. Derimot så er de som er medlem her kunne få seg en ubehagelig overraskelse: https://www.facebook.com/event.php?eid=166957000044018

Den har nemlig byttet navn i løpet av natten.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Ja, det var den jeg mente ... Det er fa*n meg helt utrolig.

Nå skal jeg ned til byen en tur. Jeg føler jeg trenger å se sentrum nå.

:klem: på alle!

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Sentrum er nok for det meste ryddet nå, så bilder av feiebiler som kjørte i skytteltrafikk i går.
Jeg lurer på hva smellet egentlig har gjort med byggene der nede jeg. Kammerat av sambo var innom kontoret sitt i går i møllergata, og vinduene med ramme hadde flytta seg 20 cm innover i rommet (men holdt!). Endel av gårdene der er jo veldig gamle, f.eks den der justisen ligger. Som om ikke den er skeiv nok fra før! :rolleyes:

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Gå gjerne inn på det eventen som er hacket og rapporter til facebook... håper dritten blir fjernet!

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Det virker jo ikke som om fyren har hatt mye til sosialt liv, sånn sett har han vel resonnert seg frem til at han ikke risikerer mye ved fengselsstraff i Norge, ref Greven eller hva han nå kaller seg for tiden.
Beredskapstroppen har vist utrolig beherskelse ved ikke å skyte under pågripelsen.

Jeg må si jeg er glad jeg ikke jobber i politiet eller rettsvesenet og står fritt til å fordømme og hate mannen og alle hans gjerninger. Jeg vil anta at vilkårene for forvaring er veldig aktuelle og vårt sterkeste håp hva gjelder soning utover 15 år i praksis. Det er ganske mye avstand mellom å forakte politiske motstandere og smile om de plages personlig og å iscenesette det mest dramatiske terroren i Norge siden andre verdenskrig for å personlige reise avgårde for å skyte ungdommer du tidligere ikke har møtt på nært hold.
Avstumpet er et ord som ligger nærme...

Og hva i hule helvete er i veien med folk på ytterkantene? Kan ikke tolerere multikulturalisme og raseblanding? Hva skal du gjøre da? bare snakke med tvillingen din? Personlig har jeg hatt problemer nok med å forholde meg til folk i min nærmeste familie, og sånn har vel de fleste hatt det innmellom. Det kalles tenåra og er jævlig for de fleste. Du trenger ikke noe manifest, bare bli voksen og kom deg ut i livet.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Så-så-så.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Greit at alle går inn på sine kontoinnstillinger og ber om varsling når navn på gruppe man er medlem av blir endret ... fy f... det er mye uintelligente mennesker der ute...

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Jeg har nå vært i byen. Det har vært en helt virkelighetsfjern stemning. Soldater med våpen bak politisperring, butikkvinduer erstattet med treplater, politi over alt, og helt utrolig mange folk, smil og gråt, sol og regn. Midt i alt var det herlig trivielt å bare smile til ukjente, og se barn som hoppa i sølepytter.
Venninna mi hadde med seg en blomstbukett og jeg et telys som vi la utenfor domkirken. At det var helt pakket med folk har aldri plaget meg mindre. Og tårene kom de også. Det var sterkt, men samtidig vakkert på sin måte.
Det føles ikke lenger som om verden står helt stille. Jeg er glad jeg har vært i sentrum i dag.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Nei.

Dette er vennene til stesøsteren min. For tjue år siden ville det vært en god bit av mine medelever på videregående.

Jeg tenker også at i mine år på Universitetet i Oslo har jeg uforvarende omgåttes folkene som holder liv i denne underskogen av internettavkroker der man anonymt kan hate hele folkeslag og grupperinger.

Jeg trenger ikke ikke å roe meg ned, jeg trenger å føde så jeg kan begynne med kampsport igjen og få ting ut av kroppen. Jeg synes hat og avsmak er helt på sin plass.

Og for ordens skyld vil jeg helst slippe å være auf-er eller ap-er for å ha medfølelse eller oppleve dette riktig.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Får gåsehud, Photo. Ser det på TV, men kan ikke sette meg inn i hvordan det faktisk er, hvordan det ser ut og hvordan stemningen er.
Verden står ikke lengre stille, og vi må vel sakte, men sikkert, begynne vandre med den.

I morgen er det fakkeltog her i Tromsø, kl 18 for de av dere som er her, hvor det ender i Domkirken etter cirka 2 timers tog.

Selv er jeg trett. Trett av kommentarer det er umulig å gi et vettug svar på. Kommentarer av politisk karakter, tildels rasistiske tilnærminger. Det smerter faktisk oppå det allerede verkede såret vi alle sitter med. Men sinne hjelper ingenting.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

KarMa40: Dine uttalelser hjelper ikke særlig. Jeg velger derfor å trekke meg fra denne tråden.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Ja, det var spesielt. Men jeg føler det var viktig. Det er helt umulig å kunne forutsi hvordan man reagerer på noe sånt, før det faktisk skjer. Ingen reaksjoner er feil heller! Jeg har vært, kanskje overraskende ettersom jeg ikke er direkte berørt som annet enn medmenneske, utrolig følelsesmessig overveldet, og jeg har grått mye.
Jeg har heldigvis klart å ikke ta en eneste spekulasjon innover meg, men fortløpende forholdt meg til det som har blitt bekreftet av politiet.

Jeg har lenge sett på med bekymring over grupperinger som NDL og SIAN, for ikke å snakke om russiske nasister som har kommet til Oslo de siste par årene, angrep på Blitz etc. Jeg håper det i beste fall vil komme et større fokus på dette til nå så hermetiserte miljøet. Det er alt for lett å føyse de av, og ikke ta dem på alvor.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

What? Det hun sier er vel at vi ikke skal tie om de som lever ut hatet på nett, og dermed kan gli over i ekstremimse? Og du forsøker å kneble det??

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Beklager Pruttilutt, poenget mitt var snarere at jeg ikke trenger å påberope meg auf, for jeg er allerede et helt vanlig menneske, sånn som deg som synes at dette er forjævlig.

Sv: 22. juli 2011, en dag vi aldri vil glemme!
 

Handler ikke om å kneble. Jeg er fullstendig klar over ytringsfriheten.
Handlingen er gjort i hat, og da tenker jeg - sikkert naivt i deres øyne - at hans hat skal ikke få avle mitt hat. Jeg synes heller ikke synd på ham, for han er visstnok en knakende intelligent mann som dessverre har valgt å vende sine interesser mot ekstreme holdninger som går over de aller, aller flestes fatteevne. Han må stilles til ansvar, og da velger jeg faktisk vende min vrede mot straffeloven, men det er ingen relevant diskusjon det heller.