Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Nøyaktig hvorfor et lavkarbokosthold gir mer metthetsfølelse er veldig vanskelig å konkludere med. Innen kostholdsforskning er det så utrolig mange faktorer at det er vanskelig å si at en spesifikk faktor er årsaken til resultatene.

For meg er det veldig logisk at en økt fettforbrenning og dermed en økt evne til å brenne av fettlagrene er sentralt. Det er mange ting som kan bidra til dette. Redusert inntak av karbohydrater og påfølgende redusert insulinutskillelse kan være en ting. Et redusert inntak av sterkt prosessert mat kan være en annen, og et økt inntak av fett kan være enda en.
Man ser også at de som har best effekt av lavkarbo er de som har en eller annen grad av insulinresistens, noe som understreker at det vil være individuelle forskjeller i hvordan man responderer på maten.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Dette er min oppfatning også - og som Yrla legger jeg også mye viktighet i stabiliseringen av blodsukkeret. Stabilt blodsukker=lavere insulinutskillelse=lettere tilgjengelig kroppsfett til forbrenning. Når det lagrede kroppsfettet er tilgjengelig er det jo bare logisk at sultfølelsen minker. Etterhvert som jeg har lest rundt forbi ser jeg jo at det er som du skriver
voldsomt mange faktorer som spiller inn i forbrenningsprosessene og metabolismen, og jeg har skjønt det dithen at mange mener at insulin-forklaringen er altfor enkel.

Selv har jeg aldri hatt hverken insulinresistens eller noen av de andre metabolske tilstandene. Selv som gravid var blodsukkeret mitt fint. Likevel har jeg hatt svært god nytte av lavkarbo, og opplever at kroppen min virker mye bedre slik jeg spiser nå. Jeg er jo også kvitt de tjue-ish ekstra kiloene :) Derfor tenker jeg at det kanskje er andre ting som også spiller en rolle i denne sult-/metthetsresponsen. Prosessene i fordøyelsen? I leveren? I musklene? Andre fettreguleringshormoner som ASP, eller kjønnshormonproduksjon?

Det jeg spør om er vel kanskje om du kan skrive en artikkel om apetitt :)

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

At man har mange goder av lavkarbokosthold som insulinresistent er for mitt vedkommende hevet over en hver tvil, men det er også her noen fallemmer, jeg fikk et fint og stabilt blodsukker, men insulinet mitt ville rett og slett ikke ned. Det lå jevnt på over 1000 pmol/l selv etter flere år på strikt lavkarbokosthold, men å gå tilbake til et stivelsesrikt kosthold ville jo heller ikke vært en løsning, da jeg om ikke annet holdt det hele stabilt og ikke ble sykere og/eller feitere. Kroppen må ha spydd ut så mye insulin så lenge at den bare ikke klarte å senke produksjonen uten medisinell hjelp. Veien dit kan være noe kronglete når leger jevnt over er kjempefornøyd med å bare ta glukosebelastning (som er et sant mareritt for en prediabetiker som ikke har rørt sukker på evigheter ... :(), og som ikke helt ser poenget med å ta en c-peptid.
Jeg har tidvis vært grisemisunnelig på friske individer som bare raser ned i vekt, her har hvert gram blitt slitt av, og å slanke seg med metabolske utfordringer er litt som å kjøre bil med brekket på ... :o

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Det er ganske betenkelig at mange leger ikke er klar over at man kan ha insulinresistens selv om blodsukkerverdiene er helt fine.

Dette vet du, men jeg nevner det allikevel; mange opplever en betydelig forbedring av insulinresistens med skikkelig tung styrketrening. "Tung" er her ment i relativ betydning - få repetisjoner og repeat to failure. Prøv ;)


-

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Nei, kanskje ikke for den ujevne veganer, men for de som følger dietten til Douglas Graham ( 80 /10/10), der 80 står for % karbo i kosten. Raw food er vel kanskje bedre betegnende. Der går det med 20 appelsiner, eller 8 kokosnøtter, eller 15 bananer for eksempel, til et måltid. Blodsukkeret er stabilt, siden mesteparten er fruktose, og det er visst kjempesunt, og vi er ikke skapt til å spise kjøtt og vi er gentisk sett hårløse aper og skal bare leve der det er varmt hele året osv osv. Tror mannen er lege, men uansett en ekstremist, som noen lavkarbo folk er også. Jeg har vært det i en periode. Men ikke nå lenger, nå tenker jeg mer mat med næring: Innmat, grønnsaker, mye protein (fisk, skalldyr, egg og kjøtt) og bær. Samt nok fett. Sånn mat blir jo en form for moderat lavkarbo, sjelden under 50, men heller ikke over 100 gram om dagen. Egentlig tror jeg Paleo er best for meg, men jeg er ikke helt der - ennå.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Hørt rykter om det der, ja. ;) Nå har jeg også slitt med lavt stoffskifte og sånn sett hatt for mye muskelsmerter til annet enn yoga, men jeg er litt i gang med roller derby. DET er tung styrketrening, det. ;)

Men det burde virkelig vært en selvfølge å ta c-peptid under dia-utredning, altså. I tillegg er det jo hårreisende hvor høyt de har justert opp normalverdiene! Takk og pris for min lavkarbovennlige kvinnelege!

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Men dette blir igjen like lite representativt som at lavkarbo = nullkarbo.

De som utelukkende lever på frukt er en liten subgruppe innen veganere. Vanligvis inngår større mengder korn, soya, belgfrukter osv i et slikt kosthold.

Kokosnøtter inneholder vel forøvrig hovedsakelig fett, og hadde ikke passet inn i et 80/10/10-kosthold :)

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Men til 7. og slutt er det svært få av oss som passer inn i den strikte a4-boksen - vi har alle ymse unntak ... så for meg er det mye mer interessant med en kostholdsmatrise for hva som kan passe hvem når enn jakten på "idealdietten" for Mr Ola Nordmann...

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Den "friske" befolkningen pr i dag (som ofte er definert frisk fordi de aldri går til lege, og derfor heller aldri oppdager sykdommer før de enten får infarkt eller kalles inn til femtiårskontrollen), Eller befolkning i stand til å holde seg frisk også om ti-femten år? :rolleyes:

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

I dette tilfellet var det snakk om de uten kraftige metabolske forstyrrelser.

Settingen var at man kan spise både fett og karbohydrater, gjerne også samtidig, uten at dette nødvendigvis er raskeste veien til fedme. Selvfølgelig finnes det unntak, men for de aller fleste er det ikke karbohydrater+fett=overvekt som gjelder. Dette er nok heller en logisk feiltolkning ut fra det at mye drittmat inneholder mye karbohydrater og fett, og dermed har noen konkludert med at karbohydrater+fett alltid er negativt.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Så - om jeg forstår deg rett - en "relativt" frisk person som meg, f.eks. kan spise mat med karbohydrater og fett samtidig. Uten at det trigger insulinet på den måten at fettforbrenningen blir skadelidende? Gitt ut fra en forutsetning at jeg holder meg til ca riktig kcal pr dag?
Altså er det ok å spise en middag med 2-3 hekto poteter og en biff med dugelig med fløtesaus over? I så fall blir vel teorien til Gary Taubes noe utdatert?

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Dette var en litt uvanlig lettvint og nonsjalant kommentar til å komme fra deg Vegard? Hvis det ikke er kh+fett= overvekt, hva DA er det som gjør at 1 av 5 i Norge i dag er overvektige, med en økning i barnefedme som kan skremme fanden på flatmark?
La oss holde de "friske" utenfor denne diskusjonen, det er jo de overvektige vi snakker om her... og de er vel pr def. ikke "friske"?

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Apetitten nedsenkes ved lite apetittvekkere som søt mat/snop og i ketose har man også mindre apetitt enn ved å innta litt mer karbo. Får kroppen karbo som energikilde craver den liksom mer av samme sort. Så vi må være litt strenge å la den forstå at det er fett den skal bruke og være fornøyd med:) Når kroppen har fått igang forbrenningen av eget fett med det jevne blodsukkeret vil apetitten også bli mindre fordi kroppen ttenger mindre energi fra mat. Og så har man det med at karbo binder vann da. Man mister uviktig vann fra muskler. Når du forbrenner fett frigjøres også vann som fantes i fettcellene.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Det er vel forskjell på ok helse og optimal helse - er det ikke???

Selv har jeg aldri fått påvist noen "sykdom" - ingen insulinresistens, metabolske sykdommer, ingen vitamin eller mineral mangler, ikke noe høyt blodtrykk eller feile blodverdier. I følge legen min var jeg objekttivt sett frisk som en fisk - hadde bare "noen kilo for mye" så det kunne være bra for meg å "spise litt mindre og trene litt mere"...
Subjektivt sett føler jeg meg 100 ganger bedre i dag etter å ha levd på lavkarbo kosthold i 14 mnd.;)

Og siden jeg adri har levd på "drittmat" kan det ikke ha med det å gjøre. Jeg har alltid sverget til å lage mat fra bunnen av og har alltid brukt rene matvarer og unngått ferdigmat. Har også alltid brukt mye grønnsaker. Det eneste jeg har endret på er å redusere krafig på karbohydratene, ned til under 15g mens jeg slanket meg og til ca 50g nå som vedlikehold, og økt tilsvarende på fettmengden.

Selv om jeg ikke var syk, tror jeg at jeg før eller siden ville endt opp som syk dersom jeg hadde fortsatt med det kostholdet jeg hadde - selv om det inneholdt lite "drittmat" (-om man velger å ikke kalle kh generelt for drittmat ;))

Selv om jeg ikke hadde fått påvist insulinresistens var det også vanskelig for meg å slanke meg før jeg startet lavkarbo. Jeg har gått på GR kurs, da gikk jeg litt ned i begynnelsen, men så stoppet det opp. Denne stoppen fikk jeg ikke på lavkarbo - til tross for at kostholdsdagbøkene mine viser at det knapt nok var forskjell på det totale kaloriinntaket pr dag.

Så min forbrenning fungerer i alle fall forskjellig med mye og lite kh i kosten. Mulig jeg har en viss grad av insulinresistens selv om jeg aldri har fått det påvist - men nettopp det viser vel også at det kanskje er nødvendig å gjøre endringer før man har fått påvist en sykdom - rent forebyggende ???

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Teorien til Taubes blir etter min mening litt for ekstrem i den "andre" retningen igjen. Han fremstiller det nesten som om insulin er et onde, og at all insulinutskillelse bør minimeres for enhver pris. Insulinutskillelse etter et måltid er en naturlig respons, og aboslutt nødvendig for å få energien bort fra blodbanen. Problemene med insulin oppstår først når det blir for mye av det.

Som så mye annet så er det nok ikke karbohydrater i seg selv som er problemet, heller det at folk flest spiser for mye karbohydrater utifra aktivitetsnivået sitt, noe som på sikt kan forstyrre insulinmetabolismen.

Jeg ville ikke bekymret meg noe særlig for å spise poteter til biffen med fløtesaus til middag, og heller styrt karbohydratinntaket i de resterende måltidene utifra aktivitetsnivået.

Jeg tror vi må være forsiktige med å gjøre ting så svart/hvitt som mange gjør. Problemer med insulinutskillelsen kan være et resultat av at man har spist for mye karbohydrater i forhold til hva man har tålt. Hvis insulinutskillelsen først kommer ut å kjøre, så vil et fortsatt stort inntak av karbohydrater opprettholde dette, og da vil insulinet utføre de effektene det har på fettforbrenningen som de fleste her inne er klar over.

Men det jeg vil frem til, er at det er ikke kombinasjonen av fett og karbohydrater som nødvendigvis er synderen. Hvis insulinproduksjonen er ute å kjøre, så er det først å fremst en karbohydratrestriksjon som må til for å holde det under kontroll. Jeg tror karbohydratene vil gjøre like stor "skade" enten de kommer i kombinasjon med fett eller ikke, eller faktisk vil jo fett redusere den glykemiske belastningen på et måltid, noe som kanskje gjør det til en god ide å kombinere de karbohydratene man spiser med fett.

Noen er av den oppfatning av det å spise karbohydrater og fett i samme måltid alltid er negativt. Jeg ville bare belyse at dette ikke nødvendigvis er noe å være redd for, og at fokuset heller bør være på å finne et karbohydratinntak som fungerer for sin kropp, og ikke tenke så mye på hva man spiser det sammen med.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Da trur jeg at jeg skjønte bedre hva du mente :) Høyt karbohydratinntak og påfølgende høy insulinutskillelse (kronisk eller ei), vil gi vektøkning om man da samtidig inntar mer enn kroppen forbruker - eller hva? Og det viktigste som du sier er da å finne et khinntak som kroppen er komfortabel med og som ikke påvirker insulinutskillelsen i unormal grad. Right?

Fett blir da i en slik sammenheng synderen siden det er svært energirikt og ganske lett å innta store mengder av...

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Jepp. :)

Vil kanskje ikke si at fett er synderen, det beste vil nok fremdeles være å redusere på det totale karbohydratinntaket.

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Finnes det ikkeflytende drikke?

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

:ja: Tørrvann. :o

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Eller tungtvann? :D

Sv: Spørsmål til Vegard (eller andre oppegående)
 

Jeg tror vi snakker litt om hverandre - men jeg forstår hva du mener. Men hva mener du med at det er ingenting å hente på å kutt ett makro ned til ingenting? Jeg spiser rimelig bra ketogent med kun grønnsaker som kh-kilde, synes det er ganske mye å hente jeg ;)