Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg mener det ikke fungerer for de aller fleste fordi
- de aller fleste ikke har sånn stålkontroll på sin egen forbrenning at de vet hvor mye de kan/bør spise i kalorier (var det 20 kalorier i overskudd pr dag som ville gi et kilo overskudd pr år?)
- klarer å telle alt de putter i munnen/alt en ekstra spasertur en dag vil forskyve regnestykket eller en dårlig natts søvn... og gjør man ikke det så er man bort fra kaloritelling som metode... fordi man ikke har kontroll på faktorene
- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige
- ikke opprettholder vekt over tid på denne måten
- de som går ned på kaloritelling vil i de aller, aller fleste tilfelle ikke opprettholde vekten seinere uten å gjøre andre grep i tillegg... og da kan man ikke legge æren til kaloritellingen

Jeg vil gå så langt som til å si at selve kaloribegrepet er irrelevant i slanking, ja. Det som teller er basal likevekt... og da mikronæringsstoffer, fettsyrer, aminosyrer, søvn, stress, helse/sykdom og bevegelse.

Selvfølgelig kan man overspise. Men å bruke kalorier som målestokk på matens effekt i kroppen, eller hvor mye "mat" man trenger og av hvilken kvalitet er som å påstå at man kan spise kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje eller talg- og det vil være ett fett ....

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Pål Jåbekk sier det ganske greit:

"Overfeeding - Calories count, but don’t bother counting them"

...og her redgjør han for hvorfor det er slik:

http://ramblingsofacarnivore.blogspo...-but-dont.html


-

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Å telle kcal eller karbo - det går ut på det samme i bunn og grunn: Mindre mengde engergi, for mange skal det helst være så lite, at man ikke får i seg så mye energi som det kroppen må ha for å fungere, og da går man ned i vekt. Teller man karbo, så mener iallefall jeg, at man får mange plusser ekstra, fordi jeg tror at høye insulinverdier over tid, kan skape grobunn for en mengde sykdommer. Tror jeg da!

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg tror ikke engang at alle karbohydrater er "skapt likt" og fungerer likt, jeg da... i så fall hadde det ikke fungert ulikt å spise 100 kcal fra sukker eller sukkererter.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Kari har rett i at spiser man for mye, eller feil mat går vekta opp. Sånn er det bare. Men det er mange underliggende årsaker til det. Psykiske og fysiske. Det har jeg selv opplevd. Jeg ble overvektig av for mye mat, og feil mat. Så trente jeg så å si 0. Nå når jeg lever sunt og trener jevnlig holder jeg meg slank. Så uansett om man liker Kari J. eller ikke, har hun nok et poeng. :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Om hun har rett eller ikke er en sak. En annen sak er den systimatiske mobbingen av overvektige hun har holdt på med de siste par årene. Når hun nå går til angrep mot en enkeltperson, så synes jeg det er å gå over grensa.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Enig i at hun ikke skal gå til angrep mot enkelt personer, men å snakke generelt er noe annet. :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Nå er han jo talsmann for en forening, da. Men hun oppfører seg som en dritt uansett, er nok litt sånn intellektuelt utfordret.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Men kjære vene, tror du virkelig ikke vi som har det som Imse med vektoppgang og aktivitet/kalorier har blitt utredet i hue og ræva? Og konklusjonen? Jo vi spiste i smug, eller visste ikke hva vi spiste, rett og slett løy eller var på andre måter mentalt tilbakestående i forhold til matinntak. Fra Statens synspunkt.
For egen del brukte de 15 år på å konstatere PCOS med kraftig insulinresistens. Da de begynte fantes ikke diagnosen engang. Så heldigvis går verden fremover. Desverre sitter noen, som f.eks Jaqesson og overraskende mange her inne fortsatt på gjerdet sammen med de fra 20 år tilbake. :rolleyes:
Og når det er sagt, for meg er kalorier, nøkkelhul, fett eller kolera likegyldig så lenge jeg har stresshormoner i omløp i kroppen. Være seg fra betennelser forårsaket av karbo eller fra lite søvn osv. På jåbekk har skrevet om det her inne, om cellesult og kroppens signalsystemer. Let det opp.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er en gang sånn at vi har et energibehov, og energi måles i kalorier. Kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje og talg vil på ingen måte være ett fett, det blir en like teit sammenligning som å si at du kan helle melk på bilen i stedet for bensin.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Men du mener at du var i energiunderskudd og at kroppen på magisk vis lagde fettvev ut av ingenting? Jeg sier ikke at du spiste i smug, ikke visste hva du spite eller at du lyver. Jeg sier at dersom du la på deg kroppsvev så var du i energioverskudd, uavhengig av hva eller hvor mye du spiste.
Mener du at energibalansen ikke har noe å si for om du legger på deg eller mister kroppsvev?

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Fakta er at legger du på deg, har du for stort energiinntak i forhold til hva du forbrenner, uansett hvordan en vrir å vender på det. Har du for lite energiinntak i forhold til hva du forbrenner går du ned i vekt. Har du passe energiinntak i forhold til forbrenning har du en stabil vekt. Enkelt å greit egentlig. Men, det er forskjellige grunner til dette for noen. Enten psykisk eller fysisk. Eller rett å slett at du spiser feil eller for mye og trener omtrent ingen ting, det er harde fakta som mange nekter å innrømme. Når jeg var overvektig var det nettopp derfor! :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er bare det at kaloriteorien din ikke stemmer for meg. På lavkarbo spiser jeg flere kalorier enn jeg har gjort før, og går ned 1/2kg i uka. Hvordan kan det stemme med din teori? Hvordan kan energibehovet ØKE så formidabelt ved å bytte mel med fett? I følge teorien kan jo ikke det skje, ikke når jeg har økt kaloriinntaket.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Dette diskuteres internasjonalt - at man kan være i kalorimessig balanse/overskudd eller underskudd, men kroppen vil oppfatte det som hungersnød fordi kaloriene ikke kommer sammen med mikronæringsstoffene som kroppen trenger for å utføre sine prosesser... Og det er før vi diskuterer hvordan mat påvirker sykdom (og hvordan maten vår nok både er mindre variert og inneholder færre næringsstoffer enn før samtidig som at livsstil og omgivelser nok stiller større krav til at kroppens "rensesystem" fungerer)... og hvordan sykdom kan finnes før den er "målbar" for en lege...

http://www.naturalnews.com/033376_st...n_obesity.html

Det hjelper ikke å gi en fabrikk penger dersom det er kvalifisert arbeidskraft som mangler og slikt ikke finnes i området... Selv om begge regnes som "ressurser". Like lite som det hjelper å gi en kropp (eller telle) kalorier dersom det ikke er de som er proppen i systemet. Jeg synes man skal forsøke å bruke måleenheter som faktisk måler det som kroppen trenger... Og det er i de fleste tilfellene ikke mer/mindre kalorier. For meg blir dette like absurd som å fortsette å snakke om totalkolesterol fordi det er så enkelt å måle når man etterhvert vet at det er en dårlig målestokk på både risiko og dødelighet for de aller fleste.

Jeg vet at jeg "traff" i fjor. Da gikk jeg ned så lett og så uanstrengt - uten å telle kalorier, uten å trene mer enn jeg hadde lyst til og gjennom å spise så mye som jeg ville av den maten jeg kunne. Jeg gikk ned så mye at jeg begynte å bli bekymret. 500g-1kg i uka. I september i fjor snudde det (da var jeg til mine 170cm 58-59 kg) og jeg har gått opp like mye & like fort. Jeg vet at jeg gjeninnførte melk og sukker og prosessert mat i den perioden, men ikke i store mengder og ikke noe som skulle forklare oppgangen. I perioden har jeg ikke endret på medisineringen min.

Det jeg vet er at oppgangen min nå er annerledes enn før - det er mindre væske som vi stoffskiftesyke så lett samler...

Selvfølgelig er dette bare en erfaring... og heller ikke målt, telt. Men min erfaring er altså at jeg kan spise hva jeg vil og gå ned mye raskere og uten de pinsler som GR medfører bare jeg treffer kroppen og kosten og helsa.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Med mindre vi snakker om vektendring som følge av endring i vannansamlinger :)
Det kan være mange årsaker til at energiforbruket øker. Mer spontan aktivitet og økt kroppstemperatur er mine to første mistanker.
Alle disse tingene påvirker energiforbruket i negativ retning. Det du forbrenner på trening er en forsvinnende liten del av totalt energiforbruk. Det du forbrenner på den øvrige daglige aktiviteten utgjør en mye større del. Om du er sliten, trøtt, kald og har vondt så vil du automatisk også bevege deg mindre enn om du spiser på en måte som gjør at du får mindre vondt, har mer overskudd osv (på like mange kalorier).
Energioverskudd kan dannes enten ved å spise mer, forbrenne mindre eller en kombinasjon av begge. Hvis du lagrer energien i stedet for å forbrenne den (altså en reduksjon i forbruket), så er du like fullt i energioverskudd dersom energilagrene øker.

Energibalansen er forholdet mellom inntak og forbruk, ikke inntak eller forbruk hver for seg.
Mange går rundt og tror at de omgår de termodynamiske lovene, og derfor oppstår det slike myter.

Hvis vi sammenligner en kcal med en mL vann. Vannstanden i glasset representerer kroppens totale energilagre, både fett og muskelvev.
Hvis vi heller mer vann oppi glasset enn det vi heller ut, så stiger vannstanden.

Det du beskriver er en situasjon der du heller ut like mye som du fyller på, og vannstanden likevel øker.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg ser at jeg bruker ordet energioverskudd annerledes enn du gjør. Men da forstår jeg hva du mener.

Samtidig har ordet blitt brukt så mye i forhold til at man egentlig spiser mer energi enn kroppen trenger. Altså at man spiser for mye.
Med den historien mange overvektige har - tror jeg mange av oss oppfatter ordet på samme måte som meg. Og går i forsvar fordi det er knyttet så mange følelser, mye mistro fra andre og frustrasjon fra forsøk på den klassiske - spis mindre, beveg deg mer. (Vet du ikke er av de som mener det.) Mens man ofte spiser fei og ikke nødvendigvis "for myel, og kroppen dermed ikke klarer å nyttegjøre seg energien som blir inntatt for å holde seg frisk og oppegående. Men lagrer den i stedet.

Jeg har aldri trodd at energien i det man inntar magisk forsvinner. Men synes fremdeles at ordet i seg selv antyder at man har spist for mye, så da går jeg lett i forsvar :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg må innrømme at dette med termodynamikk ikke er mitt fagområde, men jeg synes likevel dette høres litt enkelt ut. Jeg har nå gått ned over 25 kg på lavkarbo, uten å telle en neste kalori. Men jeg har nok mest sannsynlig likevel ligget i kaloriunderskudd mye av tiden, siden proteiner og fett metter bedre enn karbohydrater og suget etter mat reduseres betraktelig på et slik kosthold. Men så et par spørsmål til deg som kan dette bedre enn meg:

Er det slik at all energi fra maten blir opptatt i kroppen uansett? Eller er det slik at mens øket insulinnivå får kroppen til å lagre overflødig energi vil et lavt insulinnivå før til at kroppen kun tar opp det den trenger og at det overflødige forlater kroppen på naturlig vis? Eller sagt på en annen måte: Inneholder ikke våre etterlatenskaper noen energi, og vil ikke mengden av energi her avhenge av hva kroppen velger å ta opp/forbruke/lagre? Mange opplever jo å ligge betydelig høyere i kalorinivå på lavkarbo enn på lavkalori og likevel rase ned i vekt, dette kan da umulig være bare innbilning? Det vil vel være naturlig med individuelle forskjeller på hvor flinke vi er å nyttiggjøre oss energien vi får i oss, vi er vel uansett ikke maskiner med 100% virkningsgrad alle sammen?

Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Vegard L har vel et blogginnlegg han også har referert til her inne der han skriver at kroppen har et "vindu" på et visst antall kalorier pr.dag (tror det var ca. 200?) der man holder kroppsvekta? Det er med at "spiser du 20 kcal ekstra pr.dag legger du på deg en kilo pr.år" er da ikke det han forfekter?

Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Du mener da ikke at mange her inne (regner med at du inkluderer meg i "mange") sitter på gjerdet sammen med Jaquesson? Jeg sitter IKKE på samme gjerde som Jaquesson, jeg finner dama helt uspiselig (bad pun not intended), og håper virkelig ikke at du tror at jeg er enig med henne.

Det jeg skrev som svar til Imse, som en kommentar til slike historier som hennes (og din), var at jeg rett og slett ikke forsto hvordan det kunne skje. Ikke at hun lyver når hun sier hva hun spiste og hvor mye hun trimmet, like lite som jeg sier at du eller andre lyver når dere forteller slike historier. Jeg forsøker bare å forstå hvordan det kan skje.

Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg vet ikke hva Vegard L forfekter. Jeg vet at dersom man bruker den velkjente CI/CO-modellen så vil 20*365 gi 7300kcal i overskudd, noe som skulle gi i underkant av 1 kg fett...

Man kan si hva man vil om CI/CO, men dersom man går ut ifra at den stemmer så er den iallfall lett å regne med, om ikke annet.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Og nå har Fedon kastet seg inn i kampen også :D

Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Så godt som alt vi spiser vil absorberes ja, med mindre man har ulike grader av malabsorbsjon.

Insulinhypotesen har en del sprekker, og jeg synes ikke det er en god forklaringsmodell. Den vil aldri overstyre energibalansen når det kommer til endringer i kroppens energilagre. Man kan gå ned i vekt på et kosthold basert på karbohydrater, selv om man vil produsere mye insulin. Insulin kan derimot ha en effekt på appetitten, og et slikt kosthold kan hos mange føre til at inntaket økes.

Den generelle effekten av lavkarbokosthold er at man spiser mindre, ikke mer. I de tilfellene man spiser mer etter å legge om til lavkarbo, så har man gjerne spist ekstremt lite i utgangspunktet, og metabolismen har vært helt ute å kjøre. Når ting normaliserer seg, så vil både inntak og forbruk øke, og det kan være flere årsaker til dette.

Man må også skille mellom insulinutskillelsen etter måltid og det langvarige nivået av insulin i blodet. Hos insulinresistente er utskillelsen for stor. Dette fører til innlagring av energi, noe som gjør at man opplever energimangel og dermed mer sult -> man spiser mer. Her vil lavkarbo være ekstremt effektivt da man klarer å redusere insulinnivåene, og matinntaket vil vanligvis dermed reduseres.
Energibalansen kan ikke brukes på denne måten, siden dette forutsetter at inntak og forbruk er uavhengige faktorer, noe de ikke er. Du kan derimot bruke den retrospektivt og si at dersom du det siste året har lagt på deg 1kg fett, så har du i snitt lagt 20kcal i overskudd hver dag.

Dette er imidlertid ikke det samme som å spise 20kcal mer hver dag og forvente å legge på seg 1kg fett i løpet av et år. Kroppen regulerer inntak og forbruk bedre enn som så :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Fedon :love: :hearts:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

:ja:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg synes det er èt hormon som går igjen på dette forumet: Insulin. Nå er ikke jeg på langt nær noen Pål Jåbekk, eller Vegard Lysne. Men jeg går en utdanning på NIH nå, der vi såvidt er innom ernæring, og såvidt jeg har forstått, er det en MENGDE hormoner som settes i sving når vi spiser, og som blir påvirket at det vi spiser og som påvirker hverandre. Jeg har lagt merke til at Vegard ikke nevner Insulin så ofte, kanskje fordi han har en oversikt som vi ikke har, på langt nær. Når det er snakk om overvekt, så snakker Vegard heller om energibalansen. Og om hvor viktig det er å spise NÆRING, både makro, og mikro.

Men noe som ingen tenker så mye på, er: I vår tid, har arten homo sapiens sapiens inntatt ekstreme mengder med tilsetningsstoffer i maten. Kan det tenkes, at hos mange mennesker, så setter disse stoffene i sving saker og ting som gjør at det ser ut som energiforbrenning og inntak ikke står i stil? I vår nymoderne tid sender vi nesten mennesker til mars, så kanskje alle e450 osv lager krøll av vitenskaplige lover.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Usj Kari. Ufine dame. Sier hun det til anorektikere også? DET ER JO BARE Å GÅ I TERAPI OG SPISE?? ...

Mange av de som er feite klarer nok fint å bare spise mindre og gå ned i vekt, men tror nok ikke det er dem som sliter med det. Jeg har spist meg lett feit, og klarer lett å slanke meg også. Jeg tror nok det er den andre delen som sliter. De som har spist "normalt" og blitt feit, og de klarer heller ikke slanke seg like lett pga enten psykiske eller fysiske hindringer.

Og hva med barn som har blitt feite fra barndommen av? Det er ikke bare som en kid på 16-17 år og 100 kg å plutselig bli supersunn når du bor hjemme med foreldre som forer deg feil.. Kari bør slutte å uttale seg som om alle i verden er like... Hva som funker for henne funker kanskje dårlig for andre. Drittlei dama, hun gjør alt for å tjene penger..

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Joda dette er mye omdiskutert og forsket på og selv er jeg av den oppfatningen at vår største fiende er den overprosesserte maten de fleste spiser og jeg spiste før, ikke karbohydrater i seg selv. Vet at det er en brannfakkel på dette forumet men det er nå det jeg mener. Denne maten har ført til at mange, inkludert meg, har spist oss syke og nå må kontrollere kh-inntak, dessuten er lavkarbo og spesielt ketogenkost en enklere vektreduksjonsmetode for mange enn tradisjonelle lavkalorikurer.

Akkurat det med prosessert mat som fiende nr en er det en hjertekirurg som skriver om i denne artikkelen: http://www.sott.net/articles/show/24...-Heart-Disease

Jeg har også omtalt denne artikkelen i denne tråden.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Insulin har absolutt en innlagringseffekt, og denne er livsviktig. Vanligvis skilles insulin ut etter et måltid, slik at næringen vi spiser kan lagres inn i muskel- og fettvev. Etter at vi er ferdig med innlagringen vil insulinnivåene synke igjen, og energien blir igjen tilgjengelig for bruk.

Problemet med insulin oppstår når det bli for mye av det. Dette kan skyldes at cellene slutter å reagere på insulinsignalet. Da synker ikke blodsukkeret, og bukspyttkjertelen fortsetter å spytte ut masse insulin i blodbanen. Over lengre tid med høye insulinnivåer vil næringen "låses fast" inne i cellene. Dette vil resultere i energimangel, noe som enten vil øke sultfølelsen og dermed inntaket, eller rett og slett redusere aktivitetsnivået og vi blir slappe/inaktive. Dette er en ond sirkel, og på sikt er resultatet at vi utvikler diabetes.

Dette understreker viktigheten av å tilpasse karbohydratinntaket til aktivitetsnivået. Er man veldig aktiv, så tåler man også normalt sett en del karbohydrater. Fysisk aktivitet øker insulinsensitiviteten, noe som gjør at insulinproduksjonen ikke blir så stor. Er man inaktiv er det en dårlig ide å fylle på med masse karbohydrater, da dette vil øke risikoen for å bli insulinresistent, med de følgene nevnt over.

Uansett, til tross for at insulin er et lagringshormon, så kan det ikke lagre energi som ikke tilføres. Ved å spise mindre, og opprettholde/øke aktivitetsnivået kan man motvirke utviklingen av insulinresistens, siden man øker forbruket av glukose og insulinsensitiviteten. En annen måte er å redusere inntaket av karbohydrater, slik at insulinbehovet reduseres. Dette er ofte lettere, siden det ikke er forbundet med økt sultfølelse osv.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Kari i revers :eek:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

irak..?

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det snodige er jo at det dreide seg om nøkkelhullmerking av grandiosa i utgangspunktet. Ville tro de fleste er enige i at nøkkelhullmerke på grandiosa ikke virker helt lurt?

Kanskje dette som kalles storm i vannglass, eller kanskje: Storm i en grandis.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

:stortsmil

Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Du har sikkert rett, men for meg høres det likevel rart ut. Hvis det vi skiller ut ikke inneholder noe mer energi, hvorfor benytter man denslags som gjødsel da? For meg virker det logisk at kroppens evne til å nyttiggjøre seg tilført energi varierer fra person til person, men kanskje vi er så fantastisk konstruert at vi har en 100% virkningsgrad uansett? Uavhengig av sykdommer, form og andre faktorer?

Vi leser jo fra tid til annen om kalorier fra f.eks nøtter som ikke opptas av kroppen, stoff som hemmer opptak av fett i tarmene etc. Er dette bare humbug?

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

He he he, fikk a ikke den oppmerksomheten hu egentlig ville ha?? Er vel muligens ei ny bok om hjørnet som skal selges så da er det vel greit å jekke seg ned litt.... fnis :p

Jeg er forsåvidt enig i en del av det KJ skriver i det omdiskuterte innlegget, men er som sagt uenig i retorikken, samt at hun forenkler og generaliserer alt for mye. KJ anså ikke dette som et personangrep, men svært mange andre gjorde det, inkl Jørgen Foss. Da bør dama kanskje tenke seg og moderer språket sitt. Hun er en offentlig person og streber sånn etter å være et forbilde og bør tenke seg litt om hva hun sier og skriver. Samma om det er hennes blogg eller debatt på Tv2, det er offentlig.

For mange overvektige (langt fra alle) er det psykiske problemer bak og egentlig en form for spiseforstyrrelse. Dessverre er det ikke så mye snakk om at man kan ha spiseforstyrrelse som overvektig (bortsett fra "binge") og jeg ville gjerne sett KJ utale på tilsvarende måte til en bulimiker/anorektiker eller for den slags skyld en narkoman eller alkoholiker.

Mye kan sies om Jørgen Foss og hans uttalelser og ja, kanskje bør han gå i seg selv og finne løsninger på overvekten, men det betyr ikke at hverken jeg, KJ eller resten av verden har noe med hvorfor han er overvektig, hva han gjør og ikke gjør, spiser og ikke spiser. Og et slikt angrep som KJ kom med gjør jo ikke akkurat ting bedre vil jeg tro, sånne såkalte spark i rævva er ikke nødvendigvis det man trenger for å ta grep. Det vet jeg av egen smertelig erfaring.

JF gikk vel i utgangspunktet ut og kritiserte nøkkelhullsmerkingen og der er jeg helt enig med han, men jeg kan ikke se at han da utelukkende skyldte på myndighetene for sin overvekt? Det er det KJ og pressen som har fremstilt det som.

Nei, KJ må jekke ned retorikken et par hakk og tenke før hun trykker publiser-knappen, men det er tydeligvis noe den dama har vanskelig for. Og publisitet i seg selv er kanskje viktigere enn om det er negativt eller positivt.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er kanskje en smule ondskapsfullt av meg, men det er nesten så jeg ønsker at den godeste Kari vil få stoffskifteproblemer om et par år slik at hun eser ut til det dobbelte av dagens størrelse...

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Står litt referert her:
I postingen "Posted: 24 May 2005 06:13 am"
http://www.caloriesperhour.com/forums/forum19/75.html

Hvilket skulle tillsi at dette vil variere kraftig...

Av egen erfaring kan jeg si at mye av maisen jeg spiser ikke kommer næringsstrømmen i blodet til gode og at det spesielt gjelder ferskkokt/grillet mais, men ikke hermetisk. Hvordan jeg vet det? Ikke spør - og jeg skal ikke svare. :D

Om den er tungt oppløselig og tungt opptagbar og går raskt gjennom kroppen vil det være igjen fler kalorier i det som kommer ut kontra lett "fordøyelig" mat og som kanskje i tillegg gikk sakte gjenom. Dette henger tett sammen med GI-begrepet for karbohydratene og manges store fasinasjon for fiber... ...
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/632492
http://ajcn.nutrition.org/content/94/1/58.full

Jeg tror nok at kroppen også vet dette og at metthet/sultenhet ikke bare henger sammen med spennet i magesekken, men også med hvor "tunge" vi er i tarmene.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Fiber og antinæringsstoffer kan binde seg til næringsstoffer i tarmene og begrense opptaket. Men i hovedsak vil mesteparten av energien i det vi spiser tas opp.

Avføring inneholder en del nitrogen, som skilles ut av kroppen når vi lager glukose av proteiner. Jo mindre karbohydrater vi spiser, jo mer nitrogen vil skilles ut til en viss grad. Det er hovedsakelig nitrogenet man er ute etter i gjødselen, ikke kcal :)

Og så har vi malabsorbsjon, som vil si at maten ikke absorberes. Det finnes jo medikamenter som hemmer opptaket av både fett og karbohydrater. Da vil næringsstoffene gli rett gjennom og komme ut på den andre siden. Ikke en spesielt god løsning spør du meg!
Å skylde på myndighetene og samfunnet for sin overvekt har han da gjort utallige ganger tidligere. Denne gangen var det nøkkelhullsordningen sin feil.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Ikke det jeg har hørt ihvertfall, men om så er gir det ikke KJ automatisk rett til å være ufin, selv om det er på hennes egen blogg. Det hjelper ingen, bortsett fra å skape blest om sin egen person selvfølgelig :D