Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Jeg lo veldig godt, og derfor mitt smilefjes også i my reply...charlott. hehe.

Men leste tråden nå ang oppdatering av profil, men ser ikke ut til å fungere, så skal prøve igjen.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Tenker du på hvor du limer inn dataene her, i profilen din? Det står i innlegg nr 1 eller 2 :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Der kom den jo!!!! Hurra! :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Fant den, takk for hjelpen!

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

:cool: :p

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ja, jeg føler meg rett og slett syk når jeg skeier ut med høykarbo nå. Vondt i hodet, kvalm, svimmel, hjertebank, muskelverk og tåkehjerne. Ble litt overrasket over at reaksjonen skulle være så sterk, men det er jo på en måte bra at man nå klarer å kjenne hva høykarbo egentlig gjør med kroppen. Lettere å holde seg da. Men det er jo også en viss "rus" eller kick som du sier! Litt facinerende å kjenne på kroppen hvor stor forskjell maten man spiser virkelig kan gjøre :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Takk for at du fortalte om sprekken Marella. Det var godt å høre på en måte. Skjønt jeg ønsker ikke at folk sprekker..Men jeg er så nær en sprekk selv..at jeg ikke helt vet om jeg holder ut. Har lyst på så mye..Jeg er borte og åpner kjøleskapdøra stadig vekk.. Det ligger noe godt ..og "ulovlig" for meg der.
Jeg lovet meg selv en belønning når jeg kom under 80kg.. Men det var ikke helt lurt..
Fikk bare lyst på mer..mer..og enda mer.. etterpå. Holder stand enda.. og håper og tror jeg klarer dette videre.. Håper det går greit med deg og.. Vi må bare stå på alt vi kan å holde oss inne på rett spor. Vi vil jo bli slanke..eller i allefall slankere enn nå???

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Høykarbofolk (ala Grethe Roede f.eks) skeier definitivt ut dersom de spiser mye fett forresten.. Ser at det bare ble ledd bort, men det er faktisk helt sant: Dersom du går på en diett og du bryter denne, vil det kalles utskeiing.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Mannen som kaller kvinnelige medbrukere "lille venn" våger å klage på bruk av hersketeknikker?


Btw, din oppfatning av begrepet "hersketeknikk" er sånn ca. like feil som din oppfatning av begrepet "demokrati".

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

:heia:

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ok, når du sier det så må det være sant. ;)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ja fett er like ille på lavkalori, som sukker er på lavkarbo.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Jeg har mine egne betraktninger om utskeielser. Det er en kjennsgjerning at de fleste av oss er menneskelige, og før eller siden vil føle trang til å gi seg selv noe de har nektet seg lenge. Man blir lei av å være så utrolig flink og prektig hele tiden, det koster å være standhaftig over tid! De store forandringene som skjer med kroppen i en vektnedgangsprosess er også vanskelig å takle mentalt; plutselig blir man oppfattet annerledes av andre. Uansett hvor velkommen vektnedgangen er, tråkker man ut av comfortsonen og inn i det "ukjente". Det er noe trygt i å ha det slik man alltid har hatt det - og ofte er vi våre egne verste sabotører.

Jeg tror det er viktig å unne seg selv nedgang, framgang og suksess. Og ikke tenke at "dette får jeg ikke til likevel, jeg klarer jo ikke å stå i mot hveteboller". For det gjør man jo. Hveteboller inneholder ingen livsnødvendige bestanddeler. Snarere tvert i mot.

Jeg er stor tilhenger av å skeie ut i svært kontrollerte former. Jeg skeier aldri ut dersom jeg ikke har bestemt meg for det på forhånd. Jeg har også bestemt meg for hvor mye jeg skal skeie ut. På den måten slipper jeg den dårlige samvittigheten etterpå, og den vonde sirkelen der man tenker at "nå har jeg jo allerede spist de dumme bollene, løpet er kjørt og jeg har lyst på spaghetti også!". Så lenge utskeielsen er planlagt og jeg har begrenset meg til dét jeg har bestemt meg for, koster det meg ingenting å fortsette der jeg slapp etterpå. Jeg tror jeg ville hatt større problemer med å hente meg inn igjen dersom jeg gikk på en smell hvor jeg ikke greide å motstå en fristelse. Men om det nå skulle skje - vel - det blir jo ikke noe BEDRE av å fortsette smellen :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Jeg tror det er lurt å planlegge utskeielser slik som du sier... Jeg hadde tenkt å planlegge det, og har tenkt tanken en stund... men plutselig på 2 minutter, så var all den tanken borte, og jeg bare tok en sjokoladebit i full fart! Deretter en til, men syns ikke sjokoladen var så god. Ble til at jeg spiste litt gummi, en neve potetgull, en neve popcorn, en neve brendte mandler og en lavkarbo sjokolade muffins med 2 ss vaniljeis og litt krem. samt 2 stykker pizza. Ja, det ble en del, men likevel ikke så alt for mye i forhold til hva jeg kunne spise av gotteri før i gamledager... Føler nå at jeg ikke skal ha noen problemer med å styre unna i morra, men det føler jeg alltid når jeg er mett og trett... Fikk iallefall gått meg en tur på 40 minutter i bakker da, og det hadde jeg ikke gjort om jeg ikke hadde spist sukker først. Kjenner pulsen er raskere av sukkeret, og fikk litt hodepine, litt stive lett i fingrene og i leggene, og litt vondt i magen. Men egentlig ikke så mye.

Jeg er ogås offisielt ute av ketose nå. Fikk for første gang helt nøytral stick. Men håper at jeg er fort back in business! ;)

Er helt enig at det er viktig å unne seg nedgang, framgang og suksess... Har ikke selv blitt så tynn at noen venner eller familie reagerer på det, så kjenner meg ikke igjen i det du skriver, men tror deg. Men skjønner hva du mener med å være sin egen saboør.

Jeg har i kveld tatt bilder i samme klær som før jeg gikk ned 14 kg. Jeg ser stor forskjell i ansikt, hals, skuldre og rompe, men magen har ikke krympet så veldig mye. Men den forsvinner vel håper jeg... MEN; jeg skal aldri bli så stor i ansiktet igjen!! Huff, det var ikke et pent syn å se et stappmett tryne full av vann av all sjokoladen!! Nå er jeg nesten "meg selv" igjen i ansiktet, og kroppen følger vel også på etterhvert....

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Hei Marlykk :) hehe, skjønner at du ikke ønsker at andre skal sprekke da. Skjønner hva du mener ;) Mitt råd til deg er å kjenne etter på deg selv om du er sterk nok til å kunne bare sprekke en dag, eller om du tror at du ikke klarer å fortsette som før etter det. Jeg har tidligere ikke følt meg sterk nok, og har derfor konsekvent holdt meg unna alt av fy-ting. Men nå føler jeg meg så godt i gang, og sterk, at jeg er ikke så bekymret for morgendagen.

Belønning etter nådd kg burde være nye klær eller noe lignende, fremfor mat, men jeg skjønner hva du mener.

ps, kanskje lurt å fjerne fristelser i kjøleskapet om du føler deg svak? Det er jo ikke verdt det... Lykke til så mye, håper du klarer å gjøre det som er best for deg selv :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Ja, det er jo helt uttrolig hvordan kroppen reagerer på mat! Håper jeg slipper en bakrus i morra, hehe. Jeg ble også litt svimmel etterpå, men har gått over nå.

Men noen ganger er denne rusen god, akkurat som med alkohol, selv om det har sine bivirkninger. Men lurt å vurdere om det er verdt det, og evt hvor ofte. Man kjenner jo seg selv best, så man må jo bare vurdere selv. Lykke til videre :)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

ps, ser du startet i October også... Og vi er begge på en erverdig vei, hva nå enn det betyr, hehe...

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Vil bare si at i dag her jeg vært flink igjen, og at jeg allerede er tilbake i Ketose :) Målte beige i gårkveld, men i dag er sticken lilla igjen... Ingen bivirkninger i dag. Kun vektøkning på 0,6 kg...

Ønsker dere alle en fin-fin lørdagskveld!

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Flink du er! 0.6 kg opp er jo ikke så ille heller, selv om det bare er snakk om vann. Er nok vanlig å øke mye mer enn det etter en utskeielse.. Hvis ikke det bare er meg :p

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Supert at du er tilbake. Lurt at du gikk deg en tur og forbrant litt av karbene straks.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Takk for støtten dere to ;) back in business jeg no ;)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Problemet mitt er at det sjelden blir bare en dag, men jeg gir ikke opp. Det var lettere å holde kostholdet da jeg hadde mye å ta av. Jeg er egentlig veldig fornøyd, men trenger å ta av 8-10 kg til.

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

Jula som kommer kan sikkert bli en prøvelse for mange. Man kan forberede seg godt, lage lavkarbomat -og kaker/snacks og som jeg: bestille hvilken mat jeg vil ha hos mamma når jeg kommer:)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

ja, jula blir sikkert vanskelig for mange. Men jeg har bestemt meg for å ikke overdramatisere jula... Med det mener jeg at en dag er en dag uansett hva den heter. Så fra morgen til kveld så er det like lang tid, med like mange måltider. Jeg tar dag for dag, og måltid for måltid. Og så tenker jeg; Jeg har da kost meg nok tidligere i livet ;)

Sv: Og plutselig sprakk jeg...
 

God ide. Jeg synes jeg koser meg mest nå,jeg, på fettrik mat. Yum yum:) Har unngått det helt siden jeg var 16, og er nå 39. Vi kan jo spise nesten alt som er godt, da. Og hvis noe er utenfor lista over lavkarbovarer kan man jo bare begrense mengden så blir det ikke mye karbo likevel. Herlig. Nøtter f.eks, man trenger ikke spise 100 g, man kan spise 20 g., og tenke det er helt lov og kan gjentas. Samme med sjokolade (tgatose eller hjemmesøtet helst,da). Nyt, nyt:) Jeg spiser litt ost til hvert måltid,jeg fordi det er sååå godt. Har alltid minst tre sorter i kjøleskapet å velge i. Nå er det greddost, ridder og norvegia der.MMMMMM:) Tar max 24-34 g hver gang så jeg ikke blir intolerant.