Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Det jeg skriver om kalorier det er basert på VIRKELIGHETEN og fakta, ikke på det jeg føler i hodet mitt.

Tro det eller ei, men jeg vet veldig godt at behovet varierer fra person til person ved aktivitetsnivå, høyde, vekt osv, men når man må etter disse kriteriene må ned i 1100 kalorier for å gå ned i vekt, da bør man kanskje begynne å vurdere om man egentlig har godt av å gå ned så veldig mye mer.

Har man lyst til å være mett ved å spise 500 kalorier så kan man det også:) Men her handler det ikke om hva HODET vil, men hva kroppen trenger:) Og kroppen trenger nok energi, til og med til å gå ned i vekt. Synd om det er en sannhet som svir i noens øyne, men det gjør det ikke noe mindre sant.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Synes det er mange gode svar her jeg:) Var som sagt ikke meningen å fortelle folk hva de bør gjøre eller å prøve å si at folk og heller ikke meninga å si at man ikke kan gå igjennom faser. Men må disse fasene være av de ekstreme sortene da?

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Tja, jeg finner ikke sannhet i fastsatte tall uansett. Selv om mange gjør nesten hva som helst for å bli tynnere: Have faith in people! da vil du understøtte deres egen tro på seg selv, og sin egen kropp og de vil bli sunnere.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Jeg kan godt forstå at mange her inne føler seg provoseert av enkelte av uttalelsene dine nellie. Husk at de aller fleste her inne er mennesker som både har gjenvunnet sin helse og bekjempet sin overvekt med å leve etter enkelte av de prinsippene du kritiserer.

F.eks uttalelsen din om å drikke smør for å være tøff provoserer nok endel som har fått tilbake sin helse med nettopp å øke fett og smørmengden. Og filosofien din om at 1100 kalorier er for lite provoserer nok en del av de som følger en filosofi hvor kaloritelling ikke betyr noe. At du sier at det å ikke spise grønnsaker er ensbetydende med å ikke bry seg om hva kroppen trenger, provoserer nok de fleste som ikke tåler grønnsaker så godt. osv. Hvordan vet du alt dette forresten..?

Jeg synes ikke forumet her skal brukes til å kritisere andres måter å følge ulike kostfilosofier på, men heller veilede de som trenger det, og informere og dele av det vi sitter inne med av både kjent og ukjent kunnskap.
Innlegget om at enkelte velger å ikke besøke forumet fordi det fokuseres for mye på vektnedgang og ekstremvarianter forteller kanskje mer om disse personenes matfilosofi enn kvaliteten på forumet?

Men uansett så er det en viktig problemstilling du tar opp nellie, og det ble en fin tråd av dette som belyste mange viktige problemstillinger. Og for all del, jeg er ikke uenig i hovedbudskapet ditt, men jeg er som sagt uenig i enkelte av uttalelsene dine. Jeg synes det er flott at du fokuserer på viktigheten av helse i kosten, og jeg håper selvfølgelig at både ekstreme fettvarianter og mer moderate lavkarbovarianter har sin plass på dette forumet :)

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Takk for at du skrev dette!

Men jeg kan godt innrømme at jeg er på lavkarbo for å slanke meg. Og misstanke om insulinresistens. Jeg trives ikke med en kjempestor mage, men mulig det er best for meg å bare forholde meg til bøker osv og ikke blande meg her inne.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

De aller aller fleste jeg kjenner til begynte med lavkarbo for å gå ned i vekt.
Jeg begynte også med lavkarbo for å gå ned i vekt, det var faktisk den ENESTE årsaken, og slik var det lenge.
Det tok lang tid før jeg faktisk tenkte over dette med helse, for den insikten kom med tiden, etter at jeg hadde fått erfare hva lavkarbo kan gjøre for kroppen min.
Men altså, i begynnelsen stappet jeg i meg ganske mange atkinsbarer, drakk brus en del, og jaktet i hele Indre Østfold etter Atkins muffins.
Jeg forstår veldig godt de som har det behovet, særlig i starten.
Men, det jeg vil råde til det er å PRØVE å flytte fokus, ikke bare tenkte slanking, men også tenk litt helse.
Les og lær om emnet, bruk LITT mer tid på det enn på å finne den beste lavkarbokaken ;) hvis dere skjønner.
Det tror jeg vil gjøre livsstilsendringen lettere, og man kommer fortere til det punktet at man ikke TRENGER alle erstatninger.
Litt innimellom, det tror jeg vi alle spiser :-)

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Paris, bare hyggelig.

Egentlig litt synd at du sluttet å lese ved mitt innlegg, det har nemmelig kommet mange innlegg etter dette som viser andre perspektiv.

I all menneskelig utvikling så er det ofte dagens situasjon man forholder seg til, som er synlig for andre. Og i så måte kan det alltids se ut som om noen har kommet lenger i utviklingen enn andre. Det vi imidlertid ikke ser, er hvor utgangspunktet til den enkelte har vært. Kanskje har den som tilsynelatende har kommet kortest, hatt den lengste reisen.

Så lenge vi er mennesker, vil vi ha ulike oppfatninger om hva som er bra og ikke bra, og vi vil ha ulike individuelle mål som påvirker valgene vi tar.

Flott at temaet blir belyst, det kan kanskje være nyttig og gi mulighet til refleksjon for mange. Bare viktig at vi ikke dømmer andre som gjøre andre valg enn oss selv, og som har andre oppfatninger om hva som er bra og ikke.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Slik jeg har forstått Nellie er mange av oss så opptatte av å gå ned i vekt at vi velger snarveier.. Husker den tiden da å sulte seg var en snarvei, kaste opp all maten er en annen snarvei.... Jeg gikk fort ned i vekt, og følte meg vel, men det gikk jaggu ikke lange tiden igjen før jeg var på kjøret igjen..

Jeg forstår Nellie slik at vi må huske på å ta vare på HELE oss underveis! Og ikke bare se på vekta. Det er vel derfor det blant annet anbefales å IKKE gå ned mer en 0.5 kilo i uka?? Og jeg tror heller ikke at det er sunt å bare spise ensidig kost. Det finnes faktisk endel mangelsykdommer fremdeles.. Og det er trist å stå på sidelinja å se at knallhard slanking har ført til forfall nettopp grunnet ensidig kost. Jeg HAR sett det en gang og det var ikke noe vakkert syn... Vel, dama BLE tynn, men likavel...

Synes Nellie har virkelig satt fingern på noe som er lett å se forbi, og jeg er henne veldig takknemlig for at hun gjorde meg obs på lettvintløsningene og menyen min er derfor korrigert. :klem: Nellie!

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Jeg skal glatt også innrømme at hoedpoenget for meg er vektnedgang.
Men nå har det seg sånn at helse henger sammen med vekt for mange av oss...

I en ideell verden burde alle tenke helse, alle alltid spise sunn og riktig mat.
Men i den virkelige verden er det ikke slik. Vi er forfengelige, vår psyke henger sammen med utseende, vi vil gjerne ta oss bra ut! (for oss selv, for partner, for andre) Hva som ER bra vekt/utseende, er høyst individuelt, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted.

Og så over til meg, underveis med lavkarbo, så har visse problemer også blitt mindre. Snorker ikke, sover bedre, puster bedre, MYE bedre selvtillit (og jeg er langt fra normalvektig enda), å gå er faktisk helt alright, trapper er ikke en fiende, jeg kan nå tærne mine fordi en mage ikke er i veien, kan kjøpe vanlige klær, etc etc.

Så vekt og helse henger faktisk sammen. Sunn vekt vel og merke.

Hva så om noen vil kose seg med erstatninger inn i mellom? Er da ikke snakk om at folk har tenkt å ete kake hver dag! Men det er hyggelig å spise noe annet enn brokkoli.

Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul.
Rolf Wesenlund

Forøvrig skal det være plass til både de på Ketolyse/Atkins og Lindberg/south Beach, her inne! Vælkømmin alle i hop!

Mvh
"en mix av begge deler" - som min mann kaller meg. ;)

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Jeg forstår veldig godt de som velger å ta snarveier, dvs. gjøre alt, inkl shotte olje og drikke smør (biledlig talt), for å gå ned i vekt.
Man er fortvilet og lei seg over vekta og vil NED.
Samtidig er man kanskje litt fortvilet over å legge bak seg alt det man føler har gitt hverdagen noen lyspunkter tidligere, som kaker, en sjokolade.....
Man står kanskje der og føler at 0,5 kilo ned i uka ikke monner, og skal man orke å holde ut vil kan gjerne ha litt...en erstattning for det gamle.
Dette er særlig uttalt i starten av lavkarbo/livsstilsendring tror jeg, til man har fått nye vaner, nye lyspunkter, og faktisk en dag oppdager at vekta har gått litt mere ned enn "usle" 2-3 kilo.
Samtidig er det et faktum at slike erstattninger kan være med på å hemme vektnedgangen, ganske kraftig for enkelte.
Man må da prøve å finne en balansegang man kan leve med, en som tilfredsstiller begge behovene, for vektnedgang og erstattninger.
Noen er veldig flinke og fikser alt som ingenting, men alle gjør ikke det, og det er mange faktorer i et menneskes liv som spiller en rolle.
Det kan være alt fra mistrivsel i livet generelt, eller dypere årsaker, så noen ganger må man jobbe på enda flere plan.

Så kan man kanskje tenke, at har man holdt på et år eller mer, ja da bør man ha kommet over disse "barnesykdommene" som det skrives om i denne tråden.
For å si det sånn, i denne sammmenheng, livsstilsendring altså, så er et år INGENTING i mine øyne. For noen kanskje, men langt ifra for alle.
For hvordan skal man kunne forvente at noen har snudd hele den livsstilen man kan ha levd med i 50 år, i løpet av et eneste år`?
Noen ganger kreves det mye lengre tid, før man virkelig har gjort lavkarbo til en livsstil, på alvor.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

For å være helt ærlig så hadde jeg trodd at de oppfatninger jeg har gjort meg var sunne. Og når jeg snakker om å drikke fløte - så trodde jeg det var sunt. Selv om hovedmålet mitt er å gå ned i vekt (hadde jeg ikke trengt det hadde nok kroppen min vært fornøyd med det kostholdet jeg hadde) så er det parallelt med det et ønske om å leve sunt og få god helse! Såklart.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Er så enig i alt du skriver. Hadde jeg fikset greit å legge om kostholdet mitt, hadde jeg nok aldri oppdaget lavkarbo, for å si det sånn....Da hadde jeg ikke trengt å lete etter noe som virker for vektnedgang. For meg er det en ENORM omveltning i livet mitt å ikke spise "vanlig" som jeg alltid har gjort. Jeg har aldri vært noe flink til å slanke meg, dette er første gang jeg har greid det. (mer enn 2-3 kg) Jeg har mer eller mindre holdt på med dette i 1 1/2 år nå, og synes selv jeg har kommet kjempelangt med meg selv og mine holdninger til mat. Føler det som et slag i trynet og blir litt provosert hver gang jeg leser slike innlegg som: " når skal dere forstå at dere ikke må spise sukkererstatninger" Takk, skjønner at det ikke er optimalt, men da er alternativet for meg pr. idag å gå tilbake til høykarbo. Har aldri vært av typen som greier drastiske endringer over natta.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Jeg har ingen problemer med at folk føler at de tar seg nær av det jeg sier, i grunn:)
Jeg skrev det da ikke for å få 100 venner, men for å få enkelte folk til å tenke litt etter hva de egentlig gjør MOT kroppen sin.

Det hadde vært fint om alle kunne sittet og holdt hverandre i hendene og sunget "Kumba yah, my lord" her inne hele tiden. Men det må faktisk gå ann å stille kritiske spørsmål her også:)

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Takk!:klem:

Hvis noen kommer inn her eller ytrer på andre steder at "lavkarbo"kurer hadde fæle bivirkninger på dem, så er alle på defensiven med en gang. Folk blir provoserte og forferdet over at noen kan snakke dritt om denne fantastiske spisemåten.

Men sannheten er jo at folk kutter ut grønnsaker. Folk spiser ALTFOR lite. De sklir heeelt ut og går sine helt egne veier osvosv. Da går man på en smell TILSLUTT. Det er tross alt leger og folk med langt mer erfaring med dette kostholdet, enn det noen her inne har, som har utarbeidet disse kurene, så å følge deres retningslinjer er kanskje ikke den dummeste ideen?

Når det gjelder å drikke fløte osv, så var det bare eksempler på den store helheten. Kunne nevnt 1000 andre ting som folk gjør, men hovedpoenget er at mange skeier så totalt ut fra filosofien de har tatt til seg.

Synes fortsatt at mange skal lese bøkene om igjen, for tror endel hadde fått seg ganske mange aha-opplevelser.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Jeg mener at folk ofte i slike tilfeller sier "Jamen, hvis du har blitt dårlig, så har du ikke fulgt kuren" og at det derfor er litt rart å se at så mange her inne avviker fra nettopp kurene de har valgt seg:)

Og nei. Jeg har ikke på noen måte, hverken i hovedtråden eller seinere sagt at jeg vet alt om hvordan man skal spise for å være sunn! Heller ei at jeg gjør det selv, at all times:)

Men enkle prinsipper som å:

• spise variert
• få i seg nok næring

Og spesielt når man følger en filosofi som Ketolyse eller Atkins:

• Følg retningslinjene som opphavsmannen/kvinnen har satt.

Hvis ikke.. Ikke kall det du holder på med for "Ketolyse", "Atkins", "Fedon" osv.

Synes ikke det er så veldig bombastisk, forferdelig eller banebrytende provoserende å si at dette er enkle prinsipper som de fleste burde følge:)

"Småeksemplene" var som jeg har sagt, ca 100 ganger, bare eksempler for å utdype litt.. Om folk vil ta alt veldig bokstavelig eller ei får være opp til dem:)

Folk må også huske at de er forbilder her inne. Så å gå rundt og si til folk at "Jooooda, spis de 600 kaloriene dine du. Så lenge du er mett så er det så flott så" og "Neidaaa, ikke noe vits i å spise grønnsaker. Kutt dem ut." Det blir litt drøyt og veldig feil, i mine øyne. (må vel igjen skrive at jeg bruker overdrivelsens"kunst" her, siden jeg ser jeg ikke er så flink til å gjøre det så åpenbart som jeg trodde)

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Det er på en måte det som var den røde tråden...



Det er sant at det ikke går ann å finne noe som er rett for ALLE og det har jeg heller ikke sagt:) Men at det er visse grunnprinsipper som burde gjelde for alle, det skjønner jeg ikke kan være en diskusjon engang.

Har selv slitt med ortoreksi i mange år, jeg. Ikke kunnet spise uten å ha trena først osv. Sulta meg med 1000 kalorier inn om dagen. Spist kylling på heltid. Und so weiter.

Vet ALT om hva det er å gjøre alt, som er alt annet enn godt for en, til en sannhet i sitt eget hode. Prøvde på en måte, med denne tråden, å få noen til å våkne opp, om enn bare litt.

Håper det var NOEN som fikk en tankevekker da. Resten får bare krysse over på andre siden av gata når de ser meg:p

Tror ikke jeg har tenkt til å forsvare mine meninger eller det jeg har skrevet, noe mer i denne tråden. Føler liksom det er repetert så mange ganger nå.. Så alle anklagelser og henvendelser kan rettes til meg på PM eller i en rød prikk:)

Pass på kroppen deres!! Husk at den skal bære dere helst til dere blir gamle og grå. Dere vil ikke ha den i dårlig humør.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

http://no.wikipedia.org/wiki/Ortoreksi

Høres kanskje litt ut som at jeg er der fortsatt:lol: Er ikke det altså :o

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Jeg er helt enig i at man skal prøve å leve sunt, problemet her nellie er vel kanskje at man finner deg en smule krass, som om du sitter med en fasit på hva som er riktig eller ikke. Jeg lurer egentlig på hvilke grunnprinsipper du mener, fordi folk er jo så vanvittig forskjellige, og folk her inne, ihvertfall jeg, opplever til stadighet at jeg får høre at jeg lever usunt fordi jeg lever på lavkarbo. Ergo, det som er sunt for deg, er jo ikke nødvendigvis sunt for andre?

Etter å ha lest en rekke bøker om lavkarbo, så finner jeg det samme som går igjen: at man skal spise når man vil og når man er sulten - og det er ikke nødvendigvis slik at man må spise flere måltider om dagen. Dette er det f.eks stor diskusjon om, og jeg klarer sjeldent å spise mer enn tre måltider om dagen, rett og slett fordi det er min kropp, det er meg, det er dét som er riktig for meg.

Og når jeg spiser, så passer jeg på at jeg er innenfor karbogrensen, men det har faktisk hendt jeg har ligget på alt fra 1400 - 3000 kcal. Det jeg tenker er sunt er at man spiser når kroppen er sulten, når man lytter til kroppen, og ikke hva nødvendigvis tallene sier i seg selv. Jeg har allikevel gått en del ned, og jeg opplever heller ingen bivirkninger, til tross for at jeg ikke er spesielt overbegeistret for grønnsaker, men har noen favoritter. Så da holder jeg ofte til dem, og det er på en måte det. Jeg kan faktisk gå dager hvor jeg ikke spiser særlig med grønt, men er man usunn? Tja, det kommer jo veldig an på hva man spiser resten av dagen, men jeg har ihvertfall ikke lidd om jeg ikke spiser grønnsaker to av syv dager i uken.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Okei. En siste gang da.
Jeg høres kanskje krass ut. Det er helt okei:) Er ikke ute etter å vinne noe popularitetskonkurranse, men etter å få folk til å tenke seg om litt:)

Jeg mener IKKE at jeg sitter på alle svarene og mener ikke at alle som gjør tingene som jeg nevnte er "åååh, så usunne." Jeg mener IKKE at det er gruuusomt å spise 1100 kalorier innimellom, eller i en periode. Mener ikke at jeg er perfekt og mener ikke at jeg gjør alt rett.

Hovedinnlegget var ikke et personlig angrep på noen, men skjønner godt at folk gjerne vil "angripe" meg:)

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Nei, jeg har skjønt det, og jeg ser det heller ikke på et angrep, jeg bare opplever innlegget som kanskje noe arrogant siden du har en del bombastiske uttalelser a la " Men at det er visse grunnprinsipper som burde gjelde for alle, det skjønner jeg ikke kan være en diskusjon engang. "

Vel, da får jeg være så "dum" da og være uenig, enkelt og greit. ;)

Jeg er ihvertfall en slik person som sjedent lytter til mennesker som har en bedrevitenholding slik mange kanskje kan tolkes her. Generelt sett er det vel heller slik at folk lytter mer og er villig til å lære av mennesker om de ikke går "til strupen på en" og kritisierer hva andre gjør feil. Det har vel litt med at man lokker flere med honning enn salt.

Sv: Hva skjedde med sunnheten?
 

Synes det er veldig trist om det er sånn her at man må være "dum" fordi man er uenig, eller fordi man kommer med en mening som ikke alle er enig i;)

Og jo. De to grunnprisippene (eller tre da) som jeg nevner et par tråder over her, de står mitt bombastiske meg for, 100%:) Da får jeg bare være krass, bombastisk, bedrevitersk og "dum"