Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Du må justere kveruleringsradaren din, den gir falsk alarm.

Det du kaller kverulering er et innspill fra min side i en diskusjon, for – om mulig – å belyse et sakskompleks fra en litt annen vinkel. På en heldig dag kan det utvide horisonten til diskusjonen. Hvis du er uenig i mitt innspill er det selvsagt helt greit, men det bidrar med svært lite i en diskusjon å avfeie en ytring med beskyldningen om kverulering.


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Det er ikke det minste merkelig at mat er kos, synes jeg. Vi skal like å spise, for slik overlever vi. Men det blir selvfølgelig et problem hvis man fortsatt synes det er koselig å spise etter at man er mett. Eller hvis man er insulinresistent, og kroppen derfor ikke fungerer helt som den skal, men lagrer unna så mye den kan som fett for så å bli sulten med en gang igjen.

I går koste jeg meg sammen med ei venninne med reker og litt hvitvin. Jeg må være veldig forsiktig med karbohydratene pga. insulinresistens og nedsatt glukosetoleranse (er vel like før diabetes type 2 her), og etter at jeg begynte med metformin kommer det bare i retur hvis jeg spiser for mye av det og det er ikke akkurat fristende. Men andre som tåler det bedre må da få lov å spise mer av det, og jeg kan forstå behovet for å lage seg regler for at det ikke skal flyte ut. For det er i hvert fall min erfaring at det er veldig fort gjort.

Vi er ikke helt like, og det som passer for en, er ikke nødvendigvis det beste for en annen.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Joda, men vi overlever også ved å puste - og jeg skal være under vann en stund før jeg synes pusting er "kos". ;)

Jeg har ingen problemer med å se på mat som kos - men jeg synes det er verdifullt å gjøre som Kula også - å ta et skritt tilbake og se om ikke denne typen kos kanskje er noe man skal holde et øye med... På samme måte som jeg gjerne koser meg med et glass vin - men vet godt at dette er en kos som man skal følge litt med på - fordi det kan bli rett så ukoselig...

Kos finnes rett og slett i ulike kategorier - sannsynligvis de helt ufarlige ... til de som man skal porsjonere ut og behandle med respekt.

Og uansett om man velger å kose seg uten mat, eller med mat så er det iallfall verdifullt å ha et gjenomtenkt forhold til det. Matkos er jo rett og slett den motsatte siden av trøstespising...

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Men de som diskuterer her inne i utgangspunktet har vel et ganske gjennomtenkt forhold til mat, tenker jeg. For meg blir det nesten som man har en litt ovenfra og ned-holdning hvor man tror at vi som da har slike utskeielser egentlig ikke vet hva vi driver med. Vi som har utskeielser tenker jo selvfølgelig BARE på sukker og har ingen innsikt. Mhm.

Fy og fy, jeg er et forferdelig tåpelig menneske som følger min egen kropp og vet hva jeg faktisk tåler.:rolleyes:

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg vil vel heller si at det er stor forskjell på om en person med f.eks 100+ innlegg og 2 år her inne sier at man skal kose seg og planlegger en utskeielse enn om en person med 3 innlegg (hvorav ett var for å spørre hva ketose er, det andre var for å spørre om alt fettet virkelig er nødvendig og det tredje for å spørre om det er vanlig å få et platå 3.dje uke) spør om man kan kose seg i helga... ;)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Det at man nylig er registrert eller har få innlegg sier da ingen verdens ting om kunnskap. Man kan ha lest her inne i en evighet uten at man har giddet å skrive noe som helst. Og for å komme innom et forum som dette så er man vel ha en viss bevissthet.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Hmmm... jeg har i hvert fall ikke anbefalt deg å fjerne koblingen mellom kos og mat. Det jeg har vært kritisk til er å definere kos som inntak av sukkerbomber. Du nevnte jo nettopp dette som din definisjon av «skikkelig kos»:
Med mat du vanligvis ikke kan spise i det daglige, har jeg forstått som mat som inneholder mye sukker og som gjør blodsukkeret ditt ustabilt. Mulig jeg har misforstått?


Pleier du å reagere på uenighet i diskusjon på denne måten?:
Jeg har i hvert fall ikke gitt deg noen grunn til å få et slikt dårlig selvbilde, jeg sier tvert imot at:

Jeg har åpenbart tråkket på noen ømme tær, og det kan være bra en gang i blant å finne ut at man faktisk har ømme tær...

Kos dere videre, jeg vil bare avslutte med essensen av hva jeg har forsøkt å få frem i denne diskusjonen.

For veldig mange er det svært uheldig at definisjonen av "skikkelig kos" er inntak av ting som kjører blodsukkeret i været.

Hverken mer eller mindre...


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Når man ser på de spørsmålene som kommer så "kan" man ha lest i en evighet, men jeg vil våge å påstå at det ikke gjelder flertallet. For meg ser det ut for å være samvariasjon med aktivitet og kunnskap - selv om det alltid vil kunne finnes enkelteksempler på det motsatte.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Enig i alt dette også, jeg. Det eneste er at jeg synes pusting havner i en litt annen kategori fordi det er en mer automatisk mekanisme. Men jeg var vel ikke så tydelig heller. Selvfølgelig er ikke alt vi gjør for å overleve kos, men jeg synes det virker nærliggende at mat blir det i og med at vi gjerne vil det skal smake godt og dermed får en nytelse ut av det.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Merkelig diskusjon egentlig og en merkelig tråd. Jeg har ikke peiling, men etter å ha lest masse tråder på lavkarboforum så er det iallefall èn ting som er mer fremtredende i trådene.

Jeg trodde forumet var temmelig variert, men min forståelse av de aller fleste brukere her inne, så er det flertall av mennesker som er overvektige og som har en daglig kamp med vekt, trivsel og helse vs MATKOS.

Så da å dra inn kos som en god bok, fyr i peisen, gå en tur virker for meg noe merkelig da ts helt TYDELIG snakker om KOS=mat av typen usunn.

Det er IKKE fyr i peisen eller en god bok som har gjort 8 av 10 her inne overvektige, det er vel snarere å bruke mat som KOS.

Derfor er det jo interessant å høre hvordan andre sjonglerer hverdagen da mht matkos opp i mot kjernen i utfordringen; å vedlikeholde vekten, eller det å faktisk gå ned på en helsemessig sunn måte. At varme tøfler foran peisen er hyggelig og koselig med en god bok eller film er mao totalt uvesentlig ift det trådstarter tar opp vel? tror de aller fleste tåler veldig mye den type kos uten å bli overvektige... ;)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Lykke til videre i din kategorisering av medlemmene her på forumet. Hvis du har plassert meg i din kategori "aller fleste brukere" har du tatt grundig feil. Andre får svare for seg selv.


Du vet, det er en velkjent hersketeknikk å angripe premissene for diskusjonen.



-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Oi. Kula, snakker om ømme tær. Beklager om jeg tråkka på dine nå, det var ikke meningen.
Jeg har selvsagt ikke lest ALLE tråder her inne og ALLE journaler. Sitter nå allikevel igjen med et generelt inntrykk av at det er et stort slanke, vekt og overvektsfokus hos flertallet av brukerne, men ikke nødvendigvis hos deg. Det er jo ikke negativt det, er det vel? Jeg ble bare litt overrasket over det fokuset siden dette er et lavkarboforum og ikke et overvektsforum.

Men TS sitt åpningsinnlegg handler jo åpenbart om matkos, å omskrive det til noe annet eller å tolke det anderledes ser iallefall ikke jeg.

Jeg har selv vært overvektig og kjenner meg godt igjen i mange tanker her inne. Det er mat som kos og min ikke-eksisterende evne til å holde igjen som gjorde meg tjukk, enkelt og greit.
Jeg tåler ikke kos da blir jeg feit og jeg har ikke lyst til å bli feit igjen, derfor kan jeg ikke kose meg slik jeg gjorde før. Jeg ble IKKE feit av å kose meg med bøker, blader og fyr i peisen. Ikke ble jeg feit av å gå lange koselige turer med kjæresten heller.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Synes i grunnen det er ganske relevant, jeg, å diskutere hva man definerer som kos. Jeg er ikke en av de som la på meg av å kose meg for mye med snop. Jeg spiste nesten ikke noe med sukker i, men la likevel på meg masse på grunn av PCOS. Spiste vel generelt lite, men la likevel på meg og ble syk.
Men etter mange år på lavkarbo, er jeg i dag frisk og nesten normalvektig. Jeg vet at om jeg begynner å spise mat med raske karbohydrater igjen, så legger jeg på meg og blir syk. Men siden c-peptid nivået er så lavt nå, så tåler jeg godt en brownie når noen har bursdag for eksempel. Det skjer ikke så ofte. Hadde en periode i sommer hvor jeg slakket for mye. Brød flere ganger i uka, italiensk is og pasta etc. Raskt gikk jeg opp 4 kg. Så det går bare ikke.
Spiste det ikke fordi det er mer kos enn lavkarbomat, men pga at det var tilgjengelig og enklere på ferie.
Samtidig unner jeg meg en troika hvis jeg innimellom har lyst på det. Det går helt greit.

Jeg synes forøvrig det er greit å poengtere at man kanskje bør reflektere over hva man definerer som kos. Men det holder kanskje å nevne det i ett innlegg, framfor å diskutere videre på det?

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Sånn enda litt mer på siden så er faktisk stress en viktig faktor til overvekt. Så kanskje det ikke er så dumt å innlemme litt annen, stressenkende, kos i hverdagen også? I stedet for å stresse enda mer med hva man ikke kanskje spise?

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Det er ikke MATBRUK som har gjort "de fleste" overvektige, det er matMISbruk.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg har i hvert fall ikke blitt feit fordi jeg har kost meg meg mat, men heller fordi sukkerheksa kommer og tar meg og jeg dytter innpå alt spisenes i altfor store mengder - og det er som Nellie sier, ikke kos men matMISbruk.

Forøvrig: Hvis noen spør om vi skal kose oss litt i kveld, så tenker jeg på mat, mens mannen tenker på helt andre ting :eek:

On nei - jeg tåler ikke særlig kos (av den typen man spiser) hvis jeg skal ned i vekt. Hm... ved nærmere ettertanke så lurer jeg på om ikke mannens definisjon av kos også medfører vektoppgang på sikt ;)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Og du må bruke kunnskapen din til noe annet enn bølling. :)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Eeeh Dietta, sånn kos Mååå ikke føre til vektoppgang asså...hvis du ikke vil ;) Trenger du nærmere info kan jeg prøve å hjelpe....hehe Ellers har jeg også lest at det kan føre til vektNEDgang, bedre rygg og greier, såååå tror egentlig den typen kos er å foretrekke selv om jeg må innrømme at jeg ikke har merket veldig mye til de positive bivirkningene som nevnt her :(

for å holde meg til det ts lurte på: Jeg tåler veldig lite kos, blir lett til at da må jeg bare, også bare, og littegrann er ikke farlig, osv osv. Så prøver heller å holde meg unna slik at jeg ikke skeier heeelt ut i vidotta :)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Dessverre, kan ikke skylde på stress, sykdom eller noe annet. Det er Matkos eller matmisbruk gjennom å spise mat med høyt innhold av sukker, karbs og ferdigmat i mengder kombinert med fullstendig stillesittende liv som gjorde utslaget for meg. En sjokolade ble ikke bare til en, den ble bare til en liten bit til, eeen liiiten til og vips så var hele plata borte gitt. Så ble veeeldig flink til å rettferdiggjøre overfor meg selv etterhvert. Nå har du vært flink og gått en laaang tur, så en liiiiten sjokolade fortjener du fordi nå har du jo forbrent så masse kcal.... Jaja, og vips så våkna jeg opp en dag og va tjukk.
Da var det og er det utrolig godt å skylde på insulinresistens, stress, genetikk, sykdom osv. Men sannheten for meg var rett og slett matmisbruk, overspising, god apetitt og overdreven rettferdiggjøring med kos. Altså jeg brukte mat som belønning og derfor kos om du vil. Da kan jeg ikke lengre fortsette slik fordi jeg ble jo tjukk av å holde på slik enkelt og greit. Man blir ikke tjukk fordi man ikke tar hensyn til hvordan man er. Kan ikke skylde på noe annet. Er man disponert for fedme ja da kan man altså ikke leve slik andre som ikke er disponert for fedme. Vanskeligere enn det er det ikke og veldig viktig å forstå for meg. Jeg KAN altså ikke leve slik som andre fordi min kropp ikke tåler det, da er det hvordan jeg forholder meg til det som avgjør om jeg blir tjukk igjen eller ikke. Det er ikke stress, eller insulinresistens, men meg og hvordan jeg velger takle dette faktum. Derfor tåler jeg svært lite matkos og jeg tåler enda mindre matmisbruket jeg har vært igjennom.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Men nå snakket ikke jeg kun om det, men om den generelle hverdagen. Uansett hvordan man har blitt stor så hjelper det definitivt ikke å ha høyt stressnivå i tillegg!

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Kan hende det carisma, men stress i hverdagen har vel de aller fleste i en viss alder. Synes ikke det er unikt jeg da. Stress blir man ikke tjukk av, hva jeg spiser, når og hvor mye/lite derimot.... DET blir JEG tjukk av iallefall. Er jeg disponert for stress, hormonelle, arvelige lidelser eller annet som gjør at jeg er fysiologisk disponert for overvekt, ja da må jeg ta særdeles store hensyn til dette i min hverdag da. Dessverre ikke så enkelt alltid, men det er for meg ikke stresset som gjør det. Er mine valg som har gjort meg feit dessverre. På samme måten som det er mine valg som gjorde meg slank også til tross for en stresset hverdag, tvangstanker, matmisbruk og merkelig forhold til mat som kos/belønning.
Er litt som narkomisbruk, har du vært misbruker, ja så er du alltid en misbruker og følgelig må jeg unngå disse små fristelsene fordi det kan få meg på kjøret igjen.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Hvordan visste du det? Du har helt rett – jeg har forferdelig ømme tær – men det er ikke din skyld, det er ikke du som har tråkket på dem. Jeg var i 50-årslag i går og brukte altfor trange pensko ;)


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Men enig, stress i hverdagen hjelper jo ikke. Men vi har vel alle veldig ulike oppfatninger av hva som stresser oss. Noen blir jo stresset bare ved tanken på å gå utenfor døra, mens andre først blir stresset om man havner i livstruende situasjoner.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Er det ikke likegyldig om det er unikt eller ei å leve et stressende liv? Jeg synes Carisma kommer med en ganske nyttig informasjon her, selv om det er på siden av "kos" debatten. Det er kanskje noen som ikke er klar over kortisolets virkning på kroppen?
Selv er jeg inne i en ganske så stressende periode på jobben, og jeg merker det utrolig godt på kroppen! Pølsa rundt magen har blitt enda mer markert og tydelig, enda jeg er kjempeflink med kostholdet og klarer å trene noe. For å si det sånn, jeg tåler mye mer "kos" i form av mat med raske karbohydrater enn stress. Nå bare klistrer fettet seg fast, forflytter seg til magen. Kanskje jeg tåler mindre stress pga PCOS, da er det ikke så enkelt å bare holde seg unna stress på grunn av sykdom, for eksempel. Synes du forenkler bildet over her.