Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Jeg vet faktisk ikke helt selv hvordan den har kommet der, den har vært der siden jeg var åtte år. Jeg har ikke frivillig spist fisk siden jeg var åtte år altså. Min teori er at det var ett opprør eller rop om oppmerksomhet da dette skjedde på tre dager:

• Vi flyttet
• Begynte på ny skole
• Jeg gikk fra å være minst til å få en lillesøster
• Lillesøster hadde hull på hjertet og ble født med øsofagusatresi (spiserøret var delt i to) og ble sendt til Rikshospitalet (der hun var i ca en måned) i hui og hast
• Faren min reiste selvfølgelig bekymret etter til Oslo, og lot meg og mine to eldre brødre bo hos Farmor
• Faren min reiste så fort at han glemte å pakke klær og sånt til oss, og tror du ikke han tok med seg nøklene til Oslo også... Og han var i Oslo i en uke. Kjempegøy å begynne på ny skole med kun det man står og går i...

Litt mye for en åtteåring...

Mentalt allergisk som at jeg har en mental sperre når det gjelder sjømat. Den mentale sperren er så sterk at jeg brekker meg av fiskelukt og fiskesmak. Og jeg sliter veldig med å spise mat når jeg vet det er fisk i nærheten. Uansett om jeg lukter det eller ikke.

Jeg vet det høres barnslig ut når jeg ikke har en god grunn til å spise fisk, men jeg synes ikke det er noe å forsake. Klarer meg da lett uten fisk. Det er bare litt plagsomt og litt flaut når andre spiser fisk...

Og jeg har ett lite problem hvis jeg en gang får barn, fordi jeg kommer ikke til å servere fisk eller å spise fisk for at de skal se at det er OK. Da får de ha fisk noen ganger jeg er borte. Rett og slett.
Gjerne også tangkapsler (Kelp) for jod. :snill: Da jeg begynte på lavkarbo, så forsvant min jod-kilde - melk. 1 liter melk dekker dagsbehovet, og jeg drakk som regel det. Så jeg fikk plutselig ikke i meg jod og sluttet å svette under armene. Utrolig praktisk, men ikke bra... Til og med etter en hard treningsøkt var jeg knusktørr i armhulene, men det rant andre steder da. Nevnte til og med dette for legen min, men hun sa at det hørtes egentlig bare positivt ut, så hun ville ikke tenke så mye på det.

Så litt senere ble jeg tipset om tangkapsler her på forumet, kjøpte en boks og litt etter var jeg en svettegris igjen. Sukk, hersens svetteflekker under armene! :geip: Mangel på jod ga meg rett og slett lavt stoffskifte. Nå er det tilbake til normalt.

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Høy kilopris;
Jo jeg ser den :)

Spis eller ikke spis, digger det selv men tror nok det viktigste er å spise det man selv liker.. eller så blir livet så kjedelig.

Selv var det første jeg fant ut da jeg flytta hjemmenfra at jeg aldri skulle spise potet mer, og oksesmåsteik.

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Jeg spiste bare fisk det første året mitt etter kostholdsomleggingen, altså, jeg var opprinnelig veggis, og spiste da ikke kjøtt, det begynte jeg ikke med før etter et år.
Og resultatet? Per i dag klarer jeg ikke laks og ørret, omtrent. Jeg klarer det bare ikke lenger! Jeg er så dritt lei, innbiller meg tidvis at det jommen hadde vært godt med litt ovnsbakt laks, men nei, jeg sitter og kjenner det vokser i munnen.
Derimot blir jeg aldri lei av røkt laks (men den må være førstsortering!), min fars røkte røe (jeg har ikke vokst opp ved kysten, men ved Femund, "innlandshavet", og har hatt halve slekta mi i fiskarlaget = fisk minimum to ganger i uka i oppveksten), rakfisk (OMG! Jeg ELSKER rakfisk!) sildesalater, makrell i tomat og sashimi. Men vanlig stekt eller kokt fisk går ikke ned lenger, selv nå to år etter det årlange overinntaket av fisk.

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Da dropper jeg linsene, men skal rømmen serveres kald (ukokt) eller varmet opp i panne? Skal fisken kokes litt i rømmen? Bør det ikke være noe i rømmesuasen ? Smak?

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Jeg ELSKER laks, men ikke hvis jeg er i ketose. Da smaker det forferdelig..

Men sushi:sikle:
Vil..Ha..Nå..

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Jeg synes ikke det er rart mat er årsak til så mange følelser, både rasjonelle og irrasjonelle. Det er ok med flyskrekk, så hvorfor ikke fiskeskrekk? Mat omfatter vi oss med hver dag, det er essensielt, og er opphav til temmelig mange sykdommer, tilstander osv.
Jeg synes det å kalle kresenhet eller ha averasjon mot mat barnslig, vitner om lite innsikt. Jeg har vært EKSTREM kresen hele livet, men har lært meg sakte men sikkert å like mer og mer, fordi jeg ser jeg virkelig går glipp av noe. Men fortsatt får jeg ukontrollerte brekninger hvis jeg kjenner smaken av majones. Jeg rett og slett spyr, uansett hvor godt jeg prøver å beherske meg.
Derimot er jeg en sterk tilhenger av å øve seg opp, fordi man ellers går glip av de mest himmelske retter, og ta fisk, du finner ikke EN negativ side ved den! Den er nydelig og sunn, kan nytes alene, eller som del av en rett.
Mine barn tvinges aldri til å spise opp mat de hater, men de SKAL smake. Hver dag skal de smake en bit. Og liker de ikke, så er det greit. Jeg er også aktiv tilhenger av bestikkelser, liker de ikke, kan de VELGE å spise opp, og da få noe godt etterpå.

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Veldig enig med deg, Dååris!

Jeg prøver støtt å finne fiskeretter jeg kan nyte å spise på samme måte som jeg nyter annen mat, fordi jeg vet det ville være bra for meg å ha mer fisk i dietten - D-vitaminmangel etc. Det samme med løk, som jeg ikke kan fordra, og er i ca alle oppskrifter i verden :p

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Spørsmålet er jo også hvor reelt det egentlig er, denne aversjonen eller kresenheten!

Har en venninne som eksempel!
Det kom bare ikke på tale at hun skulle spise løk og hvitløk! Nei, det klarte hun bare ikke spise, da kom hun helt klart til å bli kvalm og kanskje til og med kaste opp! Noe sååååå ekkelt!
Vi var naboer, reiste på ferie sammen og tilbrakte mye tid med hverandres familier. Veldig ofte sto jeg for matlagingen og fordi mange likte mine fløtegratinerte poteter, hadde vi ofte det. Men jeg ble så lei av å lage en egen form til henne uten løk/hvitløk! Dårlige signaler til barna ga det også, at voksne dama fikk egen mat!

En dag laget jeg en ekstra stoooor form og sa at jeg ikke hadde løk/hvitløk så det var bare en form!
Alle spiste fornøyde i vei og da min venninne for 3. gang forsynte seg med fløtegratinerte poteter, spurte hun: Hva har du gjort med denne i dag? Det er det beste jeg noen sinne har smakt!

Å, sa jeg, det er nok de to løkene og 4 fedd med hvitløk som gir den gode smaken!;)

Dette er 10 år siden og hun spiser i dag både løk og hvitløk uten å blunke, så lenge den ikke er rå, da.:p

Sønnen hennes er en av snuppas beste venner. Når han spise rmiddag her, ser han lenge på maten og sier: Når vi har sånn, pleier mamma å lage egen mat til meg!
Han får beskjed om at sånn har ikke vi det og at han må smake før han kan si at han ikke liker!
Til dags dato er det ennå ikke noe han ikke spiser, annet enn hvite bønner i tomatsaus, og det skal han få slippe!:D

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Ok, da har jeg prøvd oppskriften din. Kommentaren fra kona var at dette måtte vi ha flere ganger. Samtidig som datteren min og 2 av hennes venner koste seg med maten. Jeg derimot har ikke noe sterkt behov for å prøve igjen. Sikkert ikke noe galt med din oppskrift, men heller hodet mitt :), men jeg var flink gutt og spiste opp maten min :) :) :)

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Åh, jeg prøver løk ofte, og har etter mange år klart å lære å tolerere det når det er godt gjemt i gratenger og lignende - men bare når det er nylaget, når det har stått en stund eller blir oppvarmet igjen blir løksmaken så overveldende at jeg ikke klarer å svelge.

Jeg skjønner poenget altså, at man definitivt bør smake før man bestemmer seg for å unngå en vare. :)

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Har ikke tid til å lese hele tråden akkurat nå, blir straks hentet for å dra til bestemor og håper som en unge på småsuppe med bulle eller seibiff med løk og gulrotstuing. <3

Vil bare si at det faktisk ikke er noe mat som smaker vondt (innenfor det man kan regne som en spiselig normal, i allefall). Opplevelse er subjektivt, du kan ikke objektivt si at et maleri, en farge, en blomst eller en matrett er stygg eller vond, for det er en subjektiv greie. Du vil aldri se i et leksikon "Laks; smaker vondt" eller "Liljer; den styggeste blomsten", skjønner?

Personlig går jeg virkelig inn for å like alt. Når jeg smaker noe nytt (med f.eks. scampi som jeg ikke er suuuuperbegeistret for) forsøker jeg å virkelig åpne meg og smake på maten og finne positive ting ved den. Jeg ville aldri i verden sagt "ÆSJ, det der er ekkelt, det spiser jeg ikke!" til noe andre mennesker anså som helt alminnelig mat.

Som mange andre her har sagt, det finnes utallige typer skjømat og millioner av fiskeretter! Prøv, gjør det til en lek. Finn forskjellige oppskrifter rundt på nettet og lag deg en liten en-mannsporsjon, også legger du "Ææææsj, fiiiisk!" på hylla etter beste evne, og kanskje til og med noterer ned hva du synes om retten.

Lykke til! Et traume som reduserer livskvaliteten er virkelig noe du burde få bukt med, og for meg som er altetende er god fisk virkelig et fantastisk krydder i hverdagen!

Sv: Kronisk fiskehater ...
 

Du var kjempeflink! :) Og du vet - man sier at barn må smake på ny mat 15 ganger (?) før de liker den, de må venne seg til smaken. ;)