Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jeg er nok ganske enig med Ignite, men jeg vet at jeg er ganske ulik mange på dette området. Jeg har ikke noe i mot at kjæresten min flørter med andre på nett på den måten, om han skulle gjøre det. Tvert imot mener jeg at en slik flørt ofte kan gi glød til et allerede eksisterende forhold. Og det er langt fra å flørte til å være forelsket i noen. Så om min kjære føler behov for å chatte med andre på den måten, får han lov til det. Med fare for å fremstå som overlegen: om han skulle gå fra det og til å være utro ( og med utro mener jeg å gå utover de grensene vi har satt for forholdet vårt) er det hans tap. (joda, selvsagt mitt også om så skulle skje, men jeg har temmelig god selvtillit ift hvorfor han har valgt meg, så jeg ser ikke helt hvorfor han skulle ønske å være utro)

Som mange har vært inne på er det temmelig normalt at man fra tid til annen blir betatt av andre mennesker. Det handler ikke om at forholdet man er i er dårlig, det er rett og slett normalt. Jeg tror nok at de fleste har hatt hete drømmer om en annen person enn sin kjære og fra tid til annen følt kribling i magen ved tanken på en annen person enn den man er sammen med, selv om man er i et flott forhold fra før. Og det er også normalt. Er det også å være utro? Jeg mener nei, men jeg liker ikke ordet "emosjonelt utroskap".

Nå skal det sies at jeg synes det er viktig at man er ærlig om seg og sine følelser, i den forstand at hvis man personlig har problemer med at kjæresten gjør slik eller slik, må man selvsagt si det. Man skal ikke gå på akkord med følelsene sine og tillate ting fordi man er redd for å miste vedkommende. Og hvis det er slik at man er temmelig ulike mht hva man ønsker å sette som begrensninger for forholdet eller ikke, kan det rett og slett være at man ikke passer sammen.

Jeg tror også at en ting fort kan vokse og bli et større problem enn det er, fordi man har dårlig selvtillit selv. Det har jeg erfart selv. Jeg sier ikke at dette gjelder TS, men jeg skjønner bare ikke hvorfor dette bør bli et så stort problem når forholdet ellers er fint og flott.

Og jeg er svært i mot å holde den andre personen under oppsikt og spionere gjennom andre. Enten får man stole på hverandre, eller ikke. Og da bør man også være ærlig om det og si at "jeg kjenner at jeg ikke har tillit til at du vil klare å holde deg på matten på den turen" fremfor å si "jo da, det er greit at du drar" , mens man selv sitter hjemme med vondt i magen og tekster sin venninne hver time for å høre hva han sier og gjør.

Jeg personlig ser ikke på det å flørte med en annen person på nett som utroskap i det hele tatt. Men det må nevnes at jeg er veldig lite sjalu.
Jeg har vært sjalu en gang, fordi jeg var i et forhold på en tid hvor jeg hadde ekstremt dårlig selvtillit samtidig som han løy hele tiden. Så lenge man stoler på noen, ser jeg ikke hvorfor man skal være sjalu.
Jeg har også vært i et forhold som var den andre veien, hvor han var ekstremt sjalu og ikke ville tillate meg å spise middag med bestekameraten min en gang. Det gjorde at jeg følte meg fanget og kontrollert og det tok knekken på forholdet temmelig fort.

Så lenge han ikke har gjort noe galt ( og jeg mener at det å flørte på nett ikke er galt) og så tydelig viser at han er glad i deg, synes jeg du skal forsøke å stole på ham og glemme dette. Hadde han møtt vedkommende og gått til sengs med henne hadde det vært noe annet, men det har han ikke gjort. Jeg synes dere skal fokusere på det fine forholdet deres faktisk har, og ikke la dum mistenksomhet over en filleting som dette ødelegge alt sammen.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Hvordan kan det gi glød å vite at den man deler livet med foretrekker spenningen i et anonymt nettbekjentskap framfor deg? Å vite at han sitrer i spenning over mailer på en maskin fremfor å glede seg til å komme hjem til deg?
Og hvor går grensen for når flørting går over til fasinasjon og videre derfra? Og hva er poenget med et slikt forhold hvis man ikke ønsker å ta det videre? Før eller seinere vil man lure på hva man går glipp av og om gresset er grønnere på den andre sida....

Jeg mener at i det øyeblikket man har større behov for å holde kontakt med noen på nett/melding/FB e.l enn med den personen man har valgt å være sammen med har man et problem i forholdet. Jeg har mye større problemer med å akseptere at den jeg er sammen med flørter med andre (samme person flere ganger) enn om han hadde hatt ett feilsteg og havnet i seng med noen. For meg er følelser og sex to veldig forskjellige ting som ikke har noenting med hverandre å gjøre, så et fysisk feilsteg (hvis det var engangsforeteelse med en ukjent) betyr jo ikke noe sammenlignet med et "egoboost" som opptar tanker og hjerte i timer og dager.... :o

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

For meg er en flørt en flørt, og ikke noe som automatisk vil lede til utroskap. Å si at en flørt før eller senere vil lede til at man ønsker å gå hele veien, blir for meg det samme som når de voksne sa at vi ikke måtte begynne å røyke for da var veien kort til hasj og tyngre stoffer.

Det ene utelukker ikke det andre. Man kan ha en temmelig spennende og glødende forhold selv om man også flørter med andre på nett. Å flørte med noen på nett betyr ikke at forholdet man har hjemme er dårlig eller at det mangler noe. Bare ta TS som eksempel: hun skriver jo vitterlig at de har et helt supert forhold og at det aldri har manglet noe der.
Man kan fint dele tanker med andre på nett OG glede seg vilt til partneren kommer hjem slik at man finne på mye moro sammen ;)

Hvordan det kan gi glød? Jeg får et kick av å vite at andre har lyst på kjæresten min og omvendt, eller at han flørter med andre. Og det samme gjelder han.

Jeg synes det er synd at man automatisk trekker en slutning om at et forhold er dårlig når en av partene eller begge flørter med andre på nett.
Jeg kan anbefale boken "Erotisk Intelligens" av Esther Perel om du har lyst til å lese flere tanker rundt dette.Men hun er ikke den eneste som sier dette. Flere sexologer er klare på at en flørt kan skape glød i et forhold, det er ikke ensbetydende med noe mørkt og farlig.

Jeg kjenner f.eks noen som lever i såkalte åpne forhold, hvor de har andre partnere ved siden av den de er gift med. De få gangene de har vært åpne om slike ting, har folk automatisk trukket konklusjonen om at de må ha et dårlig forhold siden de er nødt for å ha sex med andre.

Vi i den vestlige verden i dag er veldig indoktrinerte i tanken om "et forhold = en partner som vi deler alle tanker og følelser med", alt som faller utenfor dette blir fort sett på som et bevis på at noe er galt med forholdet. Det synes jeg personlig er trist. Igjen anbefaler jeg Perel sin bok, hun skriver veldig godt om dette.
http://www.svd.se/nyheter/idagsidan/...vet_613617.svd

http://www.guardian.co.uk/theobserve...-relationships

http://www.estherperel.com/media.html

Jeg er enig i at følelser og sex er to forskjellig ting, der er vi helt på linje. Men som jeg skrev i mitt forrige innlegg: en flørt betyr ikke at man har andre følelser for den man flørter med enn f.eks begjær. En flørt betyr ikke at man er forelsket. Og det å bli betatt av noen er som sagt noe jeg mener er såpass normalt og noe som vi alle vil oppleve flere ganger, selv når vi er i et forhold som er godt.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

EmilyB, jeg er også glad i flørting, det har jeg nevnt flere ganger tidligere i denne tråden her. Det har aldri vært noen problem for oss. Og jeg driver ikke med overvåkning og spionering på min partner, og tenker heller ikke begynne med det nå. Vi har en felles bekjent som kommer til å være der han er, og jeg syntes det er helt ok at den personen kan fortelle meg at alt har vært gått greit første gangen min partner treffer denne dama igjen etter de hadde sin flørt (som du liker å kalle det).

Hvor går grensen for flørt? Han tråkket over grensen da han gjorde noe som han ikke hadde likt at jeg gjorde mot han. Syntes det er en grei målestokk.

Hele poenget her er om begge parter må være enig i flørting, åpne forhold osv, ellers fungerer det ikke. Det er bare fint, EmilyB, at du er en sånn person, og er sammen med noen som føler det på samme måte. Det betyr ikke at det er rett for alle andre. Det er noe mann må finne ut av selv.

Ignite; tror det navnet kler deg godt. Virker som en liten "firestarter" :D
Det som er morsomt er at det virker som du syntes jeg er skurken fordi jeg nå ikke blindt stoler på han og at jeg vil passe på at jeg ikke blir ført bak lyset etter å ha fått en knekk på tilliten. Det blåses jo ut av all proposjon når det snakkes om spionering.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Hvert par må finne hvor grensen er for de og svært mange har ikke hatt den praten før en av partnene sitter der såret over hva den andre har gjort.

Det gjør utrolig vondt å føle seg sveket og tilliten får en knekk. Bruk den til noe positivt og finn ut hva som er grensen for dere og hva som ikke er akseptabelt i forholdet. Det vil ta tid å få full tillit igjen og det må jobbes med, det kommer ikke av seg selv. Du må og velge bort mistenksomme tanker, du er selv ansvarlig for tanker som løper løpsk nå i etterkant, samtidig som man ikke skal sette på seg skylapper og være totalt blind.

For meg er grensen at alt du ikke kan gjøre foran partneren din, det ska du ikke gjøre foran partneren din og sende slike eposter er definitivt ikke noe man gjør i min verden.

Hvorfor drar han på den turen etter det som har skjedd? Her mener jeg at han burde ha avstått fra turen og forstått det helt av seg selv at det ikke er tidspunktet for å dra på tur med samme dame som han har hatt en epostflørt med.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Er mann, men mest enig med de siste damene her, Carisma for eksempel.

Det denne fyren har gjort, med vitende og vilje, er jo å tråkke over streken, så det er jo han som bærer byrden her. Men hvert forhold er jo dynamisk, det utvikler seg over tid, noen ting er vonde, andre gode. Og alle forhold må jo finne sine grenser og regler.
Det er greit om noen hadde flørta med min samboer, men hadde han prøvd seg på mer fysiske ting, ville han hatt et akutt behov for flyambulanse. Det er visse grenser som henger sammen med de verdiene vi skaper. Alle mennesker har forskjellige verdier, og det kan se ut som om mannen i dette forholdet er i behov for å endre sine verdier?
Jeg kan tilgi om en jeg er glad i gjør en feil i "fylla" og havner i gal seng. Men ikke om samme feil blir gjort i edru tilstand. Men her er det jo snakk om følsesmessig utroskap, og det er for meg langt verre. Er helt uenig med Ignite, som jeg synes forfekter veldig tradisjonelle "mannlige" verdier.

Nå er jo også jeg helt ute av takt med de verdiene, jeg går aldri på pub, er aldri ute med gutta (har ikke behovet) og liker ikke motorer :)

Men synes trådstarter takler dette på en bra måte, hun tenker faktisk rasjonelt inne i dette føleseskaoset som oppstår når sånt skjer. Alt kortslutter jo inne i deg når du oppdager sånt, så all ære til deg for å ta tak på måten du har gjort deg på - og ja - jeg synes det er greit at fyren din får en overvåker på denne turen. Har han brutt tiliten på måten han har gjort - hva annet kan han forvente? Om han synes du bryter tiliten på den måten, så står dere jo likt, og du ville jo ikke hatt behovet for det om ikke han hadde startet med tullet?

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Mitt poeng, som jeg også skrev i mitt første innlegg er at man ikke skal gå på akkord med følelsene sine. Det at du i det hele tatt føler behov for å spørre en annen person om han har holdt seg på matta, viser at du ikke stoler på ham. Og det kritiserer jeg deg ikke for. Men da synes jeg også at du skal si det rett ut til ham at du føler det slik og ikke involvere andre som kan holde ham under oppsikt ( beklager om jeg provoserer deg når jeg skriver deg, men jeg leser det sånn). Jeg har ikke noen sans for at man skal trekke inn tredjepersoner sånn når man opplever et problem i forholdet.

Jeg synes som sagt du skal si rett ut at du ikke er komfortabel med at han drar, og det har han også gitt uttrykk for at han forstår. Det er langt viktigere at dere kan bruke tid sammen og forsøker å bygge opp tillit, enn at han på død og liv skal reise på tur når det ikke føles godt for deg.

Det andre poenget mitt var at jeg ikke tror han er noe mindre glad i eller tiltrukket av deg fordi han har flørtet med noen andre på nett, og at det ikke betyr at det er noe galt med deg eller forholdet deres.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Neida du provoserer ikke :o, det er bare et sårt tema for meg akkurat nå, og jeg hater å bli sett på som en som sender noen for å spionere og overvåke typen. For jeg misliker sånt sterkt selv :(

Ja jeg kan jo ikke si at jeg stoler på han fullt ut, selvsagt ikke så kort tid etter dette har skjedd. Jeg har forklart for han situasjonen og hvordan jeg føler ting, og uansett om jeg kommer til å være litt nervøs når han har reist (selv om han forsikrer meg om at ingenting vil skje) så vil jeg at han drar. Get back on the horse som de sier :D

Har tilfeldigvis en venn som også skal være der og har bare bedt om å få høre om det skjer noe. Har forstått at mange ser på dette som overvåkning/spionering osv, mens selv ser jeg det som et sikkerhets nett.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Du fant mailen hans i utgangspunktet. Han hadde kanskje glemt utskriften på komoden? Jeg synes du virker oppegående og veltalende, men det er kun din oppfatning av hvordan ting er som du forer oss med. Du må gjerne rasjonalisere dine avgjørelser i plenum, men det er to sider av denne saken; basert på mine egne erfaringer er ikke ting så rosenrøde som du gir uttrykk for (utover denne ene forferdelige blemmen han har gjort da)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

I din situasjon, Pangolina, hadde jeg gjort nøyaktig det samme!
Ikke for å spionere, men rett og slett for å sjekke at typens historie faktisk matcher virkeligheten. Så kort tid etter det som faktisk er et stort tillitsbrudd bør han heller ikke forvente annet.

Selv om han nå drar på denne turen, og kommer hjem og hevder at ingenting har skjedd - ville du stolt 100% på han da? Mest sannsynlig ikke, selv om han snakket aldri så sant.
Å få bekreftet at han snakker sant vil nok være til hjelp for deg i gjenoppbyggingen av tilliten.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Han kunne like gjerne ha printet det ut og lagt det på bordet ja...han var full da dette skjedde og gikk til sengs uten å stenge av maskinen. Det stod der klart og tydelig for neste mann som skulle bruke maskinen...og det var meg.
Ikke alle driver og snoker i mailer og FB til partneren, men fra din litt små-sarkastiske tone så vil jeg jo tro at du har vært bort i det en del.

Det er klart jeg kan bare gi min oppfattning av saken...jeg kan jo ikke snakke for han. Hele poenget med denne tråden var å få luftet ut mine følser og tanker og se hvordan andre reagerer på det. Jeg sier ikke alt jeg gjør er rasjonelt og rett, jeg prøver bare å jobbe meg gjennom dette. Først med meg selv og så med min partner.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Men er forholdet da liv laga? Merk at jeg nå skriver generelt: i det øyeblikket jeg ikke føler jeg kan stole på min partner lenger, ville jeg ikke blitt i forholdet. Det hadde jeg ikke orket. Jeg har vært der en gang, og aldri mer.

Som andre har vært inne på: Man blir nesten nødt for å bestemme seg for om man ønsker å stole på vedkommende og ta det derfra. Klarer man ikke det, er jeg som sagt der som jeg skrev i mitt forrige avsnitt. Det skaper mange ukoselige situasjoner om man alltid skal gå rundt og betvile det partneren sier og bli nødt til å forhøre seg med andre for å høre om han snakker sant fordi man ikke kan stole på det selv. Jeg mener at i det øyeblikket man føler behov for å få bekreftelse fra en tredjepart på at partneren din snakker sant og ikke lyver, er det noe som ikke er helt som det skal.

Jeg forstår at man har vanskelig for å stole på noen etter det man opplever som et tillitsbrudd, men man må som sagt bestemme seg for om man vil gi vedkommende en sjanse og da faktisk mene det man sier og forsøke å stole på vedkommende. Om kjæresten min hadde sagt til meg at han stolte på meg, for så å føle seg nødt til å gå til venninnene mine for å forsikre seg om at jeg ikke gikk bak ryggen hans, ville jeg ikke følt det noe bra i det hele tatt.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Kan man noengang stole 100% på noen? Kan man stole 100% på seg selv? Har du aldri gjort ting som har overrasket deg selv og vært ulikt din vanlige handlingsmåte? Alle handler mot sin natur innimellom, og man kan derfor ikke stole på noen.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jeg har mennesker jeg stoler hundre prosent på og det er jeg glad for. og en av dem er kjæresten min. Jeg hadde som sagt ikke orket å være i et forhold med noen jeg ikke hadde hundre prosent tillit til.

Ja, i flere situasjoner stoler jeg hundre prosent på meg selv, som når det kommer til det å være i et forhold og vite at jeg ikke vil gå utover de grensene man har satt for forholdet. Selvsagt kan jeg ikke spå om fremtiden, det kan ingen, men det handler jo litt om selvinnsikt og å kjenne seg selv.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Jeg tror at av og til må man bare kaste bort all tvil og usikkerhet og bare ta et valg om å stole på noen, SELV om vedkommede tidligere har såret og især hvis vedkommede sier at det ikke skal skje igjen.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Du har nok rett, det er bare ikke så lett akkuratt nå :(

Jeg regner jo med at vennen min som er der hadde sagt ifra om partneren gjorde noe uansett om han visste om dette eller ikke, så om han er bare litt ekstra oppmerksom syntes ikke jeg er så forferdelig.

Men...jeg vet at folk opplever alt annderledes

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Skjønner at jeg er utrolig lite "fleksibel" for jeg hadde blitt sykt fornærmet, lei meg, tvilende og forbanna om samboeren min hadde flørtet med noen andre. Være seg om det er over nett, på byen, på butikken eller hvor han måtte velge å gjøre det.

Og jeg stoler 100% på kjærsten min og hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg ikke vært sammen med han gitt. Man kan da få det mye bedre enn sånn "helt greit" når det gjelder kjærligheten..

Vi har en veldig grei åpenhet om hva vi tåler og hva vi ikke tåler.. og vet veldig godt hva som skjer om noen skulle tråkke over den. Synes overhodet ikke det er mye å forlange at man skal respektere hverandres grenser på den måten. Klarer man ikke det så bør man jo være singel.

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Er enig her..
Jeg mener at det er uakseptabelt det han har gjort. Etter min mening har han vist at han kan være en person som søker noe hos andre. Å "falle" for /bli begeistret for/ betatt av en annen person kan nok sikkert skje de fleste. Poenget er HVA man gjør med det! Å i ditt tilfelle har han vist deg at han faktisk ikke styrer unna, men oppsøker/oppretter kontakt og spiller videre på det! Kjenn godt etter hvordan din tillit til han kommer til å bli etter dette: kommer du til å klare å glemme det helt? Kommer du aldri til å snoke litt på hans tlf/mail? Kommer du aldri til å være urolig når han er "på egne turer"? Kommer du til å vite i ditt hjerte at det er deg han elsker? Hva er det du setter mest pris på i samlivet deres; tryggheten, humoren, eller noe annet? Hvis du med hånden på hjertet kan si at du stoler på ham i fremtiden har dere kanskje mye godt i vente. Hvis ikke er jeg redd for at du kommer til å få mange urolige stunder.. Greit at alle kan trø feil, men..

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Det er helt tydelig at vi er veldig forskjellige når det kommer til temaer som dette :o. Og det er i grunn greit. Selv kan jeg ikke forholde meg til uttalelser som "bestemme seg for å stole på noen igjen", sånn er jeg. For meg er ikke tillit en udelt fornuftsbasert ting, men like mye om ikke mer følelsesmessig, noe sånt kan jeg ikke bestemme meg for. Det er noe som må bygges opp igjen, og føles absolutt hel igjen før den er tilstede. For meg ville det vært helt umulig å ta en avgjørelse på om jeg kunne stole på en partner etter en episode som dette, ikke minst i dét den er så fersk, det hadde innebært innsats og tid. Men igjen, vi er ikke like, dermed er det heller ingen av våre råd som blir absolutte, sanne eller riktige, og jeg håper for din del, Pangolina, at du finner ut hva som er rett for deg, ut fra hvem du er, hva du kan tolerere og hva du faktisk er verdt :). Jeg ønsker deg virkelig kun det beste, uansett utfall! :)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Enig igjen.. Man kan ikke bare bestemme seg for at man skal ha tillit til noen... Denne noen må faktisk være tilliten verdig..

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Ja, men å ta en avgjørelse om å PRØVE å stole på noen igjen, det går selvfølgelig an. Men å skulle bestemme meg for at jeg stoler på noen, blir for meg som å bestemme meg for at jeg ikke har følelser for en person lenger, selv om det sikkert hadde vært uendelig praktisk. But no can do :o.

Sv: Emosjonell utroskap...trenger skulder å gråte på
 

Så bare at denne dukket opp!! Nå er vi gift! Jeg kunne ikke ha funnet en bedre livsledsager.
Vi opplevde så mye tull og fjas til å begynne med at vi nå har kommet frem til at det ER oss.
Jeg merker hver dag at han fremdeles prøver gjøre opp for det han gjorde for mange år siden. Men han trenger ikke det. Jeg elsker ham og han elsker meg. :love:

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Vet du, jeg syns du takler dette veldig reflektert og flott. Et sånt brudd i tilliten er ødeleggende, så det er slett ikke rart at du syns det ikke er så lett. Flott at dere prater godt sammen, det kan berge forholdet. Rent personlig, så hadde jeg nok ikke tillatt at gubben tok den turen, men det er meg. Vi er jo alle så forskjellige og har forskjellige grenser! Det blir ekstra tydelig i denne tråden, syns jeg. Dere to bør kanskje finne ut i fellesskap hva som fungerer best for dere! :klem:

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

Du fikk ikke med deg at tråden er 4 år gammel? ;) Vi får håpe og tro at de kom til enighet. :)

Sv: Emosjonell utroskap ... trenger skulder å gråte på
 

:lol: Å huff, ikke lett å ha hodet med seg, alltid! :) Men, vi får håpe det, ja!