Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg vet ikke hva Vegard L forfekter. Jeg vet at dersom man bruker den velkjente CI/CO-modellen så vil 20*365 gi 7300kcal i overskudd, noe som skulle gi i underkant av 1 kg fett...

Man kan si hva man vil om CI/CO, men dersom man går ut ifra at den stemmer så er den iallfall lett å regne med, om ikke annet.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Og nå har Fedon kastet seg inn i kampen også :D

Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Så godt som alt vi spiser vil absorberes ja, med mindre man har ulike grader av malabsorbsjon.

Insulinhypotesen har en del sprekker, og jeg synes ikke det er en god forklaringsmodell. Den vil aldri overstyre energibalansen når det kommer til endringer i kroppens energilagre. Man kan gå ned i vekt på et kosthold basert på karbohydrater, selv om man vil produsere mye insulin. Insulin kan derimot ha en effekt på appetitten, og et slikt kosthold kan hos mange føre til at inntaket økes.

Den generelle effekten av lavkarbokosthold er at man spiser mindre, ikke mer. I de tilfellene man spiser mer etter å legge om til lavkarbo, så har man gjerne spist ekstremt lite i utgangspunktet, og metabolismen har vært helt ute å kjøre. Når ting normaliserer seg, så vil både inntak og forbruk øke, og det kan være flere årsaker til dette.

Man må også skille mellom insulinutskillelsen etter måltid og det langvarige nivået av insulin i blodet. Hos insulinresistente er utskillelsen for stor. Dette fører til innlagring av energi, noe som gjør at man opplever energimangel og dermed mer sult -> man spiser mer. Her vil lavkarbo være ekstremt effektivt da man klarer å redusere insulinnivåene, og matinntaket vil vanligvis dermed reduseres.
Energibalansen kan ikke brukes på denne måten, siden dette forutsetter at inntak og forbruk er uavhengige faktorer, noe de ikke er. Du kan derimot bruke den retrospektivt og si at dersom du det siste året har lagt på deg 1kg fett, så har du i snitt lagt 20kcal i overskudd hver dag.

Dette er imidlertid ikke det samme som å spise 20kcal mer hver dag og forvente å legge på seg 1kg fett i løpet av et år. Kroppen regulerer inntak og forbruk bedre enn som så :)

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Fedon :love: :hearts:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

:ja:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg synes det er èt hormon som går igjen på dette forumet: Insulin. Nå er ikke jeg på langt nær noen Pål Jåbekk, eller Vegard Lysne. Men jeg går en utdanning på NIH nå, der vi såvidt er innom ernæring, og såvidt jeg har forstått, er det en MENGDE hormoner som settes i sving når vi spiser, og som blir påvirket at det vi spiser og som påvirker hverandre. Jeg har lagt merke til at Vegard ikke nevner Insulin så ofte, kanskje fordi han har en oversikt som vi ikke har, på langt nær. Når det er snakk om overvekt, så snakker Vegard heller om energibalansen. Og om hvor viktig det er å spise NÆRING, både makro, og mikro.

Men noe som ingen tenker så mye på, er: I vår tid, har arten homo sapiens sapiens inntatt ekstreme mengder med tilsetningsstoffer i maten. Kan det tenkes, at hos mange mennesker, så setter disse stoffene i sving saker og ting som gjør at det ser ut som energiforbrenning og inntak ikke står i stil? I vår nymoderne tid sender vi nesten mennesker til mars, så kanskje alle e450 osv lager krøll av vitenskaplige lover.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Usj Kari. Ufine dame. Sier hun det til anorektikere også? DET ER JO BARE Å GÅ I TERAPI OG SPISE?? ...

Mange av de som er feite klarer nok fint å bare spise mindre og gå ned i vekt, men tror nok ikke det er dem som sliter med det. Jeg har spist meg lett feit, og klarer lett å slanke meg også. Jeg tror nok det er den andre delen som sliter. De som har spist "normalt" og blitt feit, og de klarer heller ikke slanke seg like lett pga enten psykiske eller fysiske hindringer.

Og hva med barn som har blitt feite fra barndommen av? Det er ikke bare som en kid på 16-17 år og 100 kg å plutselig bli supersunn når du bor hjemme med foreldre som forer deg feil.. Kari bør slutte å uttale seg som om alle i verden er like... Hva som funker for henne funker kanskje dårlig for andre. Drittlei dama, hun gjør alt for å tjene penger..

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Joda dette er mye omdiskutert og forsket på og selv er jeg av den oppfatningen at vår største fiende er den overprosesserte maten de fleste spiser og jeg spiste før, ikke karbohydrater i seg selv. Vet at det er en brannfakkel på dette forumet men det er nå det jeg mener. Denne maten har ført til at mange, inkludert meg, har spist oss syke og nå må kontrollere kh-inntak, dessuten er lavkarbo og spesielt ketogenkost en enklere vektreduksjonsmetode for mange enn tradisjonelle lavkalorikurer.

Akkurat det med prosessert mat som fiende nr en er det en hjertekirurg som skriver om i denne artikkelen: http://www.sott.net/articles/show/24...-Heart-Disease

Jeg har også omtalt denne artikkelen i denne tråden.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Insulin har absolutt en innlagringseffekt, og denne er livsviktig. Vanligvis skilles insulin ut etter et måltid, slik at næringen vi spiser kan lagres inn i muskel- og fettvev. Etter at vi er ferdig med innlagringen vil insulinnivåene synke igjen, og energien blir igjen tilgjengelig for bruk.

Problemet med insulin oppstår når det bli for mye av det. Dette kan skyldes at cellene slutter å reagere på insulinsignalet. Da synker ikke blodsukkeret, og bukspyttkjertelen fortsetter å spytte ut masse insulin i blodbanen. Over lengre tid med høye insulinnivåer vil næringen "låses fast" inne i cellene. Dette vil resultere i energimangel, noe som enten vil øke sultfølelsen og dermed inntaket, eller rett og slett redusere aktivitetsnivået og vi blir slappe/inaktive. Dette er en ond sirkel, og på sikt er resultatet at vi utvikler diabetes.

Dette understreker viktigheten av å tilpasse karbohydratinntaket til aktivitetsnivået. Er man veldig aktiv, så tåler man også normalt sett en del karbohydrater. Fysisk aktivitet øker insulinsensitiviteten, noe som gjør at insulinproduksjonen ikke blir så stor. Er man inaktiv er det en dårlig ide å fylle på med masse karbohydrater, da dette vil øke risikoen for å bli insulinresistent, med de følgene nevnt over.

Uansett, til tross for at insulin er et lagringshormon, så kan det ikke lagre energi som ikke tilføres. Ved å spise mindre, og opprettholde/øke aktivitetsnivået kan man motvirke utviklingen av insulinresistens, siden man øker forbruket av glukose og insulinsensitiviteten. En annen måte er å redusere inntaket av karbohydrater, slik at insulinbehovet reduseres. Dette er ofte lettere, siden det ikke er forbundet med økt sultfølelse osv.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Kari i revers :eek:

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

irak..?

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det snodige er jo at det dreide seg om nøkkelhullmerking av grandiosa i utgangspunktet. Ville tro de fleste er enige i at nøkkelhullmerke på grandiosa ikke virker helt lurt?

Kanskje dette som kalles storm i vannglass, eller kanskje: Storm i en grandis.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

:stortsmil

Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Du har sikkert rett, men for meg høres det likevel rart ut. Hvis det vi skiller ut ikke inneholder noe mer energi, hvorfor benytter man denslags som gjødsel da? For meg virker det logisk at kroppens evne til å nyttiggjøre seg tilført energi varierer fra person til person, men kanskje vi er så fantastisk konstruert at vi har en 100% virkningsgrad uansett? Uavhengig av sykdommer, form og andre faktorer?

Vi leser jo fra tid til annen om kalorier fra f.eks nøtter som ikke opptas av kroppen, stoff som hemmer opptak av fett i tarmene etc. Er dette bare humbug?

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

He he he, fikk a ikke den oppmerksomheten hu egentlig ville ha?? Er vel muligens ei ny bok om hjørnet som skal selges så da er det vel greit å jekke seg ned litt.... fnis :p

Jeg er forsåvidt enig i en del av det KJ skriver i det omdiskuterte innlegget, men er som sagt uenig i retorikken, samt at hun forenkler og generaliserer alt for mye. KJ anså ikke dette som et personangrep, men svært mange andre gjorde det, inkl Jørgen Foss. Da bør dama kanskje tenke seg og moderer språket sitt. Hun er en offentlig person og streber sånn etter å være et forbilde og bør tenke seg litt om hva hun sier og skriver. Samma om det er hennes blogg eller debatt på Tv2, det er offentlig.

For mange overvektige (langt fra alle) er det psykiske problemer bak og egentlig en form for spiseforstyrrelse. Dessverre er det ikke så mye snakk om at man kan ha spiseforstyrrelse som overvektig (bortsett fra "binge") og jeg ville gjerne sett KJ utale på tilsvarende måte til en bulimiker/anorektiker eller for den slags skyld en narkoman eller alkoholiker.

Mye kan sies om Jørgen Foss og hans uttalelser og ja, kanskje bør han gå i seg selv og finne løsninger på overvekten, men det betyr ikke at hverken jeg, KJ eller resten av verden har noe med hvorfor han er overvektig, hva han gjør og ikke gjør, spiser og ikke spiser. Og et slikt angrep som KJ kom med gjør jo ikke akkurat ting bedre vil jeg tro, sånne såkalte spark i rævva er ikke nødvendigvis det man trenger for å ta grep. Det vet jeg av egen smertelig erfaring.

JF gikk vel i utgangspunktet ut og kritiserte nøkkelhullsmerkingen og der er jeg helt enig med han, men jeg kan ikke se at han da utelukkende skyldte på myndighetene for sin overvekt? Det er det KJ og pressen som har fremstilt det som.

Nei, KJ må jekke ned retorikken et par hakk og tenke før hun trykker publiser-knappen, men det er tydeligvis noe den dama har vanskelig for. Og publisitet i seg selv er kanskje viktigere enn om det er negativt eller positivt.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Det er kanskje en smule ondskapsfullt av meg, men det er nesten så jeg ønsker at den godeste Kari vil få stoffskifteproblemer om et par år slik at hun eser ut til det dobbelte av dagens størrelse...

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Sv: Re: Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Står litt referert her:
I postingen "Posted: 24 May 2005 06:13 am"
http://www.caloriesperhour.com/forums/forum19/75.html

Hvilket skulle tillsi at dette vil variere kraftig...

Av egen erfaring kan jeg si at mye av maisen jeg spiser ikke kommer næringsstrømmen i blodet til gode og at det spesielt gjelder ferskkokt/grillet mais, men ikke hermetisk. Hvordan jeg vet det? Ikke spør - og jeg skal ikke svare. :D

Om den er tungt oppløselig og tungt opptagbar og går raskt gjennom kroppen vil det være igjen fler kalorier i det som kommer ut kontra lett "fordøyelig" mat og som kanskje i tillegg gikk sakte gjenom. Dette henger tett sammen med GI-begrepet for karbohydratene og manges store fasinasjon for fiber... ...
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/632492
http://ajcn.nutrition.org/content/94/1/58.full

Jeg tror nok at kroppen også vet dette og at metthet/sultenhet ikke bare henger sammen med spennet i magesekken, men også med hvor "tunge" vi er i tarmene.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Fiber og antinæringsstoffer kan binde seg til næringsstoffer i tarmene og begrense opptaket. Men i hovedsak vil mesteparten av energien i det vi spiser tas opp.

Avføring inneholder en del nitrogen, som skilles ut av kroppen når vi lager glukose av proteiner. Jo mindre karbohydrater vi spiser, jo mer nitrogen vil skilles ut til en viss grad. Det er hovedsakelig nitrogenet man er ute etter i gjødselen, ikke kcal :)

Og så har vi malabsorbsjon, som vil si at maten ikke absorberes. Det finnes jo medikamenter som hemmer opptaket av både fett og karbohydrater. Da vil næringsstoffene gli rett gjennom og komme ut på den andre siden. Ikke en spesielt god løsning spør du meg!
Å skylde på myndighetene og samfunnet for sin overvekt har han da gjort utallige ganger tidligere. Denne gangen var det nøkkelhullsordningen sin feil.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Ikke det jeg har hørt ihvertfall, men om så er gir det ikke KJ automatisk rett til å være ufin, selv om det er på hennes egen blogg. Det hjelper ingen, bortsett fra å skape blest om sin egen person selvfølgelig :D

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg klarer ikke å forholde meg til alle faglige og tekniske begrepene og terminologien her.
Men jeg vet noe om min egen historie.
I tyveårene begynte jeg å legge på meg. Ikke dramatisk mye, men endel kilo snek seg på. Innimellom tok jeg noen hestekurer med hard trening og gulrøtter og tok av 10 - 20 kg, som selvfølgelig kom på igjen. Da jeg var i slutten av tredveårene var jeg desperat. Jeg veide 90 kg (er 172 cm høy) og bare este ut. Jeg begynte på Shaping, og trente 3-4 ganger i uka, gikk på lange turer med hunden min og spise lite og mindre enn ikke noe. Ikke noe fett, men salat, mager kylling, soltørket tomat gikk det mye i. Dagene jeg trente fastet jeg 5 timer før og etter trening, spiste kun et lite måltid uten protein og fett 3 timer før og etter trening. Fire dager i uka. Og vet dere hva? På et halvt år med dette la jeg på meg over ti kilo og veide over 100 kg. Midjen bare este ut. Og jeg ble syk, mistet hukommelse, besvimte på jobb osv. Ble sykemeldt, sluttet å trene, ble utredet i hue og rævva for alt mulig rart. Null funn, men med diagnosen mulig ME. Men som nevrologen sa til meg da jeg spurte hvorfor ingen lurte på vektøkningen? Det var nok fordi jeg hadde gått litt saktere i trappa, jeg var jo så trøtt. Men begynn for all del ikke med lavkabro, sa hun. Så etter et halvt år med utredninger fant jeg endelig fram til Fedon Lindbergklinikken. Og der gikk det kjapt å finne ut at jeg har PCOS og var sterkt insulinresitent. Begynte med metformin og lavkarbo uten så mye fett. Ble raskt frisk, gikk ikke like raskt ned, men nå mange år senere veier jeg 78 kg, er frisk, og er ikke insulinresistent mer.
Så selv om jeg ikke vet mye om det tekniske her, så kan jeg ikke være enig i at min overvekt skyltes kalorioverskudd. Den skyldtes insulinresitens. Jeg la på meg av mager kylling og salat. Jeg trente hundre ganger mer enn jeg trener nå, jeg spiste mye mindre enn jeg spiser nå, likevel la jeg på meg. Selvfølgelig hadde jeg ikke lagt på meg om jeg helt hadde sluttet å spise, men da hadde jeg jo dødd. Bokstavlig talt. Jeg fikk ikke anorexi av dette, jeg ble ikke syklig tynn av så lite mat. Jeg var skrubb sulten hele tiden, men la likevel på meg.

Da jeg var som sykest var mitt c-petidnivå på 1200-1300, sist jeg målte for ett år siden var den på 435. Det utgjør den store forskjellen for å legge på seg, ikke legge på seg i mitt tilfelle. Og for å være frisk, for den saks skyld.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Alle er vi forskjellige, både i kropp og psyke.

Min overvekt skyldes ikke insulinresistens eller andre fysiske problemer. Min overvekt kommer ene og alene av at jeg overspiser. Jeg overspiser jo selvfølgelig pga psykiske issues. Jeg trøstespiser som ingen annen. Kan trykke inn både 2000 og 3000 kalorier ekstra på en dag, uten å føle noe ubehag for det. Da er det snakk om kalorier helst i form av sukker. Dette er IKKE fordi at karbohydrater gir meg sukkersug, men fordi at det demper uroen som er inne i meg. Ihvertfall der og da.

Jeg kan godt i ukene fremover leve på 3 snickers og et par hveteboller om dagen og fint gå ned en haug med kilo. Det føles selvfølgelig ikke godt, men stopper ikke nedgangen min. På meg har alltid kalorier inn og kalorier ut stemt skremmende bra. For noen år siden føk jeg ned 25 kilo ved å leve på boller, is, brus, bakevarer, loff og baguetter, trente da en del på siden.

Jeg sier IKKE med det at andre ikke kan være insulinresistente og spise minimalt og likevel ikke gå ned. Sier ikke at andre ikke kan ha stoffskifteproblemer osv, som grunn for sin overvekt. Men å påstå at termodynamikken ikke har noe som helst for seg, det blir litt vel, imo. For mange har den tydeligvis ikke det. Men at det er uegnet som slankemetode å tenke på kalorier inn vs kalorier ut.. Enkel forskning viser at det har det, for ganske mange.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Her jeg er nå, så stemmer det nok for meg. Men nå klarer jeg ikke å være like konsekvent som før da det mer handlet om syk/frisk. Nå handler det om de siste fire kiloene, og jeg klarer ikke holde meg til det kostholdet og den treningen jeg vet som skal til for å gå ned ;) Men sørger ikke mye over dette i grunnen. :p Er grunnen svært så fornøyd med tilstanden og kroppen!
Men det er en vesensforskjell i forhold til motivasjonen må jeg si. For meg er det enkelt når jeg vet det handler om helse. Men ikke like enkelt når det mer handler om det kosmetiske må jeg innrømme.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Jeg er enig i at porsjonskontroll er viktig hvis man ønsker å gå ned i vekt. Når dette er sagt, mener jeg likevel at det er sunt å unngå sukker og stivelse i størst mulig grad.

Sv: Oida - Jaquesson igjen
 

Dette har han da sagt på ulike måter både i tv-sendte debatter (hvertfall to ganger), og i diverse oppslag i ulike nettaviser. Men uansett, KJ er ikke fin i uttalelsene sine, det er jeg jo helt enig i.