Sv: Jeg er gravid!
 

Jeg fikk beskjed av gyn. om å begynne på første kur på dag 5 i syklusen. Altså, jeg fikk mensen 5. januar, og tok min første tablett 9.januar. Tok 1 tablett daglig i 5 dager. Og vips, der satt spiren ;)

Sv: Jeg er gravid!
 

Gratulerer så mye med spiren, Idamor!

Har selv PCOS og har prøvd siden feb '09, så det er herlig å lese solskinnshistorier!

Sv: Jeg er gravid!
 

gratulerer med baby i magen! :D

Sv: Jeg er gravid!
 

Hei folkens! Lenge siden sist her nå. Er ikke så fryktelig aktiv på lavkarbo-fronten om dagen. Det eneste som frister av mat akkurat nå er brød, brød, brød!!! Middagen kan jeg fint klare meg uten poteter og annet dill. Men akkurat det brødet MÅ jeg ha. Og Nugatti av alle ting!!!

Ellers var jeg på UL igår. Og var en smule bekymret i forkant. Dette barnet er meget sterkt ønsket fra min side og jeg har ønsket det så lenge, så bekymringen om at noe skal gå galt har liksom vært i bakhodet hele tiden.
Anyway, etter UL igår er jeg MYE roligere. ALt var fint med vårt lille knøtt. Og legen var 80 % sikker på at det blir en liten gutt. Men jeg tenker ikke helt blått enda likevel. Venter til etter UL i mai om de ser det samme da. Mamma var også med på UL, og hun var helt i hundre. Og veldig fascinert av at de kan se så mye så tidlig.

Lille knøttet var 6,5 cm ca. Og jeg ble satt en dag frem. Men forholder meg likevel til den forrige termindatoen frem til UL i mai. Det var ingen tegn til misdannelser, kromosomfeil eller noe slikt. Og en veldig aktiv krabat! Vinket til mammaen sin og greier! Den kommende mormor var veeeeldig stolt ja!!

Sv: Jeg er gravid!
 

Gratulerer så mye med baby på vei!!!

Sv: Jeg er gravid!
 

Åh, jeg sliter ordentlig med å finne den følelsen... Kan du gi meg noen tips om hva som gjør at du ønsker barn og gleder deg? Jeg klarer bare å se alt jeg ikke rakk, og hvor skummelt det er å ha ansvar for et helt liv :o Så jeg tror jeg trenger å høre noen som ser litt mer positivt på tingene.

Sv: Jeg er gravid!
 

Hei Carisma! :)
Beklager sent svar, men har ikke vært innom her på en stund og fikk et plutselig dødsfall i familien 11.april så har vært rimelig langt borte fra nettet den siste uka liksom!.

Uansett.. Tips ja... Hmmm.. Kan egentlig bare fortelle litt om meg selv der tror jeg. Jeg har ønsket meg barn så lenge jeg kan huske. Samboeren min har ikke vært klar for det å få barn før nå i vinter. Jeg har alltid vært ekstremt glad i barn, og når ei venninne fikk barn ble ønsket bare sterkere. I tillegg ble jeg fort voksen, og alle trodde vel egentlig jeg skulle vært mamma for lengst ;)

Etter en stund fikk jeg mistanker om at jeg hadde PCOS, men turte egentlig ikke å spørre legen av frykt for hva jeg ville få beskjed om. I januar 2010 dro jeg til legen, og fikk henvisning til gynekolog. Hvor jeg da fikk den beskjeden jeg fryktet. JEg var helt knust og overbevist om at jeg aldri kom til å få barn. Gubben var fortsatt ikke klar, så det var ikke aktuelt å prøve en gang akkurat da. Vi ble likevel enige om at jeg skulle gå ned noen kg i vekt for å øke sjansene og se hva som skjedde da.

Så tror jeg skjebnen spilte veldig inn her i vinter da han plutselig var klar for å prøve. Og noen få uker senere var graviditeten en realitet. Grunnen til at jeg tror det er skjebnen som har spilt inn der er fordi at det dødsfallet som kom litt brått på 11.april var min kjære, kjære bestefar. Han hadde visst i 2 uker at han skulle bli oldefar, og døde forrige mandag.

Egentlig kan jeg ikke svare deg helt på hvor jeg har den følelsen av å glede seg til babyen kommer. Jeg tenker også litt som deg at herregud nå får vi ansvaret for et helt liv om noen måneder. Vi må hele tiden tenke på hva som gagner babyen best liksom. Men jeg gleder meg til det! Kanskje fordi jeg har ønsket det så sterkt så utrolig lenge. Jeg vet ikke egentlig jeg. Det bare er slik!

Og nå etter at bestefar døde, er jeg ikke like bekymret for at jeg skal miste vår skjønne baby i magen... Slekter kommer, og slekter går... Og når bestefar måtte dra fra oss, så kommer det et nytt lite liv i stedet for han. Hadde jeg ikke tenkt slik hadde jeg knekt sammen enda flere ganger jeg allerede har gjort ;)

Sv: Jeg er gravid!
 

Vet du, når du ligger der og har nettopp presset ut knøttet, så er det ingenting i hele verden som kan komme opp mot den følelsen :hearts:
Og selv om man får barn så er det likevel ting man får gjort selv om det ikke virker sånn de første årene :smile:

Sv: Jeg er gravid!
 

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å tørre å ta i tingen engang... :o Har aldri vært spesielt facinert av barn, og de syns jeg er skummel. Ganske greit egentlig så langt....

Sv: Jeg er gravid!
 

Jeg hadde ikke tatt i en baby før jeg fikk Emma og turte faktisk ikke ordne med henne i det hele tatt, de første ukene. Pappaen måtte gjøre alt. Gikk seg heldigvis til. Men tør fortsatt ikke holde i andre unger da:p

Sv: Jeg er gravid!
 

Turte heller ikke å gjøre så mye med han, spesielt første døgnet, da fikk jeg hjelp til alt :P
Men så ble det naturlig etterhvert :)
Gruer meg igjen til neste da, for nå er jo ikke pjokken en liten baby lenger, så får vel sjokk over hvor små de egentlig er :)

Sv: Jeg er gravid!
 

Jeg gledet meg masse mens jeg gikk gravid, men turde ikke å ta i ungen og var følelsesmessig ganske langt ned i kjelleren en stund etter fødselen. Men gleden og den ubetingede kjærligheten kommer etterhvert, uansett :love: Hvem vet, Carisma, kanskje din nøkterne innstilling under denne graviditeten er nettopp det som gjør at du ligger der og er verdens lykkeligste etter fødselen. Og pussig nok så faller det praktiske naturlig, selv om man er både enebarn, aldri har vært barnevakt eller tatt i en unge før og egentlig ikke er så begeistret for dem i utgangspunktet ;)

Idamor: Gratulerer så mye med spiren, og så bra at alt så fint ut på UL :)

Sv: Jeg er gravid!
 

Dere kan glede dere :D

Den egne myke følelsen når du har slitt med å få ungen til å sove, og du har gitt opp barnesengen og vognen og alt og puttet alle oppi sengen mens du prøver å holde, bare ikke for hardt eller fast, bare rundt den lille ormen som sliter med å finne roen for noe du ikke vet hva er. Når h*n strekker ut armen og legger hånden midt i fjeset ditt for å kjenne ordentlig at du er der og du kjenner at dette er mammaslit på sitt beste, og at du kan sove godt med en varm liten neve rundt nesa, bare det ikke slipper.

Sv: Jeg er gravid!
 

Jeg har vel alltid generellt hatt problemer med å binde meg. Eller kanskje mest å la noen binde seg til meg. Så jeg ser ikke helt for meg at en skirkende bylt som stort sett bare kan drite og spise, og i all hovedsak er 110% avhengig av meg i årevis er veien til lykke for meg :flau:
Det som har fått meg gjennom dagene, og årene, er å ha foten langt inn i neste prosjekt, den foten er nå rimelig lenka. :o

Sv: Jeg er gravid!
 

De sier noe lurt hver gang man flyr: hjelp deg selv, før du hjelper barnet.
Riktignok om oksygenmasker, men det gjelder ellers også.

Veldig mange går 110% opp i ungen, A B S O L U T T hver eneste ting skal være riktigst og best og anbefalt av eksperter og det er ikke sikkert at ungen egentlig trenger det. Mye mer nyttig med foreldre som ordner opp etterhvert med faktiske problem, og ellers slapper av.
Det er mer et utfall av hvordan vi sosialiserer hverandre til å være mammaer, med dårlig samvittighet som sterkeste våpen. Heldigvis begrenser anstrengelsene seg ettersom man får fler barn, men alt for mange klarer ikke kvitte seg med samvittigheten.

Sv: Jeg er gravid!
 

Det er vel strengt tatt ikke mulig å slappe av? Vi snakker jo om det største ansvaret noen kan ta på seg her, og det fullstendig uten utdannelse eller erfaring til det? Hvis noen hadde forsøkt å få en jobb på så tynt grunnlag som de fleste får barn på, så hadde de blitt anmeldt for bedrageri. Eller i det minste utstøtt fra fagmiljøene i årevis :rolleyes:
Skal ikke mer til enn en kikk på Paradise Hotell for å se hvor galt det går :o

Sv: Jeg er gravid!
 

Tror du har et bedre utgangspunkt for å takle det bra i forhold til de som tror at barseltiden, og de første årene, og ja.. Hele barneperioden i det hele tatt, blir en dans på sukkerspinnrosa skyer, Carisma..

Sv: Jeg er gravid!
 

Akkurat det tenkte jeg også!:)
Bare det at du i det hele tatt gjør deg sånne tanker, viser at du stiller ganske sterkt!:D

Man kommer langt med sunn fornuft, tro på seg selv og evnen til å be om hjelp når det røyner på!:klem:

Sv: Jeg er gravid!
 

Vet du, du har helt rett, du kommer til å bli utfordra på dette med at ungen er avhengig av deg - og de andre nærmeste - en god stund framover. Den lille trenger jo masse nærhet og kjærlighet for å bli trygg og glad. Kanskje er det lurt å bruke litt tid på å tenke på hvorfor det er vanskelig å binde seg, og om det er noe du kan eller vil gjøre noe med. Jeg har selv gått flere runder ift. slike ting, og det har virkelig gjort godt.

Andre her har sagt hvor viktig det er å passe på seg selv først, og det må jeg si meg enig i. Viktig å kunne ta pauser, finne tid til å gjøre ting man liker, be om hjelp når man trenger det osv. osv. Jeg glemmer det ofte selv, men det hjelper når man føler seg lenket fast til hjemmet/barna eller hva det nå skal være.